To regional planer for lokalisering av kjernekraft i Finland er vedtatt
Planene gjelder regionene Hanhikivi og Kemi-Tornio, og det er besluttet å bygge kjernekraftverk i Pyhajoki kommune. Planene har tidligere vært på høring i Norge etter FN Espoo-konvensjonen.
Les brevet fra det finske Miljöministeriet (pdf)
Forskrift om konsekvensutredninger 26. juni 2009
Ny forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven ble fastsatt ved kongelig resolusjon 26. juni 2009. Forskriften er revidert med utgangspunkt i ny plandel til plan- og bygningsloven og i lys av erfaringer med tidligere forskrift.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2009 samtidig med ikrafttreden av ny plandel av plan- og bygningsloven.
Om overgangsbestemmelsene for planer etter plan- og bygningsloven:
I henhold til første ledd i forskriften § 21 (overgangsbestemmelser) vil ny forskrift ikke komme til anvendelse på planer som ikke var omfattet av tidligere forskrift om konsekvensutredninger og der planarbeidet var startet opp etter § 27-1 nr 1. annet ledd og § 20-5 første ledd i tidligere lov.
For planer som kommer inn under denne overgangsbestemmelsen gjelder like fullt overgangsbestemmelsene i § 34 i ny plandel av plan- og bygningsloven. Dette innebærer blant annet krav til planbeskrivelse ved utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn, jf. pbl § 4-2 første ledd. Departementet forutsetter at det i planbeskrivelsen for områdereguleringer som avviker vesentlig fra overordnet plan gis en beskrivelse av planforslagets virkninger for miljø og samfunn i tråd med kravene i ny forskrift, jf. § 9 og vedlegg III.
Veiledningsmateriell – ny forskrift
Miljøverndepartementet har utarbeidet et veiledningsnotat som redegjør for endringene i forskriften om konsekvensutredninger og nødvendige presiseringer av forskriften. Videre vil departementet utarbeide en egen veileder til forskriften § 4 med presisering av kriterier for vurdering av vesentlige virkninger av planer og tiltak etter forskriften § 3. Det pågår også et arbeid med en veileder om utredning av ulike miljøtema i oversiktsplanleggingen.
Kontaktpersoner i seksjon for miljø og samfunnsutvikling i Miljøverndepartementet er:
, tlf.: 22245959
, tlf: 22245666
, tlf. 22245933
, tlf. 22245948
Om bestemmelsene om konsekvensutredninger
Regelverk og veiledning
Miljøutredninger etter utredningsinstruksen
Rapporter og utredningsarbeid
Internasjonalt
Vindkraft og miljø
Aktuelle nettsteder
Ansvarlig seksjon i Miljøverndepartementet
Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven er å klargjøre virkningene av planer og tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av planen eller tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres.
De første bestemmelsene om konsekvensutredninger ble vedtatt i 1990. Erfaringer viser at bestemmelsene bidrar til en forutsigbar og strukturert prosess mellom tiltakshaver, berørte myndigheter og offentligheten. Saksbehandling etter regelverket medfører økt kunnskap og høyere bevissthet om miljømessige og andre vesentlige effekter.
Forutsetningen for at konsekvensutredninger skal bidra til effektive planprosesser og gi bærekraftige resultater er at behandlingen etter bestemmelsene kommer i gang på et tidlig tidspunkt. Det er også viktig at det oppnås en god samordning med behandlingen etter planbestemmelsene i plan- og bygningsloven og behandlingen etter annet lovverk konsekvensutredningen skal ligge til grunn for. For å oppnå gode og bærekraftige utbyggingsløsninger er det også avgjørende at interesseorganisasjoner og andre interesserte og berørte utnytter de muligheter for medvirkning som er nedfelt i regelverket.
Bestemmelsene om konsekvensutredninger sikrer at allmennheten og andre får informasjon om konsekvensene av store utbyggingstiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for omgivelsene. Dette skjer ved at utbygger pålegges å utrede konsekvensene av planlagte tiltak for miljø og samfunn. Retten til slik informasjon om konsekvensene av inngrep i miljøet er grunnlovsfestet i Norge (Grunnloven § 110b).
Utredningene sikrer at de myndigheter som skal avgjøre om tiltaket kan gjennomføres, og hvilke vilkår som eventuelt skal stilles, har informasjon om de konsekvenser planen eller tiltaket kan få. Utredningene bidrar også til at utbygger gjøres oppmerksom på og kan ta hensyn til miljøkonsekvensene i planleggingen av planen eller tiltaket. Regelverket om konsekvensutredninger åpner for at interesseorganisasjoner og andre interesserte og berørte kan medvirke i planprosessen gjennom bl.a. høringsrunder og offentlige møter.
Lover og forskrifter
Forarbeider
Annet veiledningsmateriale
Utredningsinstruksen ble fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2000 og revidert ved kongeligresolusjon 24. juni 2005. Utredningsinstruksen (UI) fastslår at alle viktige samfunnshensyn, herunder miljø, skal utredes som en del av arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, reformer og tiltak samt proposisjoner og meldinger til Stortinget.
Miljøverndepartementet har utarbeidet en veileder for å bidra til god behandling av de saker som omfattes av Utredningsinstruksen og som vil kunne ha vesentlige konsekvenser for miljøet. Veilederen er ment som et redskap for den enkelte saksbehandleren i departementene. Den skal gi veiledning om hvordan man vurderer om en sak omfattet av instruksen har vesentlige konsekvenser for miljøet, hvordan innhold i og omfang og nivå på utredningene fastsettes, og anbefalt prosess for saken.
Nedenfor gis en oversikt over et utvalg publikasjoner om konsekvensutredninger:
Nytte og ressursbruk ved konsekvensutredninger. (4,7 Mb)
Studie av et utvalg konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens bestemmelser mai 2005
Kvalitetskrav til planleggingen etter plan- og bygningsloven, rapport
Miljøverndepartementet, i samarbeid med Asplan Viak, februar 2001
Erfaringer fra Paragraf 4 i forskriften om konsekvensutredninger
NIBR Notat 2002:110
Oppfølgende undersøkelser: Krav til oppfølgende undersøkelser nedfelt i sluttdokument etter bestemmelsene om konsekvensutredninger NIBR Notat 2002:103
Miljøhensyn og effektivitet: Planlegging av utbyggingsprosjekter, rapport til Miljøverndepartementet og Planlovutvalget
KanEnergi AS Prosjektnr. 18/02
Vindkraft i fylkesplanleggingen
Asplan Viak, mars 2002
Miljøfaglig vurdering av miljøkonsekvenser av planlagte vindkraftanlegg i Norge
Direktoratet for naturvernforvaltning og Riksantikvaren, Felles notat mai 2001
Environmental Impact Assessment in Russia and Norway
The Joint Norwegian-Russian Commission on Environmental Protection, May 2001
Helse og trivsel i konsekvensutredninger
Sosial- og helsedepartementet, Asplan Viak, Rapport 2001-019
Konsekvensvurderinger i ny plan- og bygningslov – kartlegging av praksis i kommunene
Asplan Viak, desember 1999
Medvirkning og konsekvensutredninger
NIBR, Notat 1999:125
Miljøvurderinger av planer og programmer: EU-kommisjonens forslag til direktiv sett i en norsk kontekst
NIBR, Prosjektrapport 1999:5
Miljøvurderinger av planer og programmer: Administrative og økonomiske konsekvenser
ECON, Rapport 22/99
Utredningsprogrammet i KU-systemet: Lokale aktørers medvirkning og innflytelse i utformingen
NIBR, Notat 1998:118
Miljøvurderinger: Hvor ofte og hvordan omtales miljøhensyn i offentlige utredninger, meldinger og proposisjoner?
NIBR, Prosjektrapport 1997:31
Seks år med konsekvensutredninger: Erfaringer med praktisering av plan- og bygningsloven bestemmelser om konsekvensutredninger 1990 – 1996
NIBR, Prosjektrapport 1997:20
A Comparative Study of Nordic EIA Systems
Nordregio, R2001:1
Kulturmiljøet i miljøkonsekvensutredninger: en eksempelsamling
Nordisk Ministerråd, TemaNord 1999:553
Nordisk prosjekt om strategiske miljøutredninger (SEA) for planer og programmer
Nordisk Ministerråd, TemaNord 1999:539
Grenseoverskridende miljøvirkninger i lys av Espoo-konvensjonen
Nordisk Ministerråd, TemaNord 1999:520
EIA and its application for policies, plans and programmes in Sweden, Finland, Iceland and Norway
Nordisk Ministerråd, TemaNord 1998:567
Environmental assessment of trade agreements and policy
Nordisk Ministerråd, TemaNord 1998:551
Strategisk miljøvurdering i regionalplanlægningen
Nordisk Ministerråd, TemaNord 1998:519
Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå
Nordisk Ministerråd, TemaNord 1996:581
Nordisk samarbeid
Det nordisk samarbeidet på KU-området har vært viktig for nasjonal utvikling av regelverk, og for vårt samarbeid med EU på området. Samarbeidet foregår innenfor rammene av et uformelt myndighetssamarbeid, og et nettverkssamarbeid som skal gi en nordisk basis for informasjons- og erfaringsutveksling mellom forvaltere, brukere og forskere. Nordregio har i den sammenheng ansvaret for en nordisk hjemmeside for EIA og et elektronisk nyhetsbrev, i tillegg til nordiske FoU-initiativ og seminarer. De to siste aktivitetene er også del av Nordregios kjernevirksomhet.
Europeisk samarbeid
EUs ekspertgrupper består av myndighetspersoner fra samtlige EU- og EØS-land. Gruppene har en rådgivende rolle i utforming av EU-regelverk, og også i overvåkning av implementering og praktisering av dette. For ikke-medlemsland gir deltakelse i EUs ekspertgrupper en anledning til å følge og påvirke regelverksutforming i enn tidlig fase. Miljøverndepartementet ved Miljøutredningsseksjonen er med i EUs ekspertgruppe for konsekvensutredninger. Også representanter fra søkerlandene invitert til møtene i denne gruppen.
Bistand
Planavdelingen er en etterspurt samarbeidspartner i ulike bistandsprosjekter, både innen arealplanlegging og konsekvensutredninger. Prosjektene er finansiert av NORAD. MD er fagsenter for NORAD på plan- og miljøspørsmål.
Sør-Afrika
Departementet har en femårig samarbeidsavtale med Sør-Afrika om utvikling av nytt miljøregelverk, som omfatter nytt regelverk for konsekvensutredninger. Ny avtale gjelder fra 2005, og er en del av et bredere institusjonssamarbeid mellom Norge og Sør-Afrika. MD bistår med faglige innspill til regelverksutvikling og gjennomføring, bl. a. gjennom besøk i begge land.
Espookonvensjonen
FNECE Konvensjon om konsekvensutredninger av tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger (Espoo-konvensjonen) ble ratifisert av Norge i 1993, og trådte i kraft i 1997. Konvensjonen forplikter partene til å varsle nabostat om planleggingen av nærmere angitte tiltak som kan få grenseoverskridende miljøvirkninger. Konvensjonen innebærer også en forpliktelse til å inkludere myndigheter og befolkning i berørt stat i konsekvensutredningsprosessen.
En protokoll om strategiske miljøkonsekvensutredninger til Espookonvensjonen ble undertegnet på miljøtoppmøtet i Kiev mai 2003 (Kiev-protokollen). Forhandlingsprosessen ble ledet av Norge ved avdelingsdirektør Terje Lind. Når protokollen trer i kraft skal den sikre systematiske og åpne beslutningsprosesser på strategisk nivå.
Vindkraft og miljø
Vindkraft, med de naturgitte forutsetningene vi har i Norge, vil kunne gi et vesentlig tilskudd av ny fornybar energi. Skal vi utnytte dette potensialet er det viktig at vindkraftutbyggingene skjer på en bærekraftig måte. Mer
Arbeidsoppgaver
Foreleggingssaker etter bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU). Lovutvikling på området konsekvensutredninger, oppfølging av internasjonale forpliktelser (EU/EØS og Espoo-konvensjonen) og miljøutredninger etter utredningsinstruksen. Koordinering av departementets arbeid med vindkraftsaker. Informasjon, veiledning, FoU og internasjonal samarbeid på området konsekvensutredninger.
Foreleggingssaker
Plan eller utredningsprogrammet fastsetter omfanget av utredningene og hvilke alternativer som skal utredes. Dersom berørte myndigheter har vurdert at planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn skal ansvarlig myndighet forelegge programmet for Miljøverndepartementet før fastsetting. Dette gjelder ikke for kommuneplanens arealdel.
Departementet vil prioritere saker som kan skape presedens, saker på nye saksområder og saker som har stor politisk interesse.