Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer

6.5 Avgifter og gebyrer

Regjeringens helhetlige transportpolitikk er behandlet i Stortingsmelding nr. 24 (2003–2004) Nasjonal transportplan 2006–2015.

Momenter som inngår i meldingen er spørsmål om tilrettelegging og organisering av den nasjonale havnestrukturen og utforming av gebyrstrukturen.

Maritim infrastruktur omfatter utbygging, drift og vedlikehold av havner, farleder og navigasjonsinstallasjoner. I tillegg kommer tjenester rettet mot sjøtransporten som lostjenester og trafikksentraltjenester.

En betydelig del av infrastrukturen rettet mot sjøtransport finansieres gjennom brukerbetaling. Avgifts- og finansieringsstrukturen varierer betydelig mellom transportsektorene. Historiske årsaker og praktiske hensyn har i stor grad påvirket hvilke tjenester som betales av brukerne og hvilke tjenester som finansieres over statsbudsjettet. Det er i liten grad etablert felles prinsipper for alle transportsektorer. Systemene for brukerbetaling for infrastruktur er i mange tilfeller et kompromiss mellom hensynet til effektivitet og fordeling og behovet for inntekter.

Valg av finansieringsform kan gi betydelige utslag på konkurranseevnen til de ulike transportmidlene. Finansiering bør sees i sammenheng med avgiftspolitikken overfor de enkelte transportsektorene. Etter Regjeringens vurdering er det behov for å bedre den tverrsektorielle kunnskapen om virkninger av finansieringsform på tvers av transportsektorene. Regjeringen legger derfor opp til å få utarbeidet bedre analyser med tanke på konsekvenser av valg av finansieringsstruktur for infrastruktur og tjenester rettet mot transportsektoren. Arbeidet vil inngå i en helhetlig strategi for å nå de ulike målsetningen på transportområdet.

Sjøtransporten ilegges gebyrer og avgifter som betaling for ulike tjenester produsert av sjøfartsmyndighetene og havnemyndighetene. I det følgende gis en kortfattet omtale av hvert enkelt gebyr/avgift.

Gebyrer til skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet

Det betales ulike gebyr til Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet.

Skipsregistrene:

Når det gjelder skip registrert i NIS registeret betales gebyr etter reglene i loven om rettsgebyr. I tillegg betales et årsgebyr pr. skip uansett størrelse ved registrering i skipsregisteret på 5008 kroner for 2004 og deretter en gang i året. Til sammenligning var årsgebyret 4000 kroner da NIS ble opprettet. For skip registrert i NOR betales kun gebyr etter reglene i loven om rettsgebyr.

Sjøfartsdirektoratet:

Det betales førstegangsgebyr og årsgebyr for sertifikatpliktige skip registrert i NOR. Gebyrets størrelse avhenger av fartøystype, om fartøyet er klasset/uklasset, byggeland, bruttotonnasje og fartsområde. For tjenester som ikke inngår i de fastegebyrene oppkreves timebasert gebyr, for eksempelvis ved ombygginger. Oljetankskip med segregerte ballasttanker kan få redusert de faste gebyrene etter søknad fra eier. For ikke- sertifikatpliktige skip utstedes førstegangsgebyr for måling/utstedelse av Identitetsbevis. For flyttbare innretninger er førstegangsgebyret og årsgebyret basert på andre forutsetninger.

For skip registrert i NIS betales førstegangsgebyr og årsgebyr på bakgrunn av registreringen i Skipsregistrene. Passasjerskip i NIS og lasteskip under 500 bruttotonn samt for beredskapsfartøy og forsyningsfartøy uansett tonnasje betales i tillegg også førstegangsgebyr etter de samme satser som for NOR skip. Passasjerskip i NIS belastes også med årsgebyr etter gebyrsatsene for NOR skip.

Strukturen for beregning av førstegangsgebyr og årsgebyr er i hovedsak basert på bruttotonnasjeintervaller, mens strukturen I NIS – tariffen er basert på et grunnbeløp og en trappefunksjon inndelt i nettotonnasjeintervaller.

Gebyr for utstedelse maritime personellsertifikater oppkreves av Sjøfartsdirektoratet basert på kostnadsprinsippet.

CO₂ -avgift

Innenriksfarten belastes med CO₂ -avgift på 0,27 per liter. Fartøyer i utenriksfart eller fiskebåter belastes derimot ikke med slik avgift.

Anløpsavgift

Denne avgiften beregnes på grunnlag av skipets bruttotonnasje eller en omregningsfaktor og er den samme enten skipet er tomt eller lastet, og oppkreves ved anløp av en kommunal havn. Avgiften skal dekke skipets bruk av farled. Dens størrelse varierer mellom havnedistriktene.

Kaiavgift

Avgiften belastes skipet på grunnlag av skipets bruttotonnasje eller en omregningsfaktor, og blir innkrevd av kommunale havnevesener ved bruk av kai. Dens størrelse varierer fra kai til kai.

Vareavgift

Vareavgiften skal betales av vareeierne for gods som blir lastet eller losset i en kommunal havn. Avgiften er vareeiernes betaling for bruk og slitasje av havnevesenets kaiarealer i forbindelse med omlastingen.

Losberedskapsgebyr

Losgebyret betales ved innseiling og utseiling til alle norske havner, uansett om statslos benyttes eller ikke. Avgiften beregnes ut fra skipets bruttotonnasje på. 0,63 kroner per bruttotonn, BT, for de første 3000 BT og 0,56 kroner per BT for den overskytende tonnasjen. I tillegg betales 7,18 kroner per utseilt nautisk mil, uavhengig av tonnasje innenfor gebyrbelagt farvann, og for øvrig all seilas med statslos om bord.

Losningsgebyret

Losningsgebyret for losninger betales i form av timesatser for bruk av statslos. Timesatsen varierer etter bruttotonnasje. Fartøyet skal alltid som et minimum betale for det antall timer som framkommer ved å dividere den utseilte distansen for loseoppdraget med 10, likevel ikke mindre enn tre timer. Det er mulighet for fritak fra å bruke los i norske farvann når navigatøren er kjent i farvannet, og innehar farledsbevis. Regler for betaling av losgebyrer varierer fra land til land. Lostjenesten forutsettes å være selvfinansiert, og losingsgebyret sammen med losberedskapsgebyret skal dekke 100 pst. av kostnadene til lostjenesten.

Kystgebyr

Kystgebyret er forutsatt å dekke 30 pst. av avgiftene til drift, vedlikehold og investeringer i navigasjonsinfrastrukturen. Fartøy på 500 BT eller mer belastes med kystgebyr ved innseiling eller utseiling fra norsk indre farvann. Fartøy på 500 BT eller mer og som kun seiler i innenriksfart, skal betale kystgebyr i form av årsgebyr eller sesonggebyr. Ved innseiling og utseiling betales 0,20 kroner per BT med mindre årsgebyr er betalt. Årsgebyret er på 14 kroner per BT og sesonggebyret er på 4 kroner per BT.

Sikkerhetsgebyr

Sikkerhetsgebyrene er forutsatt å dekke driftsutgiftene ved de eksisterende trafikksentraler. Det fastsettes gebyr for hver av trafikksentralene, og gebyrplikten inntrer når et gebyrpliktig fartøy benytter det farvann som omfattes av trafikksentralen:

• Trafikksentralen i Horten som dekker ytre Oslofjord

• Trafikksentralen i Brevik som dekker Grenlandsområdet

• Trafikksentralen på Fedje som dekker inn-/utseiling til/fra Sture og Mongstad

• Trafikksentralen på Kvitsøy som dekker Rogalandsområdet

Årsavgift

Ved hyppige anløp kan det i stedet være lønnsomt å betale årsavgift som dekker et ubegrenset antall seilinger i løpet av et kalenderår. Dette gjelder for både alminnelig kystgebyr, sikkerhetsgebyr og losberedskapsgebyr.

Passasjeravgift

Passasjeravgift er betaling for bruk av passasjerfasiliteter. Passasjeravgift beregnes per passasjer på ferger som legger til i fergeleier. Som passasjer medregnes også sjåfør på biler som fraktes med ferger. For å ilegge passasjeavgift må det finnes terminalfasiliteter på kaien. Ikke alle havner oppkrever passasjeravgift.

Andre havneavgifter

Det betales også en rekke andre havneavgifter som vederlag for blant annet: overliggende varer, landverts transport, renovasjon, vann til skip, levering av strøm, leie av maskiner, biler og båter, leie av arbeidskraft og leie av arealer, bygninger, parkeringsplasser med videre. Dette er imidlertid betaling for tjenester som faller utenfor sammenligningen her.

Svovelavgift

Det skal betales svovelavgift til statskassen på mineralske produkter og utslipp. Fra 1. januar 2003 gjelder følgende satser:

• Generell sats: 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.

• Redusert sats: 2,8 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Det gis generelle fritak for avgiften etter nærmere regler, blant annet til mineralolje til bruk i skip i utenriksfart og fiske og fangst i fjerne farvann.

Avgift på smøreolje mv.

Det skal betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med 1,56 kroner pr. liter. Det gis imidlertid fritak, refusjon eller ytes tilskudd for denne avgiften, blant annet ved anvendelse i utenriks fart og fiske og fangst i fjerne farvann.

Det er svært krevende å sammenligne total skatte- og avgiftsbelastning rettet mot transportsektoren. Innen godstransport knytter vanskelighetene seg til at transportmidlene benytter ulike typer infrastruktur og det kan være ulikt gods som fraktes med de forskjellige transportmidlene. ECON Analyse AS foretok en gjennomgang av finansieringen av offentlige transporttjenester i juli 2003 med spesielt fokus på sjøtransport. I følge ECON er verken nivået på eller strukturen i brukerfinansieringen i samsvar med hva som ville ha vært den samfunnsøkonomisk mest optimale finansieringsformen.

Rapporten kan tilsi at sjøtransporten i høyere grad enn vei- og jernbanetransport må betale for infrastrukturen. Imidlertid står veitransport overfor et større innslag av rent fiskale avgifter. Også disse avgiftene påvirker rammebetingelsene for transportsektoren. Det foreligger ikke kvantitative beregninger som kan si noe om hva som ville ha vært det optimale forholdet mellom brukerfinansiering og statlig finansiering på tvers av transportsektorene.

Figur 6.4 Avgiftsbelastning mot samfunnsøkonomiske kostnader

Valg av finansieringsform kan gi betydelige utslag med tanke på muligheten for å nå de ulike målsetninger på transportområdet, i forhold til miljømålsettinger, effektiv ressursallokering mellom transportsektorene etc. Dette gjelder både i forhold til det totale nivået på brukerbetalingen og i forhold til strukturen å gebyrsystemet. Det har fra flere hold blitt pekt på at nær alle avgifter og gebyrer innen sjøfart er knyttet til skipets størrelse målt i bruttotonn. Det har konsekvenser ut over gebyrenes generelle økning med fartøyenes størrelse. Eksempelvis vil et fartøy med overbygging måtte betale høyere gebyrer enn skip med mindre overbygging sel vom fartøyene har samme lastekapasitet. En mulig konsekvens av dette kan være en annen sammensetning av flåtestrukturen enn den markedet etterspør. I St.meld nr 24 (2003–2004) Nasjonal transportplan 2006–2015 viser Regjeringen til at det er viktig å utvikle et gebyrsystem som ivaretar målsetninger om en effektiv ressursallokering innen sjøtransporten, samtidig som det er behov for løsninger som kan ivareta de ulike fartøyenes betalingsevne.