Lofoten vil søke verdensarvstatus

De 6 kommunene i Lofoten har nå bestemt seg for videreføre arbeidet med å ferdigstille en søknad til Unesco om verdensarvstatus. En slik status er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få. Det er kun områder som kan dokumentere kultur- eller naturfaglige kvaliteter i særklasse kombinert med god forvaltning som kan komme på denne listen.

Kjerkfjorden i Lofoten. Foto: Riksantikvaren.

- Jeg synes det er veldig positivt at Lofotkommune er blitt enige om å satse på å få området innskrevet på Unescos verdensarvliste. Lofoten er et spektakulært landskap med enestående natur- og kulturverdier, og det vil være et viktig bidrag fra Norge dersom dette unike området kommer på denne prestisjetunge listen. Det er helt avgjørende at prosessen har en lokal oppslutning, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy. 

Internasjonalt er Lofoten, i likhet med de vestnorske fjordene, kjent som viktig norsk og nordisk landskap. En nominasjon av Lofoten til verdensarvlisten vil basere seg på både områdets natur- og kulturverdier. Med dette vil Norge støtte opp  under Unescos globale strategi om å bedre fordelingen mellom kultur- og naturarv på listen. I dag er verdensarvlisten overrepresentert i forhold til kulturarvområder i Europa. 

I 2004 fikk Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren i oppdrag fra Miljøverndepartementet å utrede grunnlaget for en verdensarvsøknad. Eksperter fra ICOMOS (International Council on Monuments and Sites) og IUCN (The World Conservation Union) har gjennomført en rådgivende befaring, og deres vurdering er at området er interessant å utrede videre for å avklare om det vil kunne oppfylle de strenge kriteriene i Unescos verdensarvkonvensjon. Avgrensing av området og nødvendig restriksjonsnivå vil være viktige tema i det videre utredningsarbeidet.

De kommunene som har bestemt seg for å søke er Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan. Kommunene har nå gitt sin tilslutning til å videreføre arbeidet med å ferdigstille en søknad til Unesco.

Det er Unescos verdensarvkomité som behandler søknadene og Norge vil ta sikte på å fremme en søknad tidlig i 2010. Behandlingen i Unesco tar 1 ½ år og består blant annet evaluering av området ved ekspertbesøk. Søknaden vil derfor først kunne bli behandlet av verdensarvkomiteen sommeren 2011.