EUs miljøkomité stemte for å skjerpe inn klimakvotesystemet

– Jeg er veldig fornøyd med at miljøkomiteen i Europaparlamentet stemte for dette forslaget. Vi er redd for at et eventuelt nei fra parlamentet i praksis ville sette en stopper for forsøket på å gjøre kvotesystemet til et bedre klimatiltak, sier statssekretær Henriette Killi Westhrin i Miljøverndepartementet.

Industrikomiteen i EU stemte mot forslaget tidligere i vinter. Dersom også miljøkomiteen hadde stemt mot, ville saken trolig vært lagt død.

Forslaget går ut på å utsette salget av 900 millioner kvoter. Dette tiltaket er et skritt i retning av å gjøre noe med det økende kvoteoverskuddet i EUs kvotemarked.  En kvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2.

Prisen på kvoter i EUs kvotesystem er lav. I begynnelsen av februar 2013 var prisen under 4 euro per tonn. Årsaken er at det er et stort overskudd av kvoter i EU-systemet, på grunn av lavere økonomisk aktivitet etter finanskrisen. Da systemet ble etablert, forventet man en pris på 30 euro per tonn.

Utslippene innenfor kvotesystemet vil ikke bli høyere enn det politisk fastsatte målet for 2020. Men når kvoteprisen er lav, blir det ikke lønnsomt å satse på dyrere teknologiutvikling som kan gi store reduksjoner både innenfor og utenfor kvotesystemet.  For å bøte på dette, har EU-kommisjonen i første omgang foreslått å utsette salget av 900 millioner kvoter.

EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge har en felles posisjon som går ut på å utsette salget av 1,2 milliarder kvoter. Utsatt salg vil imidlertid ikke alene løse utfordringen med lave kvotepriser fram mot 2020. Norge og de andre EFTA-statene oppfordrer derfor til at EU innfører permanente tiltak for å øke prisen, for eksempel å slette et antall kvoter.