Lite havis truer dyrelivet i Arktis

Mindre havis gir dårlige levevilkår for isbjørn, sel og hval i Arktis.  Reproduksjon, utbredelse og generell helse påvirkes negativt av de endrede isforholdene.  Framtiden ser ikke lys ut for dyrelivet i verdens nordligste områder, i følge norske og amerikanske forskere som har sammenfattet situasjonen for isavhengige pattedyr i Arktis.

De fleste klimamodeller viser at polhavet kan være isfritt om sommeren i løpet av de neste 50-100 år.  Noen modeller antar at et nærmest isfritt polhav kan være virkelighet allerede innen sommeren 2020. 

Tap av havis i Arktis har allerede ført til store endringer for visse arter av sjøpattedyr, og framtiden vil gi store utfordringer.  Dette er konklusjonen i en ny artikkel signert forskere fra Norsk Polarinstitutt, som i samarbeid med amerikanske forskere har laget en samlet framstilling over situasjonen i dag med prognoser for framtiden.

Miljøvernministeren ønsker overvåkning av marine pattedyr
- Forskernes konklusjon er dramatisk. Den negative utviklingen for dyrelivet som er avhengig av havisen forteller oss noe vesentlig om klimautviklingen. Jeg vil understreke hvor viktig det er med overvåking av marine pattedyr, både for å kunne følge utviklingen i bestandene og for å observere effekten av klimaendringene, sier miljøvernminister Bård Vegard Solhjell i en kommentar til forskernes konklusjoner.

Nedgang i isbjørn-bestanden
Isbjørnen har vært selve symbolet på global oppvarming.  Forskerne forventer at tapet av leveområder for isbjørnen vil være størst i de sørlige delene av Nordpolbassenget, og at bestanden vil gå ned med 30-70 prosent i kommende femtiårsperiode.  I tillegg vil sykdommer og parasitter øke betydelig hos sjøpattedyr som lever på havis. 

Forskerne viser til studier som viser at isbjørn har fått redusert utbredelse, lavere reproduksjon og kroppsvekt som følge av lange perioder uten is.  Isbjørn i Hudson Bay, Canada, har økt inntaket av mat fra land, som gjess, egg og bær, noe som gir nedsatt allmenntilstand og dermed lavere ungeproduksjon.  Også for visse selarter har mindre havis resultert i lavere ungeproduksjon. Arter som er svært isavhengige, som storkobbe og ringsel, er spesielt utsatte.   

Endring i forholdene for hvalartene
Innvandring av sørlige hvalarter, noe som allerede er registrert, vil få konsekvenser for de arktiske hvalartene. Disse må tilpasse seg endrede næringskjeder, økt konkurranse om byttedyr og redusert beskyttelse mot rovdyr.

Forskerne understreker at kunnskapsbehovet er stort når det gjelder situasjonen for økosystemene i Arktis.  Ytterligere satsing på overvåkingsprogrammer vil være nødvendig for å forstå hvordan dyrelivet svarer på endrede isforhold.

Artikkelen ”Impacts of changing sea-ice conditions on Arctic marine mammals” er publisert i tidsskriftet Marine Biodiversity.  Forfattere er Kit M.Kovacs og Christian Lydersen fra Norsk Polarinstitutt og James E. Overland og Sue E. Moore fra NOOA, Seattle, USA.