NOU 1996: 11

Forslag til minerallov

5.4.5 Naturstein

Det er vanlig å skille mellom to hovedgrupper naturstein, nemlig blokkstein og skifer.

Blokkstein brytes i store, rektangulære blokker som så sages eller kiles opp i plater og emner. Norsk blokksteinproduksjon omfatter harde bergarter som larvikitt, granitt og gneis, samt mykere bergarter som marmor, serpentinitt og kleberstein.

Skifer er bergarter som kan spaltes opp i tynne plater etter naturlige, plane sjikt. I Norge produseres kvartsittskifer, fyllittskifer og glimmerskifer. De norske skifertypene er for det meste kvartsrike og dermed hardere og mer slitesterke enn leirskifer. Leirskifer dominerer volummessig verdensmarkedet. I Norge produserer vi ikke leirskifer.

Natursteinindustrien kan inndeles i:

  • Råblokkproduksjon.

  • Skiferproduksjon (brudd og bearbeiding).

  • Bearbeiding av massivstein (fliser, plater, gravmonumenter).

Total omsetning i bransjen i 1994 var rundt NOK 1 100 mill. Antall bedrifter utgjør ca. 220 og antall ansatte ca. 800. I tillegg er rundt 1500 indirekte sysselsatt innen transport, tjenester og montasje. Når det gjelder fordelingen på grupper, fremgår denne av tabell 5.5.

Tabell  Omsetning og antall bedrifter i natursteinindustrien
  Blokkstein­produksjonSkiferBearbeiding (Gravmonumenter, fliser, plater o.l.)
Omsetning (NOK mill.)500250350
Antall bedrifter30-3515-20150-170

Kilde: SIL

Kun et fåtall bedrifter har mer enn 20 ansatte og de fleste bedriftene er begrenset til en type virksomhet (brudd, bearbeiding eller skiferproduksjon). Det finnes tre bedrifter som har virksomhet innenfor flere av områdene. Skifer og Naturstein (divisjon av Rieber & Søn Konsernet) driver brudd og bearbeiding av skifer i Otta, Dovre, Oppdal og Alta, samt to granittbrudd (Iddefjord og Røyken) og bearbeiding av granitt i Sarpsborg. Bedriften har videre utenlandske datterselskaper (Grantax i Portugal og Beisterveld Natursteen i Nederland). AS Granit driver både råblokkproduksjon i Larvik og brudd og bearbeiding av kleberstein i Otta. Norsk Granit AS har både råblokkproduksjon og bearbeidingsfabrikk i Larvik.

Eksportverdien av naturstein var i 1994 omkring NOK 540 mill. hvorav 80 % var larvikitt i råblokk til bearbeidingsfabrikker i Italia, Spania, Frankrike, Europa ellers samt det fjerne Østen. Øvrig eksport var skiferprodukter, omtrent halvparten av produksjonen, og marmor (råblokk). Se grafisk fremstilling i fig. 5.7.

Figur  Eksportverdi granitt/larvikitt, marmor og skifer. (Mill.kr.)

Figur 5-7 Eksportverdi granitt/larvikitt, marmor og skifer. (Mill.kr.)

Kilde: NGU

Det har vært gjort mange forsøk på å utvikle en bearbeidingsindustri for norsk naturstein til eksport. Disse forsøkene har hittil vært lite vellykkede. Importen utgjorde samme år ca. NOK 50 mill. fordelt på blokk (spesielt til gravmonumenter), plater (flis og fasade) og gate/kantstein.

Bransjen har opplevet en sterk vekst i perioden 1985-90, fortrinnsvis innen eksport av råblokk. På verdensbasis forventes en fortsatt vekst i forbruk av naturstein. Innenlandsmarkedet har økt både når det gjelder bygningsstein og stein til uteanlegg. Norge har en rekke forekomster av unike bergarter som kan oppnå høye nok priser på verdensmarkedet for å forsvare driftskostnadene. Grønn kvartsitt fra Kautokeino og anortositt med fargespill fra Rogaland kan være slike eksempler. Andre forekomster kan ha interesse, dersom de kan drives tilstrekkelig kostnadseffektivt, eller hvor det stilles spesielle krav til kvalitet eller utseende. Strengere restriksjoner og økte krav til miljøtiltak kan gjøre drift vanskeligere. Bransjeforeningen (SIL) har vedtatt et eget miljøprogram, og en rekke prosjekter med dette som tema vil bli eller er iverksatt.

Blokkstein

Larvikitt. De viktigste bruddområdene ligger i Larvik og Porsgrunn. Larvikitt er i første rekke kjent for et blålig fargespill i feltspatkrystallene som utgjør hovedkomponenten i bergarten. Det stilles meget strenge krav til blokkvalitet og størrelse i larvikittproduksjonen. Dette medfører liten utnyttelsesgrad, vanligvis blir mindre enn 10 % av uttatt volum til salgsblokk. Prisen for larvikitt er betydelig høyere enn andre norske blokksteinstyper.

Det finnes rundt 20 operative larvikittbrudd fordelt på ca. 15 bedrifter. De viktigste bedriftene er Lundhs Labrador AS, Norsk Granit AS, AS Granit, Fritzøe Blue Pearl AS og Larvik Granite AS. Bare Norsk Granit AS driver bearbeiding av stein. Rundt 95 % av produksjonen eksporteres som råblokk, vesentlig til kunder i Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og Østen. Larvikittproduksjonen sysselsetter direkte ca. 340 personer, og indirekte ytterligere 200. Det har foregått enkelte oppkjøp og samarbeidsprosjekter er i gang, bl. a. gjelder dette utskipingshavn i Svartbukt.

Granitt og gneis. I industriell terminologi inkluderer

granitt
en rekke typer dypberg-arter hvor kvarts og/eller feltspat er hovedkomponenter.
Svan granitt
brukes om mørke dypbergarter som gabbro og peridotitt. Granitt og gneis brytes i en rekke mindre brudd rundt om i landet. Noe eksporteres som råblokk, men mesteparten av produksjonen brukes til bygningsstein og gravmonumenter i Norge.

I Halden drives to brudd i grå Iddefjordgranitt av henholdsvis Johansen Granitt (Rieber & Søn AS) og Johansen Monumenthuggeri A/S. Mesteparten av blokkene bearbeides i egne fabrikker, og granitten brukes til uteanlegg, fasadeplater, gravmonumenter og skulpturer, først og fremst for det norske markedet. Den rødlige Drammensgranitten drives i et brudd i Røyken av Johansen Granitt. Hvit granitt, eller trondhjemitt, er en spesielt lys dypbergart som forekommer flere steder i Midt-Norge. Fire brudd drives i dag i Støren (Trøndergranitt A/S), Oppdal (Arne Hoel & Sønner A/S) og Budal (Norsk Sten Produkt A/S) i Sør-Trøndelag og i Tolga (Tolga Granitt A/S) i Hedmark. I Lødingen i Nordland brytes en gråsvart mangeritt av Lødingen Steinindustri A/S. Rosa granittisk gneis brytes i mindre skala i Steigen, Nordland og i Solør, Hedmark. Rød/grå båndet gneis tas ut i Nesseby, Finnmark og på Askøy utenfor Bergen.

Produksjon av granitt og gneis har variert mye grunnet svingninger i markedet. De siste årene har omfattende bruk av stein i Norge, spesielt til uteanlegg i byer og tettsteder, bidratt til å sikre livsgrunnlaget for flere slike småskalabrudd.

Marmor. Marmor, eller krystallin kalkstein, brytes i Nordland. Viktigst er forekomsten ved Løvgavlen, Fauske. Ankerske A/S tar her ut flere marmorvarianter.

Norwegian Rose
er markedsmessig den viktigste typen, og regnes som unik i det internasjonale markedet. Eksport av råblokk av denne er basis for Ankerskes virksomhet. Firmaet har egen fabrikk for produksjon av flis og plater av de ulike marmortypene, vesentlig for det norske markedet og nære eksportmarkeder. Ved Leivset like øst for Fauske er det en mindre produksjon av fargebåndet (rosa-hvit-gul) marmor (
Kolorin
). Videre finnes brudd i fargebåndet marmor syd for Rognan i Saltdal (
Krystalitt
).

Kleberstein og serpentinitt. Kleberstein er spesielt myke bergarter med mineralet talk som hovedbestandel. Bergarten er meget lett å sage/bearbeide og har ypperlige varmelagringsegenskaper. Størst produksjon er det i A/S Granits anlegg i Otta, der både bryting og fremstilling av ovner og peiser foregår. Rundt 80 % av produksjonen eksporteres, vesentlig til Tyskland.

Serpentinitt er hardere enn kleberstein, og hovedmineralet er serpentin. Fargen er forskjellige grønntoner. Bergarten brukes vesentlig til innendørs gulvflis, trappetrinn og utsmykning. I dag brytes serpentinitt i liten skala av firmaet Solberg Steinindustri A/S i Sparbu, Nord-Trøndelag. Steinen bearbeides til ferdigprodukter i egen fabrikk ved bruddet og selges til markeder i Norge og Sverige.

Videreforedling av blokkstein. Et stort antall bedrifter baserer sin virksomhet på produksjon av gravmonumenter, fortrinnsvis for markedet i Norge. Utgangspunktet er i stor grad norsk stein. Tyngdepunktet i denne industri er Eide i Møre og Romsdal.

Produksjon av stein til uteanlegg foregår bl.a. ved monumentbedriftene, men av stor betydning er også Johansen Granitt i Sarpsborg som er spesialist på slik produksjon. Norsk granitt anvendes også til monumentproduksjon.

I en periode ble det startet opp flere anlegg for produksjon og eksport av fliser og plater basert på norsk stein. Disse etableringene har vært lite vellykkede. I dag er bare ett av disse i produksjon – Norwegian Stone-Malm AS, Nord-Trøndelag. Imidlertid er det en viss produksjon av fliser og plater ved Ankerske og i noen av monumentbedriftene.

Det importeres en del ferdigprodukter (flis og fasadeplater) fortrinnsvis av italienske steintyper, samt gate- og kantstein fra bl.a. Portugal.

Skifer

Kvartsittskifer. Kvartsittskifer produseres først og fremst i Alta og Oppdal. I Alta sysselsetter produksjonen rundt 125 årsverk. Ca. 75 av disse utgjøres av medlemmer av andelslaget Alta Skiferbrudd. Disse selvstendige skiferdriverne selger produksjonen fra bruddene til Stensliperiet (en del av Rieber & Søn konsernet) som står for videreforedling og distribusjon. Tidligere var takskiferproduksjonen av stor betydning, men i dag er saget gulvflis og heller de viktigste produktene.

I Drivdalen syd for Oppdal foregår betydelig produksjon av Oppdalskifer. For et par år siden fusjonerte de to viktigste skiferbedriftene til firmaet Oppdalskifer AS. Dette selskapet er nå kjøpt opp av Rieber & Søn AS. Eksport av Oppdalskifer har økt kraftig de senere årene, og i dag selges en betydelig del av produksjonen til utlandet. Mindre uttak av skifer foregår i Snåsa, Voss og Dovre.

Glimmerskifer og fyllitt. Skifer & Naturstein avd. Otta driver et stort brudd av Pillarguriskifer. Skiferen er meget spesiell, med mørk, glinsende glimmerrik overflate ispedd nåler av hornblende. Forekomsten brytes i stor grad ved hjelp av diamantlinesaging. Skiferen bearbeides i egen fabrikk, og hovedproduktet er saget gulvflis. De siste årene har eksportandelen økt kraftig og er i dag rundt 60 %.

En sort fyllittskifer drives i Fåvang av Gudbrandsdal Steinindustri AS. I Lebesby i Finnmark brytes en sort, tyntspaltende skifer (Friarfjordskifer). Reservene av fyllitt og glimmerskifer antas å være store i driftsområdene, men overfjellsproblemer kan på sikt føre til at en må gå til bryting under jord på enkelte steder. Uutnyttede forekomster med mulig fremtidig potensiale finnes først og fremst i Hedmark, Oppland og Troms.

Selv om ikke produksjonsvolumet i skifernæringen har gått vesentlig opp de siste årene, har eksportandelen og lønnsomheten blitt betydelig bedre. Dette skyldes bl.a. strukturendringer i næringen, hvor Rieber & Søn har samlet og integrert mer av skiferindustrien i sine andre aktiviteter og distribusjon. Videre har bedriftene satset sterkt på ny teknologi både i brudd og bearbeiding. Dette har resultert i bedre driftsforhold og bedret kvalitet på produktene. Markedsføringen, bl.a. overfor arkitekter og byggherrer, er blitt mer aktiv. Skiferindustrien tilstreber en høyest mulig bearbeidingsgrad. I dag er så godt som all eksport ferdigprodukter. I tillegg leverer norske skiferprodusenter store mengder råplater (ofte av

skrot
-kvalitet) til rehabilitering av hustak i Nord-Italia. Dette har medvirket til en bedre råstoffutnyttelse i bruddene.