Skriftlig spørsmål fra Tord Lien
(FrP) til miljøvernministeren
I Soria-Moria erklæringen står det
følgende å lese: "Norge skal ha levedyktige bestander av ulv, bjørn
gaupe, jerv og kongeørn, og det skal jobbes aktivt med
konfliktdempende tiltak. Bestandstall skal kunne vurderes utifra
effekten på beiting, beitedyr og på livskavliteten for folk i
rovdyrutsatte områder." Hva vil statsråden gjøre for å følge opp
denne intensjonen i Soria-Moria?
Statsrådens svar:
Jeg viser til spørsmål nr. 275 til
skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Tord Lien, oversendt
fra Stortingets presidentskap 14. desember 2005.
Regjeringserklæringen innebærer at
det i alle rovviltregioner skal arbeides aktivt med forebyggende og
konfliktdempende tiltak. Det skal også sikres effektivt uttak av
skadedyr og iverksettes felling når rovdyr utvikler truende atferd
ved gjentatt oppsøking av husstander. For 2006 er det satt av til
sammen 37 mill kr til forebyggende og konfliktdempende tiltak.
Hoveddelen av disse midlene blir fordelt til de åtte
rovviltregionene. Fra 2005 kan også kommuner og lokalsamfunn søke
om slike midler, på linje med driftsenheter med husdyr og
tamrein.
Det er de nye regionale
rovviltnemndene som har fått ansvaret for alle forebyggende og
konfliktdempende virkemidler i regionen. For eksempel har region 5,
Hedmark, fått en betydelig del av disse midlene. Jeg er kjent med
at rovviltnemnda i region 5 nylig har satt av 850.000 kr til
konfliktdempende tiltak til de kommunene som er mest berørt av ulv.
I tillegg har nemndene gjennom egen forskrift fått myndighet til å
fastsette kvoter for felling når bestandene har nådd de nasjonale
bestandsmålene som er fastsatt av Storting og regjering. Før de
nasjonale bestandsmålene i regionen er nådd er det Direktoratet for
naturforvaltning som har denne myndigheten.
Nemndene skal også utarbeide
regionale forvaltningsplaner der det skal legges en strategi for
arealdifferensiering av rovvilt, og en langsiktig plan for en
differensiert bruk av de økonomiske midlene. Dette er viktig for at
enkeltbrukere, kommuner og lokalsamfunn i minst mulig grad skal bli
skadelidende i områder der rovvilt etablerer seg. I den regionale
forvaltningsplanen skal rovviltnemnda ta hensyn til effekten på
beiting, beitedyr og på livskvaliteten for folk i rovdyrutsatte
områder når bestandsmålene i regionen skal oppfylles. Videre skal
planen utformes i nært samarbeid med berørte organisasjoner,
kommuner og lokalsamfunn.
Det er siste år gjort en rekke grep
for å delegere myndighet og ansvar til et regionalt nivå gjennom
opprettelsen av regionale rovviltnemnder. Dette grepet har bred
politisk støtte. Jeg vil løpende vurdere hvordan den nye
forvaltningen fungerer i forhold til de målsettinger som nylig er
fastsatt i Stortinget. Samlet mener jeg at de etablerte
virkemidlene, både ulike fellingsregimer, midler til forebyggende
og konfliktdempende tiltak og utvikling av gode forvaltningsplaner
for rovvilt i hver region, vil kunne bidra positivt til å nå de
samlede målsettinger i rovviltpolitikken, der også hensynet til
livskvaliteten til befolkningen blir ivaretatt.
Med hilsen
Helen Bjørnøy