NOU 2006: 16

Strukturvirkemidler i fiskeflåten

8.6.3 Strukturkvoter kystflåten 11 – 28 m

Det er nødvendig, for å opprettholde et spredt og likeverdig eierskap til fiskerettighetene, at ordningen innrettes mot at ett fartøy kun skal ha en kvote i det respektive fiskeri, etter utløp av tidsavgrensede strukturkvoter. Ved utløp av tidsavgrensningen faller kvoten tilbake til reguleringsgruppen og fordeles på aktørene der. Strukturkvoteordningen må derfor ikke bidra til at det samles flere rettigheter i respektive fiskeri på ett fartøy utover normal avskrivningstid.

Tidsavgrensning vil gi et lavere og mer forutsigbart prisnivå på strukturkvoter, lavere gjeldsbelastning og en fremtidig flåte skapt på likhet og rettferdighet i forhold til adgang til ressursene. Lavere pris på strukturkvoter vil redusere den bundne kapitalen i rederiene, og slik bidra til å sikre at fiskeflåten forblir fiskereid, i tråd med målene i deltagerloven. Lavere kvotepriser vil også forenkle rekruttering av nye fartøyeiere.

En tidsavgrenset strukturkvoteordning vil også gi myndighetene bedre styringsmuligheter i forhold til fremtidige fiskeripolitiske mål.

Forslag til tiltak

Gruppe 2 foreslår at fartøy mellom 11 og 28 m i kystflåten får tilgang til strukturkvoteordning. Strukturkvotene tidsbegrenses til 15 år, og omsatte strukturkvoter avkortes med 20 %, som fordeles på reguleringsgruppen.

Strukturkvoter foreslås for kystmakrell mellom 13 og 21,35 m, da gruppen under 13 m har tilgang på kondemneringsordning.

Kystreke sør gis ikke anledning til å benytte strukturkvoter, med mindre det etableres et regelverk som effektivt hindrer at kvoter fra mindre fartøyer ender opp på vesentlig større fartøyer.

Noen fartøyeiere har etablert flerbåtsrederier med både fartøy mellom 10 og 11 m og mellom 11 og 15 m. Gruppe 2 foreslår at det etableres en overgangsordning for å kunne benytte strukturkvoter på fartøy mellom 10 og 11 m i flerbåtsrederier, der fartøyet er kjøpt før stoppen i strukturordningene.

Evaluering, herunder spørsmål om videreføring, eventuelt økning/reduksjon av strukturkvoter i de respektive flåtegrupper bør gjennomføres etter 2 år.

I tillegg til disse rammene foreslås det et sett med spesifikke begrensninger, i form av grupper kvotehandelen kan gjennomføres i, kvotetak og geografiske begrensninger.

Kvotehandel innen grupper

Handelen med kvoter skal kun kunne foregå innen de definerte regulerings- og lengdegrupper. Dette for å sikre at ikke flåten homogeniseres i for stor grad og for å begrense markedene slik at prisingen av kvoter dempes og en mer rettferdig konkurranse om tilleggskvoter mellom gruppene.

Kvotetak

For fartøy mellom 11 og 15 m, foreslår gruppe 2 at hvert fartøy maksimalt kan ha en kvote som er lik to ganger hjemmelslengdekvoten innen hvert fiskeri.

For fartøy mellom 15 og 28 m, foreslår gruppe 2 at hvert fartøy maksimalt kan ha en kvote som er lik to ganger hjemmelslengdekvoten innen hvert fiskeri. Fartøy som har et ensidig fiskegrunnlag, eksempelvis bare i torskefiskeriet, kan på særlige vilkår ha en kvote som er lik tre ganger hjemmelslengdekvoten.

Fartøy med eksisterende strukturkvoter som overstiger dette kvotetaket, beholder disse ut strukturkvotenes levetid.

Gruppe 2 ber myndighetene vurdere et hensiktsmessig totalt tak på antall strukturkvoter innen alle fiskeri som kan samles på ett fartøy

For kystmakrell mellom 13 og 21,35 m bør det vurderes å dele gruppen inn i lengdegrupper for å unngå at kvotene konsentreres kun på de største fartøyene i gruppen.

Geografiske begrensninger

For strukturkvoteordningen i kystflåten foreslår gruppe 2 at fylkesbegrensningene fra den tidligere strukturkvoteordningen opprettholdes.