Norge setter i gang et initiativ for en mer bærekraftig bruk av våtmarker som naturressurs. 

– Regnskog er ikke den eneste naturtypen i verden som er truet. Våtmarker er viktige for mennesker, dyr og planter, men er svært truet i flere land. Vi ønsker derfor mer kunnskap om våtmarkene, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Les også: verdens våtmarksdag

Verdens våtmarker er viktige på mange måter: Som lager for mye karbon, at de er flomdempende, at de renser vann og at de representerer et svært rikt plante- og dyre¬liv og at de er viktige for fuglelivet. Målet er at økt kunnskap om sårbare økosystemer fremmer både lokalbefolkningens muligheter for økonomisk utvikling og en bærekraftig bruk av naturressurser.

Våtmarksinitiativet skal lage en spesialrapport for vann og våtmarker og arbeide for mer kunnskap om økosystemer.

– Vi må i første omgang arbeide for å dokumentere økosystemtjenestenes økonomiske verdi. Regjeringen vil blant annet bidra til at det utarbeides en egen rapport om verdien av våtmarker, sier Solheim.

Fiskere i mangroveskogsområde i Mozambik. Foto: Trine Hay Setsaas

Fiskere i mangroveskogsområde i Mozambik. (Trine Hay Setsaas)


 

Fakta: Vann og Våtmarksinitiativet

”Vann og våtmarksinitiativet” er et eksempel på iverksetting av Stortingsmelding nr. 14. Initiativet tar høyde for at sårbare økosystemer må behandles på en helhetlig måte og fokuset skal være på en bærekraftig bruk av naturressurser.  Lokalbefolkningens muligheter for økonomiske og bærekraftig utvikling står sentralt i initiativet.

For å gjennomføre initiativet har det blitt nedsatt en prosjektgruppe i Miljøverndepartementet i avdeling for Naturforvaltning. Prosjektgruppa samarbeider nært med Utenriksdepartementet og Norad om iverksettelsen av initiativet.

Som oppfølging av dette støtter Norge arbeidet med:
1. Spesialrapport for vann og våtmarker (TEEB for water and wetlands)
En egen rapport om økonomiske verdien av våtmarker under utarbeidelse. Rapporten vil kunne identifisere typiske barrierer og hindringer for ivaretakelse av våtmarker, og gi anbefalinger til forvaltningsmyndigheter om hvilke virkemidler som kan benyttes for å kunne høste velferdsgevinster fra disse økosystemene. Videre vil en slik rapport kunne løfte frem hva som kan vinnes i form av jobber, økt sikkerhet mot ekstremvær, matforsyning, vanntilgang, naturmangfold og helsegevinster og fremme bærekraftig forvaltning. Samtidig kan en slik kartlegging utgjøre et grunnlag for å nå FNs mål under Konvensjonen om biologisk mangfold om at nasjonale og lokale myndigheter skal ha innarbeidet hensynet til naturen i nasjonale og lokale utviklingsplaner, nasjonale regnskap og rapporteringssystem innen 2020.
Rapporten utarbeides blant annet i samarbeid med Ramsar-konvensjonen og vil lanseres under Rio-konferansen i juni 2012.

Les mer om Ramsar-konvensjonen

2. Bærekraftig forvaltning av våtmarker i Sentral Asia
Gjennom Ramsar-konvensjonens ordning med ”Small Grant Funds” har Norge bidratt med midler til restaurering og bærekraftig forvaltning av våtmarker i Sentral Asia.
Ved å støtte bærekraftig bruk av våtmarksområder, og dermed beholde disse intakte, kan man sikre tilgang til rent drikkevann for mange mennesker fremfor å bygge dyre renseanlegg, samt bidra til å trygge matproduksjon. I tillegg virker våtmarker flomdempende og regulerende (“svampeffekt”), binder karbon og er også viktig i klimatilpasningssammenheng.

3. Bærekraftig forvaltning av våtmarker som en del av den pan-europeiske strategien (PEBLDS)
Norge har også gjennom det paneuropeiske samarbeidet om biologisk mangfold og landskapsvern (PEBLDS) bidratt til mer fokus på restaurering og bærekraftig forvaltning av våtmarker. Et viktig element i dette arbeidet vil være kunnskapsløft om hvordan våtmarkers verdier kan bringes inn i beslutningsprosesser og hvilke virkemidler som kan benyttes for å ivareta verdiene. Arbeidet vil starte i 2012 i samarbeid med UNEP og Ramsar-konvensjonen. 

4. Støtte arbeidet med økt kunnskap om økosystemenes betydning for vannsyklusen
Norge har bidratt med midler til en flerårig ekspertgruppe nedsatt av Konvensjonen om biologisk mangfold og Ramsar-konvensjonen som å synliggjøre økosystemenes betydning for vannsyklusen. Ekspertgruppen vil også identifisere policy-relevante virkemidler til beslutningstakere. Resultatene fra ekspertmøtet vil legges frem på det 11. partsmøtet under Konvensjonen om biologisk mangfold i Hyderabad, India i oktober 2012.

Våtmarker vil også prioriteres i miljøprogrammer under EØS-midlene.