Regjeringen la fredag 31. mars 2006 frem en helhetlig forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Dette var den første regionale forvaltningsplanen for et norsk havområde, og en milepæl i arbeidet med å etablere en økosystembasert forvaltning av alle norske havområder.
Om forvaltningsplanen
 |
|
Fuglefjell med polaromvi på Bjørnøya. Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt. |
I forvaltningsplanen klargjøres de overordnede rammene for eksisterende og ny virksomhet i havområdet, og det legges til rette for sameksistens mellom næringer som fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet.
Siktemålet med planen er å etablere en forvaltning som er helhetlig og økosystembasert. I dette ligger det at all aktivitet i havområdet skal forvaltes i sammenheng innenfor rammer som sikrer at den samlede miljøpåvirkningen ikke blir større enn at økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet bevares.
Det er derfor fastsatt klare mål for ønsket miljøkvalitet som forvaltningen av havområdet skal ta utgangpunkt i. Gjennom en mer samordnet og systematisk overvåking av havområdet kan måloppnåelse vurderes. Overvåkingen vil samtidig kunne oppdage negative endringer i miljøkvaliteten som krever vurdering av tiltak.
Hvorfor en forvaltningsplan?
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er fremdeles i hovedsak et rent og rikt havområde. Havområdene har store miljøverdier og naturressurser som er viktige for Norge. Disse må bevares for framtiden som grunnlag for både velferd og velstand. Området har også store og sårbare naturverdier i form av internasjonalt viktige bestander av sjøfugl og sjøpattedyr. På havbunnen er det artsrike naturtyper som korallrev og svampområder, som utgjør det vi kan kalle Norges regnskog under vann. Også det en verdensarv som må sikres. Fiskeressursene i havområdet er blant verdens rikeste. Det er en utfordring å sikre at eksisterende fiskeriaktivitet sammen med ny, økende skipstrafikk og petroleumsaktivitet ikke utgjør en for stor belastning for miljøet.
Hva er hovedgrepene for å oppnå en helhetlig og økosystembasert forvaltning?
-
Arealbasert forvaltning, der aktiviteter og tiltak tilpasses områdenes egenskaper.
-
Beskytte de mest verdifulle og sårbare områdene mot negativ påvirkning, inkludert akutt oljeforurensning.
-
Redusere tilførselen av miljøgifter.
-
Styrking av fiskeriforvaltningen.
-
Sikre kontroll med miljøutviklingen i området gjennom mer samordnet og systematisk miljøovervåking.
-
Styrking av kunnskapsgrunnlaget gjennom blant annet bedre kartlegging og utvidet forskning.
Arealbasert forvaltning
Planen legger opp til en arealbasert forvaltning, der aktiviteter og tiltak skal tilpasses områdenes egenskaper. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen er det identifisert enkelte områder som fremstår som særlig verdifulle og sårbare i miljø- og ressursmessig forstand, og som derfor krever særlig aktsomhet, Dette er;
- Havområdene utenfor Lofoten til Tromsøflaket
- Tromsøflaket
- Eggakanten
- Kystnære områder for øvrig – fra Tromsøflaket til grensen mot Russland
- Svalbard med Bjørnøya
- Iskanten
- Polarfronten
Beskyttelse av særlig verdifulle og sårbare områder
I de særlig verdifulle og sårbare områdene skal det tas spesielle hensyn ved vurderinger av krav til og begrensninger i aktivitet basert på aktsomhet.
Dette innebærer blant annet at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet i områdene Nordland VI og VII, Troms II, ved iskanten og polarfronten, langs eggakanten fra Tromsøflaket og nordover, eller i en sone på 65 km rundt Bjørnøya. Det skal heller ikke igangsettes ny virksomhet i et belte på 50 km fra grunnlinjen langs kysten av Troms og Finnmark. I området fra 35-50 km er det unntak for allerede tildelte tillatelser til og med 19. konsesjonsrunde,nye utlysninger og tildelinger i såkalte forhåndsdefinerte områder, og utvikling av tilleggsressurser i disse områdene. Spørsmålet om petroleumsvirksomhet i området fra 35–50 km vil bli vurdert i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen i 2010.
Det er gjennomført en rekke forebyggende tiltak innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap i området. Dette arbeidet skal styrkes ytterligere, og arbeidet med å etablere nye, påbudte seilingsleder for risikotransporter om lag 30 nautiske mil fra land har allered startet. I 2007 vil det også bli etablert en trafikksentral for Nord – Norge i Vardø for å overvåke sjøtransporten.
Miljøgifter
Innsatsen i det internasjonale arbeidet for å redusere de langtransporterte tilførslene av miljøgifter skal styrkes gjennom systematisk kunnskapsoppbygging og ved å ta nye initiativer i internasjonale fora. Med de meget strenge kravene om nullutslipp som gjelder for havområdet, forventes det ikke at driftsutslipp fra petroleumsvirksomheten vil bidra til økning av forurensningsnivåene.
Styrking av fiskeriforvaltningen
Den viktigste menneskeskapte påvirkningen på økosystemet skjer fra fiskeriene. Dette er en styrt påvirkning, og det er derfor viktig å videreutvikle en økosystembasert ressursforvaltning for å sikre en bærekraftig høsting av den marine biologiske produksjonen. Det er også viktig å få stanset det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket (IUU-fisket) i Barentshavet. Planen fokuserer også på utilsiktede, negative effekter av fiskeriaktiviteten som skade på korallrev og andre bunndyrsamfunn. Økt kartlegging av havbunnen er viktig for å unngå dette.
Samordnet og systematisk overvåking
Det legges opp til en utvidet og samordnet overvåking av miljøet. Et nytt overvåkingssystem basert på indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser vil gi forvaltningen oppdatert kunnskap om endringer i miljøtilstanden. På bakgrunn av disse endringene kan forskere og forvaltere foreta vurderinger på tvers av sektorene og sette i verk nødvendige tiltak for å bedre miljøet. Rapporter om miljøtilstanden i områdene skal utarbeides j, første gang i 2010.
Styrking av kunnskapsgrunnlaget
Forvaltningsplanen bygger på omfattende kunnskap, men avdekker også betydelige kunnskapsbehov. Kunnskapsgrunnlaget skal derfor styrkes gjennom kartlegging, forskning og overvåkning. Det skal opprettes en overvåkningsgruppe som skal koordinere overvåkningen av havområdene, og et forum for miljørisiko knyttet til akutt forurensning. Gjennom programmene MAREANO og SEAPOP skal vi kartlegge bunnforholdene og den påvirkingen menneskelige aktiviteter har på havbunnen og på utbredelsen av sjøfugl.
