Fungerer regnbed i Norge?

Fremfor å legge ned nye, dyre rør med større kapasitet er det mange land som ønsker å prøve tiltak som holder vannet tilbake en kort periode. Det er flomtoppen som skaper skade, og hvis toppen kan reduseres noe kan skade unngås.

Regnbed er et av mange slike ”grønne” tiltak. Det er veldig populært i USA. Hvis du søker etter ”rain gardens” på Google eller YouTube, vil du se mange fine eksempler. I Kansas City (USA) ønsker de å bygge 10 000 regnbed for å unngå oversvømmelser.

Regnbed
Et regnbed er et “blomsterbed” der arter som liker mye vann trives. Regnbedet ser ut som en grunn forsenking i jorda. Regnvann strømmer inn fra takrenner, asfalterte plasser og grøfter og fyller opp regnbedet. Her står vannet en kort stund før vannet trekker ned i jorda. Et regnbed har ikke vann stående over tid. Siden vanndybden er ca 20 cm og kun varer i kort tid, er ikke regnbed farlige for små barn og produserer ikke mygg! Overflatevann kan være forurenset. Regnbed bidrar til at vannet renses.

Forsøksprosjekt i Trondheim
I mange byer skaper intens nedbør oversvømmelse og store problem. Dette skjer også i Trondheim og i vassdragene nedenfor Risvollan. Problemene øker når byene
fortettes, fordi mer vann renner av på overflata i stedet for at det suges opp infiltreres) i bakken. I tillegg er det trolig at klimaendringene vil skape mer styrtregn. Byene må derfor forsøke å tilpasse seg endringen best mulig.

Kim Paus ved NTNU skal ta en doktorgrad på virkingen av regnbed. Prosjektet skal måle hvordan vannet renner gjennom anlegget. Det gjøres ved at vannet renner over tre V-formede profiler i rustfritt stål. Risvollans regnbed er det fjerde regnbedet i Norge, og det største. Tidligere har prosjektgruppen laget to regnbed i Oslo og ett i Melhus. Disse mottar kun vann fra hustak og er på 5-7 m2. Regnbedet på Risvollan blir Trondheims første og Norges største på ca 50 m2.

Hvordan virker regnbed i Norge?
Siden det er gjort lite på dette området i Norge, ønsker prosjektet å finne ut hvordan regnbed fungerer i Norge hvor klimaet er kaldt, jordsmonnet er tynt eller tett av leire og frost, og terrenget er kupert i forhold til mange andre land som bruker regnbed. -Vi må derfor vinne våre egne erfaringer. Det er mange spørsmål vi ønsker svar på, forklarer prosjektleder Bent Braskerud i NVE. Noen av dem er:

• Hvordan virker regnbed i den kalde årstiden?
• Hvor mye koster de?
• Hvordan stelles/driftes regnbed?
• Hvor mye tid går med?
• Hvordan liker beboerne regnbed?
• Hva med regnbed på tett leirjord - hva slag jord må inn for å gi god drenering