Klimaendringene truer verdens sikkerhet

Mellom fire og 15 ganger flere mennesker drives på flukt i dag fra naturkatastrofer enn kriger. Kampen om miljøressurser er i flere land blant årsakene til borgerkriger, for eksempel i Somalia og Syria. Det kommer til å bli massive folkevandringer ettersom konsekvensene av klimaendringene blir mer og mer dramatiske, sier Egeland.

Hvem rammes hardest av klimaendringene? Det er de som absolutt ikke har gjort noe for de problemene de blir rammet av. Det er de fattigste i fattige land og de som lever av naturressursene. Det finnes ikke større revolusjonært grunnlag enn denne situasjonen de opplever, sier Egeland.

Det er verdens raske befolkningsvekst og økte rikdom som er årsaken til klimaproblemene. I vårt land er vi blitt fem ganger så rike og forbruker fem ganger så mye på 50 år. Verdens befolkning forøvrig har tredoblet seg i samme periode og teller nå over 7 milliarder mennesker.

- Veksten er uten sidestykke, og kommer aldri til å gjenta seg, slo Egeland fast.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, klimaforsker Helge Drange, direktøren i Miljødirektoratet Ellen Hambro og Jan Egeland stilte til samtale om hvordan verden kan klare å løse det som blir omtalt som vår generasjons store eksistensielle utfordringer.

Miljøvernministeren pekte på flere hindringer som må forseres før verdens ledere kan bli enige om tiltak som virkelig monner i klimasammenheng. - Verdens politikere lider av kortsiktighets-syke. De massive økonomiske og sosiale problemene som kommer av klimaendringene ligger noen år fram i tid, men regningen blir dyrere for hver dag vi utsetter tiltakene, sa miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Se bilder fra Miljøets dag her:(artikkelen fortsetter under bildene)

 

-Klimagassen CO2 er usynlig, har ingen lukt og er ikke helseskadelig. Derfor er det vanskelig å få til handling, sa klimaforsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Helge Drange.

Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro pekte på det irrasjonelle i hvordan samfunnet forholder seg til klimavirkeligheten. - Det er absurd hvordan verden forholder seg til klimatrusselen. Sannsynligheten for at vi ødelegger kloden, er mye større enn de sikkerhetsordningene vi omgir oss med i forhold til andre trusler, som for eksempel på flyreiser, sa hun.

-Verdenspolitikken trenger en reorganisering. I dag er den skrudd sammen slik verden så ut i 1945. Mange av de viktigste og mest innflytelsesrike landene er ikke invitert til forhandlingsbordet og blir derfor heller ikke ansvarliggjort, sa Egeland.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell fulgte opp med at de internasjonale klimaforhandlingene ikke gjenspeiler de nye realitetene, der for eksempel Kina er det landet i verden som nå slipper ut mest Co2 pr innbygger. Kina og USA må ta ledelsen i forhandlingene for å få en ny internasjonalt bindende klimaavtale på plass etter 2015.

- Min erfaring er at delingen av verden i i-land og u-land er en trussel mot klimaenighet. Vi må bygge allianser av progressive land, sa Solhjell.

Klimaforskeren minnet forsamlingen om at verden har svært dårlig tid til å få ned klimautslippene. Hvis klimautslippene ikke blir redusert før i 2025, betyr det at 90% av klimautslippene må ned hvis gjennomsnittlig temperaturøkning ikke skal overstige 2 grader.

- Klimautslippene som skjer i dag, blir værende i atmosfæren i 1000 år eller mer. Det er derfor jobben må gjøres så raskt som mulig, for å redusere belastningene for mange generasjoner framover, sa Drange.

Drange er likevel mer optimistisk med tanke på framtida enn han har vært. Det skyldes at miljøproblemene i Kina nå begynner å bli så alvorlige at det er i landets egen interesse å gjøre noe for å løse dem.

Miljøvernministeren sa at folk her i landet også må være forberedt på store endringer, og at det ikke er folks holdninger som står i veien. – Betydelige deler av olje, kull og gass må bli liggende i bakken. Det er de tunge økonomiske og andre interesser som er problemet i klimapolitikken, sa Solhjell.