NOU 2005: 10

Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

11.7.2 Føring av fangstdagbok og andre ­rapporteringsplikter

Departementet har etter saltvannsfiskeloven § 9 første ledd hjemmel til å gi forskrifter som pålegger eier eller bruker av fiske- og fangstfartøy å gi oppgave til fiskeriadministrasjonen eller salgsorganisasjonene om ” fangstkvantum, størrelsessammensetning, fiskeslag, fangsttid, fangstområde, fiskeredskap, fangstens verdi, avgang fra fangstfeltet, ankomst til havn, til hvem og til hvilken anvendelse fangsten skal leveres og regnskap for fartøyets drift ”. I medhold av annet punktum kan departementet gi nærmere forskrifter utover ovennevnte, herunder om opplysninger i forhold til selvtilvirkning, forhåndsvarsling og levering mv.

De minste fartøyene, dvs. fartøy under 13 meter, er etter forskriftene ikke pålagt spesielle plikter til å føre fangstdagbok. Fartøy mellom 13 og 21 meter skal føre forenklet fangstdagbok, mens fartøy over 21 meter skal føre ordinær fangstdagbok. Enkelte større fartøy skal i tillegg sende rapporter til Fiskeridirektoratet, og ombordprodusenter av hvitfisk skal i tillegg sende rapporter også ved fiske i Norges økonomiske sone. Det gjelder enkelte utvidelser av føringsplikten for enkelte mindre fartøy under 21 meter. For fiske i andre lands soner og i internasjonalt farvann gjelder egne regler om rapportering.

Kjernen i plikten til å føre fangstdagbok er lik enten det er tale om forenklet eller ordinær fangstdagbok. Fangstområde, art og kvantum skal fortløpende føres inn og alle opplysninger skal være ført inn før ankomst til havn. Ved føring av ordinær fangstdagbok, skal opplysningene om fangsten fra et hal/kast føres inn i boken før neste tas om bord. Plikten til å føre dagbok innebærer at fisker må beregne mengde fisk som tas om bord og som slippes ut. Om bord i fartøyer kan det være forskjellige fysiske forhold som påvirker omfanget av arbeid den enkelte fisker må legge ned i estimeringen.

Formålet med dagboken i forhold til landingskontroll er å hindre at det landes fisk som ikke registreres på landings-/sluttsedler. Kontrollen ved landing på kai sjekker normalt forholdet mellom det som er ført i dagboken og det som er ført på seddel. I og med at dagboken skal være ferdig ført ankomst havn og fisker ikke vet om han blir underlagt kontroll, blir det vanskelig å unndra større kvantum fisk fra registrering på landings-/sluttsedler. I lys av hvor store kvantum som landes fra de mindre fartøyene og antall landinger fra slike fartøy, er det grunnlag for å si at effekten av plikten til føre dagbok er stor også for disse.

Kontroll av bifangst og andre forhold som skjer under høsting kan ikke bare foretas ved landing siden høstingen gjerne skjer i flere områder på samme tur med forskjellige regler. Fartøy som er pålagt å føre ordinær fangstdagbok er større og opererer ofte over lengre tid på havet av gangen. Plikten for slike større fartøy til å føre ordinær fangstdagbok dagbok gjør det dermed mulig å kontrollere at reglene er overholdt i de enkelte områdene. Fartøyer som er underlagt plikt til sende rapporter under høstingen til Fiskeridirektoratet er pålagt plikten primært for statistikkformål.

Overtredelse av reglene om føring av dagbok representerer i dag flertallet av de sakene som forfølges som regelbrudd avdekket gjennom kontrollvirksomheten. De fleste av sakene er formalovertredelser, som normalt avgjøres med advarsler. Saker som omfatter unnlatt føring av dagboken i sin helhet eller større avvik i art og kvantum, fører til politianmeldelse.

For å sikre at mottakeren ikke urettmessig tilegner seg fisk, er høster gjennom reglene om veiing og føring av sedler, gitt uhindret adgang til å følge veiingen og overvåke denne. På denne måten sikres høster den kontrollmulighet vedkommende trenger, og det seddelførte kvantumet kan dermed benyttes som sammenligningsgrunnlag.

Utvalgets vurdering

Etter utvalgets mening bør ikke plikten til å føre fangstdagbok være begrenset til fisk, men gjelde for uttak av alle viltlevende marine ressurser som vil bli omfattet av ny havressurslov.

Utvalget foreslår at det i ny havressurslov i § 8-4 gis hjemmel til å kreve at fangstopplysninger formidles på den mest effektive måte i samsvar med utviklingen på området. Kostnadene bør begrenses til de fartøy og høstingsvirksomheter der behovet gjør det påkrevet etter en kost-nytte-vurdering.