Generelt om WTO

Verdens Handelsorganisasjon (WTO) ble opprettet 1. januar 1995 og er en videreføring av GATT (Generalavtalen om tolltariffer og handel) fra 1948. WTO har 149 medlemsstater og har hovedkontor i Geneve i Sveits. Ytterligere et 30-tall land forhandler om medlemskap, herunder Russland og Ukraina. Norge sluttet seg til GATT i 1948. Organisasjonens øverste organ er ministermøtet. Dette avholdes annet hvert år. Det siste ble holdt i Hong Kong i perioden 13.-18. desember 2005. 

Med opprettelsen av WTO forplikter medlemmene seg til å redusere toll og andre handelshindringer, ikke bare på industrivarer, men også på tjenester, handelsmessige sider ved immaterielle rettigheter, investeringstiltak knyttet til handel samt på landbruksvarer

WTOs viktigste funksjoner er:

  • å overvåke regelverket og bidra til at det blir gjennomført
  • å være et forum for forhandlinger, med sikte på ytterligere utvikling av regelverket
  • å bidra til løsning av handelskonflikter mellom medlemmene

WTOs medlemsland ble under den fjerde ministerkonferanse i Doha høsten 2001 enige om å iverksette en ny forhandlingsrunde ("the Doha Development Agenda"), som etter planen skulle avsluttes innen 1. januar 2005. WTOs femte ministerkonferanse som fant sted i Cancún høsten 2003, skulle være en midtveisgjennomgang og gi de nødvendige politiske direktiver for sluttfasen i forhandlingene. Ministerkonferansen ble imidlertid avsluttet uten at det var mulig å komme til enighet om en ministererklæring. WTOs hovedråd vedtok juli 2004 en rammeavtale for videre forhandlinger, noe som brakte forhandlingene på skinnene igjen etter i Cancun. Forhandlingene er på betydelig etterskudd. Etter planen skulle den sjette Ministerkonferansen i Hong Kong desember 2005 være det avgjørende møtet hvor de endelige beslutninger om konkrete reduksjonsforpliktelser og endringer i regelverket skulle fattes. Dette var ikke mulig.

Forhandlingene omfatter foruten landbruk og markedsadgang for industrivarer (inkl. fisk) også regelverksforhandlingene (herunder anti-dumping, subsidier, fiskeri­subsidier og regionale frihandelsavtaler), tjenester, handelsfasilitering og andre viktige områder innenfor verdenshandelen.

Mer enn 90% av den norske produksjonen av sjømat eksporteres. Eksportavhengigheten betinger god og forutsigbar markedsadgang for våre produkter i eksisterende og nye markeder. Men handelen med sjømat er fortsatt blant de mest beskyttede områder i verdenshandelen og eksportørene møter til dels betydelige tollmessige og ikke-tollmessige handelshindringer.

Hovedutfordringen for norsk fiskeri- og havbruksnæring i Doha-runden, er betydelige kutt i tollsatsene og eliminering av ikke-tollmessige handelshindringer, disiplinere bruken av anti-dumpingtiltak og bidra til tydeligere definisjoner av tillatte subsidier, spesielt på fiskerisektoren.

Utenriksdepartementet (UD) er ansvarlig departement for Norges arbeid med WTO.

Se også: WTO - Laksesaken (Utenriksdepartementets nettsider)

Sist oppdatert: februar 2007