Avgjørelse i innsigelsessak, 28.9.2001
Bergen - Boligfelt, Nils Langhellesvei,
Fyllingsdalen
Bergen kommune - Innsigelse til reguleringsplan
for boligfelt i Nils Langhellesveis forlengelse. Bystyresak
297/00
Det vises til oversendelse av
18.05.01 fra Fylkesmannen i Hordaland.
Saken er i henhold til plan- og
bygningsloven § 27-2 nr 2 oversendt Miljøverndepartementet til
avgjørelse fordi det er fremmet innsigelse fra Fylkesmannen i
Hordaland på grunn av at planen er i strid med nasjonale miljømål
og retningslinjer.
Ut fra nasjonale mål for friluftslivsarbeidet mener
Miljøverndepartementet at det ikke er grunnlag for å stadfeste
nevnte plan. Innsigelsen fra fylkesmannen tas til følge.
Bakgrunn for saken:
Reguleringsplanen er fremmet som en
privat reguleringsplan og legger opp til utbygging av 40 boliger,
de fleste eneboliger, i forlengelsen av Nils Langhellesvei i
Fyllingsdalen. Arealet som beslaglegges av boligtomter og
veger/parkering er ca 50 da. Området med boliger er vesentlig
redusert i forhold til det opprinnelige planutkastet som ble
fremmet på slutten av 1980-tallet. Planområdet er lokalisert i
utkanten av byfjellsområdet Løvstakken.
Kommuneplanens arealdel for Bergen
1996-2007 viser det aktuelle området som landbruks-, natur- og
friluftsområde (LNF). Bergen kommune har nylig utarbeidet forslag
til forvaltningsplan for byfjellene. I dette arbeidet er
byggegrensen mot byfjellene vurdert på nytt og denne konkrete
utbyggingsplanen er omtalt. Det er bl.a. vist til at de
grøntfaglige argumentene mot utbygging i dette området er sterke,
men forvaltningsplanen er ikke sluttbehandlet av bystyret. Bystyret
har fattet et prinsippvedtak om utbygging i området og dermed valgt
å legge opp til at den detaljerte fastsettelsen av "byfjellgrensen"
for dette området skal skje gjennom behandlingen av omhandlede
reguleringsplan.
Innsigelsen fra Fylkesmannen i Hordaland mot
planforslaget er begrunnet med følgende punkter:
- "Verdifullt areal for barn og unges lek og aktivitet blir
nedbygget og erstatningsareal er ikke vist. Dette er i strid med
rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser
i planleggingen."
- "Planen medfører omfattende nedbygging av byfjellsområdet med
friluftsverdi av nasjonal/regional verdi."
Hordaland fylkeskommune har i forbindelse med
fylkesmannens oversendelse til departementet uttalt seg til saken.
De understreker at sakens hovedpunkt er grensedragningen mellom
byggeområde og byfjellsområde. Ut fra vektlegging av hensynet til
viktige allmenne friluftsinteresser kommer fylkeskommunen med en
klar tilråding om at planen ikke bør stadfestes.
Befaring ble gjennomført 21.06.01 med
representanter fra grunneier, Nils Langhellesvei og Dyrdalen
velforening, Bergen Turlag, Bergen kommune, Hordaland
fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Direktoratet for
naturforvaltning og Miljøverndepartementet.
I forbindelse med
Miljøverndepartementets saksbehandling er følgende uttalelse
innhentet:
Direktoratet for naturforvaltning (DN) uttaler i
brev av 05.07.01 at det omstridte området er meget viktig, godt
egnet og mye brukt som nærturområde, aktivitetsområde for barn og
unge, for barnehagers og skolers bruk og som adkomstområde til
byfjellsområdet Gullsteinen/Løvstakken. Den planlagte utbyggingen
vil legge beslag på den delen av området som ligger som nærområde
mot Fyllingsdalen. Området vil bli ødelagt som nærturområde og
aktivitetsområde for barn og unge. Det finnes ikke andre områder i
eller ved bydelen som kan erstatte dette området. En utbygging vil
også øke avstanden for dem som bor i Fyllingsdalen til
byfjellsområdet med ca 0,5 km og derved "heve terskelen" vesentlig
for folk til å komme seg ut på korte og lange turer. DN påpeker at
byfjellsområdene er Bergens "markaområder", og at det er av
nasjonal interesse å sikre områdenes størrelse, funksjon og
kvalitet. Det er også en nasjonal interesse å ivareta barn og unges
tilgang til leke- og aktivitetsområder av god kvalitet. Det
anbefales at innsigelsen tas til følge.
Miljøverndepartementets
vurderinger:
Det er kommunen som har ansvaret
for at den økonomiske utviklingen av lokalsamfunnene ivaretas i
arealplanleggingen. En viktig oppgave for kommunen er i den
sammenheng å sikre at boligbehovet kan bli dekket. Normalt vil det
skje med utgangspunkt i den overordnede kommuneplanleggingen.
Foreliggende planforslag er fremmet
som et privat forslag om regulering. Behovet for utbyggingen er
ikke begrunnet i forhold til kommunens boligbyggingsprogram eller
andre overordnede utbyggingsstrategier. I forbindelse med den
politiske behandlingen i kommunen
legges det vekt på at det har vært
en langvarig og omfattende reguleringsplanprosess, og at
utbyggingen nå har fått et redusert omfang i forhold til tidligere
framsatte forslag.
DN understreker i sin uttalelse at
byfjellsområdene er Bergens "markaområder", og at det er av
nasjonal interesse å sikre områdenes størrelse, funksjon og
kvalitet. De mener at planområdet har kvaliteter som gjør det
verdifullt som friluftsområde og lekeområde, og anbefaler at det
inngår som en del av Løvstakken byfjellsområde.
Området er lokalisert på en
relativt flat terrasse i et ellers bratt og ulendt terreng. Det
ligger eksponert mot vest og har gode solforhold. Selv om området
utgjør en liten del av byfjellsområdet, er det på grunn av sine
kvaliteter meget verdifullt og viktig for at bymarka skal kunne
dekke de funksjoner den er ment å ha. Selve utbyggingen
beslaglegger ikke hele terrassen. De spesielle kvalitetene vil
derfor ikke gå tapt i sin helhet ved en eventuell utbygging, men
bli vesentlig redusert. Området er også en innfallsport til
Løvstakken. Utbyggingen vil ikke stenge denne innfallsporten, men
forbindelsen mellom den tett befolkede Fyllingsdalen og marka vil
bli svekket ved at ca. 500 meter av adkomststien vil bli en
boliggate.
Det sentrale spørsmålet i denne
saken er om byfjellsgrensa skal fastsettes ut fra private
utbyggingsinteresser eller på grunnlag av overordnede målsettinger
om best mulig tilrettelegging for utøvelse av friluftsliv og lek i
naturområder.
Utbygger legger meget stor vekt på
at det ved vurderingen av saken må tas hensyn til at planarbeidet
startet opp allerede i 1987, og at bystyret har gitt sin
prinsipielle tilslutning til utbyggingen før arbeidet med
Forvaltningsplan for byfjellene ble igangsatt. Grunnlaget for
departementets vurderinger og avgjørelse vil imidlertid være
gjeldende nasjonal politikk og de målsettinger som blant annet er
nedfelt i stortingsmeldinger og rikspolitiske retningslinjer.
Sikring av befolkningens mulighet
til å drive friluftsliv er et sentralt mål for Regjeringen. I St
meld nr 24 (2000-2001)
Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er
det blant annet formulert følgende nasjonale resultatmål:
- Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at
miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget
bevares.
- Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til
trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og
sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til
omkringliggende naturområder.
Videre vektlegges det i denne
meldingen at grøntområder som binder tett bebygde områder sammen
med omkringliggende naturområder har stor betydning for interessen
for og muligheten til å drive friluftsliv i hverdagen. Arbeidet med
å sikre en tilfredsstillende grønnstruktur i byer og tettsteder og
sikring av friluftsområder i nærmiljøene, har derfor høy
prioritet.
I St meld nr 39 (2000-2001)
Friluftsliv – en veg til høgare livskvalitet understrekes
ytterligere betydningen av å ivareta mulighetene for friluftsliv i
byer og tettsteder. Regjeringen legger vekt på at det ikke bør være
lettvint å bygge ned områder for friluftsliv når en trenger nye
areal til utbygging. Det må stilles strenge krav om fortetting
innenfor eksisterende byggeområder før en kan ta natur- og
friluftslivsområder i bruk til andre formål. Ved valg av
utbyggingsareal må kommunen legge vekt på å ta vare på områder med
stor verdi for friluftslivet.
Et sentralt prinsipp i
arealforvaltningen er altså at før arealer som er verdifulle for
friluftslivet bygges ut, skal arealøkonomisering/fortetting og
alternative utbyggingsretninger vurderes. Departementet kan ikke se
at det er gjort i denne saken.
Rikspolitiske retningslinjer for å
styrke barn og unges interesser i planleggingen klargjør nasjonale
interesser på området for å sikre at disse interessene blir
ivaretatt i den kommunale planleggingen. Retningslinjene gir
Regjeringens syn på hvilke forhold det skal legges særlig vekt på
og hvordan avveininger i konfliktsituasjoner skal skje.
Retningslinjene skal legges til grunn når det treffes bindende
planvedtak, uavhengig av om planprosessen startet opp før
retningslinjene ble gjort gjeldende.
Retningslinjene stiller krav om at
det i nærmiljøet skal finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og
skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter bl.a. at arealene er
store nok, egner seg for lek og gir muligheter for ulike typer lek
på ulike årstider.
Ved omdisponering av arealer som er
egnet for lek skal det skaffes fullverdig erstatning. Kravet til
erstatning vil ikke gjelde ethvert areal som er egnet for lek, men
skal sikre at slike områder ikke blir tatt til utbygging før en har
forvisset seg om at de generelle kravene til lekemuligheter omtalt
over kan oppfylles.
Selv om planforslaget innebærer
nedbygging av ca. 50 da skogsareal som er godt egnet til lek, vil
det fremdeles være igjen tilstrekkelig skogsareal egnet til lek i
umiddelbar nærhet. Departementet mener at retningslinjenes
generelle krav til lekemuligheter vil kunne oppfylles, og at
hensynet til barn og unges interesser alene ikke er tilstrekkelig
til å overprøve bystyrets vedtak om utbygging i denne saken.
Miljøverndepartementet mener at det
er viktige regionale og nasjonale interesser knyttet til sikringen
av størrelsen og kvaliteten på byfjellsområdene i Bergen.
Foreliggende reguleringsplan innebærer en omdisponering av en
relativt liten del av Løvstakkenområdet, men arealet har kvaliteter
som er viktige for bruken av dette markaområdet. Departementet
mener at reguleringsplanen ikke er i samsvar med nasjonale
målsettinger slik de er nedfelt i nevnte stortingsmeldinger. Etter
en samlet vurdering har Miljøverndepartementet kommet til at det ut
fra nasjonale og regionale friluftslivsinteresser er grunnlag for å
ta innsigelsen til følge.
Vedtak:
I medhold av § 27-2 nr 2 i plan- og bygningsloven av 14.
juni 1985 finner ikke Miljøverndepartementet å kunne stadfeste
bystyrets vedtak i møte 04.12.00 om reguleringsplan for boligfelt i
Nils Langhellesveis forlengelse.
Kommunen er orientert om
departementets vedtak ved kopi av dette brev.
