Historisk arkiv

Normalinstruks for utrangering og kassasjon av materiell og bygninger samt for avhending av materiell som tilhører staten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland II

Ansvaret for regelverket er overført til Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

For henvendelse ring tlf 22 24 47 81

Normalinstruks for utrangering og kassasjon av materiell og bygninger samt for avhending av materiell som tilhører staten 1Endret ved kgl. res. av 18. desember 1987.

Kap. I.

Instruksens anvendelsesområde.

§ 1.

Denne instruks gjelder utrangering og kassasjon av materiell og bygninger samt avhending av materiell som tilhører staten. 2For avhending av fast eiendom som tilhører staten er det fastsatt egen instruks, se res. av 18. desember 1987.

Instruksen gjelder ikke for statsbedrifter utenom forvaltningsbedriftene når disse driver produksjons- og salgsvirksomhet i konkurranse med andre bedrifter.

Når særlige forhold tilsier det, kan Nærings- og energidepartementet i det enkelte tilfelle helt eller delvis gjøre unntak fra instruksen.

Utrangering er beslutning om at brukbart materiell eller bygninger skal gå ut av bruk fordi de ikke lenger er egnet til sitt opprinnelige formål eller fordi behov ikke lenger er tilstede.

Kassasjon er beslutning om at materiell eller bygninger, som er nedslitt eller skadet og ikke lar seg reparere uten uforholdsmessig store påkostninger, skal tas ut av bruk.

Avhending innebærer at materiell overdras til andre enn statens egne etater.

Ved avhending av materiell må det tas hensyn til eventuelle bestemmelser gitt i lov eller forskrift, som regulerer salg av vedkommende materiell.

Kap. II.

Utrangering.

§ 2.

Utrangering av materiell og bygninger besluttes av fagdepartementet eller styret for en forvaltningsbedrift. Myndigheten kan delegeres.

Beslutning om utrangering skal være skriftlig.

Kap. III.

Kassasjon.

Fagdepartementet eller styret for en forvaltningsbedrift bestemmer hvem som skal ha myndighet til å kassere materiell og bygninger. Ved kassasjon av bygninger skal uttalelse innhentes fra Statsbygg i den utstrekning dette er bestemt. For eiendommer som er eldre enn 50 år, skal dessuten Riksantikvaren varsles i god tid for å vurdere spørsmålet om bevaringsverdi. Forutsatt at saken er tilstrekkelig dokumentert, skal Riksantikvaren svare innen 4 uker.

§ 4.

Den som har kassasjonsmyndighet kan oppnevne rådgivende kassasjonskommisjoner.

En kassasjonskommisjon skal ha to eller flere medlemmer med teknisk/økonomisk innsikt. Tjenestemenn som forvalter det materiell som det er tale om å kassere, bør normalt ikke være medlem av kassasjonskommisjonen.

§ 5.

Ved kassasjon av materiell som er ført i materiellregnskap eller registrert på annen måte, skal det føres en kassasjonsprotokoll eller utferdiges et annet kassasjonsdokument.

I protokollen eller dokumentet spesifiseres materiellet i følgende kategorier:

a) Materiell som skal tilintetgjøres,

b) materiell som skal hugges og tilintetgjøres, bortsett fra brukbare deler som

kan nyttes i vedkommende etat, avhendes eller overføres til andre etater,
c) materiell som skal avhendes som gjenstander med bruksverdi,
d) materiell som skal avhendes som skrap, avfall o.l.

Hvis en etat har store beholdninger av kassert materiell, bør det i tillegg til kassasjonsprotokoll eller dokumenter føres eget regnskap.

Kap. IV.

Avhendingsmåter.

§ 6.

Den som har myndighet til å utrangere og kassere materiell og bygninger treffer som regel også beslutning om disponeringen av dette (tilintetgjøring, salg m.v.).

§ 7.

Før det treffes beslutning om avhending, må det være vurdert om den påregnelige inntekt vil dekke avhendingskostnadene. Dersom det antas at avhendingskostnadene vil bli høyere, må materiellet tilintetgjøres eller bringes bort på den måte som er minst mulig kostnadskrevende for staten.

§ 8.

Normalt skal avhending skje ved salg.

Avhending kan foretas som gave når:

a) Det er besluttet av etatsjefen og det dreier seg om gjenstander av mindre
verdi.

b) Samtykket er gitt av fagdepartementet, eventuelt av Finansdepartementet,
når det dreier seg om mer betydelige verdier.

Finansdepartementet avgjør om saken må legges frem for Stortinget.

§ 9.

Salg skal foretas på den måte som gir størst økonomisk utbytte.

Ved salg av skrap og avfall som faller kontinuerlig, kan det inngås avtale om suksessive avtak.

Utrangerte og kasserte gjenstander kan nyttes til innbytte ved kjøp av tilsvarende nye gjenstander, når dette er vanlig i vedkommende bransje. Ved slikt byttesalg må enten innbyttevaren være taksert av utenforstående takstmann, eller det må på annen måte være sannsynlig at innbytteprisen er akseptabel.

Brutto kjøpesum utgiftsposteres og innbyttebeløpet posteres på inntektskapittel, med de unntak som følger av bevilgningsreglementet. 3Jf. kgl. res. av 22. november 1985 om fullmakter i henhold til bevilgningsreglementet.

§ 10. 4Endret ved kgl. res. av 2. april 1993

Salg skal som regel foretas etter offentlig kunngjøring, eller ved frivillig auksjon, jf. lov om frivillige auksjoner av 14. august 1918 nr. 3.

a) Salg etter offentlig kunngjøring skjer på grunnlag av skriftlig tilbud som er innkommet innen utløpet av en fastsatt frist, jf. instruksens § 11.

Innhenting av tilbud kan skje enten ved direkte forespørsel til aktuelle kjøpere eller ved offentlig kunngjøring. I forespørselen skal det oppgis at selger forbeholder seg retten til å forhandle nærmere om vilkårene for salget, og at offentlig åpning av de innkomne tilbud ikke vil finne sted.

Salg kan også - når det finnes hensiktsmessig - skje gjennom megler. Den prosedyre som er vanlig ved salg gjennom megler skal i såfall følges.

b) Ved auksjon gir kjøperen bud til en auksjonarius etter at auksjon har vært offentlig kunngjort, jf. instruksens § 11.

Avhending ved direkte salg kan benyttes når materiellet har liten verdi, når omgående salg av spesielle grunner er nødvendig eller bare et mindre antall kjøpere er aktuelle. Dette innebærer salg på grunnlag av bud som er innkommet etter henvendelse til en enkelt eller et begrenset antall kjøpere og salg som kommer i stand etter initiativ fra en kjøper.

Den konkurranse som markedet byr, skal utnyttes så langt som mulig, uansett hvilken salgsmetode som benyttes.

Ved salg skal det føres salgsprotokoll.

Beslutning om direkte salg må begrunnes i salgsprotokollen.

§ 11. 5Endret ved kgl. res. av 2. april 1993.

Salg eller offentlig kunngjøring og auksjon skal gjøres kjent i Norsk Lysningsblad og eventuelt på annen hensiktsmessig måte.

Kunngjøringen skal inneholde:

  1. Navn på institusjonen som foretar salget,
  2. salgsgjenstandens art og omfang,
  3. tid og sted for besiktigelse av salgsgjenstanden,
  4. ved salg etter offentlig kunngjøring; hvordan tilbudene skal merkes, samt sted, dato og klokkeslett for innlevering av tilbud og åpning av tilbud. Jf.§ 12.
  5. Ved auksjon; auksjonssted og tidspunkt.

Kunngjøringen kan videre inneholde opplysninger om:

  1. Hvor lang tid kjøperen skal være forpliktet av sine tilbud,
  2. leverings- og betalingsvilkår, jf. § 16,
  3. eventuelle innskrenkninger i bruken av materiellet,
  4. forbehold om rett for administrasjonen til å forkaste samtlige tilbud dersom

de tilbudte priser er uakseptable,

  1. opplysninger om at tilbud som inneholder ubestemte bud eller priser vil bli

avvist.

Det må i kunngjøringen settes så lang frist for innsendelse av tilbud at interesserte kjøpere får anledning til å besikte salgsgjenstanden før de avgir sitt tilbud.

Ved direkte salg bør slike opplysninger som er nevnt ovenfor gis så langt de passer.

§ 12.

Ved salg etter offentlig kunngjøring og ved direkte salg etter henvendelse til flere enn en kjøper, oppbevares tilbudene innelåst inntil åpning skal finne sted. Tilbudene åpnes av minst to personer og påføres et registreringsnummer.

I salgsprotokollen føres inn:

  • åpningsdag og klokkeslett
  • benevning på materiellet
  • tilbudets registreringsnummer og tilbyderens navn
  • tilbudte priser og andre opplysninger av betydning.

§ 13.

Et tilbud skal utelukkes når:

- det er avgitt av en person som etter § 14 ikke har adgang til å opptre som kjøper,

- tilbudet kommer inn etter tilbudsfristens utløp,

- tilbudet inneholder ubestemt pris eller på annen måte avviker vesentlig fra salgsforutsetningene.

Årsaken til at en tilbyder er blitt utelukket protokolleres, og vedkommende underrettes om avgjørelsen.

§ 14.

Tjenestemann som treffer beslutning om salg eller som deltar i arbeidet med salget, har ikke adgang til å opptre som kjøper. Det samme gjelder den som forvalter materiellet på den tid da salget foregår.

Fagdepartementet eller styret for en forvaltningsbedrift kan dispensere i særlige tilfelle.

Tjenestemann kan ikke opptre som mellommann, agent, kommisjonær o.l., og må ikke ta imot godtgjørelse eller andre fordeler i forbindelse med salget.

Skrap og avfall kan ikke selges til ansatte.

Kap. V.

Prisfastsetting, betalings- og andre salgsvilkår.

§ 15.

Salg skal normalt foretas til den kjøper som byr høyest pris. Denne regel kan bare fravikes dersom det vil være mer fordelaktig for staten å selge til en annen kjøper.

Ved avtale om suksessive avtak kan pris knyttes til børs eller andre alment kjente noteringer.

Ved salg etter offentlig kunngjøring, ved auksjon og når det ved direkte salg er bedt om tilbud fra flere, er det ikke tillatt å forhandle om prisen.

Ved salg etter forhandling kan det forhandles om prisen og andre salgsvilkår i den utstrekning dette er nødvendig for å slutte avtale.

Samtlige tilbud kan forkastes hvis disse klart står i misforhold til salgsgjenstandens antatte verdi.

Avgjørelsen føres inn i salgsprotokollen.

§ 16.

De vanlige leverings- og betalingsvilkår for salg av materiell bør i alminnelighet være:

  • Materiellet hentes av kjøper på det sted og innen den frist som er angitt av administrasjonen. Utgifter i forbindelse med borttransportering og rydding påhviler kjøper.
  • Salgsbeløpet skal som regel være betalt før levering. Det kan gis betalingsutsettelse inntil 3 måneder mot betryggende sikkerhet.

Kap. VI.

Særregler for salg av fast eiendom. 6Opphevet ved kgl. res, av 18. desember 1987, jf. instruks om avhending av fast eiendom som tilhører staten, fastsatt ved kgl. res. samme dag