Jeg takker for invitasjonen til
Artsdatabankens konferanse om biologisk mangfold. Jeg er glad
for at dere har valgt biologisk mangfold som tema.
Bevaring av det biologiske
mangfoldet er blant de aller viktigste oppgavene i
miljøpolitikken.
Regjeringen er opptatt av å gjøre
en god jobb på dette området. Men den bevaringsjobben kan vi ikke
gjøre alene.
Artsdatabanken har fått viktig rolle ved å
sammenstille og presentere kunnskap om biologisk mangfold. All
miljøpolitikk må starte med et solid vitenskapelig faktakunnskap.
Bare slik kan vi fatte riktige beslutninger og iverksette
målrettede tiltak som monner på sikt.
Jeg er imponert over at
Artsdatabanken har kommet så godt i gang med sitt arbeid. I salen i
dag sitter også mange viktige leverandører av den kunnskapen som
Artsdatabanken sammenstiller og gjør tilgjengelig for oss alle. Jeg
har stor tro på at politikere, forskere og forvaltere har mye å
lære av hverandre – men også av å brynes mot hverandre.
Før jeg kommer inn på regjeringens
satsinger på biologisk mangfold, vil jeg gjerne si litt om den
kunnskap som vi allerede har om utfordringene på området.
De siste 50 årene har mennesket
endret naturen raskere og mer ekstremt enn i noen annen tilsvarende
periode i menneskets historie.
Resultatet er langt fra
oppløftende.
Overbeskatning, tap av leveområder,
introduksjon av fremmede arter, forurensning og klimaendringer
- dette er noen av belastningene naturmiljøet og det
biologiske mangfoldet utsettes for.
Mellom 10 og 30 % av jordens
pattedyr, fugl og amfibier er truet av utryddelse.
Tropisk skog, som har et enormt
artsmangfold, ødelegges hvert år i et omfang tilsvarende halve
Norges areal.
Bare i Norge står over 3000 arter
på rødlista for truede arter.
Tap av biologisk mangfold er et
etisk, økologisk og økonomisk problem og reduserer vår livskvalitet
og våre muligheter.
Det knytter seg
en etisk dimensjon til at arter som har utviklet
seg gjennom millioner av år, nå utryddes i stor skala på grunn av
menneskelig aktivitet. Tapet av en art er irreversibelt, og kan
ikke rettes opp.
I vårt komplekse samfunn glemmer vi
dessuten lett at
naturens tjenester faktisk er grunnlaget for hele
vår eksistens og velferd.
Et utall arter er opphav til mat,
medisiner, byggematerialer, tøy og brensel. En rekke organismer
sørger for at dødt organisk materiale omdannes til ny jord. Skogene
tar opp karbondioksid og demper dermed drivhuseffekten. Korallrev
og tareskog gir beskyttende oppvekstmiljø for fisk i havet.
Våtmarker er matfat for mange fuglearter, som igjen lever av
skadeinsekter.
I dette ligger at tap av biologisk
mangfold
reduserer mulighetene for framtidige
generasjoner.
For eksempel kan avskoging gi
forørkning, som igjen reduserer mulighetene for matproduksjon i
framtida.
Tap av biologisk mangfold reduserer
også framtidige muligheter for å oppdage og bruke nye stoffer og
produkter, blant annet innen medisin.
Et hjemlig eksempel på et nytt
biologisk produkt var nylig omtalt i pressen. Fra torskelever
utvinner forskere i Tromsø et enzym som er ettertraktet til bruk i
laboratorier. Stoffet produseres i små mengder, men kiloprisen for
enzymet er beregnet til 20-30 milliarder kroner.
Dette viser hvilken
økonomisk verdi nye biologiske ressurser kan
ha.
Tap av leveområder, planter og dyr
er både en global og en nasjonal utfordring.
Målet om å stanse tapet av
biologisk mangfold innen 2010 er internasjonalt, men skal også være
styrende for vår innsats her hjemme.
Nasjonalt arbeider vi med en rekke tiltak for
bevaring av biologisk mangfold.
For det første trenger vi et regelverk som bedre kan
ivareta naturmangfoldet enn det vi har i dag. Derfor vil jeg legge
frem et forslag til en
helt ny lov om naturmangfold i 2007. Vi fikk inn
over 200 høringsuttalelser på lovutredningen i fjor, noe som vitner
om et stort engasjement for dette lovarbeidet.
For det andre kan noen arter trenge akutt krisehjelp for
at de ikke skal dø ut. Vi prioriterer derfor å utarbeide
handlingsplaner for truede arter.
Orkideen rød skogfrue er en slik
art. I 2005 ble det bare observert 25 individer av denne vakre
planten i Norge. Direktoratet for naturforvaltning har nå
ferdigstilt en handlingsplan for å ta spesielt vare på rød
skogfrue. Denne handlingsplanen gjøres tilgjengelig på
direktoratets nettsider i dag.
Det arbeides også med
handlingsplaner for stor salamander og damfrosk, åkerrikse og
elvemusling. Jeg har også bedt direktoratet om å arbeide med
etablering av nye artsvise handlingsplaner i tillegg til dem jeg nå
har nevnt.
For det tredje er
fremmede arter en hovedtrussel mot det biologiske
mangfoldet globalt.
Rykende ferske tall viser at
insektet amerikansk blomster-trips i verste fall kan koste
gartnerinæringen inntil 1,4 milliarder kroner årlig. Et mer
forsiktig anslag ligger på 440-580 millioner kroner. Dette er store
tall.
Hvert år brukes også 200-250
millioner norsk kroner på å bekjempe lakseparasitten
Gyrodactylus salaris.
Regjeringen lager nå for første
gang
en helhetlig handlingsplan mot fremmede arter. Vi
ønsker å forebygge introduksjon av uønskede arter, og å håndtere
eksisterende problemarter på en bedre måte.
Dette er et samarbeidsprosjekt der
både landbruk-, fiskeri-, forsvar-, samferdsel- og
miljømyndighetene tar et felles ansvar. Her har også kommuner
viktige oppgaver.
Artsdatabanken har nylig lagt fram
en
liste over fremmede arter. Vi ser frem til at det
bygges opp en kunnskapsbase om disse artene som blir lett
tilgjenglig både for forvaltningen og allmennheten.
Mitt fjerde punkt er at en aktiv videreføring av
naturvernarbeidet er viktig for å sikre
leveområder for truede arter og naturtyper.
Dessverre er det slik at Norge har
blitt liggende etter når det gjelder
skogvern. Det vil vi gjøre noe med.
Både økt skogvern og bedre
miljøhensyn i skogbruket er nødvendig for å sikre det store
antallet skoglevende arter på rødlista.
Vi vil verne Trillemarka-
Rollagsfjell, og andre viktige områder blant annet i
kystgranskogene i Midt-Norge. Kystgranskogene er en unik skogtype
med et spesielt artsmangfold som Norge har et internasjonalt ansvar
for.
Samtidig viderefører vi arbeidet
med nye
nasjonalparker i samsvar med nasjonalparkplanen.
Nasjonalparkene bidrar ikke minst til å sikre urørt natur og
leveområder for artene som er knyttet til norske høyfjell.
Villreinen er en slik høyfjellsart og norsk ansvarsart.
Også i sjø er det viktig å beskytte
sårbare og verdifulle områder mot skadelige inngrep. Derfor lager
vi nå en
nasjonal plan for marine beskyttede områder.
Vi trenger slike urørte områder som
kan vise oss hvordan naturen fungerer på sine egne premisser. Ved å
sammenligne urørte og berørte naturområder kan vi skaffe oss
kunnskap om effektene av våre inngrep. Her er mange av dere i salen
spesialister.
Regjeringen har også startet en
omfattende kartlegging av havbunnen i nordområdene, og her får vi
stadig ny viten. Nylig ble det oppdaget store korallrev i Lopphavet
i Finnmark.
Mitt femte punkter at forskning, kartlegging og overvåking er en
forutsetning for god forvaltning av biologisk mangfold.
Vi trenger å kunne
ta pulsen på norsk natur. Vi trenger et verktøy for å se
utviklingen i naturens tilstand. Vi ønsker også å kunne fortelle om
naturens tilstand og de endringer som skjer på en klar og
lettfattelig måte til alle. Derfor arbeider vi nå for å innføre en
såkalt naturindeks eller "indikatorer for naturtilstand" for
Norge.
Vi trenger kunnskap om
hvor de truede artene og naturtypene faktisk er, og
hvorfor de er truet. Bare slik kan vi sette inn effektive
tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet.
Gjennom
det kommunale kartleggingsprogrammet har nå de
fleste kommuner foretatt en første fase av kartleggingen av viktige
områder for biologisk mangfold.
Dette kartleggingsprogrammet skal
videreføres i en ny fase. Ferskvann, kystområder og bedre
arealdekning på land er neste oppgave. Kartleggingen skal også
fange opp forekomster av truede arter.
Det nasjonale kartleggings- og
overvåkingsprogrammet skal videreføres i alle fall fram
til 2010. Dette programmet skal bidra til å kvalitetssikre,
supplere og styrke den kommunale kartleggingen, og er et samarbeid
mellom sju departementer.
Et viktig arbeid for oss og for
Artsdatabanken i 2006 er
revisjonen av den nasjonale rødlista over truede
arter.
Til slutt, skal vi fortsatt
arbeide aktivt internasjonalt for at vår felles
målsetning om å ta vare på klodens mangfold kan nås.
Utredningsprosjektet
Millennium Ecosystem Assessment, som synliggjør
naturens varer og tjenester, har gitt verden en felles
kunnskapsplattform som vi aktivt bruker.
FN-konvensjonen om biologisk mangfold er
verdenssamfunnets viktigste instrument for å sikre det biologiske
mangfoldet.
Jeg er svært fornøyd med at Norge
fikk gjennomslag for å opprettholde det midlertidige forbudet mot
selvmordsfrø på FN-konferansen i Brasil nå i vår. Dette er et
viktig bidrag for å sikre interessene og rettighetene til fattige
bønder i utviklingsland.
Vi gikk også som eneste I-land inn
for å utvikle regler om tilgang til genressurser og rettferdig
utbyttefordeling. Målet er å få en mer rettferdig fordeling av
utbyttet fra genressurser, noe som utviklingslandene har etterlyst
lenge. Her vil vi fortsette å jobbe for rettferdige og bærekraftige
internasjonale løsninger.
Neste år vil vi igjen arrangere den
såkalte
Trondheimskonferansen, som er et anerkjent norsk
bidrag til det internasjonale arbeidet for det biologiske
mangfoldet.
Tema for Trondheimskonferansen vil
være hvordan vi skal nå 2010 målet.
En utfordring er å sikre at vedtak
og anbefalninger fra det internasjonale nivået blir gjennomført
nasjonalt og lokalt, - det er faktisk der det biologiske mangfoldet
er.
Allerede neste uke arrangeres det
en konferanse i Kaukasus, med norsk finansiering, for å adressere
2010-målet i denne biologisk rike regionen.
I regjeringens
handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid,
legger vi vekt på at det biologiske mangfoldet er helt nødvendig
for jordens videre eksistens, og for å kunne løse de store
fattigdomsproblemene. På denne måten er vi også med og setter
bevaring av naturens mangfold på dagsorden i andre land.
Handlingsplanen er nå ute på høring.
Nedtellingen mot 2010 går raskt.
Det haster med å levere resultater. Det haster med å sikre våre
etterkommere de samme valgmuligheter som vi har
hatt.
Da er det viktig med konferanser
som denne for å holde trykket oppe. Vi skal ha ambisiøse tiltak og
visjoner – både frem til og etter 2010.
Dere som deltar på konferansen
representerer svært mye kunnskap om biologisk mangfold. Vi trenger
deres innsats, innsikt og samarbeid for å nå 2010-målet.
Jeg ønsker dere lykke til med
konferansen.