Høringsbrev

Miljøverndepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i erstatningsordningene for husdyr og tamrein.

Forskrift om erstatning for skade på husdyr og tamrein voldt av fredet rovvilt ble først vedtatt av Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk i 1977.  Erstatningsordningen var da basert på direktoratets forskrift og det årlige budsjett for Miljøverndepartementet. I 1999 ble retten til erstatning lovfestet i viltlovens § 12.  Dagens erstatningsordninger er hjemlet i naturmangfoldloven § 19 og forskrift av 2. juli 1999 om Forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt og forskrift av 4. mai 2001 om Forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt.

I Regjeringens tiltredelseserklæring fra 2009, Soria Moria II står det at erstatningsordningene for rovviltskader på beitedyr skal endres ”med sikte på at faktisk rovdyrtap skal erstattes.” På bakgrunn av dette ba Miljøverndepartementet Direktoratet for naturforvaltning lede to utvalg som skulle utrede om og i så fall hvordan henholdsvis erstatningsordningene for husdyr og tamrein burde endres. Mandat og uvalgets medlemmer ble fastsatt av Miljøverndepartementet. Direktoratet for naturforvaltning nedsatte to prosjektgrupper som henholdsvis 15. april 2011 for tamrein og 1. juli 2011 for husdyr oversendte sine utredninger til Miljøverndepartementet. Begge utvalgsrapportene er tilgjengelige på nett og gjengis derfor ikke i sin helhet her:

Innstilling fra ekspertutvalg vedrørende endringer i erstatningsordningen for rovviltskade på husdyr

Foreslår endret rovvilterstatning for tamrein

I rovviltforliket av 17. juni 2011 ble forlikspartene enige om at:

”Regjeringen, etter at utvalgene som har arbeidet med erstatningsordningene har lagt fram sine innstillinger, vil følge disse opp overfor Stortinget på egnet måte. Regjeringspartiene vil drøfte endringer og søke enighet med forlikspartene om en ny og mer konfliktdempende erstatningsordning, før forslag legges fram for Stortinget.” I møte med forlikspartene 28. februar 2012 ble begge rapportene presntert av utvalgets ledere.

Erstatning for husdyr på beite

Utvalget som har utredet erstatningsordningen for husdyr har gjennomgått ulike tema som har stor betydning som kunnskapsgrunnlag eller verktøy for en framtidig erstatningsordning og har identifisert hovedkriterier for en framtidig erstatningsordning. Utvalget peker blant annet på at mandat og tid har gjort det nødvendig kun å vurdere hovedprinsipper for fremtidige erstatningsordninger. I sin konklusjon sier utvalget at det ikke finnes en ny, enhetlig og enkel modell for ny erstatningsordning som et samlet utvalg med dagens kunnskapsnivå kan anbefale.

Utvalget mener det er flere elementer i dagens erstatningsordning som kan inngå i en justert og forbedret erstatningsordning, og som etter utvalgets mening bør iverksettes raskt. Utvalget foreslår følgende endringer:

  • forenklet skadedokumentasjon
  • begrensning av skjønnsrom
  • gjennomgang og forenkling av erstatningssatser
  • videreføring av normaltapsprosjektet
  • bedre datagrunnlag og kvalitetskontroll på besetningsnivå
  • bedre samordning v relevante databaser
  • styrking av koblingen mellom erstatning og tapsreduserende tiltak

I tillegg til justering av dagens ordning har utvalget vurdert følgende:

alternative erstatningsmodeller:

  • foretaksdifferensiert erstatning
  • geografisk differensiert erstatning
  • erstatning av alt tap på beite
  • forhåndserstatning

Utvalget anbefaler en nærmere utredning av to mulige modeller for fremtiden. En modell som innebærer en geografisk differensiert erstatning og en som innebærer erstatning for alt tap på beite. 

I forslaget om geografisk differensiert erstatning skiller utvalget mellom områder med en gitt rovviltforekomst og tapsrisiko og områder uten faste forekomster av rovvilt.

I områder med en gitt rovviltforekomst og tapsrisiko foreslår utvalget:

  • alt utover et normaltap erstattes
  • normaltap fastsettes sjablongmessig innenfor ”rovviltsonene”
  • forutsetter at det er kunnskap om nivået for andre tapsårsaker
  • frafall av skadedokumentasjon

I områder uten faste forekomster av rovvilt foreslår utvalget:

  • forutsetter samme erstatningsordning som i dag
  • krav til skadedokumentasjon er den samme som i dag

I forslaget om erstatning av alt tap på beite, peker utvalget på følgende momenter:

  • erstatte alt tap av sau over en viss størrelsesorden
  • for å opprettholde egeninteresse for lave tapstall, må bunnfradrag og sats pr dyr erstattet stimulere til å begrense tap
  • det er begrenset hvor lavt satsene kan settes
  • bør ikke inkludere tap som oppstår før slipp på utmark
  • kan bidra til å redusere konfliktomfanget omkring rovvilt som tapsfaktor
  • fortsatt utbetaling etter søknad

Departementet ønsker høringsinstansenes syn på hovedprinsippene i de modellene utvalget har foreslått for en fremtidig erstatningsordning for tap av husdyr på beite, primært de to som utvalget anbefaler nærmere utredet om:

  • geografisk differensiert erstatning og
  • erstatning av alt tap på beite.

Miljøverndepartementet ønsker også høringsinstansenes syn på utvalgets forslag til endringer i dagens erstatningsordning.

Erstatning for tamrein tatt av rovdyr

Utvalget som har utredet ny erstatningsordning for tamrein mener en framtidig erstatningsordning bør baseres på tilgjengelig kunnskap om rovvilt og reindrift. Ordningen må bli mer forutsigbar for reineier, og enklere å administrere for fylkesmannen. En framtidig erstatningsordning må bygge på objektive kriterier som sikrer lik behandling i alle reinbeiteområder. Gruppen foreslår at dagens erstatningsordning endres til en ny kunnskapsbasert erstatningsmodell basert på rovviltfaglige og reindriftsfaglige beregningsmodeller. Gruppen legger til grunn at det fortsatt er siidaandelen som skal være mottaker av erstatningen, og at fylkesmannen fortsatt er behandlende myndighet. En ny erstatningsordning vil imidlertid kreve enklere søknadsprosedyrer enn dagens ordning.

Pr i dag er ikke kunnskapsgrunnlaget bra nok til å iverksette dette i full skala. Derfor foreslår gruppen en implementering av dette i to faser:

Fase 1 (2012 – 2017)

En (forenklet) søknad leveres av siidaandelen og behandles av fylkesmannen etter endt reindriftsår.

Fase 2 (2017 - )

Hovedpunktene i fase 1 videreføres. Det må gjøres en nærmere vurdering av om en framtidig erstatningsmodell (fase 2) skal bygge på en forhåndserstatning, som fastsettes ved reindriftsårets begynnelse. Det er ingen forutsetning at en modell som det her legges opp til, nødvendigvis må innebære en forhåndserstatning.”

Miljøverndepartementet ønsker høringspartenes syn på dette forslaget fra utvalget.

Miljøverndepartementet ber om at høringssvarene forligger i departementet innen 1. juli 2012.

Eventuelle endringer i dagens erstatningsordninger vil medføre endringer av forskrift av 2. juli 1999 om erstatnings for husdyr og forskrift av 4. mai 2001 om erstatning for tamrein.

 

Med hilsen

 

Brita Slettemark (e.f.)
avdelingsdirektør

Torkel Ramberg
spesialrådgiver