Klima- og skogpartnerskapet med Indonesia fører til økt åpenhet i skogsektoren

Delegasjonen hadde møter med presidentens ekspertgruppe for reduserte utslipp fra avskoging (REDD+ Task Force), skogdepartementet, planleggingsministeren og sivilt samfunn, og besøkte provinsen Papua som har Sørøst-Asias mest intakte regnskogområder.

Regnskog i Papua, foto: Elisabeth Brinch Sand, Miljøverndepartementet

Større åpenhet
Klima- og skogpartnerskapet har siden avtalesigneringen i Oslo 26.mai 2010 medført langt større åpenhet i Indonesias skogsektor. Indonesia innførte et toårig moratorium/stans i utdelingen av nye konsesjoner i naturskog og torvmyrer i mai 2011, og som følge av dette er kartene over Indonesias skoger for første gang offentliggjort og lagt ut på internett. Innføringen av moratoriet har fått mye oppmerksomhet i indonesiske og internasjonale medier.

Som ledd i oppfølgingen av moratoriet arbeider REDD+ Task Force for tiden intenst med prosjektet ”One Map”, der de skal få oversikt over Indonesias skoger gjennom å lage ett felles kart for myndighetene (tidligere har ulike departementer forholdt seg til ulike kart). Dette er et helt nødvendig arbeid for at Indonesia skal kunne bekjempe korrupsjon, få oversikt over skogressursene og forventet avskoging, måle avskogingen, bekjempe korrupsjon i skogsektoren og få betalt fra Norge for reduserte utslipp fra avskoging. På sikt skal kartet inneholde informasjon om alle utdelte konsesjoner, og ekspertgruppen har oppfordret sivilsamfunnet til å bidra i arbeidet med å undersøke om dagens kart stemmer med terrenget, og avsløre ulovlige konsesjoner og ulovlig hogst. Informasjon om avvik sendes til ekspertgruppen i form av bilder med GPS-koordinater. I denne fasen av samarbeidet er dette et av Indonesias viktigste tiltak for å få kontroll på avskogingen og oppdage ulovlig hogst og ulovlige konsesjonsutdelinger i områder som skal beskyttes av moratoriet. Kartet offentliggjøres med oppdatert informasjon hver sjette måned.

Verdens tredje største klimagassutslipp
Ødeleggelse av regnskog er hovedårsaken til at Indonesia har verdens tredje største klimagassutslipp (ca 2 milliarder tonn) etter USA og Kina og nesten 80% av Indonesias utslipp kommer fra avskoging og ødeleggelse av torvmyrer. Mellom 1990 og 2010 mistet Indonesia over 20 prosent av sitt skogdekke. I 2009 annonserte president Susilo Bambang Yudhoyono at Indonesia vil redusere sine klimagassutslipp med 26 prosent innen 2020 ved egen hjelp og 41 prosent dersom de får internasjonal støtte (41 prosent sammenliknet med forventet årlig utslipp i 2020 som er ca 3 millarder tonn). Sammen med Brasil er dette den største forpliktelsen til utslippskutt som noe utviklingsland har inngått. Ifølge Indonesias nasjonale handlingsplan for reduserte utslipp må hele 88 prosent av utslippsreduksjonene komme fra skog og torvmyrer.

Behov for reformer
Dette krever omfattende endringer og reformer av Indonesias skogsektor, men potensialet for utslippskutt  i Indonesia er enormt. Hvis målet om 26% reduksjon nås, kan over 500 millioner tonn CO2-utslipp spares årlig. Ifølge FNs Klimapanels siste rapport (2007) utgjør de globale utslippene fra avskoging og skogforringelse ca 17,4% av de totale klimagassutslippene (mer enn alle verdens fly, tog, biler og båter). Indonesia og Brasil står sammen bak en svært stor andel av disse utslippene.

Med sine 240 millioner er Indonesia verdens fjerde mest folkerike land, har verdens tredje største regnskog (ca 940.000 kvadratkilometer, omtrent Frankrike og Tysklands samlede areal), og antakelig verdens raskeste avskoging. Store deler av befolkningen lever under FNs fattigdomsgrense på 2 dollar dagen. Fellesutfordringen for Indonesia, Brasil og mange andre regnskogland er hvordan de skal klare å løfte millioner ut av fattigdom uten å rasere regnskogen. I Indonesia er driverne bak avskoging i hovedsak tømmerhogst, korrupsjon, gruvedrift og voldsom satsing på hurtigvoksende trær til papirindustri og palmeolje. Økt Internasjonal etterspørsel forsterker trenden, og Indonesia er i dag verdens største eksportør av palmeolje (brukes i alt fra kosmetikk til mat).

Tre faser
Klima- og skogpartnerskapet mellom Norge og Indonesia er inndelt i tre faser, der den største andelen av pengene skal utbetales i tredje fase når Indonesia kan vise til uavhengig verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging. Pengene betales etterskuddsvis, altså etter at resultatene er oppnådd og bekreftet av en uavhengig tredjepart. Samarbeidet er i dag i første fase.