Vil bruke 30 millioner kroner for å ta vare på hubroen

- Jeg er veldig glad for at vi nå setter av penger slik at vi kan bidra til å få sikret og isolert de farligste kraftlinjene, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Hubroen er vår største ugle og var tidligere en alminnelig hekkefugl i Norge. Hubroen ble fredet i 1971, men tilbakegangen har likevel fortsatt. Den norske hubrobestanden er nå på om lag 350-600 par og har status som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2010. Arten er opplistet på vedlegg til Bern-konvensjonen, og dette innebærer at Norge inter-nasjonalt er særlig forpliktet til å ivareta arten og dens leveområder.

Hubroen vil bli utsatt for økt belastning som følge av utbygging av nye kraftlinjer i Nor-ge. Regjeringens arbeid for hubro er i samsvar med naturmangfoldloven § 10 om å re-dusere den samlede belastning på arten.

- Pengene vil i hovedsak gå til konkrete tiltak som å isolere ledninger, få fortgang i arbeidet med å flytte transformatorstasjoner ned på bakken, bygge plattformer som hubroen kan sitte på og andre tiltak som vil bidra til å redusere den generelle belastingen på hubro i tilknytning til kraftlinjer, sier Solheim.

Noe penger vil også gå til å kartlegge stolpekonstruksjoner som utgjør en fare for hub-ro.

Hubroen sitter gjerne på en opphøyet jaktpost, i trefattige strøk ofte på kraftled-ningstolper, når den jakter. Den har et vingespenn på 1,5–1,8 meter og kan komme borti flere ledninger på en gang når den slår ut med de store vingene. Da får den strøm gjennom seg (elektrokusjon) og dør. Dette skjer når avstanden mellom de strømføren-de ledninger er kort, eller når avstanden mellom strømførende ledninger og en jordet enhet er kort.