Norges jeger- og fiskerforbunds landsmøte 2006

Statsrådens tale på Norges jeger- og fiskerforbunds landsmøte 2006 Quality Hotel Hafjell, Øyer, 10. november 2006

Kjære forsamling!

Aller først vil jeg takke for invitasjonen til landsmøtet i Norges jeger- og fiskerforbund.

Omkring halvparten av den voksne befolkningen fisker en eller flere ganger i året, og 140 000 personer sier at de gikk på jakt i fjor. Jeg går ikke på jakt. Men jeg tilhører den store gruppa av mennesker som fisker i sommerferiene. Dessuten tilhører jeg en regjering som har som ambisjon å bevare naturmangfoldet og å sikre allmennheten muligheter til å oppleve naturen. Å lykkes i dette arbeidet er grunnleggende for at alle de som vil, skal kunne drive jakt, fiske og annet friluftsliv i årene framover.

Folk som driver friluftsliv, som for eksempel jakt og fiske, har ofte et positivt forhold til naturen og ser behovet for en aktiv miljøpolitikk. Jeg håper derfor på støtte fra dere og resten av landets fritidsfiskere og jegere. Deres organisasjon og mitt departement bør i stor grad ha felles interesser, både når det gjelder forvaltningen av naturgrunnlaget og befolkningens adgang til å drive friluftsliv.

I lovene våre om vilt og lakse- og innlandsfisk er formålet å forvalte viltet, fisken og leveområdene deres, på en slik måte at artsrikdom og produktivitet bevares. Dette er derfor utgangspunktet for regjeringens politikk i vilt- og fiskeforvaltningen, og dermed også for politikk knyttet til jakt og fritidsfiske.

Bevaring av gode leveområder for viltet og fisken er første betingelse for å kunne drive jakt og fiske i tida framover. Vi arbeider hardt for å bevare mest mulig intakte natursystemer i Norge. Dette skjer på ulike måter. Plan- og bygningsloven er ett viktig redskap. Hensynet til vilt- og fiskeinteressene skal innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke.

I tillegg til å sikre naturgrunnlaget, legger denne regjeringen vekt på at de vilt- og fiskeressursene som kan utnyttes, skal være tilgjengelige for allmennheten. Dette har plass som et eget arbeidsmål i Miljøverndepartementets budsjett. Organiseringen av jakt og fiske varierer mellom kommuner og fylker. Men så vidt jeg vet, åpnes nå stadig flere områder for allmennheten gjennom et samarbeid med rettighetshaverne.

• Jeg vil nå ta for meg fem saker som er viktige i regjeringens arbeid med å bevare naturmangfoldet og sikre allmennhetens muligheter for naturopplevelse:
• Jeg vil snakke om arbeidet med ny naturmangfoldlov.
• Jeg vil snakke om forvaltning av vassdragene, med særlig vekt på fiskeressursene.
• Jeg vil komme inn på vernepolitikken og en lov om Oslomarka.
• Jeg vi snakke om rovdyrpolitikken.
• Til slutt vil jeg si noe om innsatsen for jakt og fiske.

Regjeringen ser på bevaring av biologisk mangfold som en av de aller viktigste oppgavene i miljøpolitikken. Dette er også et sentralt spørsmål i arbeidet med ny naturmangfoldlov. Som kjent la et eget utvalg i desember 2004 fram utkast til en helt ny lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold. Utkastet til ny lov inneholder generelle mål og prinsipper for forvaltning av det biologiske mangfoldet. Videre inneholder utkastet regler om blant annet artsforvaltning, fremmede arter, områdevern og såkalte utvalgte naturtyper.

Utvalget understreket at det er helt vesentlig å bevare arters leveområder. I utvalgets forslag legges det blant annet opp til at de artene som er mest truet, skal "prioriteres". Det vil si at arten fredes, og at det gis regler om at viktige økologiske funksjonsområder for arten skal tas vare på.

Utvalget mente at områdevern etter naturvernloven har vært et godt virkemiddel for å ivareta natur med spesielle eller representative verdier. Men utvalget mener at det er behov for å oppdatere en del av reglene, og å supplere dem med andre virkemidler. Et av de nye grepene som ble foreslått, er en ordning med "utvalgte naturtyper". Ordningen er ment som et supplement til områdevern. Den skal først og fremst gjelde for truete eller sårbare naturtyper.

Vi vurderer nå høringsinstansenes innspill til lovforslaget. Også innspillene fra Norges jeger- og fiskerforbund blir vurdert og vektlagt i arbeidet med lovforslaget.

Norsk vassdragsnatur er enestående i verdenssammenheng. Fiske i elvene gir grunnlag for naturopplevelse, rekreasjon og miljøinteresse i befolkningen. Laksen har stor økonomisk og kulturell betydning. Det faktum at vi forvalter om lag en tredel av verdens gjenværende laksebestander, gir Norge et særlig ansvar for å ta vare på den atlantiske villaksen.

Hovedtruslene mot laksebestandene i dag er vassdragsinngrep, sur nedbør, Gyrodactylus salaris, rømninger fra fiskeoppdrett og lakselus i fjordene.

Denne regjeringen prioriterer bevaring av villaksen høyt. Alt i vår reverserte jeg det kuttet Bondevik II-regjeringen hadde lagt inn på kalking i årets budsjett. Dette sikret at alle de prosjektene som var i gang, kunne fortsette. I forslaget til budsjett for 2007 har jeg opprettholdt nivået på kalkingsbevilgningen. Dermed vil både de store kalkingsprosjektene i lakseelver og lokale prosjekter i regi av kommuner og frivillige organisasjoner bli videreført.

Innsatsen for bekjempelse av Gyro har aldri vært større. I år har vi ferdigbehandlet Lærdalselva, som er en av våre mest legendariske lakseelver. Vi har også gjennomført en aluminiumsbehandling i Steinkjer. Neste år behandler vi Steinkjervassdraget ferdig, og vi skal starte behandling i Vefsna.

I oktober ble det påvist såkalt PKD på ungfisk i Åbjøra. Etter dette har Direktoratet for naturforvaltning, i samarbeid med Mattilsynet, startet kartlegging i 20 vassdrag spredd over hele landet.

Lakselus er en trussel mot villaks. Regjeringen følger opp den nasjonale handlingsplanen mot lakselus, og vil framover rette oppmerksomheten mot bl.a. samordnet regional avlusing av oppdrettsfisk.

For å hindre videre spredning av ørekyt og andre introduserte arter, har direktoratet trappet opp sin innsats. Det er gjennomført tiltak mot ørekyt både i Namsen og i Valle i Aust-Agder. En reproduserende bestand av regnbueørret ved Lågen er utryddet, og i Hedmark, Oppland og Buskerud tar vi sikte på å få på plass tiltaksplaner. Miljøverndepartementet arbeider for øvrig med en tverrsektoriell strategi for introduserte arter, som vil bli lagt fram tidlig i 2007.

Vernepolitikken er et viktig virkemiddel for å ta vare på et representativt utsnitt av norsk natur. I dag er 12,5% av det norske fastlandsarealet vernet i medhold av naturvernloven.

Det er likevel ikke nok å etablere verneområder. Verneområdene må også forvaltes på en best mulig måte, slik at verneverdiene opprettholdes. Presset på mange verneområder, særlig nasjonalparkene, øker. Det haster derfor mange steder med å få til en bedre forvaltning. Det gjenstår ennå en del før vi er fornøyd på dette feltet. Bl.a. er det et betydelig etterslep i arbeidet med å få fram forvaltningsplaner for verneområdene.

Det er også politisk enighet om at vi har et stort næringspotensial knyttet til utmarksarealene – også innenfor våre større verneområder. For å klare å kombinere bruk og vern og utnytte dette potensialet skal vi nå lage en handlingsplan for bærekraftig forvaltning, skjøtsel og bruk av nasjonalparker og andre verneområder. Vi tar sikte på å legge fram handlingsplanen i 2007.

Norge er det eneste landet i Europa som har intakte økosystemer i høyfjellet med bestander av villrein. Det er i dag utfordringer knyttet til utbygging og aktivitet i randsonene til flere av villreinområdene. Stortinget har understreket at villreinens leveområder skal sikres. Dette vil vi gjøre ved å utvikle regionale planer for helhetlig forvaltning av villreinområdene.

Nær halvparten av artene i norsk natur lever i skog, inkludert omlag 1400 arter som er på rødlista over truede arter. Derfor er økt skogvern, sammen med bedre miljøhensyn i skogbruket, viktig for å stanse tapet av biologisk mangfold.

Dessverre er det riktig at Norge har blitt liggende etter internasjonalt i arbeidet med å øke skogvernet. Det skal vi gjøre noe med! Norge har i dag vernet 1,4 % av den produktive skogen, mens den faglige anbefalingen er minst 4,6 %.

Hovedstrategien i skogvernet er å sikre at vernearbeidet fanger opp de områdene som er viktigst for det biologiske mangfoldet. Vi satser også sterkt på å begrense konfliktene, blant annet ved å bruke frivillig skogvern som en viktig arbeidsmåte.

Verneplanen for Trillemarka-Rollagsfjell er for tiden til behandling i departementet. Dette er et område som har store verdier både for biologisk mangfold og for friluftsliv. Som dere sikkert vet, er det stor forskjell i areal mellom de alternativene som er aktuelle. Regjeringen vil før jul i år ta stilling til verneomfanget for Trillemarka-Rollagsfjell. I tillegg planlegger vi vern av flere viktige skogområder i løpet av året.

Den 27. juni i år holdt Jens Stoltenberg og jeg en pressekonferanse, der vi varslet at arbeidet med en egen markalov skulle settes i gang. Med egen lov for Oslomarka sikrer vi allmennhetens tilgang til naturopplevelser. En slik lov vil gi bedre vern av Oslomarka, landets kanskje viktigste friluftsområde, som betyr mye for svært mange mennesker.

Med en egen lov vil grensene kunne fastsettes mer permanent og gi større sikkerhet for tilfredsstillende styring. En slik lov vil gi mulighet til å verne Oslomarka med utgangspunkt i friluftshensyn. Det kan man ikke gjøre i dag.

Utkast til lov om Oslomarka vil foreligge innen sommeren 2007.

Når det gjelder andre bymarker, mener regjeringen at en løsning med forbedrete bestemmelser i ny plan- og bygningslov vil være den beste for å oppnå formålet. Disse bymarkene ligger som regel innenfor ett og samme fylke, og ofte også innen en eller noen få kommuner.

Forslag til ny plan- og bygningslov med nye generelle bestemmelser om bymarker vil bli fremmet våren 2007.

Et annet viktig tema er forvaltningen av de store rovviltartene. Regjeringen legger til grunn forliket om rovviltpolitikken i Stortinget i 2004. Dette innebærer at de nasjonalt fastsatte bestandsmålene og fordelingen av dem på de åtte rovviltregionene står fast. For ulv videreføres forvaltningsområdet og bestandsmålet om tre årlige ynglinger - som fastsatt av Stortinget. Grenseflokkene kommer i tillegg.

Gode og omforente bestandsdata er en forutsetning for at forvaltningen skal fungere godt, og jeg har i år økt bevilgningen til bestandsovervåking betydelig. Det er svært viktig å benytte lokal kunnskap i bestandsregistreringene. Bidrag fra Norges jeger- og fiskerforbund er helt sentralt i den sammenheng.

Av de store rovviltartene er det bare gaupa som har status som jaktbar art. Felling av de øvrige artene skjer i medhold av spesielle unntaksbestemmelser i viltloven. For disse artene er det lagt opp til at fellinger i størst mulig grad skal skje gjennom lisensfelling og ordinære jaktmetoder, og i mindre grad gjennom skadefelling. Dermed kan også alminnelige jegere slipper til, Norges jeger- og fiskerforbund vil kunne spille en viktig rolle når det gjelder å gjøre lisensfellingen effektiv, blant annet gjennom opplæring og kunnskapsformidling til lokale jegere.

Arbeid med oppfølging av Soria Moria-erklæringens punkt om presisering av nødvergeparagrafen i viltloven er i gang. Som et ledd i dette arbeidet har departementet mottatt en vurdering fra Direktoratet for naturforvaltning når det gjelder spørsmålet om nødvergerett i forhold til hund. Saken blir grundig vurdert av departementet før den sendes på høring. Jeg tar sikte på at dette vil skje før jul.

Det å tilrettelegge for jakt og fiske, og å stimulere til jakt og fiske, krever bredt og nært samarbeid mellom aktører som arbeider for å fremme friluftsliv, landbruk og reiseliv. Driftsplanbasert forvaltning har gitt gode resultater når det gjelder varierte muligheter for høsting av hjortevilt og anadrom laksefisk. Tilgangen til innlandsfiske og småviltjakt er generelt god, men bør i større grad utvikles gjennom helhetlig driftsplanlegging i samarbeid mellom rettighetshavere, kommuner og brukere. Samtidig må vi altså sørge for å bevare landbrukets og friluftslivets naturgrunnlag.

De frivillige organisasjonenes innsats utgjør en viktig del av miljøvernarbeidet i Norge. Innsatsen omfatter jegeropplæring, organisering av fiske- og jakttilbud, stimulering av barns ferdigheter i og muligheter til friluftsliv, og arbeid for økt forståelse og respekt for natur og kultur. Regjeringen vil fortsatt støtte de frivillige kreftenes innsats og bidra til dialog og hensiktsmessige samarbeidsløsninger.

Jeg ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Norges jeger- og fiskerforbund i det videre arbeidet, både med å bevare naturmangfoldet og med å sikre allmennheten muligheter til å oppleve naturen. Sammen kan vi legge grunnlaget for at alle de som vil, skal kunne drive jakt, fiske og annet friluftsliv i årene framover.