Tale til årsmøtet på ForUM for Utvikling
og Miljø. 5. april 2006
Regjeringen har satt seg som mål at
Norge skal være en pådriver i det internasjonale miljøarbeidet. Vi
skal jobbe offensivt for å ”skyve på” den internasjonale
miljødagsorden. Vi skal plassere miljø i andre politikkområder, som
utvikling. Vi skal jobbe defensivt, der det trengs. Vi må sikre at
rammebetingelser som legges andre steder - for eksempel innenfor
handelspolitikken - ikke går utover våre muligheter til å være
ambisiøse på miljø.
I dagens globaliserte verden kommer
vi ikke unna å ”tenke globalt” for å kunne ”handle nasjonalt”. Her
er ForUM et viktig bindeledd mellom de premisser som legges ”der
ute” og samfunnsutviklingen her hjemme. Vi trenger ForUM som
paraply og pådriver for miljø og utvikling. Vi trenger brede og
gode allianser for å gjenreise Norge som miljønasjon. Jeg er derfor
glad for invitasjonen til å delta på ForUMs årsmøte.
Mitt sentrale budskap her i dag er
at vi trenger et sterkt FN på miljø.
ForUM er selv et produkt av en
FN-prosess. ForUM ble etablert i en tid da miljø og utvikling sto
høyt på den globale dagsorden og FN-toppmøter var åsted for ny
kunnskap og nye forpliktelser. I dag ser ting litt annerledes ut.
FN mangler autoritet og ressurser til å sette miljø på dagsorden.
Medlemslandene har ikke klart å skape resultater, globalt og på
landnivå. Miljøengasjementet er ikke lenger glødende blant folk
flest og FN må i økende grad svare for ineffektivitet.
I en slik situasjon er jeg opptatt
av at vi blir enda mer tydelige og ambisiøse på FNs og miljøets
vegne. Dette fordi det fortsatt er utrolig masse ugjort å gripe
fatt i. Vi trenger mer kunnskap og forståelse om miljøutfordringene
- og om hvordan disse henger sammen med samfunnsutviklingen. Vi
trenger fortsatt politikkutvikling i form av avtaler, normer og
standarder. Vi trenger å skape resultater i tråd med målsettinger
og visjoner som landene har jobber seg frem til i fellesskap.
I dag har jeg tenkt å komme inn på
våre tre viktigste globale miljøtrusler – klima, miljøgifter og
biologisk mangfold – hvor FN utgjør selve hovedsporet i politikken
vår. Til slutt vil jeg si litt om FN-reform, hvor det er et fokus
på blant annet miljø denne våren.
Det første punktet: klima (og energi)
I denne forsamling trenger jeg knapt å gjøre rede
for internasjonale prosesser og posisjoner på klima. Det aller
viktigste for oss nå er at vi får på plass en streng og omfattende
klimaavtale etter utløpet av Kyotoprotokollens første
forpliktelsesperiode i 2012. Her ga klimamøtet som fant sted i
Montreal i desember oss et godt grunnlag for å jobbe videre med
utformingen av det mellomstatlige klimasamarbeidet etter 2012, både
innenfor rammen av Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen.
Vi kan ikke snakke om klima uten å
snakke om energi. Klima og energi er sentrale temaer på CSD – møtet
i mai. Også her er det nok å gripe fatt i. FN anslår at
energirelaterte CO2 utslipp vil øke med over 60% fra 2003 til 2030.
Mer enn to tredjedeler av utslippsveksten vil komme i
utviklingsland. Det sier litt om hvor viktig det er at disse sikres
tilgang til ren energi. Dette vil ikke bare gi globale
klimagevinster. Det vil også redusere luftforurensing lokalt og
innendørs, og betyr mye for både helse og økonomi i de fattige
landene.
Det er åpenbart at miljø må bedre
inn i bistand - det være seg i forhold til klima, miljøgifter eller
naturressursforvaltning. Arbeidet med den nye handlingsplanen for
miljøbistand er nå i sluttfasen. Det kommer en høringsrunde, hvor
ForUMs innspill blir viktige. Her utfordrer jeg dere til å være så
konkrete som mulig.
Til CSD skal vi også ha et fokus på
hva vi kan gjøre hjemme. Land som Norge må gå foran for å bidra til
renere energi. Vi må være med på å sikre at verdenes bruk av
fornybar energi økes på sikt. Mer effektiv energibruk er en
nøkkelutfordring i alle land - som jeg synes det er fint at ForUM
har valgt å profilere på CSD.
Regjeringen er opptatt av å arbeide
for et mer energi- og miljøeffektivt Norge. Vi skal legge frem
sektorvise klimahandlingsplaner. Vi skal ta for oss bygg, transport
og industri, som er de største energibrukerne. Det kan ta sin tid,
men vi vet det nytter. For eksempel har Statsbygg allerede redusert
energibruken i regjeringskvartalets bygninger med hele 10%.
Det andre punktet: kjemikalier/miljøgifter
Norsk natur mottar langtransportert forurensing av
helse- og miljøskadelige stoffer. Miljøgifter kommer også hit
gjennom forbrukerprodukter fra andre land. Da hjelper det lite med
nasjonale forbud alene. Da er det helt avgjørende at vi klarer å
regulere bruk og utslipp av miljøgifter globalt. I vårt arbeid med
FNs miljøprogram UNEP har vi som vårt viktigste mål å etablere en
forpliktende global konvensjon mot utslipp av kvikksølv og andre
tungmetaller.
ForUM var selv med da UNEP vedtok
en global kjemikaliestrategi på styremøtet i Dubai i februar i år.
SAICM - som strategien kalles - skal styrke kontrollen med farlige
kjemikalier internasjonalt. Den trekker inn andre viktige sektorer
som helse, arbeidsmiljø, bistand og landbruk. Norge har lovet 25
millioner kroner i støtte til strategien – som vil bety mye for
utviklingslandene spesielt.
Jeg er opptatt av å gi
miljøgiftarbeidet et skikkelig politisk løft. Jeg har i dag har
bedt SFT om å utarbeide et forslag til forbud mot bruk av kvikksølv
i produkter. Til høsten skal jeg legge frem en stortingsmelding om
miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. Her vil
jeg presentere utfordringene og foreslå tiltak. I dette arbeidet
vil jeg gjerne ha med meg både miljøvern-, forbruker- og
næringslivsorganisasjoner.
Det tredje punktet: biologisk mangfold
De siste 50 årene har menneskene endret økosystemene
raskere og mer ekstremt enn i noen annen sammenlignbar periode i
menneskenes historie. Når arter forsvinner og økosystemer
forringes, innskrenkes vår muligheter til å møte våre behov i dag
og i fremtiden. Vi risikerer at tapet av artsmangfoldet står i
veien for oppnåelsen av verdens utviklingsmål.
På partsmøtet under biomangfold-
konvensjonen som nettopp ble avsluttet i Brasil, fikk vi noen
vedtak som er viktige for både miljø og utvikling – for ikke å si
rettferdighet:
- Vi var med og vedtok opprettholdelsen av det midlertidige
forbudet mot selvmordsfrø. Dette er frø som er endret slik at de
ikke vil spire. Dermed hindres bønder i å spare såfrø fra en avling
til den neste. Dermed tvinges bøndene til å kjøpe såfrø hvert år.
Slike frø vil særlig ramme fattige bønders livsgrunnlag.
- Vi gikk også inn for en ny protokoll om tilgang til
genressurser og rettferdig utbyttefordeling. Målet er å ha et nytt
regime på plass innen 2010. Rettferdig fordeling er et viktig
insentiv for bevaring av naturens mangfold. Her er vi opptatt av at
også urfolk må være med i forhandlingene.
FN-reform/UNEP
I Soria Moria erklæringen har vi en målsetting om
etablering en særorganisasjon på miljø- en verdens
miljøorganisasjon i FN. Vi har ingen ferdig oppskrift på hvordan
dette byggverket skal se ut, utover at det bør bygge på UNEP i
Nairobi.
I dag er det mange land som er
skeptiske til en styrket FN-organisasjon på miljø. Noen er redd for
at de må bidra med mer penger. Andre vil ikke at FN skal ha en
sterk stemme på miljø. Noen vil mene at miljø kan bakes inn i og
ivaretas av FNs strukturer på utviklingssiden.
Det er langt fram til målet om en
FNs miljøorganisasjon. Spørsmålet er likevel aktualisert gjennom to
prosesser denne våren:
- For det første er statsminister Stoltenberg med og leder et
høynivåpanel i FN som skal se på reformer innenfor utvikling,
nødhjelp og miljø. Panelet har sitt første innledende møte i disse
dager.
- For det andre pågår det konsultasjoner under FNs
generalforsamling om organiseringen av FNs arbeid med miljø. Dette
er del av oppfølgingen av FN-toppmøtet i fjor høst (dvs.
5-årsmarkeringen av Tusenårstoppmøtet). Også her er det for tidlig
å spå hva som kan bli mulige utfall av arbeidet.
I startfasen av disse to prosessene
er vi fra norsk side mest opptatt av å tenke hvilke byggestener som
må inn i dette byggverket:
- Vi vil at FN skal ha en sterk miljøpolitisk stemme og profil.
Denne skal bidra til kunnskap og utviklingen av nye regler, normer
og standarder. Miljømyndigheter må ha sin globale møteplass hvor de
kan drive frem sine saker, fremme miljø i et sektorovergripende
perspektiv og sørge for fortsatt politikkutvikling.
- Miljø må integreres i det FN gjør på landnivå. Landene må få
hjelp til å følge opp sine miljøforpliktelser. Det er en
grunnleggende utfordring at landene selv ikke prioriterer miljø når
det kommer til stykket, selv om de har sluttet seg til globale
miljømål. Her må vi finne insentiver som gjør at landene faktisk
prioriterer miljø i sin utvikling. Her vil jeg også utfordre ForUM
til å komme opp med mulige løsninger og ideer.
- FN må være med og sikre at tunge finansieringsinstitusjoner som
Verdensbanken jobber på et mer bærekraftig grunnlag. Privat
næringsliv må være seg sitt samfunnsansvar bevisst for at miljø- og
utviklingsmål skal oppnås. Vi tar også med oss norske holdninger om
åpenhet og inkludering av det sivile samfunn i FN-prosesser.
Som det står i Soria Moria, er det
i norsk interesse at vi har en ”FN-ledet verdensorden” som kan møte
”hele spekteret av utfordringer”. Vi må gjøre FN relevant og
synlig, også i Norge. Her har ForUM en viktig rolle – blant annet
er jeg glad for at dere nettopp har etablert en nasjonal
”UNEP-komité”.
Et sterkt folkelig miljøengasjement
– basert på informasjon og kunnskap - er kanskje den viktigste
alliansen miljømyndighetene kan ha. Neste år er det 20 år siden
Brundtlandkommisjonen ga verden bærekraftbegrepet. Dette jubileet
er en flott foranledning til å få opp igjen noe av det
engasjementet som i sin tid var med og presset frem miljø – og
utviklingsagendaen - som kan trenge noen nye puff i dag.
Jeg håper at vi sammen kan bidra
til et økt engasjement for miljø og utvikling - med FN som en
fortsatt viktig del av løsningen. I vår globaliserte verden trenger
vi internasjonalt samarbeid med bred nasjonal og lokal forankring.
Her har dere viktige oppgaver. Jeg gleder meg til et fortsatt godt
samarbeid med ForUM og ønsker dere lykke til med arbeidet.