Prop. 1 S (2009–2010)

Programkategori 18.00 Administrasjon

Olje- og energidepartementet

Departementet ivaretar rollen som sekretariat for den politiske ledelsen, innehar rollen som sektorforvalter, utøver etatsansvar for Oljedirektoratet (OD) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og har ansvar for statlig eieroppfølging av Enova SF, Gassnova SF, Statnett SF, Petoro AS, Gassco AS og StatoilHydro ASA. Videre har Olje- og energidepartementet (OED) ansvaret for forvaltningen av Energifondet, Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering, Konsesjonsavgiftsfondet, Fond for miljøvennlig gassteknologi, Fond for Climit og Statens petroleumsforsikringsfond.

Olje- og energidepartementet (OED) er organisert i fire avdelinger; Energi- og vannressursavdelingen, Olje- og gassavdelingen, Avdeling for klima, industri og teknologi og Økonomi- og administrasjonsavdelingen.

Departementet hadde 143 tilsatte per 1. mars 2009, fordelt på 73 kvinner og 70 menn. Til sammen utgjorde dette om lag 140 årsverk 1.

OED har energiråd ved ambassaden i Washington, ved ambassaden i Abu Dhabi og ved Norges delegasjon til EU i Brüssel, energi- og miljøråd ved ambassaden i Moskva og en energimedarbeider ved OECD-delegasjonen i Paris.

Resultatmål

Petroleum

Departementet vil bidra til høy leveransesikkerhet for olje og gass fra norsk kontinentalsokkel.

Departementet vil bidra til effektivitet og verdiskaping ved utnyttelse av norske olje- og gassressurser, slik at lønnsom virksomhet kan opprettholdes i et langsiktig perspektiv.

En forutsetning for å realisere de store verdiene i uoppdagede ressurser er at industrien får tilgang til prospektive leteområder på kontinentalsokkelen. Regjeringen planlegger tildeling av TFO 2009 rundt årsskiftet 2009/2010. Departementet vil videreføre gjeldende praksis i forbindelse med nummererte runder, og vil starte arbeidet med 21. konsesjonsrunde.

Departementet vil foreta en grundig behandling av fremlagte planer for utbygging, anlegg og drift, samt disponering.

Det er i dag 64 olje- og gassfelt i produksjon på norsk sokkel. Potensialet for økt oljeutvinning fra disse feltene er betydelig. Departementet vil følge opp rettighetshavernes drift og utvikling av feltene for å sikre en effektiv ressursutnyttelse. På bakgrunn av innrapporterte data fra operatørselskapene gjennomfører departementet og OD årlig en prestasjonsindikatoranalyse av utviklingen i modne områder. Sammen med myndighetenes deltakelse på styringskomitémøtene for feltene, danner denne analysen grunnlaget for hvordan myndighetene skal prioritere oppfølgingen av hvert enkelt felt.

Finansuroen og det internasjonale konjunkturtilbakeslaget vil sette sine spor i norsk petroleumsvirksomhet, både blant oljeselskapene og i leverandørindustrien. Departementet vil gjennom en tett dialog med oljeselskaper og leverandørbedrifter følge utviklingen videre og arbeide for å kartlegge virkningene av finansuroen på petroleumssektoren.

Departementet vil følge sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet sin betydning for utviklingen i den norske petroleumssektoren, leverandørindustrien og forskningsmiljøene.

Departementet vil bidra til at Gassco AS er en effektiv og nøytral operatør for gasstransportsystemet.

Departementet vil på bakgrunn av lønnsomhetspotensialet og verdiskapingsmuligheter i den enkelte tillatelse, beholde andeler i utvinningstillatelser som tildeles på vegne av staten.

Departementet vil følge opp og bidra til at Petoro ivaretar SDØE på en effektiv måte.

Departementet vil ivareta statens eierinteresser i StatoilHydro ASA med fokus på en langsiktig, strategisk videreutvikling av selskapet og verdiskaping for alle aksjonærer.

Energi og vannressurser

Kraftsystemet er sårbart for svingningene i vannkraftproduksjonen. Departementet vil bidra til å bedre forsyningssikkerheten for elektrisitet. Det er særlig viktig å bedre kraftsituasjonen i enkelte regioner der overføringsnett og produksjonskapasitet ikke er dimensjonert for større forbruksøkninger. Departementet vil også følge utviklingen i det nordiske og nord-europeiske kraftmarkedet nøye.

Departementet vil bidra til en effektiv og miljøvennlig energiforsyning. En sentral del av departementets arbeid er å sørge for at det samlede regelverket i kraftsektoren fremmer effektivitet i markedet samtidig som det bidrar til miljøvennlige løsninger. En hensiktsmessig økonomisk regulering av infrastrukturen for kraftsystemet er viktig for sikkerhet og effektivitet i kraftmarkedet og i det samlede energisystemet. Reguleringene omfatter både overførings- og fordelingsnettet for elektrisitet, fjernvarmenettet og gassrør på land.

Departementet vil følge opp de vedtatte endringene i energiloven, som Stortinget behandlet i juni 2009. Lovendringene medfører enkelte behov for endringer i forskriftene. I tillegg vil departementet be NVE utrede enkelte identifiserte problemstillinger, herunder antall nettnivå og om det bør innføres felles nasjonale tariffer.

Regjeringen fører en aktiv og ambisiøs politikk for å fremme en miljøvennlig energiomlegging. Enova og Energifondet er departementets viktigste verktøy for å stimulere til en målrettet energiomlegging. Regjeringen har økt støtten til fornybar energi og energieffektivisering vesentlig og departementet vil arbeide for at Enova oppnår gode resultater på grunnlag av økte økonomiske rammer. Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet er regulert gjennom en fireårig avtale mellom Enova og departementet. Her fastsettes blant annet målene for virksomheten.

Sverige og Norge ble 7. september 2009 enige om prinsippene for et felles el-sertifikatmarked. Regjeringen er innstilt på at Norge skal ta en like ambisiøs forpliktelse som Sverige og det tas sikte på oppstart av markedet fra 1. januar 2012. Departementet vil følge opp dette arbeidet. Det har vært en nasjonal målsetting å oppnå minimum 3 TWh vindkraft per år innen 2010 gjennom Enovas investeringsstøtte. Departementet vil utforme et opplegg for å sikre investeringer i vindkraft og biokraft frem til et sertifikatmarked er på plass.

OED vil bidra til å forvalte vannressursene på en økonomisk og økologisk bærekraftig måte. OED er et sentralt fagdepartement innenfor forvaltningen av vann- og arealressurser i Norge, og innen forebygging og beredskap knyttet til flom- og skredulykker. Sikring av samfunnet mot vassdragsulykker vil være høyt prioritert også i 2010. Departementet vil i 2010 sørge for at NVEs bistand til skredforebygging gradvis bygges opp etter den helhetlige modellen som det ble redegjort for i St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Departementet har registrert at det i noen områder er viktig å ha stor oppmerksomhet rettet mot koordineringen av utbyggingen av nett og produksjon. Statnett vil styrke arbeidet med å legge til rette for en god samordning i slike områder.

Departementet prioriterer konsesjons- og klagebehandlingen av produksjonsanlegg og overføringsledninger høyt. Styrking og effektivisering av NVEs konsesjonsbehandling har ført til at effektiv behandlingstid per sak er redusert, og at antallet ferdigbehandlede søknader per år er økt. Departementet vil fortsatt arbeide for å sikre at gode prosjekter blir raskt og effektivt behandlet. Målet er å fremme en totalt sett best mulig ressursutnyttelse, med færrest mulig miljørelaterte konflikter og konflikter med andre brukerinteresser.

Departementet vil følge opp arbeidet med strategien for miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker, jf. Ot.prp. nr. 62 (2008-2009). Departementet vil også følge opp strategien for fornybar energiproduksjon til havs, jf. Ot.prp. nr. 107 (2008-2009), og starte opp prosessen med å vurdere havarealers egnethet for utbygging av vindkraft.

Departementet legger stor vekt på internasjonalt samarbeid på energiområdet, spesielt EØS-samarbeidet og arbeidet med direktiver som er relevante for energi- og vannressursforvaltningen i ulike faser fra forslagsstadiet til endelig vedtak og eventuell gjennomføring i Norge. Departementet vil blant annet arbeide videre med tiltaksplanen for den kraftintensive industrien innenfor rammen av EØS-avtalen. Departementet vil aktivt følge opp samarbeidet i Det internasjonale energibyrå (IEA) og i det nyopprettede internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA).

Flere av direktivene som er vedtatt i EU vil bli gjenstand for gjennomføring i EØS-avtalen. Dette gjelder spesielt fornybardirektivet og den tredje energimarkedspakken som ble vedtatt i 2009. I tillegg vil det være fokus på vurdering og gjennomføring av en rekke energieffektiviseringsdirektiver som Energitjenestedirektivet, og Eco-design direktivet. Det er et overordnet mål å sikre en grundig vurdering av EØS-relevante direktiver samt en effektiv gjennomgang av de aktuelle bestemmelser.

Klima, internasjonalisering og teknologi

Departementet vil bidra til miljøvennlig og bærekraftig verdiskaping og konkurransekraft i petroleums- og energinæringen gjennom forutsigbare rammebetingelser og samarbeid for å styrke innovasjonsevne, kompetanseutvikling og internasjonalisering.

Departementet vil arbeide for å sikre en helhetlig politikk innen klima og luftforurensning som ivaretar verdiskapingen innenfor departementets ansvarsområde og ambisjonen om å være et foregangsland innen disse områdene.

Kraftproduksjon og annen bruk av fossil energi er den største kilden til utslipp av klimagasser. Dersom det økte energibehovet globalt hovedsakelig skal dekkes av fossile energibærere vil dette resultere i en dramatisk vekst i de globale CO2-utslippene. Departementet vil legge til rette for at for Norge skal kunne lede an med ny teknologi som vil redusere klimagassutslippene.

Arbeidet for å etablere karbonfangst og -lagring som et sentralt klimatiltak nasjonalt og internasjonalt vil ha prioritet i 2010, jf. blant annet handlingsplan for det internasjonale arbeidet for å fremme karbonfangst og lagring som klimatiltak som ble lagt frem av OED i St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Arbeidet med realiseringen av løsninger for fangst, transport og sikker lagring av CO2 vil videreføres i 2010. OED vil følge opp prosesser knyttet til etableringen og gjennomføringen av de norske CO2-håndteringsprosjektene, og bidra til at Gassnova kan forvalte statens interesser i prosjektene på en god måte. Det er et mål at satsningen på CO2-håndtering bidrar til redusert kostnad og risiko, slik at teknologien kan få bred anvendelse nasjonalt og internasjonalt. En vellykket satsning vil kunne gjøre CO2-håndtering til et sentralt virkemiddel i klimapolitikken.

Norge ble en del av EUs kvotesystem i 2008. Samtidig ble petroleumsvirksomheten offshore inkludert i kvotesystemet. Kvotesystemet setter et tak for utslipp av klimagasser, og er sammen med CO2-avgiften den viktigste brikken i arbeidet med å oppfylle våre internasjonale klimamål. Det reviderte kvotedirektivet for perioden 2013-2020 er nå til behandling i EFTA/EØS. Behandlingen av direktivet innebærer arbeidskrevende prosesser som departementet deltar i og vil prioritere.

I sin satsing på internasjonalisering vil OED fortsatt støtte og samarbeide med INTSOK, Petrad samt prosjektorganisasjonen INTPOW – Norwegian Renewable Energy Partners – som ble etablert i 2009.

Petrad forventes å øke sin virksomhet med hensyn til programmet Olje for Utvikling. Departementet vil samarbeide med Petrad om kvalitetssikring av eksisterende og nye tjenestetilbud. Departementet vil bidra med faglig ressurser til både koordinering og gjennomføring av Olje for Utvikling.

Energirådet skal fortsette å arbeide for næringsutvikling og økt verdiskaping innenfor fornybar energi. Myndighetene og bransjen skal bidra til å styrke Norges stilling som en ledende energinasjon. Energirådet skal konsentrere seg om følgende områder:

  • samhandling for økt verdiskaping i verdikjeden

  • internasjonalisering av næringen,

  • kompetansebevaring og -utvikling og

  • teknologiutvikling.

Regjeringen vil styrke satsingen på forskning og teknologiutvikling (FoU) på energi- og petroleumsområdet, for å sikre optimal utnyttelse av norske energi- og petroleumsressurser og legge til rette for langsiktig verdiskaping og industriell konkurransekraft. Departementet vil følge opp satsingen gjennom relevante programmer i Norges forskningsråd og gjennom å følge opp og bidra til videreutvikling av FoU-strategiene Energi21 og OG21.

I tråd med klimaforliket vil departementet legge større vekt på klima i petroleumsforskningen. For å bidra til ytterligere reduksjon av utslipp fra petroleumssektoren, vil departementet ha større fokus på tiltak for mer energieffektive løsninger i petroleumssektoren.

Departementet vil fortsatt styrke forskning og utvikling rettet mot fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring. Et viktig tiltak innenfor energiforskningen har vært opprettelsen av åtte forskningssentre for miljøvennlig energi i 2009. Departementet vil følge opp arbeidet og styrke aktivitetene innenfor forskningssentrene i 2010.

Departementet vil ha økt fokus på samfunnsvitenskaplig energiforskning og legge til rette for opprettelsen av et sterkt fagmiljø på området.

Departementet vil fortsatt følge opp og videreutvikle det multinasjonale og bilaterale forskningssamarbeidet på energi- og petroleumsområdet.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

131 302

139 274

141 908

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

30 740

34 400

33 400

71

Tilskudd til Norsk Oljemuseum

6 500

8 500

9 500

Sum kap. 1800

168 542

182 174

184 808

Vedrørende 2009

Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2008 ble post 21 Spesielle driftsutgifter økt med 4,7 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 355 (2008-2009).

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget om lag 141,9 mill. kroner under posten i 2010, en netto økning på om lag 2,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Økningen er i hovedsak knyttet til ordinær pris- og lønnsjustering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

For å løse sine oppgaver er departementet avhengig av tilgang til fremtredende og dyktige kunnskapsmiljøer i Norge og internasjonalt for å supplere egen fagkompetanse og saksbehandlingskapasitet.

Midlene under denne posten nyttes hovedsakelig til ulike typer utredninger og analyser, uavhengige vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen støtte av tidsbegrenset karakter knyttet til oppgaver innenfor departementets ansvarsområde.

Det foreslås bevilget 33,4 mill. kroner under posten i 2010, en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

OED har en samarbeidsavtale med NORAD om bruk av OEDs faglige ressurser innen petroleumsrelatert utviklingssamarbeid. Samarbeidsvirksomheten budsjetteres til om lag 1,145 mill. kroner for 2010, jf. kap. 4800, post 03. I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2010 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4800, post 03 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, jf. Forslag til vedtak II.

Kongen har i 2009 fullmakt til å overskride bevilgningen til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i StatoilHydro ASA. Fullmakten foreslås videreført i 2010, jf. Forslag til vedtak III. Det vises for øvrig til omtale under kap. 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA.

Videre foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 7,0 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VI.

Post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum

Norsk Oljemuseum (NOM) er en stiftelse med formål å være et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. En av NOMs viktigste oppgaver er å dokumentere den norske oljehistorien gjennom å bringe frem, bearbeide og lagre relevant historisk kildemateriale. Til dette arbeidet hører boksamling, arkivmateriale, foto og film fra oljevirksomheten, gjenstandssamling, samt dokumentasjons- og forskningsprosjekter.

Museet ble åpnet i 1999 og har gjennom de ti første driftsårene hatt en betydelig utvikling i sine aktiviteter både innenfor dokumentasjon, forskning og skole- og publikumsrettede tilbud. Gjennom de siste seks årene har museet satset bevisst på å utvikle utstillingene mer i retning av vitensenter. Dette innebærer i praksis å invitere til interaksjon med publikum og dermed gjøre utstillingene mer engasjerende. Særlig har dette vært et aktuelt virkemiddel overfor målgruppen barn og unge. Det er et mål at museets utstillinger og formidlingstilbud skal bidra til å stimulere interessen for teknologi og realfag blant utdanningssøkende ungdom.

I 2008 tok museet imot 94 598 gjester. Dette var en økning på 11,3 pst. fra 2007 (84 997), og er det høyeste besøkstallet som er notert siden åpningen i 1999. Organisert besøk fra skoleklasser utgjorde 10 109 elever i 2008. Et stadig breiere pedagogisk tilbud, kombinert med at alle undervisningstilbud er gratis (gjennomført fra 2004), gjør museet attraktivt som et «utvidet klasserom». Undervisningsopplegg tilbys til alle klassetrinn - fra småskole til den videregående skolen. Dette medfører at museet også fungerer om et bindeledd mellom skoleverk og industri ved å synliggjøre petroleumsvirksomhetens historiske og faglig-tematiske tilhørighet, men også dens behov for framtidig kompetanse.

I løpet av de siste syv årene er det gjennomført store dokumentasjonsprosjekter som «Kulturminne Ekofisk» (2002-2005) og «Kulturminne Frigg» (2005-2008), begge finansiert av de respektive operatørselskapene ConocoPhillips og Total. «Kulturminne Statfjord» ble startet i 2008 i samarbeid med StatoilHydro, og skal etter planen fullføres innen 2011. I tillegg til dette arbeider museet for tiden med prosjektet «Kulturminner i norsk petroleumsvirksomhet» på oppdrag fra OED, Oljedirektoratet og Oljeindustriens Landsforening. Prosjektet skal ferdigstilles innen utgangen av 2009. Høsten 2009 starter museet også gjennomføringen av utstillingsprosjektet med arbeidstittelen «Petroleumsøkonomien - hva ville Norge vært uten oljen?». Denne utstillingen er finansiert gjennom et samarbeid mellom Finansdepartementet, OED og StatoilHydro. Planlagt åpning er våren 2010. Prosjektene er en viktig del av museets virksomhet ved at de genererer grunnlagsdokumentasjon og skaper konstruktive relasjoner med eksterne samarbeidspartnere

Driften finansieres gjennom en kombinasjon av egne inntekter, sponsorinntekter/fondsmidler og offentlige tilskudd.

Tabell 3.1 Finansiering av Norsk Oljemuseum

Betegnelse

Regnskap 2008

Budsjett 2009

Budsjett 2010

Offentlig finansiering i pst.

37,6 pst.

40,0 pst.

45,7 pst.

Billettinntekter

3 994 000

3 700 000

3 700 000

Tilskudd fra Stavanger kommune

1 663 000

1 700 000

1 750 000

Tilskudd fra OED

6 500 000

8 500 000

9 500 000

Sponsorer/fondsavkastning

1 645 000

2 000 000

2 000 000

Prosjektinntekter

4 221 000

6 250 000

4 100 000

Diverse inntekter

3 689 000

3 350 000

3 550 000

Sum inntekter

21 712 000

25 500 000

24 600 000

Det foreslås bevilget 9,5 mill. kroner i driftsstøtte til NOM i 2010, en økning på 1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Den foreslåtte økningen av driftstilskuddet for 2010 vil innebære at den offentlige støtten økes til nesten 46 pst. av budsjetterte inntekter.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

03

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

718

1 050

1 145

10

Refusjoner

156

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 207

18

Refusjon av sykepenger

968

70

Garantiprovisjon, Gassco

1 503

1 650

1 500

Sum kap. 4800

4 552

2 700

2 645

Post 03 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Posten omfatter inntekter knyttet til OEDs samarbeidsavtale med NORAD om rådgivning innen petroleumsrelatert utviklingssamarbeid.

Det budsjetteres med 1,145 mill. kroner i inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomheten i 2010.

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Staten som eier av Gassco AS garanterer for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som oppstår som følge av forsettelige handlinger hos ledende personell i Gassco innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006-2007).

Det foreslås at garantien videreføres i 2010, jf. Forslag til vedtak VII.

Garantipremien settes til 70 pst. av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring. Med dagens premie på om lag 2,15 mill. kroner tilsvarer dette om lag 1,5 mill. kroner per år. Garantiprovisjonen for 2010 budsjetteres dermed til 1,5 mill. kroner.

Resultatrapport 2008 for Olje- og energidepartementet

Petroleum

OED har i 2008 opprettholdt fokuset på tildeling av leteareal. TFO 2008 (tildeling i forhåndsdefinerte områder i modne deler av kontinentalsokkelen) ble utlyst våren 2008, og tildeling ble gjennomført 23. januar 2009. Det var betydelig interesse for konsesjonsrunden, og 35 utvinningstillatelser ble tildelt. Det er et stort potensial for å påvise nye mindre, infrastrukturnære ressurser i de modne delene av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Dette forklarer den betydelige interessen for å lete i disse områdene. Det ble forbeholdt SDØE-andeler i ni utvinningstillatelser på vegne av staten.

20. konsesjonsrunde ble utlyst 27. juni 2008, og tildeling ble endelig gjennomført 15. mai 2009. Det var betydelig interesse for 20. konsesjonsrunde. Det ble forbeholdt SDØE-andeler i syv av totalt 21 tildelte utvinningstillatelser på vegne av staten.

I 2008 startet produksjonen på feltene Alvheim, Vilje og Volve. Det ble foretatt myndighetsgodkjennelse for utbygging og drift av feltene Morvin og Yttergryta.

OED og OD gjennomførte i 2008 den årlige prestasjonsindikatoranalysen som en del av oppfølgingen av felt i modne områder. OED har også arbeidet med en oppdatering av veilederen for plan for utbygging og drift. Hensikten med oppdateringen er å kodifisere eksisterende praksis i utvikling av plan for utbygging og drift samt å tydeliggjøre hvilke krav som stilles til operatør og lokale myndigheter i utviklingen og godkjennelsen av denne.

OED har også i 2008 fulgt utviklingen i energimarkedene, noe som har krevd spesiell oppmerksomhet som følge en uvanlig volatil oljepris. Departementet har videreført arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder å bidra med prognoser til nasjonalbudsjettet.

OED har fulgt opp Gasscos utredninger av mulighetene for et gassrør fra Kårstø til Østlandet, Sverige og Danmark, kalt Skanled. Departementet har arbeidet med å effektivisere prosessene for gassinfrastrukturutvikling på norsk sokkel. Det er et viktig anliggende for myndighetene å sørge for at slike utviklingsprosesser ivaretar de helhetlige hensyn i forhold til transport av tredjepartsgass og den eksisterende gassinfrastrukturen på norsk sokkel.

Det ble foretatt myndighetsgodkjennelse av anlegg og drift av prosjektet Kårstø Expansion Project 2010, samt disponeringsvedtak for betongunderstellet MCP-01.

Kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA ble startet i juni 2008 og avsluttet i mars 2009, jf. omtale under kap. 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA.

Energi og vannressurser

Også i 2008 var det stor politisk oppmerksomhet om sentrale sider ved energipolitikken. Særlig var dette knyttet til forsyningssikkerhet, nettspørsmål, energiomleggingspolitikken og industrikraftspørsmål. Departementet brukte mye ressurser i arbeidet med disse problemstillingene.

Det var i 2008 også oppmerksomhet om enkeltprosjekter og økt kraftetterspørsel fra petroleumssektoren. I desember 2007 ga NVE konsesjon til legging av kabel mellom Gjøa og Mongstad. Vedtaket ble klaget inn for departementet, men klagen ble trukket i august 2008. Arbeidet med vurdering av kraft fra land til Goliat startet opp i 2008.

Departementet la frem et forslag om endringer i energiloven for gjennomføring av direktiv om bygningers energibruk (bygningsenergidirektivet) i desember 2008. I lovforslaget ble det lagt opp til å innføre en energimerkeordning for bygg.

EUs fornybardirektiv 1 av 2001 ble i 2008 foreslått endret gjennom et nytt og mer omfattende direktiv for å fremme bruk av fornybar energi i både elektrisitets-, varme- og transportsektoren. En gjennomføring av dette direktivet vil kunne få store konsekvenser for utformingen av sentrale sider ved energipolitikken. Arbeid med tilknytning til dette direktivet har derfor hatt høy prioritet.

Eco-design direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2008. Direktivet som omfatter standarder og merking av energiforbrukende utstyr, ble hjemlet i produktkontrolloven § 4a. Departementet er ansvarlig for gjennomføring av forordninger under dette direktivet.

En tredje energimarkedspakke med totalt fem rettsakter ble foreslått i 2008. Forhandlinger og konsekvenser for EØS-gjennomføring er blitt vurdert fortløpende.

Departementet la frem en strategi for økt bruk av bioenergi våren 2008. I den forbindelse ba departementet NVE om å starte prosessen med å avvikle påbudet om redusert nettleie for utkoblbart forbruk. Forslag til endring av kontrollforskriften var på høring høsten 2008.

Departementet startet arbeidet med å etablere et felles el-sertifikatmarked sammen med Sverige. Dette var en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. Det ble etablert en forståelse med svenske myndigheter i juni 2008.

Det ble inngått en ny avtale med Enova sommeren 2008. Det ble satt et nytt mål om at Enova gjennom sin virkemiddelbruk skal utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh/år innen utgangen av 2011.

ESAs godkjenning av støtte fra Energifondet ble fulgt opp med en gjennomgang av prosjekter, for å undersøke om bevilget støtte var i tråd med vedtaket. Høsten 2008 ble det iverksatt tilbakebetalingskrav for prosjekter som ikke anses å være i tråd med vedtaket.

Arbeidet med evaluering av energiloven startet opp høsten 2006, jf. Soria Moria-erklæringen. En sammenfatning av eksterne utredninger i forbindelse med evalueringen og innspill til disse ble publisert i 2008. Innspillene var et viktig grunnlag for departementets videre arbeid med evalueringen av energiloven. Departementets forslag til endringer i energiloven ble sendt på offentlig høring høsten 2008.

Utkast til forskrift om krav til kompetanse hos konsesjonær etter energiloven ble sendt på offentlig høring høsten 2008.

Riksrevisjonen gjennomførte i 2007-2008 to undersøkelser på energi- og vannressursområdet; en om statlige virkemidler for sikker og pålitelig overføring av kraft i distribusjonsnettet og en om nordisk reparasjonsberedskap, jf. Dokument nr. 3:15 og 3:16 (2007-2008). Departementet følger opp rapportene gjennom en rekke tiltak. Det er blant annet opprettet et samarbeid mellom Justisdepartementet og OED for å foreta en ekstern gjennomgang i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) av grenseoppgangen mellom NVE og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). NVE er også bedt om å foreta en gjennomgang av driftssikkerheten i nettet og den økonomiske reguleringens insentiver til nettinvesteringer.

EU-kommisjonen arbeidet videre med å utforme bindende retningslinjer for ITC (Inter TSO Compensation Mechanism) for å kompensere de systemansvarlige for transittkostnader ved kraftoverføring mellom land. Dagens ordning er basert på frivillige avtaler, ikke på en anerkjent standardmetode for beregning.

Overføringsforbindelsen mellom Norge og Nederland, NorNed, ble satt i drift i mai 2008. Flaskehalsinntektene fra kabelen til de to eierne Statnett og det nederlandske TenneT var betydelige i 2008. I første halvår etter oppstarten innbrakte kabelen en samlet inntekt på om lag 100 mill. euro. Dette skyldes store prisforskjeller mellom landene, time for time. Det er forventet at inntektene fra kabelen vil stabilisere seg på et lavere nivå i tiden fremover.

Forslag til endringer i industrikonsesjonsloven og vassdrags- og reguleringsloven til erstatning for den provisoriske anordningen om offentlig eierskap til vannkraftressursene av 10. august 2007, ble sendt på høring våren 2008. Odelstingsproposisjon ble fremmet i statsråd 23. mai 2008, jf. Ot.prp. nr. 61 (2008-2009). Stortinget behandlet saken ved Innst. O. nr. 78 (2007-2008), jf. Beslutning O. nr. 115 (2007-2008). Endringsloven ble sanksjonert ved kgl.res. av 26. september 2008 og trådte i kraft samme dag. Arbeidet med nærmere forslag til regler om utleie av kraftproduksjon startet opp høsten 2008.

I Oslo tingretts dom av 21. april 2008 ble staten frifunnet i rettsaken mot Troms Kraft Nett vedrørende gyldigheten av departementets vedtak i klagesak om etterjustering av nettselskapets inntektsramme for 1997-2001. Troms Kraft Nett anket saken til Borgarting lagmannsrett.

Det har vært en sterkt økende pågang av meldinger og søknader om konsesjon til nye vind- og vannkraftverk samt utvidelser av sentral- og regionalnettet de siste årene. Arbeidet med konsesjons- og klagebehandling ble prioritert også i 2008. Samlet ble det ved kongelig resolusjon gitt konsesjon til fire nye vannkraftprosjekter tilsvarende en produksjonsøkning på anslagsvis 215 GWh/år. I tillegg avgjorde departementet åtte klagesaker om små vannkraftverk, hvorav fem konsesjoner ble stadfestet (om lag 100 GWh/år) og tre fikk avslag. Dette kommer i tillegg til endelige konsesjoner og fritak fra konsesjonsplikt meddelt av NVE på anslagsvis 510 GWh/år. Til sammen ga dermed departementet og NVE klarsignal til vannkraftprosjekter med en samlet årlig produksjon på om lag 825 GWh. Departementet stadfestet i 2008 konsesjon gitt av NVE til fire vindkraftprosjekter, som til sammen vil kunne gi en årlig produksjon på om lag 690 GWh. I tillegg avslo departementet konsesjon til ett vindkraftverk. I 2008 behandlet departementet åtte kraftledningssaker.

I 2008 ferdigbehandlet departementet den første saken om revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vassdragsreguleringer. I kgl.res. av 12. desember 2008 ble det fastsatt nye reviderte vilkår for reguleringen av Vinstravassdraget.

Oppfølging av prosessene rundt styrking av konsesjonssystemet var et viktig arbeidsområde også i 2008. NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet ble styrket med 16 stillinger, regionvis samordning av konsesjonsbehandlingen av produksjons- og nettprosjekter ble videreført og prioriteringskriterier for behandling av vindkraftprosjekter utarbeidet. Departementet videreførte arbeidet med en strategi for økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker. Utarbeidelsen av lovverk og strategi for fornybar energiproduksjon til havs ble igangsatt.

Departementet har fulgt opp NVEs arbeid med sikkerhet i vassdrag gjennom å delta i arbeidet med ny damsikkerhetsforskrift, gjennom beredskapsarbeid i forbindelse med mulig storflom på Østlandet våren 2008 samt gjennom rutinemessig oppfølging av NVEs sikringstiltak i vassdrag. Departementet utarbeidet i 2008 rammene for NVEs nye ansvar for statlig skredforebygging. Departementet videreførte arbeidet med avsluttende supplering av Verneplan for vassdrag. Prosessene rundt utarbeidelsen av ny planlov, ny naturmangfoldslov, gjennomføring av EUs vanndirektiv og forberedelse til innføring av EUs flomdirektiv var viktige arbeidsoppgaver i 2008.

Departementet behandlet i 2008 om lag 22 saker etter industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven knyttet til omorganiseringer i kraftforsyningen, erverv av vannfallsrettigheter og aksjer i selskaper med konsesjonspliktige vannfallsrettigheter, og endringer i konsesjonsvilkår. I tillegg sluttbehandlet departementet 16 saker etter energiloven, oreigningsloven og naturgassforskriften.

Endringer i naturgassforskriften som følge av gassmarkedsdirektiv II ble vedtatt ved kgl.res. av 2. februar 2008 og trådte i kraft samme dato.

Departementet har deltatt i det løpende energisamarbeid i Det internasjonale energibyrå (IEA) og har bidratt aktivt til opprettelsen av det nye internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA).

Klima, internasjonalisering og teknologi

Som følge av den internasjonale finansuroen ble det innledet en møteserie med utvalgte leverandørbedrifter i petroleumssektoren for å kartlegge konsekvensene i leverandørindustrien.

Departementet har bidratt til Nordområdestrategien, herunder samarbeidet med INTSOK for å legge forholdene til rette for næringsutvikling i nord med vekt på markedsmulighetene for SMB i Russland og spesielt Barentsregionen.

Departementet har deltatt i styringsgruppen for Olje for Utvikling og samarbeidet med INTSOK og Petrad for sikre at begge organisasjonene bidrar med sin fagkompetanse i Olje for Utvikling. Videre har departementet arbeidet med etableringen av prosjektorganisasjonen INTPOW.

Regjeringens midler til forskning og teknologiutvikling på energi- og petroleumsområdet går gjennom Norges forskningsråd sine programmer innenfor energi, petroleum og CCS. Departementet har fulgt opp dette arbeidet, blant annet som observatør i programmene.

Departementet har vært engasjert i arbeidet med FoU-strategiene Energi21 og OG21, som legger grunnlaget for en helhetlig og langsiktig satsing innenfor henholdsvis energi- og petroleumsforskning. Særlig oppmerksomhet har vært rettet mot muligheter og teknologier knyttet til utnyttelse av vindressursene til havs.

Departementet har også fulgt opp Thorium-utvalgets arbeid, herunder høring av utvalgets rapport.

Energi- og petroleumsforskning står høyt på den internasjonale agenda. Departementet har fulgt opp og deltatt i internasjonale samarbeidsfora innenfor energi- og petroleumsforskning, herunder det internasjonale energibyrået (IEA), EUs forsknings- og teknologiinitiativ og Nordisk Energiforskning.

Arbeidet med å følge opp de norske CO2-håndteringsprosjektene fortsatte i 2008. Fra 1. januar 2008 overtok Gassnova SF alle rettigheter og forpliktelser fra forvaltningsorganet Gassnova. På oppdrag fra departementet har Gassnova i 2008 foretatt omfattende og grundige forberedende studier av blant annet tekniske og økonomiske forhold knyttet til byggingen av et fullskala fangstanlegg på Kårstø. Videre har Gassnova i samarbeid med Gassco, NVE og OD utredet tre ulike alternativer for undersjøisk geologisk lagring av CO2 fra fangstanleggene på Kårstø og Mongstad.

Statens deltakelse i teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad ble godkjent som lovlig statsstøtte av EFTAs overvåkningsorgan ESA i juli 2008. Partnerskapet som samarbeider om planlegging og forberedelser av teknologisenteret på Mongstad etablerte en prosjektorganisasjon som i 2008 har arbeidet med investeringsgrunnlaget for teknologisenteret.

Departementet har i 2008 koordinert det interdepartementale arbeidet med å lage en handlingsplan for å fremme utvikling og bruk av CO2-håndtering internasjonalt. Departementet arbeidet aktivt i 2008 med gjennomføring av handlingsplanen.

Innenfor fangst og lagring av CO2 er det etablert en rekke regionale og internasjonale samarbeid hvor Norge, ved Olje- og energidepartementet, er aktivt deltakende. Dette gjelder blant annet: North Sea Basin Task Force, Carbon Sequestration Leadership Forum, The 4-Kingdom Initiative, og Global Carbon Capture and Storage Institute hvor departementet gikk inn som «founding member» i 2009. I tillegg deltar departementet i en rekke av EUs organ og fora, rettet mot blant annet utvikling av rammer og regelverk for sikker fangst og lagring av CO2, i tillegg til generell promotering av CO2-håndtering som et nødvendig klimapolitisk virkemiddel.

I 2008 ble Nederland og Tyskland med i samarbeidet «North Sea Basin Task Force», som i 2005 ble det inngått mellom Norge og Storbritannia om fangst og lagring av CO2. Samarbeidets utgangspunkt er landenes ønske om å etablere felles prinsipper for regulering av transport og lagring av CO2 i Nordsjøbassenget, og består av en operativ gruppe med deltakelse fra styresmakter og industri i alle landene.

Departementet satte i 2008 i gang en prosess sammen med Oljedirektoratet for å vurdere mulighetene for ytterligere utslippsreduksjoner av klimagasser fra norsk petroleumsvirksomhet. Arbeidet vil inngå i regjeringens prosjekt Klimakur 2020.

OD, NVE, Statens Forurensingstilsyn (SFT) og Petroleumstilsynet (Ptil) overleverte 4. januar 2008 en rapport om å elektrifisere norsk sokkel med kraft fra land. Studien var en fornyet gjennomgang av kostnadene ved å forsyne petroleumsvirksomheten på sokkelen med kraft fra land, og ble varslet i St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk.

Gjennom Baltic Sea Region Energy Co-operation (BASREC) har OED også i 2008 deltatt i arbeidet for å utvikle Østersjø-regionen til et forsøksområde for de fleksible mekanismene under Kyotoprotokollen. Samarbeidets formål er å stimulere til realisering av et felles gjennomføringsprosjekt for energisektoren i Østersjø-regionen.

1Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister, bemanningsoversikt per 1. mars 2009. Det er fem tilsatte på lederlønnkontrakt som ikke er med i denne oversikten, det vil si to kvinner og tre menn.