Todelt rovviltpolitikk

Politisk redaktør Pernille Huseby i Nationen skriver 14. juli at jeg kaster bensin på bålet i rovviltdebatten med mine uttalelser i Aftenposten. Det var ikke hensikten. Hensikten med besøket til Reidar og Randi Hansen i Åmot var å lære om erfaringene med rovviltsikre gjerder. Hansen har drevet med sau i ulvesonen, i et av de mest ulvetette områdene, siden 2002 uten tap.  Hansens metode har virket. Både sau og ulv har tjent på det.

I ulverevirer er det ikke mulig å slippe sau på beite uten tilsyn. Selv med intensivt tilsyn er det meget vanskelig. Framtiden for sauenæringen i ulvesonen er innenfor rovviltsikre gjerder.

Den nye naturmangfoldloven fastslår at all forvaltning av naturmangfold, inkludert rovvilt, skal være kunnskapsbasert. Kunnskap er svært viktig for å skape forståelse for vanskelige beslutninger. Samtidig bidrar det til å dempe konflikter på et av de mest krevende forvaltningsområder innenfor miljøpolitikken.

Rovviltforliket fra 2004 bygger på en todelt målsetting om å ivareta både rovvilt og beitenæring. I praksis betyr det at beitenæring og rovvilt vektlegges forskjellig i ulike geografiske områder.

I prioriterte beiteområder er det en lav terskel for å tillate felling av rovvilt. I prioriterte rovviltområder stilles det større krav til effektive forebyggende tiltak mot rovviltskader, og beitenæringene skal tilpasses rovvilt. (Forebygging kan skje for eksempel ved å bygge rovviltsikre gjerder. Slik kan vi oppfylle målet om å ivareta både rovvilt og beitenæring.)

Bestandsmålet Stortinget satte for bjørn og ulv er ikke nådd. I 2009 hadde vi 6 ynglinger av bjørn i Norge, mens målsetningen er 15. For ulv kan vi i 2010 for første gang i Norge nå bestandsmålet som er tre ynglinger innenfor ulvesonen. Så langt i år har vi bare dokumentert en yngling, men høstens registreringer på sporsnø vil gi oss svaret på hvor mange ynglinger av ulv vi får i 2010.

Bestandsmålene for bjørn og ulv skal evalueres, og regjeringen har invitert opposisjonen til et bredt forlik om nye bestandsmål. Debatten om bestandsmålene er i gang, og opposisjonspartiene utfordres til å delta.

Bestandsmålet for gaupe og jerv er nådd. Vi forvalter nå disse bestandene slik at vi skal ligge nær bestandsmålene. Bestandsmålet for jerv er på 39 ynglinger og for gaupe på 65 ynglinger.
For gaupe lå vi i 2009 betydelig over bestandsmålet med 92 ynglinger. Resultatet av jakta i 2009 gjorde at bestandstallet for 2010 viste at bestanden var redusert til 80 ynglinger. Resultatet av den rekordstore jakta i 2010 har vi ennå ikke sett, men vi forventer en ytterligere nedgang i bestanden når vi får tallene neste år.
 
Jerv er et vanskelig dyr å jakte på, og derfor driver vi med ekstraordinære uttak i form av hiuttak av jerv. Foreløpige tall viser at vi før ekstraordinære uttak hadde 55 ynglinger av jerv i Norge i 2010. I år ble det gjennomført 12 hiuttak, noe som gjorde at vi gikk inn i beitesesongen 2010 med 43 ynglinger, fire ynglinger over bestandsmålet. I tillegg til hiuttakene er 21 enkeltindivider avlivet ekstraordinært av Statens Naturoppsyn, og 48 jerv ble skutt under den ordinære lisensfellingen. Til sammen er i underkant av 100 jerv avlivet siden forrige beitesesong.

Ikke siden 1800-tallet har uttaket av gaupe og jerv vært større i Norge. Da jaktloven av 1845 ble vedtatt, ble det innført store skuddpremier på alle de store rovdyrene. Det førte til effektiv utskyting av rovdyrbestandene, og det ga oss god jaktstatistikk. Det er liten grunn til å tro at det ble skutt mange rovdyr i norsk natur uten at skuddpremien ble innhentet.

Når Storting og regjering har valgt å føre en rovviltpolitikk med en todelt målsetning er det ikke valgt fordi det er en enkel løsning. Skal målsetningen lykkes krever det mye av oss som har ansvar for rovviltpolitikken og landbrukspolitikken. Den todelte målsetningen er noe vi i fellesskap har tenkt å få til.

Statssekretær Heidi Sørensen ved rovviltsikkert gjerde.