1.2 Sentral organisering og samarbeid med byene

Den politiske og administrative ledelsen av forsøksprogrammet sentralt ligger i Miljøverndepartementet. Miljøbysekretariatet i “Seksjon for byutvikling, areal- og transportplanlegging (BAT-seksjonen) i “Avdeling for regional planlegging, areal- og kartpolitikk”

(PAK-avdelingen) - tidligere Planavdelingen, ivaretar den løpende koordinering og kontakt mellom faggruppene og byene. Flere departementer og direktorater deltar i miljøbyarbeidet. Dette er beskrevet under de enkelte faggruppene i kapittel 3. Helheten i arbeidet ivaretas av miljøbysekretariatet, bl.a gjennom miljøbymøtene som omtales nedenfor.

Miljøbymøter

Sentralt er det organisert miljøbymøter mellom prosjektlederne for miljøbyarbeidet i hver by, faggruppelederne/sekretærene og miljøbysekretariatet en til to ganger hvert halvår. Her er de overordnete erfaringene fra miljøbyarbeidet og utfordringene framover drøftet.

På miljøbymøtene deltok til å begynne med både prosjektlederne i byene, fylkesmannens miljøvernavdeling, faggruppelederne, direktoratene, ulike departementer og miljøbysekretariatet. Erfaringene viste at så brede møter ikke gir en grundig nok diskusjon på utfordringene og oppgavene framover i byene. Man har derfor valgt å begrense deltakelsen til møter med prosjektlederne og faggruppelederne. En svakhet ved dette opplegget er at det regionale nivået ikke blir godt nok ivaretatt i miljøbyprogrammet.

Seks faggrupper

En faggruppe er etablert for hver av de seks satsingsområdene. Faggruppene er samarbeidsorgan mellom de sentrale myndigheter og det lokale utviklingsarbeidet der både byene, departementer, direktorater og engasjerte fagmiljøer deltar. Disse omtales nærmere i avsnitt 1.3.

Ordførermøter

Fra 1995 er det arrangert jevnlige møter mellom politisk ledelse i Miljøverndepartementet og byene. Ordførerne i miljøbyene er invitert til egne drøftinger på miljøbykonferansene om høsten i tillegg til at det er arrangert et eget “ordførermøter” om våren. Dette er gjort for å gi politikerne bedre anledning til sammen å drøfte de langsiktige strategiene og utfordringene i miljøbyarbeidet. Dette har styrket den politiske forankringen til miljøbyarbeidet. Det har vært stor interesse for disse møtene og møteformen bør fortsette ut miljøbyprosjektperioden.

Miljøbykonferansene

Fra høsten 1994 er det avholdt i alt fire årlige åpne miljøbykonferanser med meget stor deltakelse (3-400 personer) der fagfolk, politikere og representanter fra landets kommuner er invitert til å drøfte erfaringene fra miljøbyarbeidet og aktuelle planfaglige spørsmål mer generelt. Disse har ivaretatt behovet for å se de ulike miljøbyprosjektene i en bredere sammenheng og utvikle forståelse for bærekraftig byutvikling. Se nærmere omtale i kapittel 1.5, Informasjon og formidling.

Møter i byene

I hver by, unntatt i Bergen, ble det holdt åpningskonferanser med deltagelse fra lokalt, regionalt og sentralt hold. Her ble de spesifikke utfordringene for hver by presentert og drøftet grundig. Sentralt er det også tatt initiativ til møter i byene der planlegging av hver by er drøftet. Her er de ulike sektorer og fagområder drøftet i en helhetlig sammenheng. Utvikling av en miljøvennlig bystruktur har stått sentralt i disse møtene.

Samarbeid mellom departementene

I tilegg til at flere departementer deltar i faggruppe har det vært separate møter mellom departementene som er involvert i miljøbyarbeidet for å drøfte felles tilnærminger til miljøbyarbeidet. KAD og Husbanken har deltatt aktivt i faggruppene Sentrumsutvikling og Levende lokalsamfunn. KAD overtok ledelsen av faggruppen Levende lokalsamfunn fra 1. 1. 1997 med Husbanken som sekretariat. Dette ble gjort for å styrke arbeidet med boligspørsmålet, spesielt byboliger. Faggruppen endret samtidig navn til Byboliger og lokalsamfunn. Samferdselsdepartementet delegerte arbeidet med miljøbyene til Vegdirektoratet som har deltatt i faggruppen ATP. Høsten 1997 påtok Vegdirektoratet seg ansvaret for å lede utviklingsarbeidet med kollektivtransport.

Departementene var også aktive i utformingen av de ulike fagnotatene til det nasjonale programmet. Likevel har ikke det tverrdepartementale samarbeidet utviklet seg helt i tråd med intensjonene. De andre departementene har i liten grad plassert egne interesser og/eller utviklingsmidler i arbeidet, men mer fungert som “referansegruppe”. Byene har også i liten grad benyttet seg av muligheten til å søke om prosjektmidler fra andre departementer.

Erfaringer og behov for kursjustering

Miljøbyprogrammet er lagt meget bredt opp faglig med mange aktører og samarbeidspartnere. Med utgangspunkt i tilgjengelige ressurser og kapasitet kan det vær grunn til å spørre seg om arbeidet burde vært konsentrert om færre satsingsområder. Hovedstrukturen i organiseringen blir beholdt, men det blir foretatt noen mindre justeringer.

Miljøbymøtene, som ivaretar samarbeidet mellom Miljøverndepartementet, byene og faggruppene, fungerer rimelig godt. Det er derfor ikke behov for å endre på denne praksis. Miljøbymøtene er det viktigste forum for samarbeidet mellom sentrale og lokale myndigheter og styring av miljøbyprogrammet. Her drøftes administrative og faglige erfaringer med tanke på eventuelle kursjusteringer. Møtene holdes min. 2-3 ganger i året.

Seks faggrupper, som samler fagfolk og representanter fra byene, direktoratene og ulike departementer, justerer sine arbeidsoppgaver. Dette omtales nærmere i avsnitt 1.3.

Ordførermøtene har på en positiv måte gitt de sentrale politikerne anledning til å drøfte de overordnete utfordringene i miljøbyarbeidet. Disse møtene bør fortsatt holdes omlag en gang i året og i større grad tematiseres og rettes inn mot konkrete utfordringer i byenes arbeid.

Miljøbykonferansene er avholdt årlig siden høsten 1994. Her har fagfolk, politikere og representanter fra også andre byer og ulike departementer drøftet erfaringene fra miljøbyarbeidet og aktuelle planfaglige spørsmål mer generelt. I 1998 og 1999 holdes mindre miljøbyseminarer, sammen med bl.a. ordførerne, til erstatning for de store åpne miljøbykonferansene. Dette omtales nærmere i avsnitt 1.5.

Miljøbymøtene, ordførermøtene og miljøbykonferansene har langt på vei ivaretatt den funksjonen et Miljøbyforum skulle ha, slik dette er omtalt i det nasjonale programmet. Et slikt forum er derfor ikke etablert.

Byene hevder at de statlige rammebetingelsene legger begrensninger på muligheten av å oppnå en god miljøutvikling. Staten er ikke samkjørt i sin politikk for byområder og “snakker ofte med to tunger”. Det er positivt at KAD og MD har samordnet sin innsats i arbeidet med byboliger, lokalsamfunn og fortetting, men det er også behov for at staten opptrer mer enhetlig utad innen arbeidet med arealbruk og transport i by. Som eksempler er nevnt at samferdselsmyndighetene hittil ikke har lagt forholdene godt nok til rette for kollektivtransporten og at Statsbyggs disposisjoner kan gå på tvers av målsettingen om å styrke sentrum. Arealpolitikken er rimelig godt ivaretatt i miljøbyprogrammet gjennom kommunenes ansvar og Miljøverndepartementets engasjement, men byene har ikke tilsvarende innflytelse på kollektivtransporten. Utfordringen er å trekke samferdselsmyndighetene sterkere med i miljøbyarbeidet på dette feltet.

I tillegg til at departementene deltar i faggruppene vil det tverrdepartementale samarbeidet i hovedsak basere seg på utveksling av erfaringer, formidling/veiledning, utvikling av politikkområdet og en drøfting av behovet for nye virkemidler for å oppnå en mer miljøvennlig byutvikling. På samme måte som det var et samarbeid om programarbeidet innledningsvis, bør det utvikles et nærmere samarbeid om bearbeiding av erfaringer og veiledning fra miljøbyprogrammet. Erfaringene i miljøbyprogrammet bør gi innspill til politikkutforming. Samarbeid om konkrete utviklingsprosjekter vil i hovedsak skje mellom MD og KAD/ Husbanken og mellom MD og VD, bl.a. basert på at Statens vegvesen er tildelt et større ansvar for planlegging av kollektivtransporten særlig i byområdene.

Fylkesmannen v/MVA og fylkeskommunen bør også trekkes mer inn i sentrale drøftinger med tanke på oppfølging av bl.a. kommunenes planlegging og erfaringsformidling til andre kommuner i fylket.

1.3 Seks faggrupper og støtte til lokalt utviklingsarbeid, nøkkelprosjekter

En faggruppe er etablert for hver av de seks satsingsområdene:

1. Areal- og transportplanlegging
2. Sentrumsutvikling
3. Byboliger og lokalsamfunn (“Levende lokalsamfunn” fram til 31. desember 1996)
4. Grønnstruktur, natur og friluftsliv
5. Avfall og gjenvinning
6. Stedsforming og kulturminner.

Faggruppene er samarbeidsorgan mellom de sentrale myndigheter og det lokale utviklingsarbeidet der både byene, departementer, direktorater og engasjerte fagmiljøer deltar. Faggruppene bidrar i det faglige utviklingsarbeidet og sørger for at erfaringene blir presentert og formidlet til andre byer, bl.a. gjennom faglige seminarer og miljøbykonferansene. Faggruppene har bidratt til å formulere, konsolidere og utvikle det faglige innholdet i de seks satsingsområdene. Byene har i stor grad bygget videre på dette faglige fundamentet i sine miljøbyprogrammer og forståelsen for hva som er/kan være en miljøvennlig byutvikling er styrket.

Faggruppene Areal- og transportplanlegging og Sentrumsutvikling ledes av MD. Byboliger og lokalsamfunn ledes av KAD med Husbanken som sekretariat. Faggruppen het fram til 1. januar 1997 “Levende lokalsamfunn” og ble ledet av MD. Omorganiseringen ble gjennomført for å styrke det boligrelaterte arbeidet i miljøbyprogrammet, spesielt arbeidet med byboliger. Grønnstruktur, natur og friluftsliv ledes av Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Avfall og gjenvinning ledes av Statens Forurensningstilsyn (SFT) og Stedsforming og kulturminner ledes av Riksantikvaren (RA).
Faggruppenes arbeid omtales nærmere i kapittel 3. “Satsingsområdene”.

Byene har gjennom sine miljøbyprogrammer, kommuneplanen og til dels gjennom handlingsplanene for miljøbyarbeidet fram mot år 2000 beskrevet og illustrert elementer i en mer miljøvennlig byutvikling. Med utgangspunkt i disse byutviklingsstrategiene har byene formulert en rekke planer og prosjekter, til dels som en del av den ordinære virksomheten til kommunen og til dels som nøkkelprosjekter innen miljøbyprogrammet. Nøkkelprosjektene spenner fra å illustrere de langsiktige strategiene, lage planer og gjennomføre konkrete forbedringstiltak. Nøkkelprosjektene finansieres med midler fra Miljøverndepartementet, av kommunene selv og til dels andre statlige etater.

I tillegg til byenes nøkkelprosjekter har faggruppene initiert utredningsoppgaver. Se nærmere omtale i kapittel 3. “Satsingsområdene”.

For 1995 og 1996 ble søknadene om nøkkelprosjektmidler i hovedsak organisert etter de seks satsingsområdene. Som for faggruppene førte denne modellen til dels til en uønsket sektorisering av arbeidet. For eksempel er det et ønske å se arbeidet med grønnstukturen i byene i større sammenheng med areal- og transportplanarbeidet og hele bystrukturen. Miljøverndepartementet ba derfor høsten 1996 byene om, ved utarbeidelse av sine handlingsplaner fram mot år 2000 og ved søknad om midler, å gruppere søknadene etter de tre hovedtemaene: Bystruktur, Områdeutvikling og Miljøvennlig praksis. Syv utviklingsoppgaver, knipper av prosjekter, ble definert innenfor dette konseptet:

A. Bystruktur

1. Miljøvennlig bystruktur
2. Kollektivtransport fram mot år 2000

B. Områdeutvikling

3. Sentrumsutvikling
4. Lokalsamfunnsutvikling
5. Gode byboliger
6. Virkemidler for fortetting og byutvikling.

C. Praksis

7. Miljøvennlig praksis og Lokal Agenda 21

Som vedlegg følger en oversikt over nøkkelprosjekter som ble definert i forbindelse med søknad om midler for 1997/98.

Erfaringer og behov for kursjustering

Arbeidet har avdekket behovet for i større grad å se sammenhengen og helheten i miljøbyprogrammet, f.eks grønnstrukturens plass i hele byutviklingen og sammenhengen mellom kulturminner og sentrumsutvikling.

Ønsket om en bedre samordning og faglig koordinering på tvers av faggruppene og behovet for å konsentrere arbeidet om noen færre viktige oppgaver og nøkkelprosjekter, får konsekvenser for faggruppenes framtidig arbeid. Faggruppen ATP, Sentrumsutvikling og Byboliger og lokalsamfunn fortsetter arbeidet med ansvar for bystruktur og områdeutvikling. Disse faggruppenes arbeid bør nå i større grad innebære å bidra til oppsummering og formidling av erfaringer fra arbeidet, bl.a. gjennom et opplegg for bedre oppfølging av prosjektene.

Faglige bidrag fra direktoratene knyttes sterkere til arbeidet i de tre første faggruppene med sikte på å integrere direktoratenes ansvarsområder i arbeidet med bystruktur og områdeutvikling. Den framtidige rollen og oppgavene skal drøftes nærmere for Faggruppene Grønnstruktur, natur og friluftsliv (som ledes av DN), Avfall og gjenvinning (som ledes av SFT) samt Stedsforming og kulturminner (som ledes av RA) som har ansvar for viktige, men avgrensede fagområder.

Innsatsen bør videre konsentreres om å gjennomføre noen viktige nøkkelprosjekter fram mot år 2000.

Faggruppene er for bredt sammensatt og har for sjelden møter til å kunne ha en løpende kontakt med det lokale prosjektarbeidet bl.a. når det gjelder oppfølging av nøkkelprosjekter. Det må derfor utvikles et opplegg som sikrer en tettere kontakt mellom beslektede nøkkelprosjekter i knipper (nettverk av prosjekter) som muliggjør en tettere oppfølging, erfaringsinnhenting og rapportering. Det kan også være aktuelt å trekke andre byer og prosjekter med i slike nettverk. Faggruppene bør i samarbeid med miljøbysekretariatet bidra til praktiske løsninger, f.eks. i form av nettverksledere med nødvendig kapasitet til slike oppgaver.

Arbeidet kan bl.a. innebære å:

• Etablere nettverk mellom beslektede prosjekter i miljøbyene og eventuelt andre byer.
• Utarbeide rapporteringsopplegg, trekke ut og systematisere erfaringer. Arbeidsnotat kan gradvis bygges ut mot en sluttrapport og/eller en veileder/eksempelsamling.
• Hjelpe til med å finne løsninger dersom framdriften stopper opp eller går for sakte
• Legge materiale og erfaringer jevnlig fram for faggruppen.

Faggruppen drøfter og sammenfatter erfaringene og videreformidler til miljøbymøtene og miljøbyseminarene. Miljøbyseminar, som f.eks. kan holdes en gang i året, vil drøfte erfaringer, framdrift og eventuelle nødvendige tiltak for å få de ønskede resultater av prosjektene. På dette seminaret kan både fagfolk og politikere, bl.a. ordførerne, delta. Faggruppen ATP følger opp arbeidet med bystruktur og bytransport, mens sentrumsutvikling og Byboliger og lokalsamfunn følger opp arbeidet med områdeutvikling. Faggruppene skal drøfte og sammenfatte faglige erfaringer fra nøkkelprosjektene og miljøbyarbeidet innenfor de respektive satsingsområdene. En viktig del av arbeidet vil være å søke å avdekke behovet for endringer/nye virkemidler, samt bidra med innspill til det sentrale arbeidet med bl.a. indikatorer, miljøstatus og miljøkonsekvenser. Faggruppene har ansvar for sluttrapportering innen sitt fagområde.

Ikke alle nøkkelprosjektene skal følges opp fra sentralt hold. For enkelte prosjekter vil en lokal rapportering fra miljøbyene være tilstrekkelig. Her kan det også ligge viktige erfaringer.

Midlene til utvikling av miljøbyer er knappe, og gir alene begrenset effekt. Det avgjørende for en miljøvennlig utvikling av byene er derfor hvilke beslutninger kommunene tar i sin ordinære virksomhet, bl.a gjennom arealplanleggingen, i lokaliseringsspørsmål, prioritering av samferdselsmidler og i løpende forvaltning/saksbehandling. Det er derfor en utfordring å dreie kommunens investerings- og driftsmidler i en mer miljøvennlig retning. Miljøvennlig praksis i kommunene må ikke gjøres avhengig av statlige tilleggsbevilgninger.

1.4 Lokal organisering, deltagelse og LA21 i byene

Byene har laget miljøbyprogrammer som er politisk behandlet der miljøstatus i byene er beskrevet i tillegg til at det er formulert mål for miljøutviklingen lokalt. De lokale programmene ble i stor grad utviklet parallelt med det sentrale og innholdsmessig har de virket inspirerende på hverandre.

Byenes programmer er fulgt opp med handlingsprogrammer for perioden 1997 fram mot år 2000, som tar opp:

• De viktigste miljøutfordringene i byen.
• Den nåværende bystrukturen, framtidig miljøvennlig bystruktur og hovedstrategier for å framme en miljøvennlig byutvikling.
• Nøkkelprosjekter som skal konkretisere strategiene og bygge opp om og illustrere en miljøvennlig bystruktur. Nøkkelprosjektene kan også være andre tiltak for å framme en miljøvennlig byutvikling, herunder mobilisering av befolkningen til miljøvennlig praksis.
• Organiseringen av prosjektarbeidet politisk og administrativ og ledelse av miljøbyprogrammet fram mot år 2000.

Det lokale arbeidet i miljøbyene er organisert på ulike vis, med politisk styring på høyt nivå og administrativ forankring i administrasjonen. Miljøverndepartementet deltar ikke i de lokale styrings- eller prosjektgruppene, bortsett fra i Miljøbyen Gamle Oslo der de statlige interessene er spesielt store. Dette prosjektet ledes av en politisk styringsgruppe med representanter fra flere departementer, Byrådet og Bydelsutvalget.

Det regionale nivået er i varierende grad trukket med i den kommunale organiseringen og prosjektarbeidet. Det er en utfordring å styrke regionale etater som bl.a. fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkeskommunen og Statens vegvesen sin deltagelse i miljøbyprogrammet lokalt.

Byene arbeider for å styrke deltagelse, medvirkning og den folkelige forankringen til miljøbyarbeidet. I alle miljøbyene, unntatt MGO, er det etablert, eller under etablering, et miljøsenter med støtte fra miljøbyarbeidet. De frivillige organisasjonene er aktive og i flere lokalsamfunn tar nå kommunene initiativ til dialog med og mobilisering av befolkningen for å utvikle bedre og mer bærekraftige lokalsamfunn. Utvikling av lokale planer i samarbeid med befolkningen utgjør er en viktig del av arbeidet med å styrke arbeidet med deltagelse og implementere Lokal Agenda 21 i alle byene. Miljøbyene har på ulikt vis satt i gang slikt lokalt planarbeid. Disse prosjektene omtales mer utfyllende under hver by i avsnitt 3.2. Fredrikstad og Kristiansand er også med i SFT sitt prosjekt “Bærekraftige lokalsamfunn” og ser dette i sammenheng både med lokalsamfunnsplanleggingen og arbeidet med Lokal Agenda 21. Frivillighetssentraler er etablert i Fredrikstad, Kristiansand og Bergen.

I Fredrikstad er formannskapet den politiske styringsgruppen.
Fredrikstad er med både i Miljøbyprogrammet og SFTs prosjekt Bærekraftig lokalsamfunn. Kommunen legger vekt på å samordne disse to prosjektene og annet miljøarbeid i kommunen og det er opprettet en Administrativ koordineringsgruppe for miljøarbeidet direkte under rådmannen.

Miljøbyprogrammet ledes av en administrativ prosjektgruppe med egen prosjektleder som sorterer under seksjon for plan og miljø. Denne prosjektgruppen består bl.a. av de ulike faggruppelederne (kfr. de seks fagområdene) og miljøvernrådgiveren.

For de to miljøprosjektene er det opprettet en ekstern og intern referansegruppe. Den eksterne referansegruppen har foruten medlemmer fra kommunen representanter fra Vegsjefen i Østfold, fylkesmannens miljøvernavdeling og Østfold fylkeskommune. Den interne referansegruppen har som formål å gi prosjektet bred forankring i hele den administrative organisasjonen og er derfor lagt til det administrative lederforumet hvor prosjektlederne for de to prosjektene deltar. Under de to hovedprosjektene kan det opprettes delprosjekter som følger den ordinære linjestrukturen i kommunen.

Fredrikstad har etablert et miljøinformasjonssenter i samarbeid med miljøorganisasjonene og andre miljøinteresser. Egne lokaler, “Noahs Park”, sentralt i Fredrikstad, er et publikumsrettet senter der elementer som miljø og kretsløpsskunnskap, kommunikasjon og samarbeid, kultur og samfunn står i fokus. Miljøinformasjonssentret har en sentral rolle i arbeidet med Lokal Agenda 21 og driver også miljøinformasjon for Fredrikstad kommune. Fredrikstad kommune har besluttet å utvikle planer for alle de 22 lokalsamfunnene i Fredrikstad. Dette vil være et meget viktig bidrag til å styrke folks deltagelse både i planlegging og praksis.

Fredrikstad oppsummerer at den politiske og administrative forankringen til miljøbyprogrammet i kommunen er god. Utarbeidelse av miljøbyprogrammet tildels i forkant og parallelt med arbeidet med ny kommuneplan for de tidligere fem kommunene ga en god basis for å integrere miljøhensyn i kommunens planlegging.

I Kristiansand ledes arbeidet av en politisk styringsgruppe med varaordføreren som leder. Gruppen består av politiske og administrative ledere av sektorer i kommunen og fylkeskommunen, samt representanter for Statens vegvesen Vest-Agder (SVVA) og fylkesmannens miljøvernavdeling. Kommunens miljøvernsjef er prosjektleder og sekretær for politisk styringsgruppe. En prosjektgruppe med representanter fra sentrale etater i kommunen, fylkesmannen, SVVA og Vest-Agder fylkeskommune koordinerer arbeidet. Kommunens administrative plangruppe har ansvaret for at miljøbyarbeidet integreres i kommunens ordinære arbeid.

Kristiansand utvikler modeller for lokal planlegging gjennom Tinnheiaprosjektet. Det gis ut en egen beboeravis (Miljønytt) til alle som bor på Tinnheia. Her informeres det om prosjektet, nye tiltak og mer generell informasjon om området. I prosjektet Bærekraftig lokalsamfunn kan “Grønne familier”, “Grønne borettslag”, skolene og barnehagene være med i kampanjer og delprosjekter som tar sikte på enøk-tiltak, lokalt transportarbeid/sykling, økologisk hagebruk, avfallshåndtering, mm. “Grobladprosjektet” er et eksempel på tverretatlig satsing og samarbeid om barns oppvekstvilkår. Erfaringene er videreført i miljøbyprogrammet ved at de fleste seks- og syvåringer (1500 elever) er ute i naturen en hel dag i uken. Dette er med på styrke barnas forståelse for verdiene i naturen.

Kommunen har nylig (våren 1997) åpnet et informasjonssenter for miljøorganisasjonene i byen etter samme modell som Noahs Park i Fredrikstad. Kristiansand oppsummerer at den politiske og administrative forankringen til miljøbyprogrammet i kommunen er god.

I Bergen er den overordnete styringen av miljøbyprogrammet lagt til Plan,- miljø- og økonomiutvalget (ordfører og kommunalrådene). Plan- og miljøsjefen er prosjektleder og rapporterer til det sentrale lederteamet (rådmannen og kommunaldirektørene).

Det er også ansatt en egen prosjektmedarbeider. Gjennomføringen av prosjektene er i størst mulig grad lagt til kommunalavdelingene. Det er en tiltaksansvarlig for hvert miljøbyprosjekt.
Det samarbeides med fylkesmannens miljøvernavdeling, Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen Hordaland m.fl. i tilknytning til det enkelte prosjekt.

I årene framover vil vegbyggingen som hovedelement i Bergens transportutvikling erstattes av mer sammensatt bruk av virkemidler. For å få et helhetlig grep på areal,- transport og miljøutfordringene skal alle tiltak sees i sammenheng og utformes i “Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø”. Parallelt med utarbeidelsen av Bergensprogrammet legges det vekt på å utarbeide delplaner med områdeutvikling og fortetting, som f.eks. på Nesttun, og å gjennomføre delprosjekter som vil gi raske miljøforbedringer. Kulturvern og grøntplanlegging tillegges stor vekt.

Forum 21 - en møteplass for Lokal Agenda arbeidet i Bergen - ble etablert i august 1997. Dette forutsettes å kunne gi gode effekter av en samlende og samordnet miljøinnsats, med ressurskobling mellom kommune og andre offentlige etater, næringsliv, organisasjoner og innbyggere.

Bergen oppsummerer at den politiske og administrative forankringen til miljøbyprogrammet i kommunen er god.

Ved behandling av miljøbyprogrammet og handlingsplanen fram mot år 2000 i bystyret ble det fremmet en rekke forslag til nøkkelprosjekter og tiltak, bl.a. for å redusere luftforurensningen i sentrum.

I Tromsø var en politisk styringsgruppe, ledet av varaordføreren, ansvarlig for utarbeidelse av Tromsøs miljøbyprogram. Etter dette har formannsskapet overtatt som politisk styringsgruppe. Den administrative ledelsen av miljøbyarbeidet ivaretas av et “miljøforum” med miljøvernrådgiveren som prosjektleder og med representanter for ledelsen av de seks faggruppene.

Det er opprettet en politisk gruppe til å etablere en organisering av samarbeidet mellom Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og regionale statsetater om “Miljøbyen Tromsø”. Utvalget skal også drøfte organisering av arbeidet med Lokale Agenda 21 sammen med administrasjonen som grunnlag for en sak til kommunestyret.

Tromsø arbeider med å revitalisere den lokale organiseringen på Kvaløysletta. Målsettingen er å opprette et nytt bydelsorgan i minst en bydel og å gjennomføre minst en bydelsplan. Samarbeid med beboere konsentreres også om Kroken og Stakkevollan. Kommunen samarbeider nært med GRIP (Grønt Arbeidsliv I Praksis). De legger spesielt vekt på prosjekter for avfallsreduksjon og gjenvinning.

Tromsø oppsummerer at den politiske og administrative forankringen til miljøbyprogrammet i kommunen er god, men at det er gjort for lite for å institusjonalisere miljøvernhensyn i strategiske styringsdokumenter.

Miljøbyen Gamle Oslo ledes av en politisk styringsgruppe med representanter fra MD, KAD, KD, SD, SHD, Byrådet og Bydelsutvalget. Statssekretæren i Miljøverndepartementet leder den politiske styringsgruppen. Møter holdes ca. 3-4 ganger i året. Politisk styringsgruppe utarbeider en årlig melding til Regjeringen og Byrådet i Oslo kommune.

Faglig referansegruppe har møter 1-2 ganger i året og drøfter faglige hovedutfordringer i prosjektet. Det er etablert et eget arbeidsutvalg som forbereder saker for Politisk styringsgruppe og Faglig referansegruppe.

Det daglige arbeidet utføres av et eget sekretariat som sorterer direkte under Byrådsavdeling for næring og byutvikling.

MGO skal fortsette i sin nåværende organisasjonsform fram til år 2000. Handlingsprogram for Oslo indre øst vil etter hvert avløse MGO. Handlingsprogrammet vil i større grad bli plassert “i linjen” i kommunen og ikke etablert som eget prosjekt.

Gamle Oslo er delt inn i 6 “lokalsamfunn”, hver med en aktiv beboerforening. Disse lokalsamfunnene gir et godt grunnlag for utvikling av lokale planer i samarbeid med befolkningen, og i første omgang skal det lages en plan for Grønland/Nedre Tøyen. I 1995 ble DELTA etablert som en møteplass og ett informasjonssenter som arbeider for å skape bedre kontakt mellom innvandrere og resten av samfunnet. Internasjonalt kultursenter og museum (IKM) er en brobygger mellom kulturforskjeller i bydelens sammensatte befolkning.

Erfaringer og behov for kursjustering

Byene oppsummerer at den politiske og administrative forankringen av miljøbyprogrammet i kommunen er god.

Miljøbyprogrammet er meget bredt faglig anlagt, noe som krever stor innsats både lokalt og sentralt. Til tider er det derfor oppstått ressurs- og kapasitetsproblemer i kommunene, noe som har forsinket framdriften av enkelte nøkkelprosjekter. Det er en utfordring for miljøbysekretariatet å se til at det blir inngått realistiske og forpliktende framdriftsplaner for nøkkelprosjekter som får miljøbymidler.

Samarbeid med regionale myndigheter er ivaretatt ulikt lokalt. Det er derfor en utfordring å sørge for at de regionale myndighetene får en sterkere plass i den lokale organisasjonsstrukturen.

Politikere bør trekkes sterkere med i sentrale og lokale fora og diskusjoner. Fagfolk, som stort sett er enige, diskuterer ofte miljøspørsmål uten at de politiske motsetningene kommer fram. Vi må i arbeidet framover legge større vekt på å få fram de reelle problemene og hindringene.

Miljøbyprogrammet er et prosjekt med til dels egne midler og skal avsluttes i år 2000. Det er derfor en utfordring å forankre miljøbyprogrammet i kommunens ordinære virksomhet på en slik måte at arbeidet for en mer miljøvennlig byutvikling ikke stopper opp med miljøbyprogrammets avslutning i år 2000. Erfaringene fra miljøbyprogrammet må også føres videre i det ordinære bypolitiske arbeidet sentralt.

Arbeidet med miljøvennlig praksis og LA21 bør i framtiden knyttes sterkere opp til miljøbyprogrammets satsingsområder og ikke skilles ut som eget arbeidsområde. Innen areal og transport kan det f.eks arbeides med bildeleordning, folks prioritering av kollektivtransport, mm. Sentrumsgruppa samarbeider med handelsstanden og kan bidra i en diskusjon om folks handlevaner. Byboliger og lokalsamfunn engasjerer seg i lokal planlegging/miljøforbedring i samarbeid med beboere, lokal service- og tjenesteyting, energisparing i boliger, mm. En enkel framstilling og formidling av bystrukturkartene og arbeidet for en bredere folkelig forståelse for nødvendigheten av en miljøvennlig bytransport og bystrukturer vil også være bidrag i byenes LA21-arbeid.

Byene har tildels etablert og kan gjerne etablere egne LA21-nettverk og samarbeide med de frivillige organisasjonene på et bredere arbeidsfelt, men uten at dette inngår som egen del i det sentralt organiserte miljøbyarbeidet. Det etableres ikke en egen faggruppe i miljøbyprogrammet som arbeider spesielt med miljøvennlig praksis og LA21.

Arbeidet med LA21 i byene bør ses i sammenheng med kommunenes overordnete miljømål, og kommunene bør ha et ansvar for å sette alle gode enkelttiltak inn i en slik sammenheng. Byene har også ansvar for å utvikle samarbeidet med og mellom befolkningen, næringslivet og de frivillige organisasjonene.

Erfaringer viser at folk er opptatt av å handle miljøvennlig. Det ligger derfor et ansvar på de offentlige myndighetene i å legge forholdene til rette for slik handling. Skal folk velge å reise kollektivt framfor å ta privatbilen, må det f.eks. finnes et godt kollektivtilbud. Skal folk kunne velge å sortere avfallet, må kommunen ha et system for mottak av kildesortert avfall. Utfordringen i dag for å få folk til å handle miljøvennlig, er primært at offentlige myndigheter og næringslivet legger forholdene bedre til rette for slik handling. Dette dreier seg i stor grad om politiske prioriteringer i den enkelte kommune.

1.5 Informasjon og formidling

Dokumentasjon og formidling fra miljøbyprogrammet skal først og fremst bidra til at erfaringer og kunnskap om tiltak for mer bærekraftig byutvikling pløyes inn i det generelle arbeidet med by- og tettstedsutvikling lokalt og sentralt. I tillegg kommer behovet for å dokumentere arbeidet i programperioden. Byene har sjøl et ansvar for informasjon og formidling i kommunen og overfor innbyggerne og for erfaringsutveksling gjennom deltagelse i nasjonale og internasjonale nettverk. Departementet har ansvar for å spre systematisert erfaring og gode eksempler som grunnlag for å utvikle den nasjonale politikken og til støtte for lokale myndigheters arbeid. I miljøbyprogrammets formidlingsstrategi inngår seminarer og konferanser, utarbeiding av skriftlig og audiovisuelt materiale, bidrag til nettverksbygging, utdeling av årlig miljøbypris fra 1996 og internasjonalt kontaktarbeid.

Gjennom konferanser og fagseminarer og ved at andre byer trekkes med i erfaringsutveksling på ulike områder, bygges et stadig større nettverk av byer som kan diskutere og dele erfaringer direkte. Ett eksempel er oppbygging av nettverk for veiledning og informasjon om sentrumsutvikling. Arbeidet med Lokal Agenda 21 og prosjekter som Bærekraftig lokalsamfunn, utvider nettverket av byer som arbeider for større bærekraft.

Miljøbykonferansene

I forbindelse med oppstart av miljøbyprogrammet ble det holdt regionale konferanser med politikere og administrasjon i Kristiansand, Fredrikstad og Tromsø. Fra høsten 1994 er det i samarbeid med miljøbyene avholdt årlige, åpne miljøbykonferanser der fagfolk, politikere og representanter fra landets kommuner er invitert til å drøfte erfaringene fra miljøbyarbeidet og aktuelle planfaglige spørsmål mer generelt. Første konferanse ble avholdt i Kristiansand der hovedtema var bymiljø og transportpolitikk. Andre konferanse, høsten 1995, ble holdt i Bergen der tittelen var “Bo og leve i by”. Konferansen i 1996 ble avholdt i Tromsø og hadde tittelen “Fra ord til handling”. Fredrikstad sto for konferansen i 1997 som hadde tittelen “Kollektiv satsing på miljøby”.

Rundt 300-400 personer har deltatt på hver av konferansene. Ved siden av foredrag i plenum har de ulike faggruppene arrangert fagseminarer der nøkkelprosjekter og temaområder er diskutert mer i dybden. Det er også arrangert en befaringsdag i vertskapsbyene i tilknytning til arrangementet. Rapporter fra miljøbykonferansene er presentert i publikasjonsserien MiljøPROSJEKT. Konferansene har både inspirert og bidratt til å konsolidere miljøbyarbeidet, først og fremst i de enkelte miljøbyene, som har vært godt representert. Konferansene har også vært en viktig møteplass og skapt kontakt mellom miljøbyarbeidet og andre byer. De har vært miljøbyarbeidets bredeste kontaktforum.

Fagseminarer

I regi av faggruppene har det vært avholdt seminarer som også har involvert andre byer for diskusjon av erfaringer. Seminarene har til dels vært arrangert i samarbeid mellom flere faggrupper og mellom flere departementer.

Nedenfor følger en liste over gjennomførte seminarer (fagseminarene på miljøbykonferansene er ikke tatt med):

• Handel og tilgjengelighet, Fredrikstad 1994
• Byrom og trafikk, Bergen 1995
• Kulturminner i stedsforming og miljøbyutvikling, Tromsø 1995
• Sentrumsboliger, Oslo 1995
• Våre byer og tettsteder, fokus på biologisk mangfold og friluftspakker, Stavanger 1995
• Medvirkning i utvikling av gode lokalsamfunn, Oslo 1995
• Medvirkning, lokal planlegging og bydelsinndeling, Oslo 1996
• Stedsforming og kulturminner i Fredrikstad, Fredrikstad 1996
• Grønnstruktur og stedsforming, Kristiansand 1996
• NVVP-prosessen, Oslo 1996
• Grønnstruktur og Areal og transport, Oslo 1997
• Sentrumsutvikling i små tettsteder, erfaringsseminar, Oslo 1997
• Byen og havna, Stavanger 1997
• Byboliger og fortetting, Oslo 1997
• Kollektivtrafikk, Oslo 1997
• Samarbeid i sentrumsutvikling, Sandnes 1997

I tillegg har Miljøverndepartementet tatt initiativ til faglige seminarer, hvor også noen av miljøbyene har deltatt, bl.a.:

• Fortetting, Oslo 1996
• Rett virksomhet på rett sted, Oslo 1997.

Gjennom fagseminarene har det vært mulig å gå i dybden på ulike temaer, samt å utvide nettverket av kommuner.

Skriftlig og audiovisuelt informasjonsmateriale

Det sentrale miljøbyprogrammet og byenes miljøbyprogrammer som ble utarbeidet 1994-95 er viktige dokumenter i miljøbyarbeidet.
Det sentrale programmet er distribuert til alle landets kommuner. Midtveisrapporten vil gå inn i denne serien av dokumenter. Det nasjonale programmet for utvikling av fem miljøbyer er lagt inn på Internett.

Miljøbyarbeidet sentralt har i hovedsak nyttet Miljøverndepartementets informasjonsserier til publikasjonsutgivelser. Det er bl.a. produsert en enkel informasjonsbulletin for prosjektnettverket, “Miljøbynytt”. Publikasjoner er også gitt ut av Direktoratet for naturforvaltning, ulike forskningsinstitusjoner og de enkelte miljøbyene.

En video om miljøbyprogrammet ble vist av NRK våren 1995. Det er også produsert en video om Miljøbyen Gamle Oslo, med engelske kommentarer.

Dette materialet bidrar først og fremst til å dokumentere og synliggjøre arbeidet, gi andre byer impulser og legitimere det lokale miljøbyarbeidet. Som vedlegg følger en liste over samtlige publikasjoner som er gitt ut i miljøbyprogrammet sentralt.

Erfaringene fra miljøbyarbeidet nedfelles også i stortingsmeldinger og budsjettproposisjoner, først og fremst:
Stortingsmelding nr. 31 (1992 - 93) Den regionale planleggingen og arealpolitikken
Stortingsmelding nr. 29 (1996 - 97) Regional planlegging og arealpolitikk

Miljøbyprisen

Miljøbyprisen ble første gang gitt av Miljøvernministeren i 1996 og ble da delt mellom byene Halden, Kristiansand og Harstad. I 1997 ble prisen delt mellom Sandnes, Porsgrunn og Skien. Tidligere statssekretær Bernt Bull, Miljøverndepartement, har ledet juryen som ellers har bestått både av uavhengige fagfolk og representanter fra offentlige institusjoner og organisasjoner. Prisen lyses ut offentlig, og det er en viss mediainteresse knyttet til denne. Gjennom miljøbyprisen øker kontaktflaten og departementet får kjennskap til flere byer med interessante tiltak og prosjekter. I dette ligger et viktig potensiale for erfaringsutveksling og formidling.

Internasjonale kontakter

Miljøbysekretariatet har vært representert i og levert rapport til OECD, Group on Urban Affairs, Project on the Ecological City.

Miljøbyene Kristiansand og Tromsø deltar sammen med enkelte andre byer i et utviklingsarbeid ledet av Grid Arendal for å etablere et system for formidling av miljødata om byutvikling på Internett.

Alle miljøbyene deltar, sammen med Stavanger, i The European Sustainable Cities & Towns Campaign som hadde konferansene i Aalborg, 1994 og i Lisboa, 1996. Miljøbyen Gamle Oslo ble presentert som case på HABITAT-II-konferansen i Istanbul sommeren 1996.

Informasjonsarbeidet i miljøbyene

Byene har i ulik grad drevet informasjon- og kontaktarbeid mot befolkningen og overfor andre byer i Norge og utlandet. Lokalavisene har vært viktige medspillere i miljøbyarbeidet både ved å gjøre arbeidet kjent og gi rom for kritiske røster og diskusjoner. Det er gitt ut ulike former for trykksaker og brosjyrer.

Miljøbyen Gamle Oslo har egen informasjonsmedarbeider, og har stor pågang fra ulike interessegrupper, også fra utlandet, både når det gjelder middelalderbyen og tiltak for bedre bymiljø. De gir ut et eget informasjonshefte som trykkes sammen med bydelsforvaltningens eget informasjonsblad. Tromsø har i 1997 startet en egen informasjonsavis for miljøbyarbeidet.

Fredrikstad kommune har støttet oppbygging av et nettverk mellom miljøorganisasjoner og har bidratt til å opprette et miljøinformasjonssenter sentralt i byen, i samarbeid med organisasjonene i Fredrikstad Miljøforum. Lignende sentre er etablert i Kristiansand og bygges også opp i de andre byene.

Både i Kristiansand, Bergen, og Fredrikstad har informasjon mot barn og unge vært prioritert blant annet gjennom å utgi miljødagbøker. I Tromsø har det vært gjennomført miljøkurs for alle lærere i grunnskolen, og skolene har laget egene miljøplaner.

Informasjonsarbeidet i forhold til befolkningen videreføres og forsterkes gjennom arbeidet med Lokal Agenda 21.

Videreføring av formidlingsarbeidet

I siste fase av programperioden vil informasjon og formidling av erfaringer bli en stadig viktigere del av arbeidet og må integreres både i faggruppenes og byenes arbeid. En allerede merkbar og forventet større etterspørsel etter informasjon vil måtte flytte tyngdepunktet noe, fra i hovedsak egenorganiserte aktiviteter og egenprodusert materiale, til større deltagelse i andres opplegg, møter, konferanser, publikasjoner, o.l.

Faggruppene bør ha hovedansvaret for innhenting og formidlingen av erfaringene innefor sitt ansvarsområde. Faggruppenes styrke er at ulike etater er representert og at man gjennom disse kan utvikle en helhetstenkning ved drøfting av erfaringer og formidlingen av disse. I tillegg skal erfaringene fra miljøbyprogrammet sammenfattes sentralt. Dette gir aktuelle myndigheter og deres representanter muligheter til å samarbeide om politikkutvikling og virkemidler på bakgrunn av erfaringer fra arbeidet.

De årlige miljøbykonferansene har vært nyttige, men også meget ressurskrevende. I 1998 og 1999 holdes mindre miljøbyseminarer, sammen med bl.a. ordførerne, til erstatning for de store åpne miljøbykonferansene. Vi vil dessuten legge større vekt på å utvikle faglige konferanser som gir anledning til å gå mer i dybden i på ulike tema, med tanke på bl.a faglige oppsummeringer fra miljøbyprogrammet.

Avslutningskonferansen skal holdes i Oslo i år 2000.

Følgende typer konferanser og publikasjoner planlegges innenfor programperioden:

Konferanser /seminarer

• Årlige miljøbyseminarer med miljøbyene, administrativ og politisk deltagelse.
• Nasjonal sluttkonferanse i Gamle Oslo år 2000. Åpen med bred deltakelse.
• Temaseminarer i regi av faggrupper

Informasjonsmateriale

• Sluttrapport(er) fra hovedprosjektet
• Sluttrapport fra byene
• Sluttrapport/veiledningsmateriale innenfor fagtemaer fra faggruppene
• Prosjektark. Eksempler beskrives i samarbeid med byene.

Det vurderes å ta Internett mer aktivt i bruk som formidlingsmedium.

Som vedlegg 1 følger en liste over samtlige publikasjoner som er gitt ut i miljøbyprogrammet sentralt.

1.6 Miljøstatus og miljøkonsekvenser

Miljøbyene har satt seg ulike miljømål, som f.eks reduksjon av CO2-utslipp, og illustrert det de oppfatter som en bærekraftig byutvikling. Byene står overfor en rekke alternative valg både når det gjelder strategier, planer og tiltak. Det er derfor viktig å vite om valgene fører til en utvikling i en miljøvennlig retning, i tråd med målsettingene, eller om de forsterker negative trekk i dagens utvikling. Der er behov for å beskrive dagens miljøstatus og miljøkonsekvenser av de ulike valgene. Der er også av interesse å kartlegge hovedtrekkene i miljøutviklingen fram til i dag for å lokalisere hvor de største endringene og utfordringene ligger.

I vedlegg 2 gis en oversikt over miljømål som miljøbyene har satt seg.

SFT leder et prosjekt der de i samarbeid med byene måler/beskriver miljøutviklingen og miljøstatus i miljøbyene. Direktoratene og byene deltar i prosjektet.

Det er utviklet et sett med indikatorer som brukes for å kunne foreta en slik miljøstatusbeskrivelse.

Noen registreringer foretas av SFT med utgangspunkt i sentrale registre (bl.a. SSB) mens andre registerringer gjøres av byene selv. Indikatorene tar utgangspunkt i de 10 målene som er formulert i det nasjonale miljøbyprogrammet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet en foreløpig oversikt over arealbruken i miljøbyene. Den første foreløpige miljøstatusrapporten fra SFT forelå sommeren 1997. Etter dette er erfaringene evaluert og ny rapport vil foreligge til sommeren 1998.

Erfaringene så langt viser at det på mange felt kan være vanskelig å finne entydige og klare indikatorer. Harde fakta som energibruk, forurensing, trafikkmengde, samt “myke” faktorer som trivsel og levekår er både komplisert og sammensatt. Det kan fort legges ned et uforholdsmessig stort arbeid i kompliserte målinger der bruken av resultatene kan være usikre. Det er en utfordring å definere noen få og klare indikatorer som kan brukes eksternt i debatten om byutviklingen av politikere og byens befolkning. I tillegg er det behov for et utdypende sett av indikatorer til den faglige forståelsen.

SFT-prosjektet konsentrer seg om å beskrive miljøutviklingen fram til i dag og dagens miljøstatus i miljøbyene. Framover vil det være en utfordring å beskrive konsekvensene av ulike valg og strategier for framtidige forbruks- og byutviklingsstrategier. Konsekvensene kan måles for ressursbruk, miljø og levekår. Energi og forurensing fra nye tiltak må ses i sammenheng med energibruk og forurensing fra eksisterende bystruktur (og mulige endringer av denne). Ny årlig boligbygging utgjør bare mellom 1-2 % av den samlede boligmasse i byene, noe som tilsier at tiltak i eksisterende boligmasse er vel så viktig som miljøvennlig ny boligbygging.

Arbeidet sentralt med miljøkonsekvenser er starte opp høsten 1997 og skal ses i sammenheng med PAK-avdelingens arbeid med “Miljøkonsekvensvurderinger i kommunal arealplanlegging” og søke å komme fram til konkrete eksempler fra byene som kan bidra til å illustrere dette arbeidet. Arbeidet skal også samordnes med SFTs arbeid med miljøstatus og miljøutvikling.

Det vil neppe være realistisk å komme fram til miljøstatusmålinger som viser effekter av miljøbyarbeidet innenfor miljøbyprogrammets periode fra 1993 til år 2000. Analysene må foretas i et videre tidsperspektiv.

Det bør også utvikles et nasjonalt system for løpende rapportering og kartlegging av miljøstatus og miljøutvikling i byene. Miljøbyarbeidet vil kunne være ett bidrag til dette. SFT har ledet “Buskerudprosjektet, som har behandlet kommunal resultatrapportering innefor miljøvern mer generelt. Det er en utfordring

å utvikle både vektøyet (indikatorene) og rapporteringsrutinene slik at kunnskap om miljøstatus, utvikling og konsekvenser kan bli nyttige bidrag i diskusjonene om ulike byutviklingsstrategier.

1.7 Faglige erfaringer fra miljøbyarbeidet, behovet for nye virkemidler og arbeidsformer.

Miljøbyene har høstet erfaringer både gjennom programarbeid, enkeltprosjekter og arbeidet med å utvikle en mer bærekraftig bystruktur. Hovedutfordringene i miljøbyene nå er å legge om mønsteret for byutvikling/bystrukturen fra en sterkt arealkrevende og bilbasert byvekst til mer konsentrerte byer med større vekt på miljøvennlige transportformer, fortetting rundt kollektivknutepunktene og forbedring og utvikling av allerede utbygde byområder. Dette er en meget langsiktig og krevende politisk oppgave.

Kommuneplanarbeidet for byene viser bl.a. at det nå legges opp til noe mer miljøvennlige byutviklingsstrategier enn bare for noen få år siden og at det er en økt politisk bevissthet rundt byplanspørsmål.

Erfaringer viser likevel at det kan være vanskelig å følge opp visjonene i den praktiske hverdag. Målsettingen framover blir derfor å sikre at formelle planer, vedtak og tiltak bygger opp om de miljøvennlige byutviklingsstrategiene som byene har formulert.

Byene har en rekke planer som er vedtatt med utgangspunkt i eldre planprinsipper der miljøperspektivet ikke var så sterkt fokusert. En rekke av disse planene legger føringer for framtidige tiltak/utvikling som i dag går på tvers av miljømålsettingene. Utfordringen er derfor også å revidere eldre planer i tråd med de miljøvennlige byutviklingsstrategiene som byene har formulert. Det arbeides bl.a. med å ta en del av disse ut ved revisjon av kommuneplanene.

Viktige erfaringer fra miljøbyarbeidet kan sammenfattes i følgende fem punkter:

1. Kommunene prioriterer sterkere enn før redusert arealbruk og fortetting i byggesonen.

Miljøbyene vektlegger nå redusert arealbruk og fortetting i byggesonen, men erfarer at dette er langt mer komplisert enn utbygging på jomfruelig mark, som har vært den dominerende utbyggingsformen og planoppgaven fram til nå. Kompliserte eiendomsforhold, eksisterende bygningsmasse og bymiljø og til dels sterk trafikkbelastning stiller store krav til planleggingen. “Grå arealer” som bl.a. nedlagte industriområder og trafikkarealer ønskes benyttet framfor grønne lunger. Det er vanskelig å oppnå tilfredsstillende krav til utearealer og andre bokvaliteter. Utvikling av gode, sentrumsnære byboliger står derfor som en viktig utfordring i miljøbyprogrammet.

Kommunenes oppgave er å utvikle sentrums- og fortettingsplaner og gjennomføringsstrategier som kan sette enkeltprosjekter og arealbruken inn i en helhetlig og god sammenheng. Kommunal- og arbeidsdepartementet, Husbanken og Miljøverndepartementet vil samarbeide med byene om disse oppgavene, inklusive gode byboliger og utvikling av virkemidler for fortetting. Også Landbruksdepartementet vil delta i dette arbeidet.

2. Grønnstrukturen sikres bedre gjennom planlegging og styrt utbygging

Både private interesser og det offentlige retter søkelyset mot attraktive sentrumsnære arealer.
Av hensyn til miljø, helse og levekår i byene er det derfor viktig å ta vare på viktige grøntområder og sammenhenger i denne, og eventuelt utvikle slike sammenhenger. Dette for at fortettingen ikke blir en trussel mot de grønne verdiene og befolkningens behov for leke- og rekreasjonsarealer. Miljøbyene har derfor laget “Grønne plakater” som beskriver og varsler om viktige grøntområder i kommunen. Utfordringen for miljøbyene blir å sikre offentlig tilgjengelighet til grøntområder gjennom forpliktende plandokumenter, avtaler og erverv, først og fremst innenfor byggesonen der arealkonflikene nå er størst. Arbeidet med grønnstrukturen må videre integreres i de overordnete arealplanene for bystrukturen og i den områderettede lokalsamfunnsplanleggingen der befolkningen trekkes med i beslutningsprosessen. Direktoratet for naturforvaltning vil bidra aktivt i dette arbeidet.

3. En styrking av kollektivtransporten vanskeliggjøres av institusjonelle ordninger og manglende ressurser og planer.

Ønsket om en mer konsentrert by er bl.a. begrunnet med behovet for å bygge opp om kollektivtransporten. Miljøbyene styrer arealbruken i en slik retning, men har ikke maktet å styrke kollektivtransporten av betydning. Kollektivtransporten taper stadig terreng i forhold til privatbilen, noe som også må ses i lys av det generelt økende transportomfanget. Miljøbyene gir uttrykk for at dagens oppdelte organisering og forvaltning av de ulike transportformene gjør det vanskelig å endre transportpolitikken og ytrer behov for å kunne se investerings- og driftsmidler til de ulike formene for bytransport i sammenheng. Erfaringene fra TP10-arbeidet har også gjort at byene er usikre på om det er midler nok til drift av kollektivtransporten og de er derfor avventende til videre planlegging. Samtidig har fylkeskommunene i begrenset grad prioritert å drive en aktiv kollektivplanlegging i byene.

Det kan synes som at sentrale myndigheter venter på konkrete planer for forbedring av kollektivtransporten fra byene, samtidig som byene venter på klarere signaler fra sentrale myndigheter om at kollektivtransporten kan prioriteres på lik linje med vegtrafikken.

Enkelte av byene ønsker derfor et samarbeid med sentrale samferdsels- og miljømyndigheter for å utvikle planer og tiltak for byutvikling og miljøvennlig transport generelt og en bedre kollektivtransport spesielt. Utfordringen er å få til organisatoriske løsninger som gjør det lettere å vurdere hele transportsystemet i byene i sammenheng, herunder avveininger mellom investeringer i og drift av de ulike transportformene.

Gjennom St meld nr 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 og Stortingets behandling er Statens vegvesen tildelt et sterkere planansvar for en kollektivtransport serlig i tilknytning til de store byområdene, noe som vil kunne bidra til å styrke dette arbeidet.

4. Bilbaserte kjøpesentre konkurrerer med sentrum og lokale butikker.

Miljøbyene gir uttrykk for at de bilbaserte kjøpesentrene legger premisser for den framtidige byutviklingen og møter denne utfordringen med i hovedsak tre strategier:

• Ikke tillate nyetableringer av bilbaserte kjøpesentre og til dels utvidelse av eksisterende.
• Søke å inkorporere allerede etablerte kjøpesentre i eksisterende bystruktur med ny boligbygging og styrking av kollektivtransporttilbudet.
• Styrke det historiske sentrum og bydelssentra i konkurranse med kjøpesentrene.

Konkurranse kommuner i mellom om næringsetableringer viser at det er behov for både å styrke den regionale planleggingen og virkemidlene som skal til for at overordnete planer blir lagt til grunn for den kommunale planleggingen. Vi kan se en økt interesse for miljøforbedring i sentrale bystrøk, og det kan være behov for miljørevisjon av eksisterende planer. Miljøbyene satser sterkt på å utvikle sentrum og levende lokalsamfunn med et variert service- og tjenestetilbud.

Det er behov for å avklare senterstrukturen både regionalt og lokalt i miljøbyene. Miljøbyene vil videreutvikle planer og tiltak for sentrum og de lokale tjenestetilbudene, slik at disse blir attraktive tilbud i konkurranse med de bilbaserte kjøpesentrene. Det legges vekt på å etablere nye samarbeidsformer mellom næringslivet, befolkningen og kommunene.

5. Miljøbyene satser på lokal planlegging og nærmiljøutvikling

Miljøbyene arbeider aktivt med å definere lokalsamfunn som grunnlag for områderettet og tverrsektoriell planlegging. God tilgang på lokale private og offentlige tjenester som barnehage, skole, dagligvarebutikk, bank, post, idretts- og fritidsanlegg vil bidra til å redusere det lokale transportarbeidet og øke trivselen i bomiljøet. Det gjennomføres konkrete forbedringstiltak som sikring av skoleveger, trafikksanering og opparbeidelse av utearealer. Slik områdeutvikling stiller store krav til tverrsektoriell tenkning både på lokalt, kommunalt og statlig hold. Virkemidler innen arealplanlegging, bolig- og miljøfornyelse, helse- og sosial, skole og kultur m.fl. må ses i sammenheng lokalt. Arbeidsformen med områdeutvikling gir kommunene muligheter til å framme nye former for deltagelse i planlegging og utløsning av lokale ressurser. Utfordringen framover blir å etablere samarbeidsformer både lokalt og i kommunene som kan bidra til at den lokale planleggingen som er i gang utvikler seg til en integrert del av kommunens virksomhet. Staten må også innrette sine virkemidler med tanke på at de kan samordnes mot geografiske områder.

Utbygging av skoler, kulturbygg, grendehus og andre felleslokaler er eksempler på tiltak som kan samordnes. Mer langsiktig planlegging må gå parallelt med synlige forbedringstiltak, slik at de samlet kan styrke lokalsamfunnene.

Erfaringene peker i retning av noen prinsipper for bærekraftig byutvikling

Miljøbyarbeidet er nær knyttet til departementets øvrige arbeid med å utvikle en politikk for en mer bærekraftig byutvikling. De samlede erfaringene er så langt sammenfattet i Stortingsmelding nr. 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk. Regjeringen legger her vekt på følgende prinsipper i arbeidet for en bærekraftig byutvikling der en bl.a. bygger på erfaringene fra miljøbyarbeidet:

1. Byutviklingen må være areal- og transportbesparende og legge til rette for miljøvennlig transport og begrenset bilbruk.
2. Byens naturlige sentrum og den regionale senterstrukturen må styrkes.
3. Levende lokalsamfunn og godt bomiljø må sikres
4. Utbygging av boliger og arbeidsplasser bør i hovedsak skje innenfor eksisterende byggesoner.
5. Grønnstrukturen og arealer for lek, ferdsel og opphold må prioriteres
6. Stedsforming, estetikk, kulturminner og bygningsvern må vektlegges

Disse prinsippene er nærmere omtalt i stortingsmeldingen kap. 6.1.2 “Mål og prinsipper for en mer bærekraftig by- og tettstedsutvikling”, side 50. Erfaringer fra miljøbyarbeidet er før øvrig omtalt i kapittel 6 og i vedlegg 7.

I mange tilfelle er dagens virkemidler tilfredsstillende og utfordringen ligger i å benytte disse på en mer miljøvennlig måte. I så måte vil miljøbyprogrammet/sentrale myndigheter søke å påvirke kommunen til slik bruk av virkemidlene, f.eks bruke PBL til mer aktiv styring av arealbruken. På den annen side vil lokale myndigheter kunne avdekke svakheter ved dagens system og framme forslag om endringer.

I siste del av miljøbyprogrammet vil det arbeides mer med å klargjøre behovet for nye virkemidler. Erfaringene viser at strategier og planer for en mer miljøvennlig byutvikling fort kan møte på begrensninger i dagens virkemidler. Det kan være behov for å endre både økonomiske, juridiske og administrative vilkår. Forslag til nye virkemidler vil i all hovedsak bli behandlet i andre fora/dokumenter som f.eks stortingsmeldinger og det nye planlovutvalget, men miljøbyprogrammet kan bidra til å avdekke svakheter ved dagens system og komme med forslag og innspill. Stortingsmeldingen Regional planlegging og arealpolitikk drøfter på bred basis dagens virkemidler.

En egen gruppe om “fortetting og virkemidler” er godt igang i et samarbeid mellom KAD, LD og MD.

1.8. Økonomisk oversikt

Byene har mottatt betydelige midler i løpet av miljøbyprogrammet. I 1993 ble det bevilget ekstraordinære midler til miljø og sysselsetting i tillegg til rene miljøbymidler. Kapittel 1463 post 63 “Utvikling av fem miljøbyer” har økt fra 1.982.000 i 1993 til 22.282.000 i 1997. Midlene kan også benyttes til forsøks- og utviklingsarbeid i andre byer og byområder.

Ved siden av at MD bevilger midler over kap 1463 post 63, er det benyttet midler fra andre poster til sekretariatsfunksjonen, utredningsarbeid og som støtte til frivillige organisasjoner. Også andre departementer og Husbanken har bevilget midler til miljøbyene.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har bevilget “Friluftspakker” til miljøbyene på til sammen 18 mill. kr. Bergen er tildelt 5 mill i perioden 1994-96, Tromsø er tildelt 4 mill i perioden 1995-97, Fredrikstad er tildelt 4 mill i perioden 95-98, og Oslo er tildelt 5 mill. i perioden 1994-97.

Nedenfor følger en oversikt over midler som er bevilget til miljøbyene i perioden 1993 til 1997. Friluftspakkene fra DN samt noen mindre beløp fra andre departementer og midler til sentrale oppgaver og utredningsarbeid er ikke tatt med her. Alle beløp er i 1000 kr.

*1 Bidrag fra flere departementer
*2 Over Kommunal-og arbeidsdepartementets budsjett
*3 Over Kulturdepartementets budsjett

Sammen med DN sine Friluftspakker på 18 mill. kr. har miljøbyene mottatt omlag 112 mill. kr.
En forutsettning for støtte har vært at byene har bidratt med omlag tilsvarende innsats. Dette kravet ble ikke stilt for sysselsettningsmidlene i 1993. Utfra dette vil vi annslå at den samlete ressursinnsatsen i miljøbyprogrammet 1993 - 1997 har vært på omlag 200 mill. kr. I 1993 ble det for første gang bevilget egne midler til “Utvikling av fem miljøbyer” over statsbudsjettet. Som tabellen nedenfor viser har bevilgningene økt betydelig fra 1,982 mill kr i 1993 til 22,282 mill kr. i 1997.

Disse midlene er fra 1995 også brukt til tiltak i andre byer.

Miljøbyen Gamle Oslo

Midler til de store veganleggene og byfornyelsen er tunge investeringer som har bidratt til å bedre miljøet og levekårene i Gamle Oslo. Miljøbyprogrammet har fått egne midler til ideutvikling, planlegging, gjennomføring av tiltak og drift av sekretariatet. Regjeringen har gjennom MDs budsjett i perioden 1993 til 1997 bevilget til sammen vel 26 mill. kr. til Miljøbyen Gamle Oslo

Kulturdepartementet bevilget perioden 1994-97 1,050 mill. kr. i tillegg til at de i 1993 bidro med kr. 300 000 i den samlede bevilgningen på 4 mill. kr. Stortinget bevilget 30 mill kr til tiltak i Oslo indre øst i 1994, hvorav MGO fikk 15,1 mill kr. over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

De statlige bevilgningene utgjør derved vel 42 mill kr. i perioden 1993 til 1997 til Miljøbyen Gamle Oslo.