T-6/93 Overføring av myndighet

Overføring til fylkesmannen av myndighet vedrørende lovlighetskontroll etter kommuneloven. Vedtak etter plan- og bygningslovens planbestemmelser

Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Kommunene

Rundskriv T-­6/93
21.09.93

Det vises til rundskriv H-25/92 av 1. juni 1993 fra Kommunal og arbeidsdepartementet om overføring av myndighet etter kommuneloven mv.

Nr. 4 A i rundskrivet (s. 6­10) omhandler overføring av myndighet til å foreta lovlighetskontroll av kommunale og fylkeskommunale vedtak og rett til å kreve opplysninger etter kommunelovens § 59 1-­6.

Myndigheten etter disse bestemmelser er i utgangspunktet lagt til det departement som forvalter den aktuelle lov. Det vil si at for plan­ og bygningslovens planbestemmelser hører oppgaven under Miljøverndepartementet, jf. Kgl. res. av 20. juni 1986.

I rundskriv H-25/92 av 1. juni 1993 har fylkesmannen nå fått fullmakt til å utøve lovlighetskontroll etter kommunelovens § 59 på kommunale vedtak bl.a. i medhold av plan­ og bygningslovens planbestemmelser.

I rundskriv har Kommunal­ og arbeidsdepartementet gitt nærmere retningslinjer om lovlighetskontroll etter den nye kommuneloven. Miljøverndepartementet viser til dette og vil for sin del spesielt fremheve:

Kontrollen skal gå på om saksbehandlingsreglene er fulgt, dvs. om kommunen har prosessuell kompetanse. Kontrollen består videre i om det er hjemmel i gjeldende rettsregler eller vedtak i medhold av rettsregler, dvs om kommunen har materiell kompetanse, og dertil om organet har myndighet til å treffe slikt vedtak, dvs. personell kompetanse.

Ugyldighet av et vedtak vil være betinget av at det er begått en feil som faller inn under en av de tre nevnte kategorier, men feil fører ikke automatisk til ugyldighet. En saksbehandlingsfeil fører f.eks. ikke til ugyldighet med mindre det er en viss sannsynlighet for at feilen kan ha virket bestemmende på innholdet i vedtaket. Og selv om feilen kan ha virket inn, kan avgjørelsen etter en konkret vurdering opprettholdes som gyldig.

Består feilen i at organet ikke har hjemmel for å treffe avgjørelsen, skal den imidlertid som hovedregel kjennes ugyldig. Er avgjørelsen truffet av et annet organ, fører dette ikke til ugyldighet med mindre feilen kan ha virket bestemmende på innholdet. Lovlighetskontrollen kan også foretas ut fra den domstolskapte læren om myndighetsmisbruk, f.eks. om det er tatt utenforliggende hensyn eller om avgjørelsen er så urimelig at den må anses ugyldig.

Det vises for øvrig til en nærmere omtale av disse spørsmål i rundskrivet, jf. s. 8­9.

Kommunaldepartementet presiserer at lovlighetskontroll ikke må brukes til å gjeninnføre automatisk legalitetskontroll, og har nærmere kommentert tre hovedgrupper av tilfeller der lovlighetskontroll kan bli aktuell:

  • ­Henvendelser fra kommunestyremedlem som ønsker å fremme en lovlighetsklage, men ikke får det nødvendige antall representanter til å stille seg bak kravet
  • Departement/fylkesmann får henvendelser fra andre enn kommunestyrerepresentanter
  • Departementet/fylkesmannen får via media eller andre kilder kjennskap til antatt ulovlig avgjørelse mer eller mindre tilfeldig.

Det vises til rundskrivets nærmere kommentarer på dette punkt.

Etter gjeldende regler og retningslinjer vil fylkesmannen alltid få oversendt kommuneplaner og reguleringsplaner, jf. § 20­5 sjette ledd for så vidt gjelder samlet kommuneplan og arealdel og § 27­2 nr. 3 andre setning for reguleringsplan jf. også rundskriv T­6/87 fra Miljøverndepartementet. De regler og retningslinjer som der er gitt om oversendelse av planer star fortsatt ved lag. Dersom fylkesmannen på denne måte blir kjent med ulovlige avgjørelser, vil det være grunnlag for å foreta lovlighets kontroll etter kommuneloven.

Med hilsen

Jan Sandal
ekspedisjonssjef

Kari Husabø