Historisk arkiv

Kultur for kontinuerlig forbedring

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Statssekretær Eirik Lae Solbergs innlegg ved Lean Forums årskonferanse , 27. november 2013

*Sjekkes mot fremføring*

 

Lysbilder

 

God morgen alle sammen!

Tusen takk for muligheten til å komme på Lean-forums årskonferanse.

Hovedformålet med LEAN-filosofien er høyest mulig verdiskapning.  Dette er også målet for vår næringspolitikk. At Lean-arbeidet tar sikte på å forbedre organisatoriske prosesser har også sitt speilbilde i regjerihngerns arbeid med forenkling og modernisering av offentlig sektor.

Helt innledningsvis i regjeringens politiske plattform, den såkalte Sundvollen-erklæringen nevner Regjeringen åtte viktige satsingsområder som skal gjennomsyre Regjeringens politikk.

De fire første og i vår sammenheng kanskje de viktigste er:

  1. Konkurransekraft for norske bedrifter
  2. En enklere hverdag for folk flest (inkludert næringslivet)
  3. Kunnskap gir muligheter for alle
  4. Regjeringen vil bygge landet 

I det statsbudsjettet som ble vedtatt på Stortinget i natt begynner vi på disse satsingene. 

Statsbudsjettet legger gjennom en ansvarlig økonomisk politikk bl.a. med en edruelig oljepengebruk også grunnlaget for gode og stabile rammevilkår. Skal norske bedrifter lykkes i framover er nettopp en moderat kostnadsutvikling og en fornuftig kronekurs viktig. Statsbudsjettet bidrar til det.

Og ser vi på økonomiske utviklingstrekk kan fremtiden her hjemme relativt lys ut – noe disse optimistiske oppslagene viser:

Den norske økonomien ventes fortsatt å vokse inn i 2014, drevet av en høy innenlandsk etterspørsel, støttet av investeringer i petroleums- og boligsektoren.

Vi skal huske på at Norge står i en særstilling med våre høye økonomiske aktivitet.

Så er det viktig å ta på alvor de advarslene om fremtiden som forventningsbarometeret til NHO, offentliggjort i går, uttrykker. Det forteller at flere bedriftsledere er bekymret for fremtiden enn bare for noen måneder siden. Flere tegn i tiden melder om en viss nedkjøling av den høye temperaturen i norsk økonomi.

Mange er også med rette bekymret for et mer todelt norsk næringsliv.

Denne grafen viser utviklingen i noen ulike industrigrener de siste åtte årene. De offshore-rettede næringene har hatt en betydelig bedre utvikling enn for eksempel papir og trelast.

Det er veldig bra at det går godt i offshore-rettet industri, men det er viktig at vi legger godt til rette også for næringslivet på fastlandet og små- og mellomstore bedrifter, slik at oljeavhengigheten ikke blir altfor stor.

 

Det er likevel ingen grunn til å svartmale situasjonen, særlig hvis vi har et langsiktig perspektiv på utviklingen fremover, som i OECDs rapport om verden frem mot år 2060:

  • Verdensøkonomien vil vokse videre, men veksten vil hovedsakelig finne sted i fremvoksende markeder i Asia og Afrika.

  • Og vi vil se store endringer både i demografi, energietterspørsel og teknologisk utvikling samtidig som nye markeder sannsynligvis vil åpne seg.

For Norge betyr det større markeder for våre produkter, men også større konkurranse. Det betyr at vi i enda større grad enn i dag må konkurrere globalt. Og vi må konkurrere med den kunnskapen vi har mellom ørene og med de teknologimiljøene og den know-how vi har.

Dette betyr at vi må ha et fremtids- og generasjonsperspektiv på den næringspolitikken vi skal føre.

Regjeringen vil redusere skatte- og avgiftstrykket på næringslivet og innbyggerne. I statsbudsjettet som ble vedtatt tar vi de første viktige skrittene.

  • Inntektsskatten reduseres fra 28 til 27 prosent både for lønnsinntekt og kapitalinntekt.
  • Det gjennomføres forbedringer i avskrivingsreglene
  • Formueskatten reduseres fra 1,1 til 1 prosent samtidig som bunnfradraget økes til 1 million kroner.
  • Og ikke minst – et viktig tiltak for å styrke det private eierskapet:
    Arveavgiften fjernes.

 Betydning for næringslivets egenfinansieringsevne, evne til å mestre forandringer eller med Lean-sjarging, mulighetene til å støtte opp under og gjøre kontinuerlige forbedringer.

 

Vi vil også gjøre hverdagen enklere – både for enkeltmenneskene og for bedriftene.

Vi vil at bedrifter, gründere, eiere og ansatte skal få bruke mer tid på å skape verdier og mindre tid på å forholde seg til lover og regler.

I så måte er LEAN-prinsippene interessante. For mye av tiden til ansatte og ledere i næringslivet deres går med til rapportering til myndighetene.

Vi vil fjerne unødvendige rapporteringskrav, bruke elektronisk innrapportering som Altinn, men også la være å regulere der det ikke er helt nødvendig.

Vårt mål er å redusere næringslivets kostnader med å oppfylle lover og regler og krav til innrapporteringer med 25 prosent eller 15 milliarder kroner sett innen utløpet av 2017. Norsk offentlig sektor skal være et konkurransefortrinn, ikke en konkurranseulempe for norske bedrifter.

Vi tar imot forslag på Enklereregler.no!

 

Samferdsel er et annet viktig satsingsområde for Regjeringen

Næringslivet må få frem sine varer og tjenester raskt, enkelt og billig.  Ansatte må komme seg til og fra jobb uten store forsinkelser.

Et godt eksempel på dette så jeg da besøkte Westcon Verft i Florø for et par uker siden. Her har de behov for en stor, men avgjørende offentlig investering gjennom utdyping av leia forbi Florø og verftet som vil det gjøre det mulig for dem å konkurrere om riggoppdrag. Første skritt ligger inne i det budsjettet som ble vedtatt.

Store deler av norsk eksportindustri er avhengig av effektive transportårer og god veikvalitet for å frakte varene sine ut av landet og til kundene.

Vi tar disse behovene på alvor.

  • I budsjettforslaget setter vi av mer enn 1,2 milliarder kroner til riksveg enn den forrige regjeringen.
  • I tillegg settes det av 450 millioner kroner til bedre veldikehold av jerbanen enn den avgåtte regjeringen.
  • Vi har forpliktet oss til i løpet av fem år å opprette et infrastrukturfond på 100 milliarder.  Avkastingen fra fondet skal gå til utbedring av vei-, jernbane- og kollektivnettet og til bredbånd og IKT-infrastruktur. Neste år setter vi i tråd med dette av 20 milliarder til å etablere et slikt fond.
  • Og vi vil også etablere et veiselskap som skal gjennomføre veiutbyggingen mer effektivt.

Kunnskap er et annen hovedsatsing i budsjettforslaget.

Verdien av vår nåværende og fremtidige arbeidsinnsats utgjør mer enn 80 prosent av nasjonalformuen vår.  5 X mer verd enn all investert kapital og petroleumsformuen.

Dikteren Paasche Aasen sa det slik: ”’Du kan ikke spare på ungdommens krefter og ha dem til senere år”. På samme måte kan vi si: ”Vi kan ikke spare befolkningens krefter, vi må bruke dem og utvikle dem gjennom satsing på utdanning og fagkunnskaper.

Det er lite som gir mer mening å satse på å utvikle ferdighetene som ligger i hodene og hendene våre.

  • Vi vil gjøre norske lærere enda bedre; gjennom et lærerløft og obligatorisk etter- og videreutdanning for lærere.
  • 750 flere lærere får nå etter- og videreutdanning i 2014.
  • Vi vil styrke kvaliteten i høyere utdanning gjennom å øke grunnfinansieringen med 100 millioner kroner og foreslår 50 millioner til nytt og bedre utstyr ved ingeniørutdanningene våre.
  • På forskningsområdet øker vi bevilgningene med 320 millioner kroner sammenlignet med forrige regjerings budsjettforslag.

Særlig legger vi vekt på forskningen i næringslivet gjennom å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena, forbedre Skattefunn-ordningen og opprette det nye klyngeprogrammet Global Centres of Expertise.

Regjeringen vil bruke kraften som finnes i næringsklyngene våre til å fremme innovasjon og kunnskapsdrevet næringsutvikling.


Alt dette er godt nytt for næringslivet vårt. Alt bidrar til å styrke konkurransekraften i norsk næringsliv.

 

Jeg har hørt både den ene og andre politiske retningen ta æren for det samfunnet vi har i dag. Det kan man ha ørkesløse politiske diskusjoner om, men det er og blir en avsporing. Vi politikere skal aldri ta æren for å ha bygd landet. Det er alle dem som står opp hver morgen og går på jobben gjennom mørke og kulde som bygger landet. Alle ansatte, eiere og ledere i bedrifter som gjør en innsats hver dag. De har bygd og bygger dette landet.  

I Norge er vi etter mitt syn tradisjonelt gode på forbedring – det er avgjørende for å tilpasse seg fremtidens utfordringer og fremtidens markeder.  Og på mange områder har vi hatt en kultur for kontinuerlig forbedring som vi kan bygge videre på.

 Bare for å nevne et par eksempler på hva som er typisk norsk arbeidskultur:

  • En svensk venn av meg i Opera Software sier han er blitt glad i dette landet blant annet fordi han liker den norske evnen til å skjære gjennom, gjøre noen beslutninger kjapt underveis og ikke gjennomplanlegge alt på forhånd. Det han kaller den norske handlingskulturen kan selvfølgelig ta overhånd, men så lenge det arbeides produktivt og systematisk og medarbeidernes store innsikt og ressurser verdsettes og brukes, kan det være en stor styrke
  • Og som Aftenpostens lommebok-ekspriment viste: Vi har høy tillit til hverandre.

Disse to eksemplene illustrerer at vi Norge har et godt utgangspunkt for å trekke på de ansatte i innovasjonsprosessene. Med medarbeiderdrevet innovasjon (MDI) kommer vi frem til enda bedre løsninger.

  • Arbeidstakere er de nærmeste til å se muligheter for store og små forbedringer i en vare eller tjeneste;
  • Medarbeidere ser hele produksjonen – de ser hva som kan gjøres bedre;

Derfor bidrar medarbeiderinvolvering til reduserte kostnader, nye produkter og bedre prosesser i norske bedrifter.

Fra norsk næringsliv er det flere gode eksempler på dette:

Flere store norske bedrifter som Statkraft, Statoil, Telenor, Kværner og DNB har opprettet egne innovasjonsenheter. Etter relativt kort tid har slike enheter blitt erstattet med at innovasjonsarbeidet gis en forankring i større deler av organisasjonen.

De nominerte til LEAN-prisen har virkelig gjort dette. Se på Alcoa Mosjøen. Her ønsker de at Lean skal utgjøre forskjellen og det går som en rød tråd gjennom hele organisasjonen.

Eller Fibo-Trespo i Lyngdal. Med sin kultur for forbedring har de gjennomført hele 7650 forbedringer siden oppstart.

Og til slutt Gilje Tre i Rogaland. Her jobbes det med LEAN og forbedringsgrupper i alle ledd: produksjon, administrasjon, salg, IT, teknisk og service.

 

Kjære venner!

Kostnadsnivået i Norge er høyt – lønningene ligger i verdenstoppen.

Og det er bra; det betyr at vi har høy velferd og velstand. Vi ønsker oss ikke det motsatte – et lavt lønnsnivå og lav kjøpekraft. Men det høye kostnadsnivået er utvilsomt en utfordring for konkurranseutsatt sektor.

Dette krever at vi må jobbe enda smartere – være enda mer effektive – vi må hele tiden være på jakt etter mulige forbedringer, der viser de nominerte til Lean-prisen vei..

Og det er jo nettopp denne tankegangen som ligger til grunn for Lean-filosofien:

Det som gjøres bra i dag kan gjøres enda bedre i morgen.

Vi må hele tiden være på utkikk etter effektiviseringsmuligheter og prosessforbedringer – både i bedriftene og i det offentlige, for å stå godt rustet i den internasjonale konkurransen nå og i fremtiden.

Det er derfor en glede for meg å dele ut prisen for årets LEAN-virksomhet.

Juryens begrunnelse lyder som følger:

 

[Lest begrunnelse gitt av arrangør ]