Stortinget inviteres til diskusjon om nye bestandsmål for bjørn og ulv

I det første møtet vil det nåværende kunnskapsgrunnlaget være hovedtema. Ny kunnskap om størrelsen på bjørnebestanden er av stor interesse. En nylig utviklet beregningsmodell basert på blant annet DNA-analyser og størrelsen på bjørnenes leveområder viser at det i 2009 mest sannsynlig ble født seks bjørnekull i Norge (metoden som ble brukt tidligere viser til sammenligning én sikker bjørneyngling).

Når det gjelder ulv er også kunnskapsgrunnlaget et annet i dag enn ved inngåelsen av rovviltforliket i Stortinget i 2004. Vi har også mer kunnskap om den genetiske situasjonen og omfanget av ulovlig jakt. Gjeldende bestandsmål for ulv er tre helnorske ynglinger innenfor det nærmere avgrensete forvaltningsområdet for ynglende ulv. I perioden fra inngåelse av rovviltforliket og fram til og med 2009 har vi ikke et eneste år lykkes å nå bestandsmålet for ulv, men det kan se ut til at målet nås i år.

Fra vinteren 2001-2002 og frem til i dag har antall grenserevir med Sverige (familiegrupper og ulvepar) variert mellom to og sju, og antall årlige ynglinger i disse grenserevirene har variert fra en til fire. Vinteren 2009-2010 ble det påvist totalt sju grenserevir, og foreløpige tall viser at det ble født valper i fire av disse revirene våren 2009. Regjeringen er i dialog med svenske myndigheter om fordeling av ulverevir i grenseområdet.

I tillegg til vurdering av bestandsmålene for ulv og bjørn, vil regjeringen også avklare spørsmålene om nødverge for hund, eventuell vårjakt på bjørn og en mulig videreføring av prøveordningen med statlig leie av jaktrett på elg i ulverevir med Stortinget. Alle vurderingene må være innenfor rammen av den todelte målsettingen om å ivareta både rovvilt og beitenæring i Norge som skal sikre rovviltbestandenes overlevelse, og næringsdrift basert på beitebruk i utmark.

Vurderingene må også være innenfor rammen av Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Norge har etter Bern-konvensjonen en selvstendig forpliktelse til å bidra til å opprettholde bestandene av bjørn og ulv på et levedyktig nivå. Dette gir blant annet føringer for norsk forvaltning av de store rovdyrartene. Naturmangfoldloven § 5 slår bl.a. fast at målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. På rovviltfeltet forstås forvaltningsmålet slik at det ikke er til hinder for en geografisk differensiert rovviltforvaltning.

Les brevet fra miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Stortinget