Historisk arkiv

Illevarslende issmelting i Arktis

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Årets sommer i Norge har vært et stort samtaletema blant de ferierende som klager over ferieværet, både i nord, sør, øst og vest. Langt alvorligere er denne ukas vær-og klimarapporter fra Grønland og Polhavet.

Årets sommer i Norge har vært et stort samtaletema blant de ferierende som klager over ferieværet, både i nord, sør, øst og vest. Langt alvorligere er denne ukas vær-og klimarapporter fra Grønland og Polhavet. Målinger viser at det i midten av juli foregikk issmelting på så godt som hele innlandsisen på Grønland for første gang på 150 år. Samtidig har isutbredelsen i Polhavet i juni og juli vært den laveste siden målingene startet for 30 år siden.

Den rekordstore issmeltingen på Grønland og i Polhavet inngår i et illevarslende bilde av raskt økende temperaturer, og vedvarende reduksjoner av innlandsisen på Grønland og havisen i Arktis. Samtidig ser vi en økning i frekvensen og intensiteten av ekstremvær som hetebølger, tørke og flom over store deler av verden.

Verdens utslipp av CO2 satte ny rekord i 2011, og øker nå med tre prosent årlig – tre ganger så raskt som da Kyoto-avtalen ble undertegnet for 15 år siden. Både på målestasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard, og stasjoner andre steder i verden ble nivået av CO2 i atmosfæren i sommer for første gang målt til over 400 ppm (milliondeler).

- Både issmeltingen på Grønland og i Polhavet,og de dramatiske økningene i ekstreme værhendelser som vi kan observere i store deler av verden er alarmerende. At dette skjer på et tidspunkt der økningen i den globale middeltemperaturen fortsatt er godt under 1 grad, understreker hvor presserende det er å få på plass tiltak som kan hindre at den globale middeltemperaturen øker utover 2 grader, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. 

- Den raske økningen i globale CO2-utslipp viser med all mulig tydelighet at det ikke er tilstrekkelig styrke i den globale klimainnsatsen. Hvis vi skal snu denne utviklingen i tide må vi gjøre langt mer, både som enkeltland og i samarbeid, sier Solhjell.

Mer ekstremvær kan få alvorlige konsekvenser. Det handler om vår sikkerhet og livsbetingelser, folks tilgang til mat, vann og helse og hvor vi kan bosette oss. Et ferskt eksempel er tørken i store deler av USA som nå truer avlingene av mais, hvete og soya med potensielt vidtrekkende konsekvenser for globale matvarepriser og matsikkerhet. Verden følger også situasjonen i India nøye, der både flom og tørke skjer i ulike deler i det store landet. Mye tyder på at farlige klimaendringer ikke lenger bare en fremtidsutsikt.

- Her hjemme gir klimameldingen og klimaforliket et godt grunnlag for en forsterket innsats på klimaområdet . Uten at de rike landene går foran, kan vi ikke forvente at  fattigere land med raskt voksende økonomier og utslipp, som Kina og India, følger etter. Vi har ingen tid å miste, sier Solhjell.