Strategier og tiltak for utvikling av en lønnsom selnæring

Bedriftskompetanse as har på oppdrag fra Fiskeridepartementet utredet mål, strategier og tiltak for å utvikle lønnsomheten i norsk selnæring. (Mars 2001)

3 Situasjonsbeskrivelse

3.1 Innledning

Det foreligger som nevnt flere rapporter som beskriver situasjonen i selnæringen. I samråd med oppdragsgiver har vi valgt å gjøre situasjonsbeskrivelsen til en oppsummering av vår virkelighetsforståelse av selnæringen.

Det er i denne sammenheng viktig å understreke at vår forståelse av en virkelighetsbeskrivelse ikke er en statisk beskrivelse av nå-situasjonen. Det vi søker er en forståelse av næringens utviklingstrekk, og de strategier/tiltak som må gjennomføres for at næringen skal kunne posisjonere seg i forhold til mulighetene.

Det understrekes at denne rapporten ikke vil gi en oversikt over - eller beskrive - fangstsituasjonen i selnæringen. Oppdragsgiver besitter de nødvendige detaljer over utviklingstrekkene i forhold til fangsten, og vi vil i denne sammenheng bare gi en grov skisse av næringen i den hensikt å gi leseren en bakgrunn for de strategier og tiltak som anbefales.

3.1.1 Grønlandssel og Klappmyss

Den norske selfangsten driver i dag fangst på to selarter; klappmyss (Hooded seal) og grønlandssel (Harp Seal).

Grønlandsselen er den mest tallrike selarten i Nordatlanteren, og sannsynligvis det vanligste pattedyret i Nordatlanteren. Det er estimert en bestand i størrelsen 7-8 millioner sel hvorav 5-6 millioner i Nordvest-atlanteren (områdene nord for New Foundland), drøyt 2 millioner i området Kvitsjøen - Barentshavet og ca 1/2 million i havområdene rundt Grønland - Jan Mayen 1NAMMCO, Scientific Publications volume 2. Tromsø 2000.. Bestandene er i sterk vekst og sammenlignet med bestandstall fra 1990-94 er estimatene for selbestanden mer enn doblet 2Se Steinholt: Tiltak for å bedre lønnsomheten i selfangsten, Fiskeriforskning, rapport 6/1997. Tromsø..

Grønlandsselen er et flokkdyr og en langdistansesvømmer som i enkelte år trekker langt ut fra isområdene. Videre er grønlandsselen et pattedyr med en vekt på voksne dyr i størrelsesorden 115-180 kg. I forbindelse med yngling, parring og hårfelling samler grønlandsselen seg i enorme flokker i bestemte områder; New Foundland - St. Lawrencebukten, området Grønland - Jan Mayen (Vestisen), og i Kvitsjøen (Østisen).

I Kvitsjøen kastes ungene i februar - mars, mens kastingen skjer noe senere i de andre områdene. Ungene (kvitunger) dier i ca to uker og tredeobler vekten i løpet av denne perioden. Etter dette forlates ungene av moren som oppsøker hannene for ny parring. Ungene feller nå den hvite ullhårspelsen og kalles "lurv" før de som ca månedsgamle får en ny pels (svartunge - beater) og begynner å fange føde selv - i hovedsak krepsdyr.

Etter parringen kommer de voksne dyrene i hårfellingsperioden der de skifter pelsen. I denne perioden er dyrene avmagret og pelsen er av dårlig kvalitet med

mange sår etter parringskampene. Etter at hårfellingsperioden er over og en ny pels er utviklet (Sadler), oppsøker selen beiteområdene og spiser seg raskt opp til "normalvekt" i løpet av september.

Klappmyss har i hovedsak sitt utbredelsesområde i Nordatlanteren mellom Novaja Semlja - Svalbard - Jan Mayen - Grønland - Labrador. Klappmyss er en stor sel der det voksne dyret kan veie 350-400 kg. Klappmyss er - sett i forhold til grønlandsselen - et streifdyr som bare i kaste- og hårfellingstiden samles i flokker på faste plasser; omkring Jan Mayen, og mellom New Foundland og Grønland.

Ungene fødes på isen ved Jan Mayen i mars/april, og måler ved fødselen ca 70-80 cm. Etter en dieperiode på 2-3 uker, er pelsen blitt blågrå på rygg og med lys buk (Blueback).

3.1.2 Fangst og fangsteperiode

Norsk fangst i dag foregår ved Jan Mayen (Vesterisen) og øst i Barentshavet (Østisen). Klappmyss fanges bare i Vestisen, mens grønlandssel fanges i begge områder.

Åpningsdatoen for selfangst er fastsatt ut fra forbudet mot fangst på diende selunger. Etter 1996 er åpningsdatoen satt til 1. april for fangst av ikke diende unger, mens den er satt til 22. mars for voksen klappmyss. Fangst av voksen grønlandssel kan starte den 10. april 3Angelsen, 01.12.96.. Avslutningsdatoen for selfangst er satt ut fra hensynet til å unngå fangst av hårfellende dyr som gir en dårlig/ingen skinnpris. I Vesterisen er denne datoen satt til 5. mai med muligheter for dispensasjon utfra is- og værforhold.

3.1.3 Utviklingstrekk, statistisk mv

Statistikk nr. 474 fra Statistisk sentralbyrå;

SELFANGST:

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

Dyr fanga i alt:

14.076

12.772

18.113

15.981

16.737

10.114

9.067

6.399

20.549

Grønlandssel i alt

13.321

12.388

17.621

15.048

15.926

7.163

2.716

1.953

18.678

Unger

317

8.559

1.977

1.725

781

8.581

Eldre

13.321

12.388

17.621

14.731

7.367

5.186

991

1.172

10.097

Klappmyss i alt

755

384

492

933

811

2.934

6.351

4.446

1.871

Unger

368

575

2.765

5.597

3.525

1.346

Eldre

755

384

492

565

236

169

754

921

525

Tabell 1: Fangststatistikk. Tall for 2000 er hentet fra Fiskeridirektoratets fangstoversikt.

Vi ser at den norske selfangsten var på 20.549 dyr i 2000, hvorav klart mest grønlandssel. Kvoten var på totalt 33.700 dyr fordelt på 22.500 grønlandssel og resten klappmyss. Ser man lenger tilbake i selfangsthistorien var den norske fangsten på 50 og 60-tallet i enkelte år inntil 10 ganger høyere enn fangsten i 2000. Til sammenligning ble det i 1999 fanget ca. 275.000 individer i Canada og 95.000 i år 2000. For 2001 antas at den Canadiske fangsten igjen er oppe på 1999-nivå.

Gjennomsnittlig prisutvikling (i kr.) til fanger for sentrale selprodukter:

Produkt:

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

Stk. pris på skinn fra Grønlandssel:,

Lurv I

-

-

42,00

44,00

47,00

47,00

-

-

Svartback I

-

-

42,00

44,00

47,00

47,00

65,00

30,00

Svartunge I

-

-

94,50

110,00

115,00

120,00

120,00

60,00

Brunsel I nat.

57,75

57,75

57,75

65,00

70,00

75,00

85,00

60,00

Sadler

-

-

-

-

-

-

60,00

-

Stk. pris på skinn fra Klappmyss:,

Blueback I

-

-

141,75

180,00

200,00

240,00

240,00

290,00

Gris I

18,30

18,30

18,30

20,00

30,00

40,00

60,00

30,00

Klappmyss I

115,50

115,50

115,50

120,00

120,00

100,00

-

-

Andre produkter

Spekk /kg

1,50

1,50

1,50

1,50

1,50

1,35

1,35

1,00

Kjøtt /kg

15,00

15,00

15,00

25,00

35,00

35,00

35,00

35,00

Skrotter / kg

0,40

0,40

0,40

0,45

-

-

-

3,00 4Som man ser økte prisen på skrott i 2000 betydelig i forhold til tidligere år. Hovedårsaken til dette er slik vi vurderer det etableringen av Polargodt as. Polargodt as utnytter selskrotten bl.a. til produksjon av hundesnacks med mer.

Kjønnsorg./stk

150,00

140,00

100,00

70,00

-

70,00

-

55,00

Tabell 2: Gjennomsnittlig prisutvikling til fanger for sentrale selprodukter.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Fangstinntekter og tilskudd i 2000:

De samlede fangstinntekter og tilskudd for de deltakende fartøyer (3 fartøy - 5 turer) i år 2000 fordeler seg slik:

Produkt / tilskudd; fangst av 20.549 sel;

Samlet verdi:

Skinn

714.137

Spekk

353.060

Kjøtt

1.477.968

Annet

173.385

Total fangstverdi:

2.718.550

Fast tilskudd:

2.400.000

Skuddpremie:

5.451.170

Tilskudd av fangstverdi:

3.059.358

Sum tilskudd:

10.910.528

Sum inntekter

13.629.077

Tabell 3: Fangstinntekter og tilskudd i 2000

Oversikten viser at fangstverdien utgjør ca 20% av de totale inntekter i år 2000 for de deltakende fartøyene. Gjennomsnittlig ligger andelen fangstinntekter på 23% i perioden 1992 – 2000.

I tillegg til tilskudd til flåten utbetales tilskudd til mottaksanlegg og tilskudd til videreutvikling av norsk selfangst. Samlet utgjorde dette ca 4,5 mill kr i år 2000, slik at total tilskudd ble over 18 mill.kr.

På neste side angis en ca. vektfordeling på ulike produktdeler på en voksen sel:

Bestandel

Skinn

Spekk

Kjøtt - biff

Skrott

Blod, organer, mv.

Vektfordeling

10%

40%

4%

30%

16%

Tabell 4: vektfordeling på ulike produktdeler på en voksen sel:

ET TENKT SCENARIO FOR FANGSTINNTEKTER FOR SPEKK, KJØTT OG SKROTT:

Den norske selkvoten for 2001 er 10.300 klappmyss og 15.000 grønlandssel i Vestisen og 5.000 grønlandssel i Østisen, totalt ca. 30.000 voksne dyr. Dersom man forutsetter at gjennomsnittsvekten av en sel er 80 kg. (dvs. både voksne og unger av klappmyss og grønlandssel) utgjør dette ca. 2.400 tonn.

Dersom vi antar at vektfordelingen er slik vi beskriver i tabell 4, utgjør dette; 960.000 kg spekk, 720.000 kg skrott og 72.000 kg biffkjøtt.

Dersom vi forutsetter at hele kvoten tas, at det finns et markedet for hele volumet og at prisene på disse produktelementene blir som de var i 2000, j.fr. tabell 3, får vi disse fangstinntektene for de tre produktområdene:

Bestandel

Spekk

Biffkjøtt

Skrott

Sum

Fangstinntekt

Kr. 960.000,-

Kr. 2.520.000,-

Kr. 2.160.000,-

Kr. 5.640.000,-

Tabell 5: Tenkt inntektsscenario for spekk, biffkjøtt og skrott utfra at hele kvoten i 2001 fanges og selges og at man oppnår de samme prisene på de nevnte bestandeler som man oppnådde i 2000.

Utfra den vektfordelingen vi forutsetter (j.fr. tabell 4), ligger det største potensialet for å øke fangstinntektene i økte priser på skrott og spekk, da disse bestandelene utgjør det største volumet.

Dersom prisen på spekk pr. kg på sikt øker fra dagens nivå (kr. 1,-) til kr. 3,- og prisen på skrott på sikt øker til kr. 5,- øker fangstinntektene til hhv. kr. 2.880.000,-

for spekk og 3,6 mill.kr. for skrott. Samlet fangstinntekt inkludert biffkjøtt blir da 9 mill.kr. I tillegg kommer fangstinntektene på skinn og eventuelt organer, som i dette oppsettet er holdt utenfor. Det nevnes at de prisøkninger vi her tenker oss allerede i dag er mulig å oppnå i spesielle deler av markedet, bl.a. innenfor produksjon av hunde- og kattefôr.

Fangstinntektene i scenarioet baseres som nevnt på 30.000 individer, at hele kvoten tas og at prisene øker på visse produktområder. Dette vil likevel ikke være tilstrekkelig til at fangsten blir bedriftsøkonomisk lønnsom. Skal dette oppnås må også volumet økes. Samtidig må det eksistere/utvikles et betalingsvillig marked for produktene.

I en kombinasjon mellom økte priser og økt volum vil lønnsomheten øke, og dermed kan subsidiene reduseres i hht. den målsettingen det legges opp til. Dette vil også kunne utløse vilje blant potensielle investorer til å investere i nye fangstfartøy.

3.2 Kort drøfting av dagens situasjon

Selnæringens dilemma er at den har et "verdifullt" råstoff og et vanskelig marked. I dagens situasjon fungerer selnæringen i Norge mer på tross av - enn som - en følge av markedet. Dette illustreres av tilskuddsbehovet gjennom hele 90-tallet og fram til i dag.

Oversikten foran viser at den viktigste inntektskilden - og derved det sterkeste incitamentet - er skuddpremien. En skuddpremie er et sterkt incitament til å ta ut flest mulig dyr - uansett kvalitet på skinn, kjøtt etc - på kortest mulig tid.

Selfangsten hadde, relativt sett i 1990-årene, sitt mest "lønnsomme" år i 1998. Fangstvolumet var meget lavt totalt sett, men på topp når det gjaldt unger av klappmyss (blueback). Fangsten økte kraftig i år 2000, men den relative lønnsom-heten sank bl.a. som en følge av et meget lavt uttak av blueback.

Selnæringen er preget av små volum og et sterkt sesongpreget utbud av fangstproduktene, noe som vanskeliggjør kontinuitet i forhold til større markeder og industrielle prosesser.

Norge er ett av de få land i verden som produserer selprodukter for eksport, og vi har aktører som er dominerende innen dette nisjemarkedet.

3.2.1 SWOT-analyse av selnæringen

Nedenfor beskrives utviklingstrekkene utfra en SWOT-analyse som omhandler sterke og svake sider ved selnæringen og en vurdering av muligheter og trusler.

Sterke sider – nåtid

Svake sider – nåtid

  • Selnæringen har en lang tradisjon
  • Det er generert mye erfaringsbasert kunnskap blant næringsaktører, og også formell kunnskap i FoU-miljø
  • Vi har nasjonale og internasjonale forvaltningsorgan; NAMMCO og ICES
  • Vi har et sterkt, internasjonalt konsern innen næringen. Konsernet er den største oppkjøper av skinn og spekk på det internasjonale markedet
  • Det er rikelig tilfang av ressurser – denne ressursen er godt dokumentert og kan høstes innen rammene av en bærekraftig ressursutnyttelse
  • Det er for tiden ingen spesielle kampanjer rettet mot selfangsten
  • Fangstdelen av selnæringen er ulønnsom og sterkt avhengig av subsidier
  • Fangstflåten er gammel, og tilgjengelig teknologi er kun tilpasset "skinnfangst" men ikke markedskrav for øvrige produkter. Resultatet er at fangstleddet ikke greier å levere tilstrekkelig kvalitet, ei heller å ta ut hele kvoten
  • Beskrankninger i regelverk/ havrettsregimet
  • Selnæringen har et generelt dårlig omdømme i dyrevernkretser
  • Fra miljøhold assosieres ofte selnæringen med "blod, barbari, dyremishandling og miljøkriminalitet"
  • Selprodukter er "umulige" på viktige markedssegmenter
  • Rekruttering av erfarne fangstfolk har avtatt
  • Det er for få entreprenører innen næringen

Muligheter – framtid

Trusler – framtid.

  • Markedsmuligheter innen viktige markeder bl.a. Øst-Europa og Asia
  • Skinnauksjon som en omsetningsform for deler av skinnbeholdningen
  • Potensialet for nye produkter, spesielt innenfor selolje
  • Økt bearbeiding / foredling ombord på fangstfartøyene
  • Økt kunnskap om sel, spesielt omkring markedsforhold
  • Økt etterspørsel etter alternative kjøttprodukter som følge av "kugalskap" mv.
  • Flerbestandsforvaltning – desimering av selbestanden utfra en flerbestandmodell
  • Totalutnyttelse av råstoffet i sel basert på et helhetlig verdikjedeperspektiv
  • Samarbeid mellom kystnasjoner som har felles utforming i forhold til forvaltning av kystsel
  • Dokumenterte positive helseeffekter av selprodukter
  • Utvikling av flere entreprenører i næringen
  • Nye, omfattende dyrevernkampanjer
  • Nye "avsløringer" fra fangstfeltet
  • Internasjonale handelsrestriksjoner på selprodukter
  • Kunnskap og tradisjon om selfangst "dør ut" pga. manglende rekruttering mv.
  • Miljø/klimaendringer som endrer isforholdene, spesielt ved Jan Mayen
  • Miljøforurensninger – miljøgifter i spekk, kjøtt osv.