Tale på Sandefjordkonferansen

Sjekkes mot fremføringen.

God dag alle sammen. Veldig hyggelig å være her. Jeg har mye å fortelle, så jeg tror vi bare går rett på.

Men aller først en liten teknisk bemerkning. Det er mulig TFO-tildelingene kommer i dag. Uansett så vil ikke noe bli lagt ut på nettet før etter jeg er ferdig med å snakke, så det er ingen grunn til å ta frem mobilene og sjekke. Så her er det bare å lene tilbake og følge med!

Vi har alle behov for å være stolte av det vi gjør. Vite at det betyr noe, er viktig og drar verden i riktig retning. Det utløser energi, vilje til å bidra mer og at ungdom velger å satse på næringa. Derfor har det vært viktig for meg å presisere sannheten. En god og veldrevet petroleumsnæring er en del av løsningen, ikke problemet.

Som jeg har sagt mange ganger: Verden trenger mer energi – da er det viktig å produsere den så bra som mulig. Det er det vår jobb handler om!

Denne næringens stolteste øyeblikk er også noen av Norges stolteste øyeblikk. Det er utrolig hva man i dag klarer å få til med kunnskap og teknologi som selv romfartsekspertene i NASA kan lære av. Det som gjøres hver dag på sokkelen er så langt fra ”enkel råvareproduksjon” som det går an å komme! Som vi alle vet i denne salen – dette er heller ingen solnedgangsvirksomhet. Vi skal fortsette å skape store verdier som vil bidra til å finansiere velferdssamfunnet i tiår framover!

Siden jeg ble statsråd har jeg brukt tid på å gjøre grep for å øke bevisstheten og stoltheten om næringen i opinionen. Tittelen på oljemeldingen er et eksempel. Det å sette navn på nye felt – som passer inn i en nasjonal kontekst og historieskriving, er et mer varig eksempel. Symbolbruk og navnsetting av felt skal ikke undervurderes som et middel for å skape entusiasme og stolthet av det næringen får til. Og å understreke betydningen.

Dette mener jeg har betydning når vi skal løse viktige utfordringer:

Å få ungdommen til å satse på å ta utdanning som kan gi en framtid i næringen, at vi legger til rette for en god sameksistens med andre næringer og at politiske beslutninger om eksempelvis åpning av nye områder blir fattet på grunnlag av realiteter.

Med petroleumsmeldingen i grunn håper jeg nå på et bredere engasjement i den offentlige debatten om viktigheten av næringen også fra andre politikere. Det vil være bra for landet.

Men næringen må også selv i større grad forteller om sine resultater, sin teknologi, sin kompetanse, sine bidrag. Jeg vil gå så langt som å si at den ikke gjør sin samfunnsplikt, hvis den ikke i langt større grad engasjerer seg på dette området framover.

Et nytt år kan møtes på to måter – med en positiv eller en negativ innstilling. Det er sagt at ”en optimist er oppe til midnatt for å ønske det nye året velkommen. En pessimist er oppe for å forsikre seg om at det gamle året forsvinner”. Gitt alle de gode petroleumsnyhetene som kom i 2011 vil jeg tro at de fleste her valgte den første varianten.

2011 var et fantastisk år sett fra et petroleumsperspektiv.

Jeg hadde bare vært statsråd en snau måneds tid, da vi fikk nyheten om et funn i undersøkelsesbrønnen på Skrugard nordvest for Hammerfest. Det er nå funnet ytterligere 200-300 millioner fat olje ekvivalenter i Havis-prospektet i samme tillatelse.

Aldous/Avaldsnes tyder på å bli et av de største oljefunnene våre – attpåtil ble det gjort på en del av norsk sokkel vi kjente svært godt.

Det er stor aktivitet på sokkelen. Vi behandlet i fjor 10 utbyggingsplaner. Alt fra mindre tidskritiske prosjekter til revitaliseringen av Ekofiskfeltet til 65 milliarder kroner. Samlede investeringer i prosjektene – over 100 milliarder.

Norge ble også større. Delelinjeavtalen med Russland ga oss 87.000 kvadratkilometer med ny sokkel.

Vi trøndere er ikke kjent for å ta munnen for full, så jeg stopper der og slår fast at 2011 var ”et helt greit år”.

Måtte 2012 – og årene deretter – bli like gode! Dette er nødvendig skal vi kunne levere på de høye ambisjonene vi alle har for Norges viktigste næring – som reflektert i petroleumsmeldingen.

Jeg mener regjering og Storting gjennom petroleumsmeldingen, og behandlingen av denne, har lagt et godt grunnlag for en slik utvikling. Den bekreftet at det er bred politisk enighet om de hovedlinjene i petroleumspolitikken jeg trakk opp i meldingen. Dette er svært viktig for en så langsiktig virksomhet som petroleumsvirksomheten er.

Resultatet av dette året er bare en god start for å levere på vår petroleumsstrategi. Dette endrer på ingen måte behovet for en offensiv parallell satsing vi er nødt til å ha på å øke utvinningen fra felt i produksjon, bygge ut drivverdige/lønnsomme funn, lete i areal som er åpnet og åpne nye områder.

Dette ligger fast!

Til de som mener produksjonen på norsk sokkel er for høy. Den er fallende. Oljeproduksjonen har falt med 1,3 millioner fat per dag siden toppen. Fattes det ikke flere investeringsbeslutninger vil oljeproduksjon kunne halveres frem mot slutten av tiåret.

Mitt mål og vår felles oppgave er å begrense dette fallet mest mulig. Det fantastiske funnåret vi har bak oss endrer ikke på dette. Det er ikke annet enn et godt førstebidrag til å løse denne oppgaven.

Skal vi unngå et for sterkt fall så må rettighetshaverne i de ulike feltene hente ut alle lønnsomme ressurser. Viktigheten av det som skjer på eksisterende felt kan ikke overdrives. Jeg støtter fullt ut oljedirektørens sterke understrekning, senest på sokkelåret i går, av hvor viktig dette arbeidet er.

Nye funn og nytt areal kan ikke erstatte manglende resultater på eksisterende felt. Vi må lykkes på disse for å begrense produksjonsfallet – særlig på kort sikt – og for å hindre tap av tidskritiske ressurser.

Samtidig, eksisterende felt demmer ikke opp for behovet for nye funn og nytt areal. Dette er nødvendig for å opprettholde aktivitet over tid. Vi må altså agere i hele kjeden parallelt.

Min jobb er å sikre maksimal verdiskaping og optimal ressursforvaltning til det beste for Norge.

Bransjen må fortsatt legge stor vekt på arbeidet med miljø og klima. Norges rolle som energistormakt skal vi forene med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Vi gjør dette blant annet ved å produsere våre petroleumsressurser på en energieffektiv måte. Norsk sokkel skal være best også på dette området.

Norsk petroleumssektor er best i verden når det gjelder miljøvennlig petroleumsproduksjon til havs. At virksomheten står overfor en karbonpris gir næringen en egeninteresse av stadig å bli bedre. Dette er bra.

At vi blant verdens største energieksportører, det forplikter på mange vis – men betyr ikke at vi ikke skal omstille eget samfunn i fornybar retning.

Parallelt med satsingen på norsk sokkel, har vi en kraftig satsing på fornybar energi. Blant annet gjennom internasjonale forpliktelser og implementeringen av grønne sertifikater, har Norge forpliktet seg til den klart høyeste andelen fornybar energi i Europa. Vi ligger eksempelvis 340 pst over gjennomsnittet i Europa. Også på dette området viser vi vei. Men, en slik satsing vil måtte vises rundt omkring i vårt land. 

Så retter vi blikket nordover. Det har tatt tid å utvikle Barentshavet til vår tredje petroleumsprovins. Det er gått 32 år siden området ble åpnet. 30 år siden første gass ble påvist – i Snøhvit. Mye har skjedd siden da; eksempelvis har antallet studenter på Universitetet i Tromsø vokst fra 2.000 til 10.000. Goliat var det andre betydelige funnet i området. Ble gjort i 2000 – nesten 20 år etter første gassfunn. Forventet produksjonsstart er neste år. Nylig har Skrugard/Havis kommet til som en tredje lønnsom utbygging.

Dette illustrerer hvor lang tid det kan ta å utvikle et nytt petroleumsområde. Jeg er imidlertid mer opptatt av å se framover – og da illustrerer det også at vi nå, for første gang, har betydelig aktivitet i hele petroleumskjeden. Snøhvit er i drift. Goliat under utbygging. Skrugard/Havis vil følge etter. Betydelig leteaktivitet. Stor interesse i konsesjonsrundene. Åpningsprosess for Barentshavet sørøst pågår

Nordområdene er en av regjeringens viktigste satsingsområder. Denne næringen leverer konkret, ny aktivitet i nord. Det skal vi fortsette med.

I Barentshavet sørøst, vårt nye havområde mot Russland, er den geologiske kartleggingen og konsekvensutredningen godt i gang. Jeg arbeider med sikte på å legge frem spørsmålet om åpning av Barentshavet sørøst for Stortinget våren 2013.

Åpningsprosessen for havområdet ved Jan Mayen er også godt i gang. Vi har startet både med den geologiske kartleggingen og med konsekvensutredningen. Jeg arbeider med sikte på å legge frem spørsmålet om åpning av havområdene ved Jan Mayen for Stortinget våren 2013.

Vi følger også opp oppdraget fra Stortinget om å gjennomføre en kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede områder i det nordøstlige Norskehavet.

Vi har brukt høsten til dialog om temaene for kunnskapsinnhentingen. Programmet for arbeidet ble fastsatt før jul og vi vil ha full trykk også på dette arbeidet i 2012.

At vi nå – etter over 30 år – virkelig ser konturene av en langsiktig, betydelig petroleumsaktivitet i Barentshavet gir, etter min mening, store muligheter for Finnmark og Nord-Norge. Finner vi de ressursene jeg håper på i området – så vil petroleumsaktivitet prege utviklingen av Nord-Norge framover.

Det er fortsatt et viktig ”hvis” her – nemlig at de ressursene jeg har tro på finnes i Barentshavet, er der – og at vi finner dem. Nye, lønnsomme funn er avgjørende for hvilket nivå aktiviteten vil få. Dette gjelder både på produksjonssiden og på landsiden. Det er virksomheten til havs som gir aktivitet på land.

Jeg håper og tror de funn vi nå har gjort, vil gi positive ”ringer i vannet” – i form av mer interesse, mer leting og flere funn.

Et annet område som det er viktig å handle nå er innen utdanning og kompetanse. At ungdommen, i enda større grad enn i dag, tar fagutdanning eller høyere utdanning er viktig og riktig. Dette vil gjøre at de blir kvalifisert for arbeid i petroleumsrelatert virksomhet regionalt.

De store ringvirkningene fra petroleumsaktiviteten er knyttet til leveranser til utbygging – og særlig drift av felt. Vi ser allerede hvilke muligheter Snøhvit og Goliat har gitt. Utfordringen for det regionale næringslivet er å utvikle sin kompetanse slik at de vinner fram i konkurransen om oppdrag fra næringen. Jeg har stor tro på at vi vil se mange, mange flere suksesshistorier i årene framover.

Nå er Nord-Norge blitt mulighetens land! Det er deres tur.

Henry Kissinger skal tidlig på 70-tallet ha spurt Maos statsminister Zhou Enlai om hva han synes om den franske revolusjon. ”det er ennå for tidlig å si”, lød svaret.

Uten sammenligning for øvrig, skal vi - som vi har gjort for de andre delene av sokkelen - ha et langsiktig perspektiv når det fattes beslutninger om forhold som eksportinfrastruktur.

Dette er også tilfelle når det gjelder økning av gasseksportkapasiteten fra Barentshavet.

Rettighetshaverne arbeider nå med en mulig videreutvikling av Snøhvit. Løsningen som velges må sees i lys av hva som er best for den videre aktiviteten i Barentshavet. Vi må forstå godt konsekvensene av de valg vi gjør.

Vi har etablert strukturer som sikrer at de relevante forholdene blir utredet. Gassco har en viktig funksjon i så måte gjennom sin arkitektrolle. Jeg mottok i går en analyse fra selskapet angående fremtidens gassinfrastruktur. Oljedirektoratet har også vært en sentral premissleverandør for analysen.

Dette arbeidet er et viktig bidrag for å sikre at gode, helhetlige og robuste løsninger blir valgt. Noen sentrale forhold i rapporten:

• Betydelige nye gassfunn er avgjørende for å opprettholde norsk gassproduksjon på lang sikt.
• Nye gassfunn i Barentshavet er viktig for å gjøre det attraktivt nok å øke gasseksportkapasiteten fra området.
• Gassrør har kostnadsfordeler i forhold til LNG, særlig når volumene øker. De eksisterende, landbaserte gassprosessanleggene har kapasitet det er rasjonelt å utnytte.
• Barentshavet er ikke så langt fra markedet så lenge en kan bruke eksisterende rør fra Norskehavet og sørover. Vi har allerede lagt rør godt over halve veien.

Det er også viktig å være klar over hva analysen ikke omfatter. Den ser ikke på markedssiden. Det betyr eksempelvis at det ikke er vurdert om det også framover vil være forskjell på hvilken pris en kan få for LNG i forhold til rørgass. Her kan det ligge betydelige verdiforskjeller. Den fremtidige etterspørselen etter gass i sentrale europeiske markeder er heller ikke vurdert. Dette er svært viktige forhold som en må ta hensyn til i enhver utvikling av infrastruktur for gass fra Barentshavet. 

Problemstillingen blir som den ofte er ved slike beslutninger - når er vi trygge nok på at vi har nok volumer som skal transporteres til at et kostbart rør er fornuftig å legge. Det å bygge et rør og ikke ha noe gass å sende gjennom er lite fornuftig.

En annen forutsetning er at vi finner kjøpere på kontinentet som ønsker mer gass. Dette illustrerer at det er en sammenheng mellom våre framtidige valg av transportløsning og energipolitikken i sentrale europeiske land. Skal det investeres for mange 100-milliarder så trenger vi enda tydeligere signaler.

Hvis det finnes ambassadører fra sentrale europeiske land her i dag, så håper jeg dere lyttet nøye til det siste jeg sa.

Valg av beste eksportløsning er en komplisert problemstilling, der geologi, teknisk løsning og markedsmessige forhold spiller sammen.

Det er vesentlig at vi gjør funn slik at vi har rettighetshavere som er villige til å investere i ny eksportkapasitet. Departementet vil imidlertid følge situasjonen aktivt framover slik at infrastrukturen også i dette området tjener gassnasjonen Norge.

I mars 2011 utlyste jeg TFO 2011.

Er glad for å kunne fortelle at årets tildeling er den største noensinne, både når det gjelder antall tildelte utvinningstillatelser og antall selskap som får tildelinger.

Samtidig utvidet jeg det tilgjengelige forhåndsdefinerte området med 23 800 kvadratkilometer i forhold til TFO 2010. Størrelsen på denne utvidelsen tilsvarer over 7 prosent av Norges fastlandsareal.

Denne utvidelsen av TFO-arealet i kombinasjon med siste års letesuksess og høye olje- og gasspriser, førte til meget stor oppslutning i årets runde. Interessen, målt i antall søknader, har ikke vært så stor siden 2005 - året da leterefusjonsordningen ble innført.

Det er derfor med stor glede jeg gir tilbud om 60 nye utvinningstillatelser i TFO 2011. Jeg tildeler totalt over 21 000 kvadratkilometer.

Tildelingene fordeler seg på følgende områder

• 34 i Nordsjøen
• 22 i Norskehavet
• 4 i Barentshavet

 7 av disse i det nye området som ble lagt inn i 2011. Oppslutningen rundt TFO 2011 vitner om et variert aktørbilde.

42 selskaper tilbys utvinningstillatelser. Dette også rekordhøyt og så mye som 28 flere enn da TFO-ordningen ble innført i 2003. Dette vitner om at regjeringens politikk med tanke på å tiltrekke seg flere aktører har vært vellykket.

I runden blir det gitt tilbud om operatørskap til 27 selskap.

Det norske petroleumseventyret tilhører hele det norske folk. Det er viktig at navn på større selvstendige utbygginger har en signaleffekt utover sokkelen. Jeg nedsatte derfor for noen måneder siden en rådgivende navnegruppe som skulle foreslå navn på våre fremtidige olje- og gassfelt.

I første omgang er det Aldous/Avaldsnes som, etter innstilling fra navnegruppen, skal få sitt navn.

Navnet som er valgt på denne kjempen, og som det er en glede for meg å presentere er…: Johan Sverdrup-feltet.

Johan Sverdrup – en politisk gigant som har betydd svært mye for utviklingen og fremveksten av det moderne Norge.

Sverdrup var leder i den politiske bevegelsen som drev fram innføringen av parlamentarismen i Norge, og også gjorde det slutt på embetsmannsveldet.

Han ledet en bred nasjonal bevegelse, som hevdet uavhengighet overfor unionspartneren Sverige. Sverdrups regjering utvidet stemmeretten, styrket kvinnens rettigheter og innførte en rekke liberale reformer.

Hans viktigste forslag gikk ut på at regjeringsmedlemmer kunne møte i Stortinget til åpne debatter. Dermed satte han kursen mot et system der regjeringen er avhengig av stortingsflertallet, og må stå til ansvar for sine vedtak.

Stikkord på veien som førte dit er innføring av årlige storting, økt stemmerett for menn, en styrking av den nasjonale selvstendighetsviljen i forholdet til Sverige. Med kampropet ”All makt i denne sal”, ble hans virke knyttet til embetsmannsstatens fall, og han er blitt et symbol for framveksten av det moderne folkestyre i Norge.

Jeg har ikke tenkt å bruke samme kamprop i denne salen, men at petroleumsvirksomheten er viktig for det norske samfunnet er sikkert. Og på samme måte som Johan Sverdrups tanker og ideer kom alle til gode, vet jeg at det fremtidige feltet også vil bidra til å styrke og opprettholde vårt demokrati og vårt samfunn, til det beste for oss alle og våre etterkommere.

Og med de ord takker jeg for meg og ønsker dere to interessante og hyggelige dager her i Sandefjord – en by som valgte Johan Sverdrup inn på Stortinget!