7.1 Innledning
Som det fremgår av kap. 6.2 er presset på naturgrunnlaget økende.
I dag anses utryddelsen av arter som en av de viktigste og største
miljøtrusler verden står overfor. Helt siden livet
oppstod på jorden for ca. 4 milliarder år siden,
har arter kommet og gått, og i dag finnes bare en mindre
andel – uvisst hvor stor – av de artene som noensinne
har levd på jorden. Hastigheten som arter dør
ut med, er imidlertid atskillig høyere nå enn
tidligere. Dette er det generell enighet om, selv om de mer konkrete
anslagene for tap av arter er mange, til dels svært avvikende,
og omdiskutert. Anslag over direkte utrydningstruete arter globalt
er fastslått til drøyt 10 % for fugler,
nesten 20 % for pattedyr, 5 % for fisk og 8 % for
planter.
1
,
2
En nyere undersøkelse
av effektene av global oppvarming på biologisk mangfold
konkluderer med at 15 til 37 % av de terrestriske artene
vil kunne være direkte truet av utrydding innen 2050,
3se kap. 7.2.8. Det vises til kap. 7.3.1 til
7.3.2 for nærmere beskrivelse av tilstanden for norske
arter.
Utvalget kjenner ikke til tall for hvor stor andel av naturtypene
som er utryddingstruet på global basis, men som vist i
kap. 7.3.3 finnes det bare i Norge et stort antall truete og hensynskrevende vegetasjons-
og naturtyper. For øvrig er det sammenheng mellom tilstanden
for arter og tilstanden for naturtyper. En naturtype vil endre karakter
når arter som er karakteristiske for naturtypen forsvinner,
spesielt hvis det dreier seg om såkalte nøkkelarter,
se kap. 7.2.1. På den annen side vil forringelse av en
naturtype få konsekvenser for de artene som har hele eller
deler av sin livssyklus knyttet til naturtypen.
