Skriftlig spørsmål fra Tord Lien
(FrP) til miljøvernministeren
Det rapporteres fra mange steder i
landet om rekordstore rovdyrbestander. I Paasvik ynglet det ca 50
binner, minst 9 i Norge. På Høylandet, Lierne og Meråker i
Nord-Trøndelag er det større bestander enn på mange år. Den ulven
som Miljøverndepartementet forutsatte ville begi seg sørover er der
fortsatt. Samtidig er det mer bjørn enn spredt over et større
område enn tidligere. Problematikken på Elverum forutsettes kjent.
Hva vil regjeringen gjøre for å unngå en blodig sommer eller
beitenekt i disse områdene?
Statsrådens svar:
Jeg viser til spørsmål nr. 904 til
skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Tord Lien, oversendt
fra Stortingets presidentskap 22. mai 2006.
Når det gjelder bjørn i Pasvik på
norsk side var det i følge opplysninger fra Direktoratet for
naturforvaltning registrert 2 ynglinger i 2005. Det ble i 2004
registrert ca. 85 ynglinger av bjørn totalt i Finland. Hovedvekten
av disse er i sørøstlige deler av Finland. Det er svært få
ynglinger på finsk side som er registrert i områder som grenser mot
Norge. Bjørnebestanden i Russland er langt dårligere overvåket, og
det foreligger pr i dag ingen gode estimater for denne
bestanden.
Norge er nå i gang med overvåking
og metodeutvikling når det gjelder genetiske analyser på bjørn.
Direktoratet opplyser at resultatene fra Bioforsk Svanhovd på
prøver fra Pasvik ga DNA-identifisering på 33 ulike individer i
2004 og 26 ulike individer i 2005. Det var forholdsvis lite
gjennfunn av individer i 2005, slik at det totalt er registrert 50
ulike individer på norsk side i Pasvik i 2004 og 2005. Disse
resultatene viser at det foregår en betydelig utveksling av
individer mellom nabolandene i dette området. For å få en bedre
oversikt over totalbestanden på tvers av landegrensene opplyser
direktoratet at Bioforsk ønsker å utvide ekskrementinnsamlinger til
også å omfatte Finland og Russland.
Direktoratet opplyser videre at vi
i dag ikke har indikasjoner på at bestanden av bjørn på Høylandet,
i Lierne og i Meråker er større enn på mange år. Når det gjelder
tap av sau på Høylandet denne våren skyldes dette etter all
sannsynlighet en hannbjørn på vandring. Dette er vanlig på denne
tiden av året, og det har således også vært liknende situasjoner
andre steder i landet. Direktoratet følger nå særlig opp
situasjonen i dette området, i nært samarbeid med rovviltnemnda,
fylkesmannen og Matttilsynet.
Det er videre rapportert om ulv i
Lierne i begynnelsen av mai i år. Også her vil vi følge utviklingen
nøye.
Både for bjørn og for ulv er
bestanden i dag lavere enn de bestandsmål Stortinget vedtok våren
2004. Stortinget ønsket en bestand på 15 ynglinger av bjørn i
landet, og 3 ynglinger av ulv innenfor et nærmere angitt
forvaltningsområde. Dette innebærer i størrelsesorden 150 bjørn og
30 ulv i Norge. I tillegg kommer grensegruppene av ulv.
Regjeringen følger opp Stortingets
brede rovviltforlik fra 2004 gjennom en målrettet satsing på
forebyggende og konfliktdempende tiltak, der det i år er satt av 37
mill kr. Den videre fordeling av disse midlene skjer i den enkelte
region i regi av de regionale rovviltnemndene. Videre er
bevilgningene til bestandsovervåking øket betydelig, til 9,7 mill
kr for inneværende år.
Det arbeides i alle regioner aktivt
med å utarbeide en forvaltningsplan for rovvilt. Det er de
regionale rovviltnemndene som har ansvaret for dette arbeidet, og
arbeidet skal skje i nær kontakt med berørte organisasjoner,
kommuner og lokalsamfunn. Også Mattilsynet er koblet tett inn i
dette arbeidet, slik at den samlede innsats for en god dyrevelferd
for beitedyr og bevaring av levedyktige rovviltbestander blir best
mulig koordinert. Jeg har selv besøkt fem av de åtte regionene for
å få et bedre innblikk i de utfordringene de ulike regionene
arbeider med. I løpet av juni måned vil jeg også besøke de siste
tre regionene.
Det gjennomføres i tillegg
lisensfelling og kvotejakt, og skadefelling på alle arter for å
hindre tap av beitedyr. Det er denne våren også gjennomført flere
hiuttak på jerv for å kunne forvalte bestanden i tråd med de
forvaltningsmål Stortinget har fastsatt. I tillegg gjennomføres det
en rekke forebyggende tiltak i enkeltbesetninger. Det er et
siktemål at dyreeier i minst mulig grad skal få en økonomisk
belastning i forbindelse med gjennomføring av nødvendige
forebyggende tiltak for å hindre dyrelidelser. Dette krever et tett
samarbeid mellom miljøvernmyndigheter, Mattilsynet og den enkelte
dyreeier med sikte på i fellesskap å finne fram til gode
løsninger.
Med hilsen
Helen Bjørnøy
