Fakta om Regjeringens tildelingssystem for kvoter

Kvotesystemet:

Følgende virksomheter blir kvotepliktige:

• Energiproduksjon (bruk av naturgass til energiformål i gasskratverk, offshore og innenfor bransjene ilandføring av olje og gass, gassraffinering og petrokjemi)
• Oljeraffinering
• Koksproduksjon
• Produksjon og bearbeiding av jern og stål (røsting og sintring av jernmalm)
• Produksjon av sement, kalk, glass, glassfiber
• Keramiske produkter
• Treforedling
• Fiske- og sildemelsproduksjon

 

I tillegg kan ytterligere sektorer som bla. aluminium, ferrolegeringsindustri, kjemisk og annen metallurgisk industri inkluderes fortløpende.

Tildeling:
Det legges til grunn en andel vederlagsfri tildeling av kvoter til landbasert næringsliv på 81 prosent i gjennomsnitt for 2005. Innenfor dette gjennomsnittet tildeles prosessutslipp en noe høyere andel kvoter, mens utslipp til energiformål tildeles en noe lavere andel kvoter. Utslippene i perioden 1998-2001 legges til grunn for beregningen av tildelingen. Utslippstall fra Statens forurensningstilsyn indikerer at utslippene vil øke ytterligere for Kyoto-perioden. Bedriftene får dermed i gjennomsnitt færre kvoter enn forventede utslipp og må redusere utslippene nasjonalt eller kjøpe kvoter og dermed bidra til utslippsreduksjoner andre steder.

CO2-avgiften:
Bedriftenes lønnsomhet påvirkes av prisen på CO2-kvoter og nivået på CO2-avgiften. Det tas sikte på å fjerne CO2-avgiften for kvotepliktig fastlandsindustri. Det må imidlertid avklares om EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte åpner for at CO2-avgiften kan fjernes helt. Det gjelder utslipp ved bruk av mineralolje fra blant annet kontinentalsokkelen, treforedling og enkelte andre energianlegg.

Prosessutslipp:
Gjennomgangen av næringsvirkningene viser at den økonomiske belastningen for industrien samlet vil bli om lag uendret. Konsekvensene av å kjøpe en stor andel kvoter ville være størst for bedrifter med en betydelig andel prosessutslipp. For prosessutslipp er det færre muligheter til å redusere CO2-utslippene uten at produksjonen reduseres. Dette er bakgrunnen for forslaget om å tildele en høyere andel til prosessutslipp.

Gasskraftverk:
Det legges opp til at nye virksomheter må betale for sine utslipp ved å kjøpe kvoter i kvotemarkedet. Det vil ikke tildeles kvoter til ny virksomhet. Eneste unntak er nye gasskraftverk.

Det settes av en kvoterreserve slik at nye gasskraftverk kan tildeles gratiskvoter fra denne. Reserven skal bare være tilgjengelig for nye gasskraftverk som skal baseres på rensing, og for gasskraftverk med konsesjon såfremt de er et såkalt høyeffektive kombinerte kraftvarmeverk. Dersom det blir aktuelt å ta i bruk allerede gitte konsesjonene for gasskraftverk, vil Regjeringen bidra til CO2-fjerning ved disse. 

Regjeringen kommer tilbake til metode for tildeling av kvoter fra kvotereserven. Det legges til grunn av tildelingsprosenten fra reserven skal være i intervallet 75 - 92 prosent avhengig av miljøkvaliteten ved gasskraftverket.

Petroleumssektoren:
For petroleumsvirksomheten skal den samlede utslippskostnaden videreføres på tilnærmet dagens nivå. Det gjøres ved at det ikke tildeles vederlagsfrie kvoter til denne virksomheten, og justering av CO2-avgiften.

Tildelingsplan innen 1. juli:
Forslag til tildeling sendes på høring. Det skal også legges fram en tildelingsplan, som må endelig avklares med ESA. Planen – Nasjonal allokeringsplan (NAP) – beskriver den samlede kvotemengden Norge vil tilføre EUs kvotemarked når vi kobler oss opp mot EUs system. 

Regjeringen vil legge frem planen innen 1. juli 2007.