Regjeringens handlingsplan for bredbåndskommunikasjon

eMinisterens forord

Da Johann Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten, ledet han an i det som ble Renessansen og senere Opplysningstiden. Europa fikk et verktøy å kommunisere tanker, poesi og ideer med: Den trykte boka. En rad av nye oppdagelser, innovasjoner og kulturelle inntrykk fulgte. Mennesket fikk større innsikt og ny forståelse av verden og hverandre, og datidens institusjoner endret seg i kjølvannet.

Mange har sammenlignet Internett med boktrykkerkunsten. Ny teknologi gir oss nye muligheter til å kommunisere. På Internett er vi alle naboer, og ved hjelp av bredbåndsteknologi kan vi kommunisere med levende bilde og lyd. Mon tro om vi står på terskelen til en ny Renessanse – den 2. Renessansen? Det knaker allerede i mange av våre etablerte institusjoner.

Teknologien i seg selv skaper ikke et bedre samfunn. Det er det en politisk oppgave å gjøre. Til det trengs politisk vilje. Regjeringen vil skape:

En grønn kunnskapsøkonomi og et informasjonssamfunn for alle

I slutten av juni la vi fram eNorge-planen, som skal bidra til å påvirke og fremskynde utviklingen av kunnskapssamfunnet. eNorge-planen skal rulleres hvert halvår, og i tillegg mottar Statsministeren en tilstandsrapport hver måned.

Handlingsplanen for bredbåndskommunikasjon som nå legges frem, er en viktig del av eNorge-planen. De 35 tiltakene som beskrives i dette dokumentet er viktige for å realisere visjonen om et informasjonssamfunn for alle – ikke de få. Planen skal gå over flere år og vil bli ajourført jevnlig.

Regjeringen vil bidra til å styrke konkurransen, og bidra til at det offentlige styrker sin etterspørsel det dette kan gjøres. Dette skal medvirke til:

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004

Norge har ledet an i utviklingen av kunnskapssamfunnet. Handlingsplanen skal bidra til at vi gjør det også i fremtiden. Utviklingen går i et voldsomt tempo. Skal Norge fortsatt være i forkant, må det stimuleres til rask utbygging og god tilgang til bredbåndsnett og bredbåndstjenester.

Vi har ingen tid å miste. Fremtiden er nå!

Oslo 11. oktober 2000

Grete Knudsen
Nærings- og handelsminister

Om bredbånd

Bredbånd er uttrykk for rask overføring av store mengder data uavhengig om overføringen skjer trådløst/mobilt eller via fast linje. Overføringskapasitet måles som bit per sekund (bit/s). Det er i dag vanlig å definere bredbånd som nett med en kapasitet på 2 Mbit/s eller mer. Flere informasjons- og kommunikasjonstjenester (IK-tjenester) krever imidlertid større kapasitet enn 2 Mbit/s. Eksempelvis vil overføring av fjernsynsprogram kreve mellom 4 og 8 Mbit/s, mens elektronisk handel - avhengig av hvilken tjeneste man etterspør - krever fra noen få Kbit/s og opp til 8 Mbit/s. Vanlig telefoni krever derimot ikke mer enn 64 Kbit/s.

Overføringskapasiteten i nettene bestemmer hvilke typer tjenester brukerne kan få tilgang til, og varierer etter hvilken del av nettet det er snakk om. I hovedsak er det tale om to typer nett: Transportnett og aksessnett. Transportnett er "hovedveier" for overførsel av store mengder data. Aksessnett er "veien inn" til hver enkelt bruker. Det er viktig at både transportnett og aksessnett har tilstrekkelig kapasitet til å kunne transportere de tjenestene som etterspørres. Spesielt vil aksessnettene kunne bli en flaskehals for overføring av bredbåndstjenester.

Forståelsen av hva som er bredbånd må derfor ses i forhold til brukernes etterspørsel og hvilken kapasitet som er nødvendig for å levere tjenestene. Det må derfor tas hensyn til at brukerne vil etterspørre et stadig større spekter av tjenester, at behovet for returkapasitet blir større og at flere brukere vil være på nettet samtidig. Med tilfredsstillende bredbåndskapasitet menes en overføringskapasitet i transportnett og aksessnett som ikke begrenser den enkelte brukers mulighet til å utnytte moderne og fremtidsrettede IK-tjenester.

Landets infrastruktur må være robust, stabil og sikker. Bredbåndsnett er en viktig del av denne infrastrukturen. Samtidig vil økt tilgang til bredbåndsnett og -tjenester kunne gjøre næringsliv og husholdninger mer avhengig av tjenestene. Eventuelle brudd kan få store konsekvenser. Det er således viktig å sørge for at brudd sjelden eller aldri oppstår. Dette stiller krav til tilbyderne av infrastruktur.

Utviklingen utenfor Norge

Massemarkedene for bredbåndsnett er foreløpig begrenset og utviklingen av IK-tjenester er i en tidlig fase. Med nye og forbedrede IK-tjenester og mer tid på nettet vil behovet for større overføringskapasitet øke. En rekke land satser derfor offensivt på utbygging av bredbåndsnett for å effektivisere samfunnet og skape økonomisk vekst ved å få fram et omfattende tilbud av nye tjenester til bruk i arbeid, utdanning, omsorg og fritid.

Selv om ulike land har forskjellige forutsetninger og politikken varierer, legger de fleste opp til at markedet skal drive fram nødvendige investeringer i infrastruktur samtidig som myndighetene legger til rette for økt konkurranse i markedet.

Flere av innsatsområdene i EUs handlingsplan ( eEurope) forutsetter tilgang til bredbåndsnett. Kommisjonen legger stor vekt på utbygging av bredbåndsnett og et viktig virkemiddel har vært liberalisering av telesektoren. Innen EU pågår det nå en gjennomgang av regelverket på telesektoren med sikte på å øke konkurransen i telemarkedet.

Sverige legger opp til en annen modell, og den svenske regjeringen vil sette av 8,3 mrd. svenske kroner til bygging av bredbåndsnett i perioden 2000 - 2004. Deler av de statlige investeringene skal gis som skattefradrag til husholdninger, kommuner og bedrifter som ønsker å installere bredbåndsnett. Forutsetningen er imidlertid at markedsaktørene satser minst like mye.

Tyske myndigheter satser på at markedet klarer å tilby bredbåndsnett over hele landet. Målet er at Tyskland innen år 2005 skal konkurrere med USA om neste generasjons Internett. Dette vil trolig gi en betydelig utvidelse av kapasiteten i nettene.

Utviklingen i Norge

Vår infrastruktur muliggjør overføring av digitale tjenester over bl.a. telenett, kabelnett og elnett. I husstandsmarkedet tilbys en rekke tilknytningsformer, vanligvis med kapasitet fra 64 Kbit/s til 1 Mbit/s. I bedriftsmarkedet baserer man seg normalt på leide samband eller egne nett med høy kapasitet. Dagens priser på stor overføringskapasitet anses å være for høye.

For å overføre større datamengder er det behov for å etablere ny eller oppgradere eksisterende infrastruktur. Aksessnettene vil være en flaskehals. Både telenett, kringkastingsnett, kabelnett og elnett etc. kan benyttes til å etablere tilgang for brukerne. Flere markedsaktører har påbegynt dette arbeidet, og det ventes å bli en rivende utvikling de nærmeste årene med konkurranse om å tilby høyere kapasitet til både husstander og bedrifter.

Den statlig innsatsen på bredbåndskommunikasjon er ment å virke utløsende for markedets investeringer. Tilbyderne i markedet vil de nærmeste 2-3 årene investere flere milliarder kroner. I statsbudsjettet for 2001 foreslås ulike tiltak og aktiviteter i størrelsesorden 300 til 350 millioner kroner relatert til bredbåndsutviklingen. I tillegg legges det til rette for at distriktspolitiske virkemidler under Kommunal- og regionaldepartementet for tilrettelegging av næringsutvikling og regional samordning kan benyttes til satsing på IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i distriktene.

Mål

Det er betydelige samfunnsinteresser knyttet til utbygging av bredbåndsnett. Myndighetene har derfor en viktig rolle både når det gjelder å sikre og følge opp konkurransen tilbyderne imellom, men også når det gjelder å sikre en rettferdig utbygging og fordeling av tjenestene.

Utbygging av bredbåndsnett er nødvendig for at brukerne skal kunne nyttiggjøre seg de mange nye tjenestene som kommer. Samtidig vil det framover stilles stadig større krav om at befolkningen har tilgang til bredbåndsnett, både fra samfunn utenfor Norge og oss selv. Dette enten man er bedriftsleder, arbeidstaker, student eller privatperson.

Regjeringen ønsker en raskere og bredere geografisk utbygging av bredbåndsnett i regi av markedsaktørene. Konkurransen i markedet må styrkes. I tillegg bør det legges til rette for offentlig etterspørsel av bredbåndstjenester. Regjeringen ser det verken som riktig eller nødvendig at det offentlige selv bygger ut eller eier infrastrukturen 1Unntak vil kunne gjelde av hensynet til forsvar og rikets sikkerhet.. Bredbåndspolitikken skal baseres på to typer tiltak:

• styrking av konkurransen i markedet

• styrking av offentlig etterspørsel etter bredbåndsnett og bredbåndstjenester.

I tillegg vil en vurdere om det er behov for særskilte offentlige tiltak for områder eller grupper der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging.

Regjeringens mål er at styrking av konkurransen og offentlig etterspørsel skal bidra til:

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002
  
• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004.

Markedsaktørene skal således stå for utbygging og utvikling innenfor et forutsigbart og konkurranseorientert marked. Det offentlige skal ikke være en aktør som står bak grunninvesteringer i infrastrukturen. Det offentlige er derimot en tidlig og aktiv etterspørrer av produkter og tjenester. De særskilte tiltakene kommer eventuelt inn der tilbyderne i markedet ikke kommer opp med gode nok tilbud.

Tiltak 2Noen av tiltakene er også nevnt særskilt i eNorge planen (versjon 1.0).

Konkurransefremmende tiltak

En grunnleggende forutsetning i bredbåndspolitikken er at markedsaktørene står for utbyggingen av nødvendig infrastruktur. Regjeringen legger derfor opp til å styrke konkurransen ved tiltak som legger til rette for dette. Dette antas å bidra til lavere priser og utvikling av flere og bedre produkter for brukerne.

Liberalisering av telemarkedet har bidratt til flere aktører, økende tjenestetilbud og fallende priser. Likevel er det fortsatt mye å hente. I Norge har konkurransen hittil vært større i transportnettene enn i aksessnettene. I aksessnettene er det fortsatt Telenors ordinære telenett som dominerer. Kabelselskap, elverk og andre nettverkstilbydere er imidlertid i ferd med å gi Telenor økt konkurranse. Dette gjelder både for husstands- og bedriftsmarkedet. Styrket konkurranse, både ved konkurrerende nettverksutbygging og ved at andre aktører har fått tilgang til Telenors aksessnett, ventes å bidra til bedre tilbud for brukerne.

Regjeringen vil fortsatt stimulere til konkurranse på alle nivåer. Det er allerede satt i gang et arbeid med å gjennomgå regelverket slik at lovgivningen kan bli mer fleksibel og sikre forutsigbarhet. Det er også viktig å stimulere til en utvikling som sikrer at infrastrukturen blir tilgjengelig for alle til kostnadsbaserte priser.

Regjeringen ser det som viktig å legge til rette for et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Etterspørselsfremmende tiltak

Regjeringen ønsker en raskest mulig utviklingstakt og det er derfor ønskelig å styrke den offentlige etterspørselen. Ved at offentlig sektor i større grad tar i bruk bredbåndsnett og bredbåndstjenester, vil tjenestene til næringsliv og publikum forbedres og effektiviseres. Planen inneholder derfor tiltak med slike siktemål.

Lokalt næringsliv og offentlige virksomheter er ofte lokalisert på samme sted. Dette kan igjen bidra til at den enkelte kommune, staten og det lokale næringsliv kan samarbeide om tilknytning til bredbåndsnett og bredbåndstjenester.

Tilskuddsordningen for høyhastighetskommunikasjon (HØYKOM) har vist at relativt beskjedne tilskuddsmidler kan utløse investeringer fra andre offentlige og private virksomheter. I Gloppen kommune har en stimulering gjennom HØYKOM på kr.

900.000 bidratt til utbygging av bredbåndsnett til kommunale institusjoner og lokalt næringsliv. Sommeren 2000 er 34 virksomheter/institusjoner knyttet til nett og flere venter på tilkopling. Satsingen har utløst over 50 millioner kroner fra privat sektor og 2,2 millioner fra offentlig sektor. Det er anslått ytterligere synergier av dette på 55 millioner kroner i private investeringer og 10 millioner i offentlige investeringer innenfor annen nyttig infrastruktur.

Etterspørselsfremmende tiltak vil i første omgang rettes mot skolene, bibliotekene, helsesektoren og kommuneadministrasjonene. Slike tiltak vil kreve godt samarbeid mellom stat og (fylkes)kommuner og mellom offentlig sektor og leverandørene i anskaffelsesprosessen. Det er svært viktig å iverksette pilotprosjekter for å høste erfaringer med hensyn til alle typer nett. Et eksempel vil kunne være å knytte bedriftssentraler opp mot bredbåndsnett på jernbanestasjoner.

Tiltakene vil ha effekt utover det å stimulere til etterspørsel. De vil også bidra til å effektivisere og utvikle offentlig sektor. Å knytte sentralt plasserte offentlige institusjoner til bredbåndsnett kan også gi bedrifter og husstander i nærheten hurtigere og rimeligere tilgang.

Særskilte tiltak

For å sikre ønsket tempo og spredning i utbyggingen av bredbåndsnett kan det være nødvendig med særskilte tiltak på områder som markedet ikke kan dekke til rimelige priser og innen rimelig tid. Dette vurderes i flere land. Per i dag er det vanskelig å forutsi hvor det ikke vil være kommersielt grunnlag for utbygging. Utviklingen i markedet er dynamisk, aktørene foretar store investeringer og markedets evner skal ikke undervurderes. Likevel er det grunn til å tro at etterspørselen etter bredbåndstjenester i grisgrendte strøk vil være for lav til at dekningen i slike områder kan oppnås tilstrekkelig raskt.

Før staten eventuelt går inn med særskilte tiltak er det imidlertid viktig å ha et godt beslutningsgrunnlag. Det vil derfor være behov for å kartlegge eksisterende og fremtidig tilbud av infrastruktur, samt vurdere eventuelle tiltak og støtteordninger.