Den nasjonale konferansen om bedriftenes
samfunnsansvar
Innlegg av Miljøvernminister Helen
Bjørnøy, 25. november 2005.
Kjære alle sammen,
Først vil jeg si at det er en stor
glede å være her på den nasjonale konferansen om bedriftenes
samfunnsansvar. Jeg vil takke BI, NHO og Birkebeinerlauget for
dette spennende arrangementet.
Vi lever i en globalisert verden
hvor vi står sammen om store miljø- og fattigdomsutfordringer. Det
er Regjeringens mål at Norge skal være en pådriver i internasjonalt
miljøvernarbeid. Vi skal være ledende i kampen for økt
rettferdighet og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Vi
skal gjøre vårt for at FNs bredt anlagte tusenårsmål om
fattigdomsbekjempelse oppnås i et tiårsperspektiv.
Til dette trengs et nettverk av
samfunnsbeviste aktører. Utfordringene kan ikke overlates til
nasjonalstater og myndigheter alene. Vi trenger også et levende og
årvåkent sivilsamfunn. Vi trenger kunnskap og forskning. Ikke minst
trenger vi et næringsliv som ikke bare skaper verdier for sine
eiere og ansatte – men også for storsamfunnet som helhet.
Økonomiske aktører har heldigvis
aldri operert i et verdimessig vakuum. NHOs nye bok ”Sunn vekst”
påpeker at ”når verdiene forandrer seg, forandrer også bedriftene
seg. På grunn av offentlighetens interesse for miljøspørsmål,
global rettferdighet og etisk atferd, må bedriftene gi seg i kast
med disse spørsmålene”. Dette sier en del om hvor viktig det er at
samfunnet har et aktivt fokus på verdier.
Mange norske bedrifter har lenge
vært seg sitt samfunnsansvar bevisst, selv før CSR ble en ”verdi i
seg selv”. OSO Hotwater fikk årets hederspris ”glassbjørnen” for
sitt miljøfokus innenfor produktutvikling og ledelse gjennom hele
30 år. Likevel tror jeg at vi for tiden er vitne til en
grunnleggende endring av forholdet mellom bedrift og samfunn.
”Bedriftenes samfunnsansvar” er gått fra å være noe spesielt til å
være noe som normalt forventes av ansvarlige økonomiske
aktører.
Vi har etter hvert fått mange gode
og offensive eksempler til etterfølgelse. Vi har Telenors arbeid
med samfunnsansvar og etikk. Vi har Norsk Hydro, som var den første
bedriften som ga ut en miljørapport, og som er en viktig aktør i
arbeidet med å fremme nye fornybare energikilder. Vi har IKEA, som
jobber aktivt med sine 1500 underleverandører i omkring 55 land for
å få dem til å overholde rundt 90 krav basert på FN,
ILO-konvensjoner og andre erklæringer om miljø og sosiale
forhold.
Det er ikke bare de store som viser
vei når det gjelder samfunnsansvar. En undersøkelse i 2003 fant at
norske små og mellomstore bedrifter var blant de beste i hele
Europa på dette området. Den norske reiselivsbedriften ”Basecamp
Masai Mara” i Kenya, vant nettopp en prestisjetung pris for
ansvarlig turisme på en av verdens største reiselivsmesser. Det er
spesielt viktig at norske virksomheter – slik som ”Basecamp Masai
Mara” – tar et aktivt miljø- og samfunnssansvar når de opererer i
sårbare samfunn i utviklingsland.
--
Stor eller liten, hjemme eller ute,
har alle bedrifter en innvirkning på samfunnet som de opererer i.
De påvirker både økonomi, sosiale forhold og miljøet. I dag vil jeg
fokusere mest på
miljødimensjonen - som også
henger uløselig sammen med mulighetene til å sikre økonomisk
utvikling og sosial velferd.
I år fikk vi en ny FN-rapport om
tilstanden i verdens økosystemer. Denne legger nettopp vekt på det
viktige koblingene mellom mennesker og miljø. Den viser også at
verdens økosystemer har endret seg raskere og mer ekstremt over de
siste 50 årene enn i noen annen periode før.
Vi har forurenset atmosfæren med
klimagasser. Vi har tært på grunnvannsreserver og lagt press på
skoger og naturlandskap. Vi har forurenset havområder og latt arter
spre seg til regioner der de ikke hører hjemme.
Dette viser at ”jorda trenger
hjelp”. Vi må produsere på en mer miljøeffektiv måte og endre vårt
miljøbelastende forbruksmønster. Vi må sikre en bærekraftig
forvaltning av naturressursene og det biologiske mangfoldet. Vi må
redusere utslipp av klimagasser og stanse spredingen av miljøgifter
til jord, luft og vann. Vi må sikre velferd for en økende
befolkning med mindre bruk av ressurser, mindre utslipp av
klimagasser og færre miljø- og helseskadelige kjemikalier.
Alt dette må vi gjøre sammen.
Miljøpolitikken - og bedriftenes samfunnsansvar på miljøområdet –
blir til i et samspill mellom myndigheter, næringsliv, forskning,
frivillige organisasjoner og forbrukere - nasjonalt og
internasjonalt. Dette samspillet og denne bredden er noe vi må
bygge videre på for å møte de sammensatte miljøutfordringene som vi
står overfor.
Myndighetenes rammebetingelser er
helt sentralt. En offensiv miljøpolitikk er det viktigste redskapet
vi har for å stimulere til miljøtiltak og vri utviklingen i retning
av miljøvennlig teknologi og produkter. Vi må kombinere
reguleringer, økonomiske virkemidler og frivillige tiltak for å
nå miljømålene på en god måte.
Miljø må inn i sektorene. På
klimaområdet vil blant annet videreutvikling av kvotesystemet fra
2008 til 2012 være sentralt. I tillegg vil det bli gjennomført en
rekke andre tiltak. Jeg har blant annet tatt initiativ til en
”klimavasking” av norsk lovverk for avdekke hvorvidt lover og
administrative ordninger som utvikles på andre områder enn klima
kan virke negativt inn på klimamålene. Vi vil sikre et høyt
beskyttelsesnivå mot helse- og miljøfarlige kjemikalier, og
arbeider for et nytt og ambisiøst regelverk for kjemikalier. I
tillegg arbeider vi med å utrede et mulig forbud mot miljøgifter i
forbrukerprodukter som vi omgir oss med i det daglige.
Vi må sikre at internasjonale
rammebetingelser spiller på vårt lag. Regjeringen går inn for å
styrke internasjonale og globale miljøavtaler. På klimakonferansen
som starter i Montreal neste uke, vil en av de viktigste
utfordringene være å få enighet om en prosess som kan lede frem til
forpliktelser om et mer ambisiøst og globalt klimaregime etter
2012. Vi må også tenke sektorovergripende internasjonalt, blant
annet ved å fremme handelsavtaler som tar hensyn til miljø og jobbe
mer målrettet med miljørettet bistand.
Vi må også tenke i retning av
konkrete løsninger. Regjeringens visjon er at Norge skal ha en
internasjonal lederrolle i utvikling og bruk av
miljøteknologi. For å få dette
til er også viktig med et bredt initiativ og engasjement,
markedsdrevne og frivillige tiltak. En bevisst satsing på
miljøteknologi kan skape nye forretningsmuligheter - også på det
internasjonale markedet. Her er det mange gode eksempler. Tomra har
markert seg i forhold til returløsninger. Scanwafer når det gjelder
produksjon av komponenter til solcellepaneler. Plastec leverer
renseløsninger for drikkevann som er svært viktig i nødhjelps- og
bistandssammenheng. Jeg ser det slik at en bevisst og fokusert
satsning på miljøteknologi vil utvikle og styrke norsk næringsliv.
Jeg vil derfor oppfordre industri og næringsliv til økt fokus på
dette området.
Miljøvernmyndighetene har også
styrket arbeidet med miljøteknologi. I januar i år ble det etablert
et eget prosjekt hos Statens forurensningstilsyn (SFT) som skal
bidra til utvikling og økt bruk av miljøvennlig teknologi. En
sentral oppgave i prosjektet er å legge til rette for dialog og
samarbeid med offentlige, private og frivillige virksomheter. Dere
får høre mer om dette i en av parallellsesjonene senere i dag.
Vi må ikke glemme at det offentlige
også er en stor forbruker som kan påvirke både marked og miljø. I
2003 kjøpte offentlige virksomheter varer og tjenester for 240
milliarder kroner. Både Norges og EUs regelverk for
offentlige anskaffelser legger
opp til at det skal tas miljøhensyn. Nå er det opp til hver enkelt
virksomhet å omsette dette til handling.
Miljøverndepartementet har
opprettet et panel for miljøbevisste offentlige innkjøp, for å få
nærmere råd om hvordan det store miljøpotensialet som ligger i
offentlige innkjøp kan utløses. Det er også etablert et nytt
program for miljøbevisste innkjøp ved GRIP – stiftelsen for
bærekraftig produksjon og forbruk. Her er formålet å gjøre det
enklere å stille konkrete miljøkrav i praksis – det være seg i
forhold til bygg, biler, IKT, tekstiler, trykkeri eller papir.
I erklæringen fra Soria Moria
legges det blant annet opp til å erstatte dagens riksvegsferger med
gassferger. Dette skal skje gjennom et samarbeid mellom næringer og
myndigheter, slik at utvikling og produksjon skjer i Norge som et
forsknings- og utviklingsprosjekt.
--
Denne regjeringen er også opptatt
av å styrke informasjonen og dialogen med alle aktører i
utviklingen av bedriftenes samfunnsansvar og i miljøpolitikken.
Derfor vil vi opprette en nettportal på området bedriftenes
samfunnsansvar. Hensikten er å samle all informasjon fra
myndighetene på ett sted og vise til de organisasjoner og
institusjoner som har verdifull kompetanse på området. Vi vil
særlig legge vekt på å vise hvordan små og mellomstore bedrifter
kan ta etiske og miljømessige hensyn i sin virksomhet, blant annet
som underleverandører til mange offentlige innkjøpere.
Som mange vet har myndighetene
allerede et forum for diskusjon om bedriftenes samfunnsansvar i
Utenriksdepartementets dialogorgan, KOMpakt. Det nye nettstedet vil
utvikles som et supplement til KOMpakt og ta for seg
samfunnsansvarsarbeidet her hjemme i større grad. Det vil gi en
samlet oversikt over informasjon om både internasjonale og
nasjonale initiativ og retningslinjer for bedrifters
samfunnsansvar, samt synliggjøre gode eksempler på hvordan
bedriftene utfører sitt samfunnsansvar. Det vil gi informasjon om
pågående myndighetsinitiativ som miljøhensyn ved offentlige
innkjøp, etiske retningslinjer for petroleumsfondet og
anti-korrupsjonsarbeidet. Det vil også bekjentgjøre hva norske
myndigheter mener om samfunnsansvar i ulike internasjonale fora som
FNs Global Compact, kommisjonen for bærekraftig utvikling og
i FNs miljøprogram, UNEP. Samlet sett mener Regjeringen at en
nettportal dermed vil gjøre det enklere for bedriftene å orientere
seg om regjeringens politikk, forventninger og praksis.
Som jeg har nevnt ser jeg på
samspillet mellom alle aktører i samfunnet som svært viktig for å
komme på et bærekraftig spor. Her har næringslivet en viktig rolle.
Det finnes fortsatt bedrifter som i det lengste håper å unngå
miljøkrav, og som kanskje til og med motarbeider dem. I motsatt
ende har vi de bedriftene som ikke bare følger myndighetenes krav -
men som ser utover disse kravene. Heldigvis ser vi at denne siste
offensive tilnærmingen blir vanligere og vanligere.
Miljøledelse er et viktig verktøy
for å begrense miljøpåvirkningen fra egen virksomhet. Stadig flere
bedrifter innfører internasjonale og offisielle systemer for
miljøledelse. Det er i dag ca. 450 ISO-14001 sertifiserte
virksomheter i Norge. Dette er bra, men vi ligger fortsatt etter
andre land som vi gjerne sammenligner oss med. Jeg utfordrer
næringslivet til å bli enda bedre på miljøledelse.
Miljøverndepartementet ble selv nettopp godkjent som
ISO-14001-bedrift. Gjennom prosjektet ”Grønn Stat” skal alle
statlige etater og virksomheter ha innført lignende
miljøledelsessystemer innen utgangen av året.
I Norge har vi også en nasjonal
ording for små og mellomstore bedrifter - Miljøfyrtårn. Her er det
utarbeidet bransjevise krav. I dag er over 800 private og
offentlige virksomheter ”miljøfyrtårnsertifiserte”. Jeg vil
gjerne gratulere BI som får sitt miljøfyrtårnsertifikat senere i
dag.
Norske bedrifter har lang og god
erfaring med
miljørapportering, blant annet
har europeiske miljørapporteringspriser også gått til norske
bedrifter. Bedrifter rapporterer i økende grad også om sitt
samfunnsansvar. La meg spesielt få gratulerer gårdagens prisvinnere
for beste norske rapportering om miljø og samfunnsansvar - Södra
Cell Folla AS, Norske Skog ASA og Storebrand ASA.
Jeg vil også oppfordre bedriftene
til å ta i bruk offisielle
miljømerkeordninger som
informerer om produktenes miljøegenskaper. Både den nordiske svanen
og EUs miljøblomst har utviklet miljøkriterier for et stort antall
produktgrupper. Merkene er en garanti for at produktene holder både
høy kvalitet og miljøstandard. Også forbrukere må settes i stand
til å foreta miljøbevisste valg.
Sertifisering, rapportering og
merking er viktige verktøy som kommuniserer til forbrukere og
samfunn. Fremveksten av disse verktøyene er i seg selv signaler om
at miljø ikke bare er bedriftens ”business” – det er også
samfunnets ”business”. Det er signaler om at miljø- og
samfunnshensyn også er blitt et konkurransefortrinn.
Den gamle «myten» om konflikt
mellom miljø og lønnsomhet står for fall. Miljøtiltak sparer ikke
bare miljøet. Miljøtiltak kan også spare kostnader. Takket være
blant annet miljøvennlige innkjøp, reduserte Forsvarsbygg sitt
kjemikaliebruk med 46 tonn mens de sparte over 25 millioner kroner
på et og et halvt år – en ikke utbetydelig sum. I tillegg
kommer nye forretningsmuligheter og markeder som ny miljøvennlig
teknologi og produkter kan skape.
Til tross for gode eksempler som
dette, har vi fortsatt mange viktige utfordringer å ta fatt på.
Tropisk tømmer er et godt eksempel på et område som påkaller en
stor grad av både forbrukerbevissthet og samfunnsansvar. Her må
spesielt møbelindustri, byggevarekjeder og båtbransjen ta ansvar
for at innkjøp og omsetning ikke truer verdens regnskoger. Likevel
er det ikke alltid gitt at frivillighet er nok for å sikre
resultater. Som varslet i Soria Moria erklæringen, vil regjeringen
se nærmere på muligheten for fremtidige reguleringer på dette
området.
Næringslivet er dynamisk, heldigvis
også når det gjelder miljø- og samfunnsansvar. For å sitere
Thorbjørn Berntsen så ”nytter det ikke å ha penger på bok, dersom
Golfstrømmen endrer retning”. En positiv næringsutvikling med
redusert miljøbelastning er mulig å gjennomføre. Vi skal føre en
aktiv og ambisiøs miljøpolitikk. Vi skal samarbeide med bedrifter,
mennesker og myndigheter slik at vi bruker alle muligheter til å
komme på rett kurs når det gjelder miljø og samfunn.
Jeg ønsker lykke til med
konferansen og takker for oppmerksomheten.
