CO2-atlas for Nordsjøen

Velkommen! På denne pressekonferansen skal vi legge frem Norges første atlas for lagring av CO2.

Atlaset, med sine kart over geologiske formasjoner under Nordsjøen, egnet for CO2-lagring, kan få stor betydning både i norsk og internasjonal sammenheng. I arbeidet med karbonfangst og -lagring er det viktig å vise helt konkret hvor og hvordan CO2 kan lagres på en forsvarlig måte, og på en måte som har legitimitet blant innbyggerne. I denne sammenhengen er CO2-atlaset helt sentralt.

Dette er kanskje ikke et atlas, eller et kart, som blir å finne i alle hytter og hus, men det er like fullt et kart med potensielt stor betydning framover.

Reservoarer på norsk sokkel antas å egne seg svært godt for lagring av store mengder CO2. På lengre sikt kan de også være aktuelle for lagring av andre lands CO2. I arbeidet med CO2-atlaset har målet vært å finne områder i de åpnede delene av norsk sokkel som er egnet for sikker og effektiv CO2-lagring, uten at dette har negativ innvirkning på petroleumsaktiviteten.

Oljedirektoratet har her gjort et banebrytende arbeid. Dette er et atlas med et høyt detalj- og modenhetsnivå. Vår kunnskap om Nordsjøen bidrar til å gjøre dette mulig. Norske miljøer har høy kompetanse innen lagring av CO2, og i Norge har vi en unik erfaring med CO2-lagring offshore, helt siden CO2-lagring startet på Sleipner i 1996.

Atlasets grundighet og Norges unike erfaring innen lagring, gjør at det norske CO2-lagringsatlaset trolig vil få oppmerksomhet langt ut over Norges grenser.

Det er viktig å se dette i en større sammenheng. FNs klimatoppmøte i Durban er nylig avsluttet. For oss som er opptatt av klimaspørsmål og viktigheten av å få til en internasjonal klimaavtale, var resultatet mindre ambisiøst enn vi kunne ønske.

Jeg er av den klare oppfatning at det viktigste verden kan gjøre for å få ned klimagassutslippene er å innføre en global pris på utslipp. Dette vil gi økonomiske incentiver til å få ned utslippene, og føre til høyere investeringer i fornybar energi, lavutslippsteknologi og karbonfangst og -lagring. Dette vil være helt nødvendig hvis vi skal kunne nå togradersmålet.

Mangelen på et slikt globalt insentiv er likevel ingen unnskyldning for ikke å gjøre noe. Tvert imot er det enda viktigere at alle gjør det de kan. For Norges del er arbeidet med CO2-fangst og -lagring, CCS, sentralt. Jeg mener det er viktig at vi blant annet bidrar til å utvikle tiltak som kan ha overføringsverdi internasjonalt. Ifølge Det internasjonale energibyrået – IEA – har CCS potensial til å kunne kutte verdens energirelaterte klimagassutslipp med opp mot 20 prosent.

Tidligere i høst deltok jeg under Det internasjonale energibyråets presentasjon av World Energy Outlook her i Oslo. Det Energibyrået la frem her var både interessant og tankevekkende. IEA sier at selv om det vil bli en stor vekst i fornybar energiproduksjon, vil fossil energi fortsatt spille en betydelig rolle. Det gjelder ikke minst kull, som har stått for halvparten av den globale energiveksten det siste tiåret.

Dette illustrerer hvor viktig karbonfangst og -lagring vil være, og dette er en viktig grunn til vår satsing på Mongstad. På Teknologisenteret for fangst av CO2 på Mongstad, som snart åpnes, vil det foregå testing av fangstteknologier som er relevante for utslipp fra både kull, gass og industri.

Hvor kommer så CO2-atlaset inn i bildet? Jo, det er selvsagt liten hjelp i å fange CO2 hvis vi ikke har et forsvarlig sted å lagre den. En forutsetning for at CCS tas i bruk som klimatiltak er at miljømessig sikre CO2-deponier kartlegges, modnes og sertifiseres.

Når folk er skeptiske til CO2-lagring har det ofte bakgrunn i manglende kunnskap. Det er betydelig skepsis til CO2-lagring i flere europeiske land. Dette gjelder særlig når deponiene ligger på land og i nærheten av bebyggelse. Prosjekter stopper opp andre steder i Europa pga dette. Det er behov for mer informasjon.

Med Sleipner og Snøhvit prosjektene har vi fått verdifull kunnskap og erfaring i Norge. Det er naturlig at vi bygger videre på den erfaringen og er med å vise vei for hvordan vi kan legge til rette for trygg og sikker lagring av CO2.

Det er viktig at den ressursen som lagringsreservoarene representerer, forvaltes på en forsvarlig og miljømessig robust måte. Parallelt med utarbeidelsen av atlaset pågår arbeidet med å utvikle et regelverk for transport og lagring av CO2 på norsk sokkel.

I forbindelse med fullskalaprosjektet på Mongstad har departementet bedt om innspill på aktuelle områder for lagring av CO2. På den bakgrunn er fem områder på norsk sokkel nominert som egnet for leting etter reservoarer til permanent lagring av CO2. Med nominasjonsprosessen har departementet startet et løp som kan gi industrien tilgang til områder for permanent lagring av CO2 fra Mongstad i tillegg til eventuelle andre kilder.

Jeg vil takke Oljedirektoratet for å ha gjennomført et grundig arbeid med CO2-atlaset. Jeg gir nå ordet videre til direktoratet, slik at de kan redegjøre for lokalgeografien.