Karmøy – Offentlig formål, utvidelse av kirkegård,
Avaldsnes
Karmøy kommune – Innsigelse til reguleringsplan
for Avaldsnes kirke og kirkegård. K-sak nr 53/00.
Vi viser til fylkesmannens brev
datert 30.08.00.
Saken er i henhold til plan- og
bygningslovens § 27-2, nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet for
avgjørelse fordi Riksantikvaren har innsigelse mot utvidelse av
kirkegården og enkelte reguleringsformål og –bestemmelser for den
eksisterende del av kirkegården.
Departementet stadfester ikke reguleringsplan for Avaldsnes
kirke og kirkegård. Forslaget til utvidelse av kirkegården strider
mot nasjonale interesser knyttet til kulturminner og
kulturlandskap. Innsigelsen fra Riksantikvaren er etter dette tatt
til følge.
Bakgrunn for saken:
Riksantikvaren har reist innsigelse til
reguleringsplan for Avaldsnes kirke og kirkegård. Innsigelsen er
begrunnet med hensynet til nasjonale kulturminner i
Avaldsnes-området. Riksantikvaren kan hverken akseptere
reguleringsformål, -bestemmelser eller foreslått utvidelse.
Kommunen begrunner planforslaget med at Avaldsnes
kirke skal være en aktiv menighetskirke der også tilstrekkelig
kirkegårdsareal inngår som en naturlig del. Dette vil bli sterkt
svekket dersom kirken "
av hensyn til kulturlandskapet ikke kan være en fullverdig
ramme rundt de seremonier som hører livet til".
Fylkesmannen har i sitt oversendingsbrev til
departementet anbefalt innsigelsen tatt til følge. Fylkesmannen
finner at kulturminneinteressene er tungtveiende.
Befaring ble gjennomført den 17.11.00 med
deltakere fra kommunen, fylkesmannen, Riksantikvaren og
Miljøverndepartementet.
Miljøverndepartementet har følgende
merknader:
Konflikten gjelder en utvidelse av
kirkegården på Avaldsnes med 4,6 daa.. Hele kirkegårdsarealet
inklusive den eksisterende del, reguleres til bevaring i
kombinasjon med gravplass. For kirken og den opprinnelige
middelalderdelen av kirkegården, angis det særskilt i planen at
området er automatisk fredet etter kulturminneloven.
Saken har tilknytning til den
tidligere utarbeidede reguleringsplan for hele Avaldsnes-området.
Etter at Riksantikvaren reiste innsigelse til dette planforslaget,
ble innsigelsen tatt til følge av Miljøverndepartementet i 1998.
Miljøverndepartementet ga samtidig signaler om en løsning for det
omstridte informasjonssenteret for kulturminnene på Avaldsnes.
Etter dialog mellom kommunen og Riksantikvaren ble det i mars 2000
vedtatt en reguleringsplan som viser den omforente lokalisering.
For å oppnå egengodkjenning av denne planen, valgte kommunen å ta
kirken og kirkegårdsutvidelsen ut av planforslaget og fremme
utvidelsen som et eget reguleringsforslag.
Avaldsnes-området inneholder både
forhistoriske og før-reformatoriske kulturminner, og har en sentral
posisjon i norsk rikssamlingshistorie. Departementet konstaterer at
kirken og middelalderkirkegården har nasjonale verneverdier både
som enkeltbygning- og anlegg. Sammen med det omkringliggende
kulturlandskapet representerer derfor området en landskapsmessig og
historisk enhet med høy nasjonal verneverdi. Området er lite preget
av større moderne inngrep og er sårbart for større landskapsmessige
endringer.
Departementet har merket seg at
Riksantikvarens innsigelse i første rekke er knyttet til
kirkegårdens forhold til det omkringliggende landskapet. Kommunen
fremhever også at det er av overordnet betydning å ta vare på
kulturlandskapet som en ramme rundt middelalderkirken.
Departementet er i det vesentlige enig med Riksantikvaren i at den
foreslåtte utvidelsen av kirkegården er en uheldig løsning. Både
kirkegårdens nyeste del, en utvidelse i 1973 som ikke ble forelagt
kulturminnemyndighetene til vurdering, og den foreslåtte
utvidelsen, har en avslutning som ikke tar tilstrekkelig hensyn til
det småbakkete landskapet med preg av klassisk beiteland.
Utvidelsen vil få en visuelt dominerende og uharmonisk virkning i
denne sammenheng. Etter departementets vurdering kunne dette vært
unngått ved å forme planen annerledes.
Riksantikvaren har siden
begynnelsen av 90-tallet oppfordret kommunen til å utrede
alternative arealer til ny kirkegård uten at dette er vist i
kommunens planer. Under befaringen fikk deltakerne vite at det har
vært drøftet nye gravplassområder langs lokalvegen til området.
Etter departementets vurdering synes det mulig å finne
gravplassarealer i rimelig nærhet uten å komme i konflikt med
kjente kulturminner eller landskapskarakteren.
Riksantikvarens innsigelse knytter
seg også til det allerede eksisterende kirkegårdsareal. Dette
gjelder differensiering i formålsbetegnelser for de ulike delene av
kirkegården samt innholdet i bestemmelsene. Departementet har
vanskelig for å se at disse forholdene er av tilstrekkelig nasjonal
verdi, men registrerer at kommunen i et seinere brev aksepterer
Riksantikvarens merknader.
Konklusjon
Ut fra de viktige nasjonale
interesser som knytter seg til forvaltningen av kulturminner og
kulturlandskap ved Avaldsnes kirke, mener departementet at det er
grunnlag for å imøtekomme innsigelsen fra Riksantikvaren.
Etter dette er det fattet
følgende
vedtak:
I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni
1985 finner ikke departementet å kunne stadfeste Karmøy
kommunestyres vedtak i møte den 09.05.00 om reguleringsplan for
Avaldsnes kirke og kirkegård.
Riksantikvarens merknader
vedrørende eksisterende kirkegård og bestemmelser tilsier at den
reguleringsmessige situasjon for kirken og eksisterende kirkegård
bør avklares. I den sammenheng bør det finnes en bedre avgrensing
av den nyeste del av nåværende kirkegård hvor det legges vesentlig
vekt på den kulturlandskapsmessige tilpassing og
landskapformingen.
Departementet finner etter det
opplyste at reguleringsplanen er behandlet i samsvar med
bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ikke
gir grunn for merknader.
