Over 130 eksperter fra 20 norske og 9 russiske institusjoner har deltatt i utredningen. På norsk side har Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet sammen ledet arbeidet, mens det på russisk side har blitt ledet av institusjonene PINRO og SEVMORGEO.  Videre er rapporten forankret i de to norsk-russiske kommisjonene for henholdsvis miljøvern- og fiskerisamarbeid, og bygger på tidligere statusrapporter fra Havforskningsinstituttet og PINRO.

Russiske myndigheter ser på arbeidet med denne rapporten som en start på utarbeidelse av en russisk forvaltningsplan for den russiske delen av Barentshavet.

Rapporten tar for seg alle deler av økosystemet, inkludert klima og menneskelig påvirkning, og generelt viser rapporten at:

  • I store trekk er miljøtilstanden i Barentshavet god  
  • Mye av det urapporterte og illegale fiskeriet som foregikk tidligere er nå sterkt redusert, og de store fiskebestandene er på høye nivåer 
  • Barentshavet er et relativt rent havområde, men forurensning i betydelig grad finnes i arter som lever øverst i næringsnettet, som isbjørn og enkelte sjøfugler

Til tross for den gode situasjonen er det:

  • svikt i reproduksjon hos noen islevende selarter, som kan være de første synlige effekter av klimaendringer på økosystemet i Barentshavet 
  • omfattende bestandsnedgang hos flere sjøfuglarter i den sørvestlige delen av Barentshavet 
  • økende utbredelse av fremmede arter i havområdet, som kongekrabbe og snøkrabbe 
  • bekymring for effekten av tråling på bunndyrsamfunn 
  • noen kommersielle fiskebestander som fortsatt er på et lavt nivå

Barentshavet står på dørterskelen til olje- og gassalderen. I løpet av de neste seks årene er fire til fem andre oljefelt under planlegging, i tillegg til oppstart av gassfeltet Shtokman. Samlet produksjon er forventet å nå over 30 millioner tonn olje og 130 milliarder kubikkmeter gass innen 2020. I tillegg kan Barentshavet bli en betydelig transportvei for olje fra store deler av Russland. Det forventes at russiske lasteterminaler utbygges til å håndtere en kapasitet på 125 millioner tonn olje i året, og mengden olje som transporteres gjennom området kan derfor øke betydelig fra dagens nivå på ti millioner tonn.

Den største menneskelige påvirkningen er i dag fiskeriaktiviteten, men i fremtiden forventes det at miljøet i Barentshavet i økende grad også vil påvirkes av klimaendringer og forsuring av havet. Samtidig vil fiskeriaktivitetene ligge på et høyt nivå, og aktivitet i olje- og gassektoren og skipstrafikk vil øke. Den samlede påvirkningen kan i fremtiden bli betydelig, med mulige store og irreversible forandringer av økosystemet. For å møte endringene, og samtidig holde på dagens relativt gode miljøtilstand, kreves det skjerpet overvåking av miljøet og en koordinert norsk-russisk innsats innen miljøovervåking og forvaltning.

Les kortversjonen av rapporten (pdf - 3 Mb)

Last ned hele rapporten hos Havforskningsinstituttet (pdf - 7 Mb)