Tjenestedirektivet

Tjenestedirektivet ble vedtatt i desember 2006, etter en flere år lang prosess. Den norske regjeringen har arbeidet aktivt for å påvirke direktivet, og vi har hatt en usedvanlig grundig prosess. Nærings- og handelsdepartementet har sendt direktivforslagene på flere brede høringer. Norge har sendt kommentarer til EU 3 ganger, i november 2004 og februar og mai 2006, basert på innspill fra høringene. Vi har også hatt flere åpne møter med partene i arbeidslivet og interesseorganisasjoner. Den nylig avholdte høringsrunden var en ekstraordinær høringsrunde, som er svært uvanlig i regjeringens EØS-arbeid. Den vedtatte direktivteksten har vært kjent siden april 2006. Få andre direktiver har vært gjenstand for flere høringsrunder enn tjenestedirektivet. Denne prosessen har pågått i 3 år. Jeg er derfor ikke enig i at behandlingen av direktivet har vært udemokratisk eller for rask, slik noen har hevdet.

Målet med tjenestedirektivet er å forenkle tjenestehandelen i EØS-området, bidra til økonomisk vekst og skape flere arbeidsplasser. Handel med tjenester uten unødige hindringer er et viktig prinsipp i EØS-avtalen, og er altså ikke noe som kan bli innført med tjenestedirektivet. Prinsippet har vært gjeldende i Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Vi vet at om lag 70 % av de sysselsatte i EØS-området jobber i tjenestesektoren. Om lag 95 % av alle nye arbeidsplasser er i tjenestesektoren. Likevel utgjør handel med tjenester kun 20 % av all grenseover­skridende handel.

Direktivet vil gjøre det enklere å etablere seg i EØS-området og å selge tjenester på tvers av landegrensene. Norge har allerede et åpent tjenestemarked med få særnorske krav. Norske bedrifter er vant til forholdsvis åpne og ubyråkratiske systemer, men kan ofte støte på problemer når de skal drive handel utenlands. Større krav til gjensidig godkjenning av dokumenter, åpenhet om informasjon og mer elektronisk saksbehandling vil derfor være en fordel for norske eksportbedrifter.

Økonomisk rådgivning, bygge- og anleggstjenester, arkitekt- og ingeniørtjenester og turisme er eksempler på sektorer som er omfattet av tjenestedirektivet.

Det er flere som bekymrer seg for direktivets virkninger for offentlige tjenester og lokalt selvstyre. Det går klart fram av tjenestedirektivet at det ikke har betydning for organisering, finansiering eller liberalisering av offentlige tjenester. Det legges ingen føringer på kommunenes adgang til å privatisere, konkurranseutsette eller re-kommunalisere offentlige tjenester.

Flere sektorer er unntatt, blant andre helsetjenester, de fleste sosiale tjenester, spillevirksomheter, transporttjenester og vikarbyråer. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at verken grunnskolen, videregående opplæring eller høyere utdanning organisert av det offentlige blir påvirket av tjenestedirektivet.

EU-kommisjonens varslede tiltak for helsetjenester er et separat tiltak som ikke har noen innvirkning på tjenestedirektivets virkeområde. 

Ingen arbeidsrettslige regler, inkludert regler om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, reguleres av tjenestedirektivet. Forholdet mellom partene i arbeidslivet blir ikke påvirket, heller ikke retten til å forhandle og inngå kollektive avtaler, eller retten til å streike. Direktivet påvirker ikke organisering og finansiering av offentlige tjenester, trygdelovgivningen, utøvelse av offentlig myndighet og skatteregler.

Sosial dumping er ikke et problem som vil oppstå på grunn av tjenestedirektivet, det er dessverre et problem vi allerede har. Regjeringen er opptatt av å bekjempe sosial dumping, og har derfor lagt fram en handlingsplan på området. Tiltakene i planen er ikke i strid med tjenestedirektivet.

EØS-avtalen begrenser bruken av tiltak mot sosial dumping, men åpner for unntak av hensyn til arbeidstakere og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Tjenestedirektivet endrer ikke på dette. For midlertidig tjenesteyting vil direktivet medføre en viss innskrenking i det offentliges reguleringsadgang, sammenlignet med EØS-avtalen. Det vil likevel ikke føre til sosial dumping, da arbeidsretten og kollektive avtaler er unntatt fra direktivet. For eksempel har Arbeids- og inkluderingsdepartementet i sin høring om ID-kort for bygg- og anleggsbransjen lagt til grunn at ordningen ikke vil være i strid med tjenestedirektivet.

Jeg håper dette har bidratt til å klargjøre hva tjenestedirektivet egentlig er. Jeg går nå igjennom de over 100 svarene som er kommet inn i siste høringsrunde. Alle innspillene tas på alvor, og regjeringen vil gjøre en grundig analyse, før vi tar et endelig standpunkt til direktivet.