Skriftlig spørsmål fra Tord Lien
(FrP) til miljøvernministeren
Vil Regjeringen vurdere å endre
reglene for jegerlønn slik at det vil være mulig å benytte midler
til konfliktdempende tiltak til å lønne jegere for å ta ut
skadedyr?
Statsrådens svar:
Jeg viser til spørsmål nr. 151 fra
stortingsrepresentant Tord Lien.
Etter gjeldende praksis bevilges
det midler til administrasjon og organisering av fellingslag ved
førstegangs iverksetting av fellingstillatelser. Dette belastes de
fylkesvise bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende
tiltak, og praksisen er i tråd med votering i Stortinget i
forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 35 (1996-1997) Om
rovviltforvaltning. Stortingets beslutning er videreført i St.
meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur. Avlønning av jegere
er ikke i tråd med etablert praksis.
Jeg vil ellers minne om at i
utgangspunktet er alt vilt fredet, jf. det såkalte
fredningsprinsippet i viltloven § 3. Fra dette utgangspunktet er
det så åpnet for unntak, på visse nærmere vilkår, enten i selve
lovgivningen eller i vedtak med hjemmel i lov. På samme måte følger
det av Bern-konvensjonen artikkel 6 at arter som nevnt i
konvensjonens vedlegg II, herunder ulv, bjørn og jerv, er vernet.
Vernet innebærer at alle former for jakt og fangst i utgangspunktet
er forbudt. Etter artikkel 9 kan det imidlertid gjøres unntak for å
avverge alvorlig skade på bl.a. husdyr dersom det ikke finnes noen
annen tilfredsstillende løsning og unntaket ikke vil være skadelig
for bestandens overlevelse. Konvensjonen inneholder også
bestemmelser som skal sikre vern av gaupe, men disse er noe mindre
utførlige.
I tråd med våre nasjonale og
internasjonale forpliktelser er det en målsetting å nå de
bestandsmålene som Stortinget har fastsatt for gaupe, jerv, bjørn
og ulv. Av hensyn til næringsvirksomhet i landbruket, bosetting og
livskvalitet for folk i områder med rovvilt, kan det være nødvendig
å bruke noe tid på å nå bestandsmålene. I tilfeller der rovvilt
volder stor skade på beitedyr kan forvaltningsmyndigheten gi
tillatelse til felling av rovvilt, og i områder som i
forvaltningsplan er definert som prioritert beiteområde skal
rovvilt kunne felles selv om bestandsmålet regionalt ikke er nådd.
En fellingstillatelse representerer et unntak fra hovedprinsippet
om at rovviltet er fredet. Selv om det er viktig å begrense
rovviltskader og dempe konflikter er det ingen som har noen rett
til fellingstillatelse etter viltloven eller rovviltforskriften.
Etter mitt syn er det derfor ikke naturlig å innføre en ordning der
jegere får lønn for å ta ut skadevoldende individer av rovvilt. Jeg
vil også peke på at en slik ordning vil kunne innebære betydelig
økte kostnader.
Med hilsen
Helen Bjørnøy
