Anlegg for produksjon av elektrisk energi vil fortsatt omfattes av planbestemmelsene i ny plan- og bygningslov, jf. Ot.prp. nr. 32 (2007-2008). Det er bare de større kraftledningene som er foreslått unntatt fra planbestemmelsene i den nye loven.

Kommunene vil med den nye loven få en valgmulighet. De vil ikke lenger ha plikt til å regulere, men kan regulere anlegg for produksjon av elektrisk kraft hvis de ønsker det.

Det har aldri vært og vil heller ikke bli noe kommunalt veto mot energianlegg. Også med dagens lovverk kan kommunens reguleringsvedtak settes til side gjennom statlig reguleringsplan. Forskjellen er at den nye loven legger opp til et annet system for statlig regulering ved at en konsesjon etter energiloven eller vassdragslovgivningen kan få virkning som en statlig reguleringsplan. Som etter dagens praksis vil det derfor bli samsvar mellom konsesjon og statlig reguleringsvedtak. Vedtak om statlig regulering skal etter den nye loven fattes av Olje- og energidepartementet. Norges vassdrags- og energidirektorat skal ikke behandle saker om statlig regulering.

Regjeringen har ansvaret for kraftforsyningssikkerheten på landsbasis. Tilgangen på ny kraft må sikres uten forsinkende planprosesser forutsatt at konsesjonsbehandlingen ivaretar kommunenes interesser fullt ut.

Konsesjon kan først få virkning som statlig reguleringsplan etter at klageadgangen er utnyttet fullt ut. I tillegg til kommunal klagerett innføres innsigelsesmyndighet for kommunene i konsesjonssaker etter energi- og vassdragslovgivningen.

Det nye regelverket det her er redegjort for ivaretar kommunenes stilling som en sentral part i kraftutbyggingssaker på en fullt ut betryggende måte framover.

Det har så langt aldri skjedd at staten har fattet vedtak om statlig regulering i forbindelse med kraftproduksjonsanlegg. Regjeringen vil fortsette praksisen med å tillegge kommunenes syn stor vekt.