|
1972: Miljøverndepartementet opprettes
som verdens første miljøverndepartement
med et helhetlig miljøansvar.
|
|
|
1972: Første skjærgårdspark opprettes
i Aust-Agder for å sikre fri ferdsel og
friluftsliv i strandsonen. I dag er det parker
fra Telemark til Sogn og Fjordane. I 2011
skjerpes byggeforbudet i pressområder,
mens det blir mindre strengt i
områder med lite utbygging.
|
|
|
1978: Kulturminneloven vedtas for å verne om
kulturminner og kulturmiljøer. Bryggen i Bergen
og Urnes stavkirke er første norske steder på
UNESCOs verdensarvliste (1979). I dag er ikke
bare vakre bygninger og steder verneverdige, men
også industri og arbeiderkultur.
|
|
|
1970- og 80-tallet: Krav om renere luft.
Røyk fra fabrikkpiper renses, blant annet i
Mo i Rana og på Herøya i Grenland.
Katalysator på bilene gir renere
eksos, men lokal luftforurensning
er fortsatt et problem i flere byer.
|
|
|
1981: Forurensningsloven vedtas. Forurenser
må betale for opprydding. Innsats for renere
vann (80-tallet). Gjødselkjellere tettes. Kloakk
til Oslofjorden renses. Industriens utslipp av
kvikksølv til Frierfjorden og sagflis fra treforedling
til Iddefjorden stanses.
|
|
|
1981: Hardangervidda nasjonalpark
opprettes, som Norges største nasjonalpark.
Kraftutbygging av Veig og Dagali står sentralt
i kampen. Fullt vern blir vedtatt, uten
kraftutbygging. Norge har i dag 41 nasjonalparker.
|
|
|
1981: Altasaken. Sivil
ulydighetsaksjon i Alta mot
kraftutbygging og for samers rettigheter.
Altadammen blir bygd, men saken får stor
oppmerksomhet og legger grunnlaget
for en mer helhetlig politikk for
vassdragsutbygging, med verneplaner
for vassdrag.
|
 |
|
1983: Internasjonal avtale om sur nedbør
for å redusere langtransportert svovelforurensning
trer i kraft. Sur nedbør fra industri i Storbritannia
og kontinentet på 80-tallet gir fiskedød og sure
vassdrag i Norge. Nedgang i svovelutslipp gjør
norsk natur friskere.
|
|
|
1985: Med plan skal landet bygges. Plan- og
bygningsloven vedtas. I 1989 innføres en plikt
til å utrede konsekvenser av større utbygginger.
Loven revideres i 2008. Samarbeidet Norge
Digitalt (2003) gir bedre kart og datagrunnlag for
planlegging.
|
|
|
1986: Tsjernobylulykken. En eksplosjon i et
atomkraftverk i Tsjernobyl i daværende Sovjetunionen
gir radioaktive utslipp i Norge, særlig i Trøndelag.
Ulykken fører til økt oppmerksomhet om atomsikkerhet
og behov for bedre rutiner for varsling ved større ulykker.
|
|
|
1986: Miljøpakke Drammen renser Drammenselva,
og er en av flere miljøpakker på 80-tallet. I kommunene
ansettes miljøvernledere, og fylkesmannen får
miljøvernavdeling. 90-tallets miljøbyprogram fører
blant annet til mindre trafikk i Gamle Oslo. Idag jobber
Framtidens byer for bedre bymiljø.
|
|
|
1987: Enighet om internasjonal avtale om
bevaring av ozonlaget. Ozonlaget beskytter mot
skadelig ultrafiolett stråling fra sola. Omlag 98
prosent av de ozonreduserende stoffene er blitt
faset ut siden avtalen ble underskrevet.
|
|
|
1987: FN-rapporten «Vår felles fremtid»
om miljø og utvikling legges fram av Gro Harlem
Brundtland. FN-konferansen i Rio (1992)
setter fart i arbeidet med internasjonale
avtaler om klima og naturmangfold. I
1993 godkjenner Norge avtalen om
naturmangfold.
|
|
|
1992: Stortingsmelding om avfall.
Innsats på 1980- og 90-tallet la vekt på
kildesortering og nye returordninger.
I 2009 kom et forbud mot å deponere
papir, tre og tekstiler, noe som har
ført til økt gjenvinning og mindre
klimagassutslipp.
|
|
|
1992: Avtale om vern av havmiljø i det nordøstlige
Atlanterhav undertegnes (OSPAR-konvensjonen).
På 2000-tallet legger regjeringen fram
forvaltningsplaner for Norskehavet og
for Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten, om blant annet
fiske og oljeutvinning.
|
|
|
1994: EØS-avtalen
innebærer norsk deltakelse i
et bredt og juridisk forpliktende
miljøsamarbeid i Europa. Norge må strekke
seg der EU har gode miljøstandarder, og vi
bidrar til å styrke miljøhensyn i saker der vi
ligger i forkant av EU.
|
|
|
2000-tallet: Levedyktige
rovdyrbestander. Bjørn, ulv, gaupe
og jerv var tidligere nær utryddet, men har nå voksende
bestander. Norge har internasjonale forpliktelser til å
ta vare på rovdyr. Bred politisk enighet om å ta vare på
både rovdyr og beitenæring.
|
|
|
2002: Kyotoavtalen om klima (fra 1997)
godkjennes av Norge. Klimaendringer gir økte
luft- og havtemperaturer, snø og is som smelter
og stigende havnivå. Klimakvoteloven vedtas
(2004) for å få ned klimagassutslipp gjennom å
sette et utslippstak og innføre et system for kjøp
salg av utslippskvoter for CO2.
|
|
|
2006: Forbud mot kvikksølv i
norske produkter. Norge arbeider for
å begrense utslipp og bruk av helse- og
miljøfarlige kjemikalier. Miljøgifter,
som kvikksølv, er nesten umulig
å bli kvitt når de først er sluppet
ut i miljøet, siden de i liten grad
brytes ned i naturen.
|
|
|
2007: Klima- og skogprosjekt om regnskog
lanseres. Norge gir støtte til tropiske skogland som
ønsker å få kontroll på avskogingen, blant annet i
Brasil og Indonesia. Mindre avskoging gir lavere
utslipp av klimagasser og er bra for naturmangfold og
bærekraftig utvikling.
|
|
2009: Naturmangfoldloven. Loven gir regler
om bærekraftig bruk og vern av natur og virkemidler
for å ta vare på natur også utenfor verneområdene.
Samme år vedtas markaloven for Oslo
og nærliggende kommuner. Den skal
sikre Marka mot utbygging for å
fremme friluftsliv og folkehelse. |
|
