TILTAK MOT FLOM

8.6.4 Drammensvassdraget

Drammensvassdraget har et nedbørfelt på ca 17100 km² beliggende i Oppland og Buskerud fylker. Magasinkapasiteten etter dagens reguleringer utgjør 3.538 Mm³, som gir en reguleringsgrad på ca 34%. Omtrent 30% av vassdragets nedbørfelt er vernet mot kraftutbygging, men det foreligger også 44 utbyggingsprosjekter som er behandlet i Samlet plan, hvorav 16 er plassert i kategori I og 28 i kategori II.

Ut fra hvor det er registrert flomskader ble det valgt spesielt å behandle vassdragsgrenene Rødøla i Vang, Etna og Simoa. I Rødøla i Vang var det storflom i 1993 og i Etna i 1934. I Simoa ble det registrert skadeflommer i 1934, 1938 og 1987. I vassdragets nedre del er det sett på ytterligere flomdempingsmuligheter i Sperillen, Randsfjorden og Tyrifjorden. Dessuten er det sett på mulighetene for ytterligere regulering av Hallingdalsvassdraget.

Mulighetene for ytterligere reguleringer et utredet av NVE i samarbeid med Oslo Energi Konsult. Utredningen foreligger i NVE-rapport nr. 29/1996.

8 prosjekter er lagt frem:

• Øye kraftverk (Rødøla i Vang, vernet vassdrag)

• Overføring av Etna til Dokka, to alternativer (Etna er et vernet vassdrag)

• Soneren i Simoa, kanalisering og ny dam Kråkefjord

• Randsfjord kraftverk med 1 meter tilleggssenking av Randsfjorden

• Begna kraftverk med 1 meter tilleggssenking av Sperillen og kanalisering av Kongsstrømmen

• Begnarand kraftverk: Fellesalternativ for Begna og Randsfjord kraftverker, med mulighet for overføring av Begna til Randsfjorden, som er bedre regulert enn Sperillen

• Kanalisering av Tyrifjorden

• Hol IV, pumpekraftverk med utvidet magasin i Strandevatn (plassert i kategori II i Samlet plan)

Alle prosjektene vil kunne gi flomdempende virkning. Øye kraftverk og overføring av Etna til Dokka vil kunne finansieres med kraftproduksjon. De øvrige prosjektene, med mulig unntak av Hol IV hvor økonomien ikke er vurdert, kan ikke finansieres med kraftproduksjon.

Særlig tiltakene som berører vernede vassdrag vil gi store negative konsekvenser for andre brukergrupper. Soneren i Simoa synes å gi minst negative virkninger.