Statsrådens tale på Statnetts høstkonferanse 10. november 2009

Det store bildet:

• Klimaendringer som vår tids største utfordring.
• Matkrise, effekten på jordbruket vil kunne bli dramatisk.
• Økt levestandard og årlig befolkningsvekst på 80 millioner.
• Økt energibehov. Fossil energi (kullbasert kraftproduksjon) – dramatisk vekst i de globale CO2-utslippene.
• Temperaturøkning på seks grader.
  Kan stabilisere temperaturøkningen på to – halvering av dagens klimagassutslipp i 2030.

København om 1 måned. 
Målet er utslippskutt. For oss politikere er det lettere å sette streng krav til kutt når:
• energiforbruket går ned
• vi har mer fornybar energi
• vi kan fange og lagre CO2

Fornybarsatsningen
Regjeringen med styrket satsing gjennom Enova:

• For perioden 2006 til og med 2009 over 5,3 mrd kroner.
• Fornybarfondet til 30 mrd i 2012
• Avkastningen av fornybarfondet vil sammen med påslaget gi ca 2 mrd pr år
•  Gode resultater: forventet energiresultat på ca. 7,5 TWh i løpet av forrige stortingsperiode.

Stor bredde i den norske fornybarsatsingen:

• Industri: tilskudd til over 100 industriprosjekter
  antatt besparelse på om lag 2,7 TWh
• Varme: 2,6 TWh i ny varmeproduksjon,
• Nye teknologier – fremtidsrettede energiløsninger
  25 demoprosjekter støttet med til sammen 166 mill. kroner.
• Vind
   om lag 500 GWh ny vindkraft i 2006 - 2009.
   Vi når ikke målet om 3 TWh innen utgangen av 2010.
   Det ble for kostbart
   Vedvarende kostnadsreduksjoner fra tidlig på 80-tallet
   Trenden med kostnadsreduksjon snudde i 2004/2005
   Betydelig fall i kraftprisen høsten 2008

fra 2006-2009 har det blitt bygd ut mer enn 3,5 TWh ny fornybar energi. Mesteparten er småkraft.

Vannkraftutbyggingen og Enovas energiresultat er totalt på over 11 TWh de fire siste årene. Det tilsvarer nesten 10 % av vår elektrisitetsproduksjon.

Denne positive utviklinga skal ytterligere styrkes gjennom:

Elsertifikater – det var bransjens fremste ønske

• 7. september 2009 signerte Sveriges næringsminister Maud Olofsson og jeg en overenskomst om prinsippene for et felles elsertifikatmarked mellom Sverige og Norge.
• Overenskomsten fastsetter de viktigste prinsippene:
  o Tilsvarende ambisjonsnivå som Sverige
  o Tidspunkt for ikrafttredelse: 1.1.2012
  o Teknologinøytralitet

Regjeringsplattformen fastslår at

o regjeringen vil fremme et forslag om en overgangsordning fram til et elsertifikatmarked med Sverige er på plass.
o  Jeg jobber nå med forslaget til overgangsordning.

Fornybardirektivet
 Norge støtter den ambisiøse politikken som EU fører på fornybarområdet. Fornybardirektivet, som ble vedtatt nå i sommer, er en viktig del av EUs energi og klimapakke.
 Direktivet sier noe om hvordan målet om 20 % fornybarandel i hele EU innen 2020 skal fordeles på medlemslandene. Av EU-landenes gjennomsnittlige energibruk kommer i dag 8-9 prosent fra fornybar energi mens Norge har om lag 60 prosent.
 Direktivet gjelder ikke bare for elektrisitet men også varme og kjøling, samt transport.
 Direktivet vil skape et marked for etterspørsel etter fornybar energi over hele EU. Norge skal være aktivt med her.

Regjeringen vil legge fram en sak for Stortinget om fornybar energi.

Grønne arbeidsplasser - Finanskrise
 De mange investeringene i nett og fornybar energi i tiden fremover vil også gi oppdrag til norske bedrifter.

 Min visjon er at energi- og klimautfordringane skal gi mange grønne arbeidsplasser over hele landet.

Oppsummering:
• Har gjort mye knyttet til fjernvarme, energiøkonomisering i industrien og utbygging av ny fornybar energi.
• Satsingen skal videreføres gjennom; grønne sertifikat og fornybardirektiv

Klimautfordringen og fornybarsatsingen vil kreve betydelige investeringer i nytt nett og oppgradering av eksisterende nett.

• Nett

•  Først vil jeg si litt om arrangøren Statnett

 Gratulerer Statnett med åpningen av Skåreheia-Holen 20.okt.

Som systemansvarlig har Statnett den helt grunnleggende og viktige oppgaven i vårt kraftsystem med å sikre balanse mellom produksjon og forbruk av kraft til enhver tid.

I tillegg til rollen som systemansvarlig ligger Statnetts viktigste oppgaver etter mitt syn innenfor områdene:

o forsyningssikkerhet for forbrukerne,

o tilrettelegging for at ny fornybar strømproduksjon kommer frem til forbrukerne og

o å sikre tilstrekkelig kapasitet i overføringsnettet.

Investeringer i sentralnettet

Omfang
 Det er behov for betydelige investeringer i sentralnettet (og i de øvrige nettnivåene) de kommende årene.

 Nettutviklingsplanen er ambisiøs, både tempo i gjennomføringen og omfang er økt sammenlignet med tidligere år. Det er behov for en omfattende nettutbygging og nettforsterking i hele landet og mot utlandet.

Sverige og nordisk samarbeid
 Som kjent signerte Sveriges næringsminister Maud Olofsson og jeg en overenskomst om prinsippene for et felles elsertifikatmarked mellom Sverige og Norge.

 Vi ”er enige om at den store satsningen på fornybar energi krever omfattende utbygging av overførings- og fordelingsnett i Norden.”

 I ministerrådsmøtet i Umeå i fjor vedtok vi en handlingsplan for et effektivt, grenseløst og bærekraftig nordisk kraftmarked. Handlingsplanen har satt i gang flere viktige prosesser for at det nordiske kraftmarkedet kan bli enda mer effektivt.

 Nea - Järpströmmen synlig bevis på det nordiske samarbeidet. Bedre forsyningssituasjonen i Midt-Norge

 Statnett og Svenska Kraftnät har satt i gang et samarbeid med sikte på å utvikle en felles nettutviklingsplan.

Koordinering
 God koordinering av produksjon ( Midt-Norge), nett og forbruk, og tidlig oppstart av prosessene er viktig.

 For å bidra til å bedre koordineringen vedtok Stortinget i vår etter forslag fra meg rett til nett. Med tilknytningsplikten pålegges nettselskapene å tilknytte produsenter og forbrukere til nettet.

 Ett annet tiltak jeg ønsker for ytterligere å bedre koordineringer er å styrke Statnetts rolle som tilrettelegger mellom store forbrukere av kraft, nettbygging og produksjon.

 Viktig med dialog også med NVE og Enova.

Høyere nettleie
Mer nett vil:
• få fram mer fornybar energi,
• minske flaskehalser og dermed prisområder og
• bedre forsyningssikkerheten
Nettutbygging og forsterking vil medføre at nettleien nødvendigvis må øke.

De økte kostnadene må dekkes av brukerne av nettet, forbrukere og produsenter over hele landet.

Inngrep i naturen

Mange dilemmaer

Jeg er sjøl en ihuga friluftsmann.  Jeg er glad i uberørt natur.

 Kraftledninger må nødvendigvis synes.

  Jeg har flere store saker til behandling, blant annet Ørskog –Fardal og Sima – Samnanger.

 Samtidig er det svært viktig at utbyggingen skjer så skånsomt som mulig. Derfor la jeg i april i år frem en strategi for hvordan det skal tas enda sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn

Oppsummering:
• Stor nettsatsing i Norge og særlig mot Sverige
• Vil kreve naturinngrep
• Vil øke nettleia

NVEs gjennomgang av den samlede reguleringen av nettet

Stort oppdrag til NVE. Ferdigstilt 20.1.2010.

1. Regjeringen vil at nettleien skal utjevnes over hele landet. Da energiloven ble innført i 1991 var det et viktig mål å fjerne prisforskjellene på elektrisitet mellom de ulike E-verkene. Fortsettelsen av arbeidet fra energiloven kan skje ved at tariffene utjevnes ved innføring av felles nettariff eller ved at dagens ordning med tilskudd til utjevning, trappes opp. 
2. NVE vurderer også mulighetene for en tariffutjevning der sentralnettet utvides til å omfatte regionalnettet.
3. NVE skal i den nevnte gjennomgangen se på behovet for endring av regelverket for anleggsbidrag. NVE skal blant annet se på muligheten for anleggsbidrag i masket nett, muligheter for å behandle anleggsbidragene for forbruk og produksjon forskjellig og mulighetene for at anleggsbidraget for fornybar kraftproduksjon kan reduseres.
4. tillegg skal NVE vurdere muligheten for at Statnett betaler anleggsbidrag for investeringer i nett som skyldes fornybar kraftproduksjon. Det er presisert ovenfor NVE at dette arbeidet må ses i sammenheng med tilknytningsplikten, samtidig må det legges vekt på målet om økt fornybar kraftproduksjon.
5. Kostnadsfordeling og investeringsinsentiver for nettselskapene er forhold mange har etterlyst en avklaring på. Dette er viktige forhold. Vi har derfor bedt NVE gjennomgå den samlede reguleringen av nettet.

Ekstern gjennomgang
 Jeg vil også få gjennomført en uavhengig og kortfattet gjennomgang av den økonomiske reguleringen av nettet, utover den gjennomgangen NVE selv holder på med. Jeg gjør dette på bakgrunn av de langvarige innvendingene som flere selskaper har kommet med. En kan ikke forvente at de regulerte alltid skal uttrykke begeistring, men jeg synes det er slitsomt å ha innvendingene gående år etter år. Gjennomgangen skal være overordnet og rettet inn mot en anbefaling til departementet om veien fremover for den økonomiske reguleringen av nettselskapene. Oppdraget er ute på anbud nå.

Oppsummering:
• Nve skal med andre ord gjennomgå den totale nettreguleringa samt noen tilleggsspørsmål. Ser fram til resultatet.

Kraftbalanse

Kraftbransjen er en næring vi skal leve av i fremtiden. Hvis næringen skal kunne vokse i styrke og omfang må kraftprisene stå i samsvar med kostnadene for å bygge ny produksjon.

Vi trenger et marked for den krafta vi produserer. I den sammenheng er det viktig at norsk industri gis muligheter for langsiktig krafttilgang på konkurransedyktige vilkår, blant annet gjennom en garantiordning for langsiktige kraftkontrakter, etablering av innkjøpskonsortium, økt tilgang på fornybar kraft og offentlig støtte til energigjenvinning i industrien.

Utenlandsforbindelser

I tillegg til det innenlandske markedet må Norge ha et visst antall kabler til utlandet for å sikre avsetning av ny produksjon

 Statnett, som systemansvarlig nettselskap, har ansvar for å sørge for at det til en hver tid er balanse mellom produksjon og forbruk i Norge, samt bygging og investering i sentralnettet, herunder overføringsforbindelser til utlandet.

 At Statnett, som er eiermessig skilt fra produksjons- og salgsinteresser, er ansvarlig for investeringer i transmisjonsnettet, er et viktig prinsipp i organiseringen av det norske kraftmarkedet. Det er en forutsetning for effektiv konkurranse i kraftmarkedet at nettvirksomheten som monopolist opptrer ikke-diskriminerende og gir adgang til nettet til alle produsenter og forbrukere.

 På bakgrunn av dette mener jeg at Statnett bør eie utenlandsforbindelsene. Dette er samfunnskritisk infrastruktur og vi ønsker å ha kontroll med hvordan utenlandshandelen med strøm utvikler seg og hvordan den foregår.

 Det er viktig for meg at inntektene fra Statnetts kabler går tilbake til kundene, gjennom redusert sentralnettstariff. Inntekter fra en produsenteid kabel tilfaller produsenten i sin helhet.

 

Oppsummering:

• Kraftprisene bør stå i svamsvar med byggekostnadene
• Statnett bør eie utenlandskabler

 

Elektrifisering/kraft fra land:

 Regjeringen fortsetter arbeidet for å gjennomføre utslippsreduksjoner i petroleumssektoren.  Klimakur

 Gjøa og Goliat er eksempler nyutbygginger som er besluttet utbygget med kraft fra land.

 Valhall er under ombygging, og vil som første norske oljefelt få kraft fra land i 2010.

 37% av all norsk gass produseres med kraft fra land (Troll A og Ormen Lange).

 

---------------------------------------------------------------------------------------
Krafta til petroleumsvirksomheten fører meg ut på den norske sokkelen.

 

Havbasert fornybar energi – lov og strategi

 OED la i juni fram forslag til ny lov og strategi for fornybar energi til havs. Dokumentet peker ut retningen for et langsiktig arbeid for å utvikle havbasert fornybar energi til en ny næring – både industrielt og energimessig.

Offshore vind er et område hvor vi har store muligheter til å skape framtidens arbeidsplasser pga våre naturressurser, energiindustri og maritime tradisjoner.

Kontakt med stort amerikansk selskap.

Oppsummering:

Nett er nøkkelen til fornybar energi.

Bygging av nett er å bygge landet.