I Dagbladet mandag 10. august gis det uttrykk for at norsk oljeproduksjon vil ta slutt om åtte år. Dette er ikke korrekt og beregningene som er lagt til grunn er misvisende.

Robin Kåss, statssekretær i Olje og energidepartementet, uttaler: 
- Prognosene som brukes om norsk olje og gass må være best mulig slik at vi kan planlegge for fremtiden. Dagbladets oppslag i dag har ikke rot i virkeligheten og bidrar derfor til å tåkelegge en viktig debatt.

Regnemåten som presenteres i Dagbladet består i å dividere gjenværende reserver med dagens produksjon, og gir ikke et korrekt bilde av reduksjonen i oljeproduksjonen. I 1996 tilsa denne regnemåten at oljeproduksjonen skulle vare til år 2004 og i 2000 tilsa den at produksjonen skulle ta slutt i år.

Den totale petroleumsproduksjonen fra norsk sokkel har siden år 2000 derimot vært nokså stabil. Total produksjon i 2008 var på 242 millioner Sm3 oljeekvivalenter. Nedgangen i oljeproduksjon kompenseres av en økende gassproduksjon. Gassproduksjonen er tredoblet siden midten av 90-tallet.

Myndighetene presenterer produksjonstall i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet og redegjør årlig for reserver i faktaheftet og ressursregnskapet. BPs statistikk tar utgangspunkt i myndighetenes tall. Helge Ryggviks beregninger og uttalelser baserer seg på BPs statistikk.

Det vil bli produsert olje på norsk sokkel i flere tiår framover. Et eksempel er Ekofisk som har produsert i 40 år og er omtrent halvveis i sitt produksjonsforløp.

Ryggviks beregninger legger til grunn at det ikke vil påvises mer olje fremover. Myndighetenes tall omfatter både påviste reserver og anslag for ressurser.  Anslagene til Oljedirektoratet tilsier at 25 prosent av de totale oljeressursene på norsk sokkel ennå ikke er oppdaget.

Aktiviteten innenfor olje- og gassektoren er avgjørende for verdiskapning og sysselsettingen i Norge. Petroleumssektoren står i dag for mer enn ¼ av landets verdiskapning (BNP). Staten mottar store inntekter fra næringen. I 2008 utgjorde statens petroleumsinntekter 1/3 av statens samlede inntekter. Disse bidrar til å betale for viktige velferdsgoder. Den norske stat har til nå hatt over 6000 milliarder kroner i inntekter fra petroleumsnæringen.

Norsk oljeproduksjon har vært fallende siden 2000. I 2008 ble det produsert om lag 2,1 millioner fat olje per dag. Dette er 32 prosent mindre enn produksjonen i 2000. Få og store felt har stått for mer enn halvparten av oljeproduksjonen i Norge. De store feltene har produsert mye mer og lenger enn det alle forestilte seg da de ble bygget ut.

Sysselsettingen vil heller ikke rammes slik Ryggvik beskriver. Det er i hovedsak utbygginger og modifikasjoner som driver sysselsettingen. Det forventes at det vil bli flere utbygginger av gass- så vel som oljefunn fremover.

Regjeringen vil fortsatt legge til rette for et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel framover. Dette gjør vi gjennom nye konsesjonstildelinger, gjennom å legge forholdene til rette for leting, utbygging og drift og gjennom offentlige bidrag til forskning og utvikling. Videre bidrar vi til å opprettholde en god dialog mellom oljeselskapene og leverandørbedriftene.

Kåss sier videre: 
- Petroleum er en ikke-fornybar ressurs, og vi forbereder oss på at produksjonen vil avta i fremtiden. Vi skal fortsatt ha trygge arbeidsplasser og en god velferdsstat etter at oljen og gassen tar slutt. I mellomtiden skal vi forvalte ressursene på en best mulig måte.  Det er derfor Regjeringen legger vekt på en petroleumspolitikk slik at vi får mest mulig ut av hvert felt, og en økonomisk politikk som setter til side en tilstrekkelig andel av våre inntekter i form av Statens pensjonsfond - Utland.

-Kompetansen og arbeidsplassene innenfor leverandørindustrien har blitt et fortrinn for landet. Dette gir sysselsetting i hele Norge og mer miljøvennlig teknologi. Industriutvikling innenfor energiområdet er avgjørende for å opprettholde verdiskapningen. Fornybar energi, karbonfangst og lagring og miljøvennlig petroleumsproduksjon er eksempler på regjeringens satsningsområder, sier Kåss.