Resultatrapport 2008 for Olje- og energidepartementet

Petroleum

OED har i 2008 opprettholdt fokuset på tildeling av leteareal. TFO 2008 (tildeling i forhåndsdefinerte områder i modne deler av kontinentalsokkelen) ble utlyst våren 2008, og tildeling ble gjennomført 23. januar 2009. Det var betydelig interesse for konsesjonsrunden, og 35 utvinningstillatelser ble tildelt. Det er et stort potensial for å påvise nye mindre, infrastrukturnære ressurser i de modne delene av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Dette forklarer den betydelige interessen for å lete i disse områdene. Det ble forbeholdt SDØE-andeler i ni utvinningstillatelser på vegne av staten.

20. konsesjonsrunde ble utlyst 27. juni 2008, og tildeling ble endelig gjennomført 15. mai 2009. Det var betydelig interesse for 20. konsesjonsrunde. Det ble forbeholdt SDØE-andeler i syv av totalt 21 tildelte utvinningstillatelser på vegne av staten.

I 2008 startet produksjonen på feltene Alvheim, Vilje og Volve. Det ble foretatt myndighetsgodkjennelse for utbygging og drift av feltene Morvin og Yttergryta.

OED og OD gjennomførte i 2008 den årlige prestasjonsindikatoranalysen som en del av oppfølgingen av felt i modne områder. OED har også arbeidet med en oppdatering av veilederen for plan for utbygging og drift. Hensikten med oppdateringen er å kodifisere eksisterende praksis i utvikling av plan for utbygging og drift samt å tydeliggjøre hvilke krav som stilles til operatør og lokale myndigheter i utviklingen og godkjennelsen av denne.

OED har også i 2008 fulgt utviklingen i energimarkedene, noe som har krevd spesiell oppmerksomhet som følge en uvanlig volatil oljepris. Departementet har videreført arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder å bidra med prognoser til nasjonalbudsjettet.

OED har fulgt opp Gasscos utredninger av mulighetene for et gassrør fra Kårstø til Østlandet, Sverige og Danmark, kalt Skanled. Departementet har arbeidet med å effektivisere prosessene for gassinfrastrukturutvikling på norsk sokkel. Det er et viktig anliggende for myndighetene å sørge for at slike utviklingsprosesser ivaretar de helhetlige hensyn i forhold til transport av tredjepartsgass og den eksisterende gassinfrastrukturen på norsk sokkel.

Det ble foretatt myndighetsgodkjennelse av anlegg og drift av prosjektet Kårstø Expansion Project 2010, samt disponeringsvedtak for betongunderstellet MCP-01.

Kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA ble startet i juni 2008 og avsluttet i mars 2009, jf. omtale under kap. 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA.

Energi og vannressurser

Også i 2008 var det stor politisk oppmerksomhet om sentrale sider ved energipolitikken. Særlig var dette knyttet til forsyningssikkerhet, nettspørsmål, energiomleggingspolitikken og industrikraftspørsmål. Departementet brukte mye ressurser i arbeidet med disse problemstillingene.

Det var i 2008 også oppmerksomhet om enkeltprosjekter og økt kraftetterspørsel fra petroleumssektoren. I desember 2007 ga NVE konsesjon til legging av kabel mellom Gjøa og Mongstad. Vedtaket ble klaget inn for departementet, men klagen ble trukket i august 2008. Arbeidet med vurdering av kraft fra land til Goliat startet opp i 2008.

Departementet la frem et forslag om endringer i energiloven for gjennomføring av direktiv om bygningers energibruk (bygningsenergidirektivet) i desember 2008. I lovforslaget ble det lagt opp til å innføre en energimerkeordning for bygg.

EUs fornybardirektiv 1 av 2001 ble i 2008 foreslått endret gjennom et nytt og mer omfattende direktiv for å fremme bruk av fornybar energi i både elektrisitets-, varme- og transportsektoren. En gjennomføring av dette direktivet vil kunne få store konsekvenser for utformingen av sentrale sider ved energipolitikken. Arbeid med tilknytning til dette direktivet har derfor hatt høy prioritet.

Eco-design direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2008. Direktivet som omfatter standarder og merking av energiforbrukende utstyr, ble hjemlet i produktkontrolloven § 4a. Departementet er ansvarlig for gjennomføring av forordninger under dette direktivet.

En tredje energimarkedspakke med totalt fem rettsakter ble foreslått i 2008. Forhandlinger og konsekvenser for EØS-gjennomføring er blitt vurdert fortløpende.

Departementet la frem en strategi for økt bruk av bioenergi våren 2008. I den forbindelse ba departementet NVE om å starte prosessen med å avvikle påbudet om redusert nettleie for utkoblbart forbruk. Forslag til endring av kontrollforskriften var på høring høsten 2008.

Departementet startet arbeidet med å etablere et felles el-sertifikatmarked sammen med Sverige. Dette var en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. Det ble etablert en forståelse med svenske myndigheter i juni 2008.

Det ble inngått en ny avtale med Enova sommeren 2008. Det ble satt et nytt mål om at Enova gjennom sin virkemiddelbruk skal utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh/år innen utgangen av 2011.

ESAs godkjenning av støtte fra Energifondet ble fulgt opp med en gjennomgang av prosjekter, for å undersøke om bevilget støtte var i tråd med vedtaket. Høsten 2008 ble det iverksatt tilbakebetalingskrav for prosjekter som ikke anses å være i tråd med vedtaket.

Arbeidet med evaluering av energiloven startet opp høsten 2006, jf. Soria Moria-erklæringen. En sammenfatning av eksterne utredninger i forbindelse med evalueringen og innspill til disse ble publisert i 2008. Innspillene var et viktig grunnlag for departementets videre arbeid med evalueringen av energiloven. Departementets forslag til endringer i energiloven ble sendt på offentlig høring høsten 2008.

Utkast til forskrift om krav til kompetanse hos konsesjonær etter energiloven ble sendt på offentlig høring høsten 2008.

Riksrevisjonen gjennomførte i 2007-2008 to undersøkelser på energi- og vannressursområdet; en om statlige virkemidler for sikker og pålitelig overføring av kraft i distribusjonsnettet og en om nordisk reparasjonsberedskap, jf. Dokument nr. 3:15 og 3:16 (2007-2008). Departementet følger opp rapportene gjennom en rekke tiltak. Det er blant annet opprettet et samarbeid mellom Justisdepartementet og OED for å foreta en ekstern gjennomgang i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) av grenseoppgangen mellom NVE og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). NVE er også bedt om å foreta en gjennomgang av driftssikkerheten i nettet og den økonomiske reguleringens insentiver til nettinvesteringer.

EU-kommisjonen arbeidet videre med å utforme bindende retningslinjer for ITC (Inter TSO Compensation Mechanism) for å kompensere de systemansvarlige for transittkostnader ved kraftoverføring mellom land. Dagens ordning er basert på frivillige avtaler, ikke på en anerkjent standardmetode for beregning.

Overføringsforbindelsen mellom Norge og Nederland, NorNed, ble satt i drift i mai 2008. Flaskehalsinntektene fra kabelen til de to eierne Statnett og det nederlandske TenneT var betydelige i 2008. I første halvår etter oppstarten innbrakte kabelen en samlet inntekt på om lag 100 mill. euro. Dette skyldes store prisforskjeller mellom landene, time for time. Det er forventet at inntektene fra kabelen vil stabilisere seg på et lavere nivå i tiden fremover.

Forslag til endringer i industrikonsesjonsloven og vassdrags- og reguleringsloven til erstatning for den provisoriske anordningen om offentlig eierskap til vannkraftressursene av 10. august 2007, ble sendt på høring våren 2008. Odelstingsproposisjon ble fremmet i statsråd 23. mai 2008, jf. Ot.prp. nr. 61 (2008-2009). Stortinget behandlet saken ved Innst. O. nr. 78 (2007-2008), jf. Beslutning O. nr. 115 (2007-2008). Endringsloven ble sanksjonert ved kgl.res. av 26. september 2008 og trådte i kraft samme dag. Arbeidet med nærmere forslag til regler om utleie av kraftproduksjon startet opp høsten 2008.

I Oslo tingretts dom av 21. april 2008 ble staten frifunnet i rettsaken mot Troms Kraft Nett vedrørende gyldigheten av departementets vedtak i klagesak om etterjustering av nettselskapets inntektsramme for 1997-2001. Troms Kraft Nett anket saken til Borgarting lagmannsrett.

Det har vært en sterkt økende pågang av meldinger og søknader om konsesjon til nye vind- og vannkraftverk samt utvidelser av sentral- og regionalnettet de siste årene. Arbeidet med konsesjons- og klagebehandling ble prioritert også i 2008. Samlet ble det ved kongelig resolusjon gitt konsesjon til fire nye vannkraftprosjekter tilsvarende en produksjonsøkning på anslagsvis 215 GWh/år. I tillegg avgjorde departementet åtte klagesaker om små vannkraftverk, hvorav fem konsesjoner ble stadfestet (om lag 100 GWh/år) og tre fikk avslag. Dette kommer i tillegg til endelige konsesjoner og fritak fra konsesjonsplikt meddelt av NVE på anslagsvis 510 GWh/år. Til sammen ga dermed departementet og NVE klarsignal til vannkraftprosjekter med en samlet årlig produksjon på om lag 825 GWh. Departementet stadfestet i 2008 konsesjon gitt av NVE til fire vindkraftprosjekter, som til sammen vil kunne gi en årlig produksjon på om lag 690 GWh. I tillegg avslo departementet konsesjon til ett vindkraftverk. I 2008 behandlet departementet åtte kraftledningssaker.

I 2008 ferdigbehandlet departementet den første saken om revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vassdragsreguleringer. I kgl.res. av 12. desember 2008 ble det fastsatt nye reviderte vilkår for reguleringen av Vinstravassdraget.

Oppfølging av prosessene rundt styrking av konsesjonssystemet var et viktig arbeidsområde også i 2008. NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet ble styrket med 16 stillinger, regionvis samordning av konsesjonsbehandlingen av produksjons- og nettprosjekter ble videreført og prioriteringskriterier for behandling av vindkraftprosjekter utarbeidet. Departementet videreførte arbeidet med en strategi for økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker. Utarbeidelsen av lovverk og strategi for fornybar energiproduksjon til havs ble igangsatt.

Departementet har fulgt opp NVEs arbeid med sikkerhet i vassdrag gjennom å delta i arbeidet med ny damsikkerhetsforskrift, gjennom beredskapsarbeid i forbindelse med mulig storflom på Østlandet våren 2008 samt gjennom rutinemessig oppfølging av NVEs sikringstiltak i vassdrag. Departementet utarbeidet i 2008 rammene for NVEs nye ansvar for statlig skredforebygging. Departementet videreførte arbeidet med avsluttende supplering av Verneplan for vassdrag. Prosessene rundt utarbeidelsen av ny planlov, ny naturmangfoldslov, gjennomføring av EUs vanndirektiv og forberedelse til innføring av EUs flomdirektiv var viktige arbeidsoppgaver i 2008.

Departementet behandlet i 2008 om lag 22 saker etter industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven knyttet til omorganiseringer i kraftforsyningen, erverv av vannfallsrettigheter og aksjer i selskaper med konsesjonspliktige vannfallsrettigheter, og endringer i konsesjonsvilkår. I tillegg sluttbehandlet departementet 16 saker etter energiloven, oreigningsloven og naturgassforskriften.

Endringer i naturgassforskriften som følge av gassmarkedsdirektiv II ble vedtatt ved kgl.res. av 2. februar 2008 og trådte i kraft samme dato.

Departementet har deltatt i det løpende energisamarbeid i Det internasjonale energibyrå (IEA) og har bidratt aktivt til opprettelsen av det nye internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA).

Klima, internasjonalisering og teknologi

Som følge av den internasjonale finansuroen ble det innledet en møteserie med utvalgte leverandørbedrifter i petroleumssektoren for å kartlegge konsekvensene i leverandørindustrien.

Departementet har bidratt til Nordområdestrategien, herunder samarbeidet med INTSOK for å legge forholdene til rette for næringsutvikling i nord med vekt på markedsmulighetene for SMB i Russland og spesielt Barentsregionen.

Departementet har deltatt i styringsgruppen for Olje for Utvikling og samarbeidet med INTSOK og Petrad for sikre at begge organisasjonene bidrar med sin fagkompetanse i Olje for Utvikling. Videre har departementet arbeidet med etableringen av prosjektorganisasjonen INTPOW.

Regjeringens midler til forskning og teknologiutvikling på energi- og petroleumsområdet går gjennom Norges forskningsråd sine programmer innenfor energi, petroleum og CCS. Departementet har fulgt opp dette arbeidet, blant annet som observatør i programmene.

Departementet har vært engasjert i arbeidet med FoU-strategiene Energi21 og OG21, som legger grunnlaget for en helhetlig og langsiktig satsing innenfor henholdsvis energi- og petroleumsforskning. Særlig oppmerksomhet har vært rettet mot muligheter og teknologier knyttet til utnyttelse av vindressursene til havs.

Departementet har også fulgt opp Thorium-utvalgets arbeid, herunder høring av utvalgets rapport.

Energi- og petroleumsforskning står høyt på den internasjonale agenda. Departementet har fulgt opp og deltatt i internasjonale samarbeidsfora innenfor energi- og petroleumsforskning, herunder det internasjonale energibyrået (IEA), EUs forsknings- og teknologiinitiativ og Nordisk Energiforskning.

Arbeidet med å følge opp de norske CO₂-håndteringsprosjektene fortsatte i 2008. Fra 1. januar 2008 overtok Gassnova SF alle rettigheter og forpliktelser fra forvaltningsorganet Gassnova. På oppdrag fra departementet har Gassnova i 2008 foretatt omfattende og grundige forberedende studier av blant annet tekniske og økonomiske forhold knyttet til byggingen av et fullskala fangstanlegg på Kårstø. Videre har Gassnova i samarbeid med Gassco, NVE og OD utredet tre ulike alternativer for undersjøisk geologisk lagring av CO₂ fra fangstanleggene på Kårstø og Mongstad.

Statens deltakelse i teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad ble godkjent som lovlig statsstøtte av EFTAs overvåkningsorgan ESA i juli 2008. Partnerskapet som samarbeider om planlegging og forberedelser av teknologisenteret på Mongstad etablerte en prosjektorganisasjon som i 2008 har arbeidet med investeringsgrunnlaget for teknologisenteret.

Departementet har i 2008 koordinert det interdepartementale arbeidet med å lage en handlingsplan for å fremme utvikling og bruk av CO₂-håndtering internasjonalt. Departementet arbeidet aktivt i 2008 med gjennomføring av handlingsplanen.

Innenfor fangst og lagring av CO₂ er det etablert en rekke regionale og internasjonale samarbeid hvor Norge, ved Olje- og energidepartementet, er aktivt deltakende. Dette gjelder blant annet: North Sea Basin Task Force, Carbon Sequestration Leadership Forum, The 4-Kingdom Initiative, og Global Carbon Capture and Storage Institute hvor departementet gikk inn som «founding member» i 2009. I tillegg deltar departementet i en rekke av EUs organ og fora, rettet mot blant annet utvikling av rammer og regelverk for sikker fangst og lagring av CO₂, i tillegg til generell promotering av CO₂-håndtering som et nødvendig klimapolitisk virkemiddel.

I 2008 ble Nederland og Tyskland med i samarbeidet «North Sea Basin Task Force», som i 2005 ble det inngått mellom Norge og Storbritannia om fangst og lagring av CO₂. Samarbeidets utgangspunkt er landenes ønske om å etablere felles prinsipper for regulering av transport og lagring av CO₂ i Nordsjøbassenget, og består av en operativ gruppe med deltakelse fra styresmakter og industri i alle landene.

Departementet satte i 2008 i gang en prosess sammen med Oljedirektoratet for å vurdere mulighetene for ytterligere utslippsreduksjoner av klimagasser fra norsk petroleumsvirksomhet. Arbeidet vil inngå i regjeringens prosjekt Klimakur 2020.

OD, NVE, Statens Forurensingstilsyn (SFT) og Petroleumstilsynet (Ptil) overleverte 4. januar 2008 en rapport om å elektrifisere norsk sokkel med kraft fra land. Studien var en fornyet gjennomgang av kostnadene ved å forsyne petroleumsvirksomheten på sokkelen med kraft fra land, og ble varslet i St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk.

Gjennom Baltic Sea Region Energy Co-operation (BASREC) har OED også i 2008 deltatt i arbeidet for å utvikle Østersjø-regionen til et forsøksområde for de fleksible mekanismene under Kyotoprotokollen. Samarbeidets formål er å stimulere til realisering av et felles gjennomføringsprosjekt for energisektoren i Østersjø-regionen.