St.meld. nr. 50 (1997-98)

Om kraftutbygging i Øvre Otta

2 Norges vassdrags- og energiverks innstilling til Olje- og energidepartementet

Norges vassdrags- og energiverk oversendte 10.03.97 følgende innstilling i saken til Olje- og energidepartementet:

  1. Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord Kraftselskap og Glommens og Laagens Brukseierforening har sendt NVE søknad datert 03.01.96 om nødvendige konsesjoner for; kraftverkene Glitra og Øyberget og diverse overføringer av vassdrag i Øvre Otta.

  2. Kraftlaget Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap har sendt NVE søknad datert 11.01.96 om konsesjon for bygging og drift samt ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for

    • transformering og koblingsanlegg i Glitra og Øyberget kraftverker i Skjåk kommune

    • 300 kV-ledning fra Øyberget kraftverk via Honnsjøen til Vågåmo transformatorstasjon i Skjåk, Lom og Vågå kommune, lengde ca. 56 km (2 hovedalternativer)

    • 132 kV-ledning Glitra-Øyberget, lengde 14 km i Skjåk

    • 66 kV-ledning Skjåk I-Øyberget, lengde 8 km

2.1 Søknad om kraftutbygging

Av søknad om kraftutbygging i Øvre Otta siteres:

«Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord Kraftselskap og Glommens og Laagens Brukseierforening legger med dette fram planer og felles søknad om nødvendige konsesjoner for kraftverkene Glitra og Øyberget og diverse overføringer av vassdrag i Øvre Otta. Øvre Otta-prosjektet finnes i Samlet Plan, kategori I, og melding om planleggingen ble sendt NVE 25. mars 1992.

De to kraftselskapene eier i fellesskap nødvendige fallrettigheter i Øvre Otta, og er enige om i fellesskap å søke konsesjon og eventuelt bygge og drive Glitra og Øyberget kraftverk. Fallene ble kjøpt fra Skjåk allmenning i 1967 og er fordelt på ideelle andeler med 78,882 % til Kraftlaget Opplandskraft og 21,118 % til Tafjord Kraftselskap. Kraftlaget Opplandskraft administrerer planleggingen og eventuelt utbyggingen og driften av anleggene. Produksjon, kapital-, og driftsutgifter skal fordeles på samme måte som fallrettighetene er fordelt.

Øvre Otta-utbyggingen planlegges uten nye reguleringsmagasin. To eksisterende magasin, Breiddalsvatnet og Rauddalsvatnet, inngår i planene. Glommens og Laangens Brukseierforening har konsesjon på disse reguleringene gitt ved kgl. res. av 20. august 1948. Det nye prosjektet påvirker Breiddalsvatnet og Rauddalsvatnet ved at Glitra kraftverk tar sitt driftsvann bl.a. fra inntak direkte i magasinene og fallhøyden i Glitra kraftverk vil således være bestemt av magasinvannstandene. I tillegg vil vann fra flere nye nedbørfelt kunne overføres til og lagres i Breiddalsvatnet og/eller Rauddalsvatnet.

Med henvisning til den vedlagte tekniske plan og tilhørende konsekvensutredninger, gjelder søknaden følgende:

1. Kraftlaget Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap

  1. I henhold til lov om vassdragene av 15. mars 1940 nr. 3 § § 104-106 søkes det om tillatelse til å bygge kraftverkene Glitra og Øyberget etter de framlagte planer.

  2. I henhold til lov om vassdragene av 15. mars 1940 nr. 3 § 62 søkes det om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter til gjennomføring av utbyggingen. Hvilke eiendommer og rettigheter som berøres framgår av Teknisk/økonomisk beskrivelse, kapittel 7, pkt. 1 og 2, og Konsekvensutredningens kapittel 3.

2. Glommens og Laagens Brukseierforening

I henhold til lov om vassdragsreguleringer av 14. desember 1917 nr. 17 søkes det om konsesjon på nye overføringer til Breiddalsvatnet og Rauddalsvatnet i det omfang som er vist i vedlagte plan. Eksisterende manøvreringsreglement for de to magasinene, gitt ved kgl. res av 20. august 1948, søkes endret i nødvendig utstrekning. Søkernes forslag går ut på at de to reglementene slås sammen til ett og for øvrig moderniseres i tråd med dagens standard. Forslag til nytt samordnet manøvreringsreglement er inntatt i Teknisk/økonomisk beskrivelse, kapittel 9.

3. Felles søknad

I henhold til lov om vern mot forurensninger og mot avfall av 13.mars 1981 nr. 6 § 11 søkes det om tillatelse til å gjennomføre Øvre Otta-prosjektet i sin helhet.

Elektriske anlegg og overføringsledninger

Utbyggingen medfører konsesjonspliktige høyspentanlegg i kraftverkene og nye overføringsledninger til Vågåmo. I henhold til energiloven av 29. juni 1990 nr. 50, sender Kraftlaget Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap egen søknad om dette. Søknaden er samordnet med planene for øvrig.»

Fra konsekvensutredningen siteres følgende;

«1. BESKRIVELSE OG TEKNISK/ØKONOMISK PLAN FOR UTBYGGINGEN

Teknisk/økonomisk plan for utbyggingen er detaljert beskrevet i eget vedlegg (A). Nedenfor gjengis en del utvalgte avsnitt fra denne beskrivelsen.

INNLEDNING

Søkerne

Kraftlaget Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap kjøpte i 1967 fallrettighetene i Øvre Otta av Skjåk allmenning. Fordelingen er 78,882 % på Opplandskraft og 21,118 % på Tafjord kraftselskap.

Opplandskraft er eiet av fylkeskommunene i Oppland, Hedmark og Akershus og Oslo kommune med en 1/4 på hver. Selskapets oppgave er å bygge ut og drive kraftverk på vegne av eierne.

Opplandskraft har 6 kraftverker og produserer ca. 2.400 GWh pr. år. Hovedkontoret ligger på Lillehammer. Det er totalt 76 ansatte i selskapet.

Tafjord Kraftselskap har 6 kraftverker og eier i tillegg 12 % i Grytten kraftstasjon. Produksjon er ca. 1.120 GWh pr. år. Hovedkontoret ligger i Ålesund. Det er totalt 105 ansatte i selskapet.

Glommens og Laagens Brukseierforening har konsesjon på reguleringene av Breiddalsvatnet og Rauddalsvatnet gitt ved kgl.res. av 20. august 1948.

Brukseierforeningen er en sammenslutning av falleiere i Glommas og Lågens nedslagsfelt, og har 20 bedrifter med i alt 44 kraftstasjoner som medlemmer. Glommens og Laagens Brukseierforening forvalter i dag 26 reguleringsanlegg og overføringer med en samlet magasinkapasitet på ca. 3.500 mill. m3.

Oversikt

Det har vært planlagt kraftutbygging i vassdraget alt fra midten av 1960-tallet og konsesjon har vært søkt etter ulike alternativ. I forbindelse med Samla Plan for vassdrag ble det utarbeidet en rekke forskjellige planløsninger med forskjellig omfang av regulering og overføringer.

Ved behandling av verneplan IV og rulleringen av Samla Plan i Stortinget våren 1993 ble sideelvene Bøvri, Skjøli og Ostri med Tundra vernet mot kraftutbygging. Tora med Føysa ble også behandlet, men ble ikke tatt med i verneplanen. Nærings- og energidepartementet mente at de øvre delene av disse elvene bør unntas fra kraftutbygging og at avgrensingen bør gjøres gjennom vedtak om Reinheimen nasjonalpark. Verneverdiene i de nedre delene forutsettes ivaretatt gjennom en konsesjonsbehandling av en eventuell Øvre Otta-utbygging.

I rulleringen av Samla Plan for vassdrag er Øvre Otta-prosjektet, alternativ VA, plassert i kategori I, gruppe 5. Dette alternativet er identisk med den planen det nå søkes konsesjon for, og hvor Tora og Føysa forutsettes overført til Rauddalsvatnet ved kote ca. 980.

SAMMENDRAG AV UTBYGGINGSPLANEN

Utbyggingsområdet ligger i Skjåk kommune. Dette gjelder alle vassdrag og fall som inngår i planene og all bygge- og anleggsvirksomhet for selve kraftutbyggingen. Linjebygging vil også foregå i Lom og Vågå kommuner.

Det er hovedelva Otta med sideelvene Føysa, Tora, Vulu, Mosagrovi, Måråi, Åfotgrovi, Blankåi, Glitra og Framrusti som inngår i utbyggingsplanen. Nedbørfeltet grenser mot Lågen (Lesja) og Rauma i nord og vassdragene i Tafjord, Stryn, Jostedalen og Fortun i vest og sørvest.

Utbyggingsstrekningen fra Breiddalsvatnet til foten av Dønfossen er ca. 40 km. Videre ned til Ottavatnet er det ca. 20 km. Riksveg 15 gjennom Ottadalen sammen med vegnettet i området ellers, gir lett tilgang til anleggsområdet slik at ny vegbygging ikke blir nødvendig i særlig omfang.

Den alt vesentlige delen av bosetningen ligger nedenfor utbyggingsområdet (Bismo, Nordberg). Ovenfor Dønfossen er det få fastboende, men en del hytter i Billingen/Grotli-området og noen reiselivsbedrifter.

Utbyggingsplanen har følgende hovedtrekk:

Fallet fra Rauddalsvatnet/Breiddalsvatnet til foten av Dønfossen utnyttes i to kraftverk, i alt ca. 475 m. Øverst utnytter Glitra kraftverk et brutto fall på ca. 325 m fra Rauddalsvatnet/Breiddalsvatnet til Pollvatnet. Dagens regulering i de to magasinene blir uendret. Rauddalsvatnet er regulert mellom kote 882,4 og kote 912,7 med et brutto magasin på 166 mill. m3. Breiddalsvatnet er regulert mellom kote 887,4 og kote 900,4 med et brutto magasin på 70 mill. m3. Siden Rauddalsvatnet har høyere HRV og lavere LRV enn Breiddalsvatnet, vil Glitra kraftverk måtte vekselkjøre på de to inntakene når magasinfyllingene tilsier det. De to magasinene forbindes med en tunnel som dels vil fungere som driftstunnel dels som overføringstunnel. På denne tunnelen tas avløpet fra Måråi (80 km2), Åfotgrovi (4,6 km2), Blankåi (3,3 km2) og Glitra (25,8 km2) inn via bekkeinntak og sjakter. Avløpet fra Føysa (89,5 km2), Tora (157,5 km2), Vulu (37,5 km2) og Mosagrovi (8,2 km2) overføres til tunnelen Breiddalsvatnet-Rauddalsvatnet via en overføringstunnel på ca 12,5 km.

I alt vil Glitra kraftverk få et middeltilløp på 960 mill. m3 pr. år fra et nedbørfelt på 681 km2. Installasjonen er foreslått til 170 MW fordelt på to aggregater. Midlere årsproduksjon er beregnet til ca. 688 GWh. Dette er bruttoproduksjon uten fradrag for minstevassføringer utover de som gjelder i dag, 0,35 m3/s fra Rauddalsvatnet og 0,3 m3/s fra Breiddalsvatnet.

Øyberget kraftverk får inntak i Heggebottvatnet som forutsettes hevet permanent fra normalvannstand kote 572 til kote 576, og med mindre endringer over døgnet på grunn av varierende last natt og dag (Døgnregulering). Øyberget får en brutto fallhøyde på ca. 150 m. Tilløpet blir 1086 mill. m3 pr. år. Installasjonen er foreslått til 104 MW fordelt på to like aggregat. Midlere årsproduksjon er beregnet til 381 GWh uten hensyn til eventuelle nye minstevassføringer.

Kostnadene for utbyggingen er beregnet til ca. 1.640 mill. kr, pengeverdi 3. kvartal 1995, eller om lag 1,53 kr/års kWh ved kraftstasjonsvegg. (Medregnet 7 % investeringsavgift, renter i byggetiden og anslag for skjønnsutgifter og erstatninger).

Overføring av kraften forutsettes å skje ved en 132 kV ledning mellom Glitra og Øyberget kraftstasjoner og en 300 kV ledning videre til Vågåmo transformatorstasjon.

Videre forutsettes bygget en ny 66 kV ledning mellom Øyberget og Skjåk I kraftverker.

I alt vil det bli bygget ca. 10 km anleggsveger for utbyggingen.

BESKRIVELSE AV UTBYGGINGSPLANEN

Se nærmere i vedlegg til søknaden Teknisk/økonomisk beskrivelse.

Hoveddata

Basert på beskrivelsen foran gjelder følgende hoveddata for prosjektet:

Felter og tilløp:

km2m3 /sMill. m3 /år
Glitra kraftverk68130,5960
Øyberget kraftverk93934,51087

Magasiner (eksisterende):

Vannstandm.o.h.Magasin
NormalHRVLRVMill. m3
Rauddalsvatnet889,0912,7882,4166
Breiddalsvatnet898,4900,4887,470
Sum236

I bilag 2 er vist beregnede og registrerte magasinfyllinger i dagens situasjon og beregnet fylling over året ved full utbygging etter de framlagte planene.

Avviket mellom beregnet og registrert fylling i nåsituasjonen skyldes at det for den beregnede fyllingen er lagt til grunn samme tappestrategi som i ettersituasjonen for å sammenligne fyllingen i de to tilsigssituasjonene under ellers like forutsetninger om magasinmanøvrering.

Kraftstasjonene:

GlitraØybergetSum
Rauddv.Breiddv.
Midlere brutto fall m325,6319,1150,0475,0
Midl.nto. fall ved qmax m319,4299,3147,0466,0
Midl.energiekvivalent kWh/m30,7830,7520,3601,133
Maksimal slukeevne m3 /s62,062,080,0
Ytelse med midlere netto fall og qmax MW170,0159,0104,0274,0
Omdreiningstall o/min428,6428,6333,3
Produksjon1 )
Vinter GWh255130385
Sommer GWh433251684
Sum GWh6883811069
Brukstid = Årsproduksjon/ytelse timer40473663

1) Gjelder for dagens minstevannføringskrav

Tunneler og rør:

Glitra kraftstasjon

Tilløpstunnel fra Raudd.vt. (til topp trykksjakt)5000 m
Trykksjakt380 m
Avløpstunnel2350 m
Overføringstunnel Tora m.fl. til kryss med tunnel fra Breiddalsvatnet12450 m
Tilløpstunnel/overf. fra Breidd.vt. til kryss med tilløpstunnel fra Rauddalsvt.14400 m + kanalisering

Øyberget kraftstasjon

Tilløpstunnel3400 m
Avløpstunnel950 m

Nedbørfelt og avløp

Basert på vannmerkedata og isohydatkart er det beregnet følgende normalavløp for de aktuelle felt.

FeltInntak ca koteAreal km2l/s/km2Avløp m3 /smill. m3Merkn.
Føysa99089,536,43,26102,9
Tora980157,549,67,81246,21)
Vulu98037,549,51,8658,62)
Mosagrovi9758,243,30,3511,2
Breiddalsvt.900,4127,548,36,16194,2
Måråi98079,940,33,22101,53)
Åfotgrovi9804,620,70,103,0
Blankåi10003,318,30,061,9
Glitra98025,827,40,7122,3
Rauddalsvt.147,347,06,93218,4
Sum Glitra kr.verk681,144,730,46960,2
Rest til utløpHeggebottvatnet572257,715,54,00126,3
Øyberget kr.verk938,836,734,461086,5

Merknader

  1. Fraført til Tafjord: Styggedalsvatn og vann kote 1366: 7,4 km2/12,3 mill. m3 Dette er innarbeidet i tabellen

  2. Fraført til Tafjord: Grønvatn: 27,6 km2/43,3 mill. m3. Dette er innarbeidet i tabellen

  3. Bekk fra Raudeggbreen (fra sør) og bekk fra vann kote 1392 (fra nord) deler seg med ett løp mot øst og ett mot vest. Det er valgt 50 % hver vei. Dette er i overensstemmelse med den vurdering som ble gjort ved planleggingen av Breheimen-Stryn (Statkraft).

Fallhøyder og energiekvivalenter

Basert på de vannstander som gjelder i over- og undervann, og falltapskoeffisienter for vannvegene, er det på grunnlag av driftssimuleringer beregnet høyder og energiekvivalenter slik:

GlitraØyberget
Rauddalsv.Breiddalsv.
Midlere vannstandovervann m o.h.902,5896,1576,0
Midlere vannstandundervann m o.h.577,0577,0426,4
Midlere bruttofallhøyde m325,6319,1149,6
Falltap med maks.driftsvassføring m6,219,82,9
Midlere netto fallhøyde ved qmax m319,4299,3146,7
Midlere falltap,beregnet ved driftssimulering m4,210,82,0
Midlere netto fallhøyde ved qmidl. m321,4308,3147,6
Midlere energiekvivalent beregnet ved driftssimuleringer kWh/m30,7830,7520,360

Energiproduksjon

Beregningsmetode

Produksjonsberegningene er utført ved hjelp av driftssimuleringer for den hydrologiske normalperioden 1931-60. Det hydrologiske grunnlaget er som vist foran.

For dimensjoneringsformål, marginalbetraktninger og vurdering av andre dimensjoner enn de foreslåtte, er det brukt en detaljmodell som simulerer driften for hvert døgn. Det holdes regning med vannstanden i magasinene på grunnlag av innleste magasinkurver. Falltapet beregnes detaljert som funksjon av belastning og antatte falltapskoeffisienter. De to grenene anlegget består av er simulert under ett sammen med overføringen.

Tappingen styres etter siktemål for magasinfyllingen til gitte tidspunkt på året. Siktemålene for magasinfyllingen tilpasses de hydrologiske forholdene i vassdraget og den praksis som gjelder i dag når det gjelder tømming om våren. Fylling tilsiktes ikke før vårflommen er over idet magasinene allikevel vil få god fylling tidlig på sommeren på grunn av overføringene.

Produksjon

Beregningen har gitt følgende resultater når dagens minstevassføringspraksis legges til grunn (0,35 m3/s fra Rauddalsvatnet og 0,30 m3/s fra Breiddalsvatnet):

KraftverkVinter GWhSommer GWhSum GWh
Glitra255433688
Øyberget130251381
Sum3856841069

Den vassføringen som tappes etter dagens minstevassføringspraksis ville gitt en tilleggsproduksjon på ca. 14 GWh hvorav 9 GWh om vinteren.

Konsekvensen av å øke minstevassføringen i henhold til forslaget til manøvreringsreglement, side 14, er også undersøkt. Produksjonstapet ved et slikt krav vil være 20 GWh hvorav 7 GWh om vinteren. Verdien vil være i størrelsesorden 50 mill. kr ved kraftverdier på henholdsvis 16 og 24 øre/kWh sommer og vinter.

Fastkraftandelen av den beregnede produksjonen vil være avhengig av hvordan anlegget kan samkjøres med og tilpasses eierens øvrige anlegg. Normalt vil et stort system omsette en større del av produksjonen som fastkraft enn et lite.

NaturhestekrefterFallrettighetene er her allerede ervervet og oppgjort.

Konsesjonsavgifter og konsesjonskraft beregnes etter innvunnet kraftmengde i bestemmende år, når vassdragsreguleringsloven legges til grunn og gjennomsnittlig kraftmengde i median år når erversloven legges til grunn.

Basert på reguleringskurver for vannmerke 916 Fredriksvatn er regulert vassføring og naturhestekrefter foreløpig beregnet slik:

GlitraØybergetSum
Bestemmende år
qreg %5247
qreg m3 /s15,816,2
Brutto fall, HBR m323150
NHk=13,33xHBR xqreg NHk6802832392100420
Alminnelig lavassføring %66
NHk innvunnet NHk639463044894394
Median år
qreg %5853
qreg m3 /s17,618,3
NHk=13,33xHBR xqreg NHk7577836591112369

Dette vil være totaltall for anleggene inklusive virkningen av eksisterende reguleringer i Rauddalsvatnet og Breiddalsvatnet. Økningen på grunn av den nye reguleringssituasjonen (overføringene) vil være vesentlig lavere.

Utbyggingskostnad

Kostnadene er referert 3. kvartal 1995 og omfatter alle kostnader som er nødvendig for å levere kraften på høyspentnettet inklusive anslag for skjønn og erstatninger. Renter i byggetiden er beregnet med 7 % p.a. rente og investeringsavgift med 7 %.

For å bedømme samfunnsøkonomisk nytteverdi av prosjektet er kostnadene også beregnet alternativt med 5 % p.a. rente. 7 og 5 % er de rentesatsene Finansdepartementet for tiden anbefaler brukt for kalkulasjonsrenten i nytteverdiberegninger. Det er lenge siden disse anbefalingene ble gitt. For tiden er det 5 % som ligger nærmest en tilnærmet risikofri realrente. Hvorvidt man i dag med fritt energimarked også burde legge inn en risikopremie i kalkulasjonsrenten, er antakelig et aktuelt spørsmål. I så fall vil 5 og 7 % være relevante størrelser å bruke som eksempel på en risikofri rente og en rente påplusset 2 % risiko.

SammendragMill. kroner
GlitraØybergetSum
A. Byggetekniske arbeider548148696
B. Maskinelt utstyr11785202
C. Elektroteknisk utstyr128145273
D. Anleggskraft og telefon, boliger25530
E. Diverse og uforutsett i tillegg til det som er tatt med i de enkelte poster321951
F. Investeringsavgift, 7 %602888
G. Adm., forarbeider, prosjektering653095
H. Renter i byggetiden, 7 % p.a. realrente11050160
I. Avsatt til erstatninger og skjønn351045
Sum11205201640

Utbyggingskostnaden blir dermed 1,53 kr pr.års kWh eller 11,5 øre/kWh i annuitetsform ved 40 års økonomisk levetid og 7 % p.a. kalkulasjonsrente.

Kostnad inkl. 5 % p.a. rente: 1600 mill.kr ): = 1.50 kr/års kWh eller 11,2 øre/kWh i annuitetsform.

Utbyggingen kan dermed klassifiseres i økonomiklasse 1 ut fra middelkostnad 3. kvartal 1995 på 1,56 kr/kWh og vinterandel av produksjonen på ca. 36 % (NVE's kostnadsklasser).

Rentabilitet og nytteverdi

Tradisjonelt har rentabilitet vært beregnet etter samfunnsøkonomiske verdikriterier. Kraftverdi for fastkraften har vært satt til indifferenskostnad, dvs. alternativkostnaden ved oppdekning av forbruket, i det vesentlige med dyrere vannkraft og/eller varmekraft.

Slike beregninger forutsettes å ha mindre interesse i et markedsbasert kraftomsetningssystem idet økonomien i prosjektene må antas å være utbyggerens ansvar alene.

For sammenligningens skyld vises likevel nedenfor en oppstilling over en samfunnsmessig nytteverdi basert på en antatt realverdi for kraftproduksjonen diskontert til nåverdi og sammenholdt med utbyggingskostnadene og neddiskonterte drift- og vedlikeholdskostnader.

Kraftverdien i en slik oppstilling er vanskelig å anslå, spesielt fordi prisene i dag svinger mer enn før avhengig av tilsigssituasjonen og er vesentlig lavere enn de indifferenskostnadene som ble beregnet for noen år siden. Prisene antas å ville stige, og etter hvert knyttes til eller gjenspeile langtids grensekostnad når markedet kommer bedre i balanse, og hvor også eksport/importbetingelsene blir en del av bildet. Når dette skjer, er usikkert, og det er derfor lagt til grunn tre alternativer som vist under for å belyse rentabiliteten.

Øvre Otta. Nytteverdi for 7 %, alternativt 5 % p.a. kalkulasjonsrente og 40 års økonomisk levetid.

Kraftverdi øre/kWhsommer/vinter,
14/2216/2418/27
mill. krmill. krmill. kr
Årlig kraftverdi (l069 GWh)180,50201,80227,10
Drift, vedlikehold og sentralnettkostnader, anslag (4,0 øre/kWh)42,7642,7642,76
Netto årlig inntekt137,74159,04184,34
Kapitalisert etter 7 % p.a. rente (kap faktor: 13,33)183621202457
Utbyggingskostnad164016401640
Netto samf.økonomisk nytteverdi196480817
Netto bedriftsøkonomisk nytteverdi etter fradrag for skatter og produksjonsavgift, anslått til 3,5 øre/kWh-303- 19318
Kapitalisert etter 5 % p.a.rente (kap.faktor: 17,16)236427293163
Utbyggingskostnad160016001600
Netto samf.øk. nytteverdi76411291563
Netto bedr.øk.nytteverdi122487921

For 7% p.a. kalkulasjonsrente må altså kraftprisen i 1995 pengeverdi være ca. 21 øre/kWh (16/24 sommer/vinter) for at prosjektet skal være 1ønnsomt bedriftsøkonomisk. Ved lavere rente synker kravet til kraftprisen. (Ca. 19 øre/kWh ved 5 % p.a.).

En god pekepinn om verdien gir utbyggingskost naden på ca. 1,53 kr/kWh og vinter/sommerfordelingen som etter den magasinmanøvrering som er forutsatt blir 36 % vinter og 64 % sommer; dessuten beliggenheten i forsyningsområdet.

I ovenstående oppstilling er det ikke tatt hensyn til verdien av effekt, heller ikke til tapt produksjon pga. nye minstevassføringskrav.

Byggeprogram

Nedenfor er vist et orienterende byggeprogram ut fra en antatt byggetid på tre år.

ÅR 1ÅR 2ÅR 3ÅR 4
Vegbygging og tilrigging- og - og
Dam Heggebottvatn- og *- og **
Tunnelsprengning- og **- og - og **- og - og ****
Bekkeinntak- og *- og *
Kraftstasjonene, bygningsmessig- og- og - og **- og *
Kraftstasjonene, montasje- og **- og *
Idriftsettelseo

Vassføringsforhold før og etter utbygging

Ovenfor Ottavatnet

I nedenstående tabeller er vist vassføringsforhold før og etter utbygging på en del steder i vassdraget uten slipping av minstevassføring.

I bilag 3 er vist illustrasjoner i form av kurver og bilder. I kurvene er flomtap og minstevassføringsforslag tatt hensyn til.

Det er viktig å være klar over at kurvene for vassføringsstatistikk ikke viser tall for konkrete kalenderår, men for enkeltuker som kan tilhøre ulike år:

0- prosentil: De laveste ukeverdiene i perioden (1931-60)

25 prosentil: Lavere i 25% av årene

50 prosentil: Lavere eller høyere i 50% av årene

75 prosentil: Lavere i 75% av årene

100 prosentil: De høyeste ukeverdiene i perioden

Middelvassføring m3 /s
StedFør utbyggingenEtter utbyggingen
Otta før samløp med Tora12,71,7
Otta etter samløp med Tora24,01,8
Otta ved Pollfoss25,52,0
Otta ved Fredriksvatn vannmerke (gjelder stort sett for strekningen Pollvatnet til utløp Heggebottvatnet)33,533,5
Otta ved Dønfoss, før kr.st.utløpet49,915,9
Otta ved Dønfoss, etter kr.st.utløpet49,949,9
Otta ved Ofossen, eks. Aursjøfeltet52,052,0

Middelvassføring i m3/s før og etter utbygging uten slipping av minstevassføring

Vassføring m3 /s«tørt» år (1951) Antall døgn«vanlig» år (1956) Antall døgn«vått» år (1943) Antall døgn
Pollfoss
<2,5343724
2,5-5,0804328
5,0-7,562317
7,5-10,031335
10,0-12,5317
12,5-15,021
15,0-20,021
Dønfoss
<1049-
10-20262622
20-30561615
30-40292813
40-503188
50-60938
60-7041014
70-80122
90-10027
>10064

Restvassføring fra uregulert nedbørfelt 15.05.-15.09. I tillegg kommer overløp fra Breiddalsvatn og bekkeinntakene, samt tapping av minstevassføring.

Overløpet er beregnet å variere fra 0 til ca. 40 m3/s med et gjennomsnitt fordelt over 10 uker på ca. 7 m3/s.

Ovenstående tall er døgnverdier. I kurvene i bilag 3 er det akkumulerte ukeverdier som er framstilt. Disse verdiene vil være utjevnet og lavere enn tallmaterialet i tabellen ovenfor.

Nedenfor utløpet av Øyberget kraftverk vil døgnreguleringen av Heggebottvatnet medføre noe varierende vassføringer over døgnet. Dette går ikke fram av kurvene i bilag 3. Hvilke variasjoner det er snakk om, er vanskelig å angi. Døgnreguleringsmagasinet vil først og fremst ha nytte som en buffer for varierende tapping i Glitra kraftverk. Bruken av magasinet vil selvsagt bli tilpasset isforholdene i vassdraget.

Nedenfor Vågåvatnet

Som angitt i bilag 3, kurve for Ofossen, blir vassføringen i et median år i perioden ca. 15. juni til 15. juli redusert med ca. 20 m3/s. Senere på sommeren og først på høsten blir vannføringen høyere enn i dag. Virkningen i Otta nedenfor Ottavatnet og i Lågen blir relativt vesentlig mindre. Ved vannmerke LALM er vannføringen i juni/juli rundt 350 m3/s i dag. En reduksjon på 20 m3/s tilsvarer 5-6 %. Ved Losna vannmerke hvor vannføringen i dag er ca. 750 m3/s, utgjør 20 m3/s 2-3 %. Dette tallet illustrer virkningen utbyggingen vil få i Mjøsa.

Forslag til minstevassføring

Det er gjort en egen vurdering av behov for minsteslipping på den berørte elvestrekningen. Se forslag til manøvreringsreglement som er gjengitt nedenfor. Forslaget til minstevassføring er basert på en aveining hvor både konkrete og generelle anbefalinger fra konsekvensutredere er lagt til grunn sammen med uttalelser til meldingen og beregnet virkning for kraftproduksjonen.

Forslag til manøvreringsreglement

I. Reguleringer

Reguleringsgrensene er:

Øvre koteNedre koteReg.høyde
Breiddalsvatnet900,39887,3913,0
Rauddalsvatnet912,701 882,4030,3
Heggebottvatnet576,00574,002,0

Høydene refererer seg til Statens Kartverks høydesystem NN 1954. Reguleringsgrensene skal markeres med faste og tydelige vannstandsmerker som godkjennes av NVE.

II. Overføringer

Avløpet fra Føysa (89,5 km2), Tora (157,5 km2), Vulu (37,5 km2), Mosagrovi (8,2 km2), Måråi (79,9 km2), Afotgrovi (4,6 km2), Blankåi (3,3 km2) og Glitra (25,8 km2) kan overføres til Breiddalsvatnet og/eller Rauddalsvatnet.

Ved manøvreringen skal det has for øye at vassdragets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene og overføringsstedene såvidt mulig ikke økes. Det skal tas særlig hensyn til at isforholdene i vassdraget om mulig ikke forverres.

Følgende krav til minstevassføringer i vassdragene tilfredsstilles:

Periode15.06.-30.06 m3 /s01.07-14.08 m3 /s15.08.-30.09 m3 /s01.10.-14.06. m3 /s
Fra Breiddalsvatnet1,52,51,50,5
Fra inntaket i Tora0,250,50,250,25
Fra Heggebottvatnet1,01,01,00,25
Fra Rauddalsvatnet0,350,350,350,35

Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres av is eller lignende og at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, snødybder m.v. observeres og noteres. Norges vassdrags- og energiverk kan forlange å få tilsendt utskrift av protokollen som regulanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden.

Viser det seg at slippingen etter dette reglementet medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatnng til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendig.

Forandringer i reglementet kan bare foretas av Kongen etter at interesserte har fått anledning til å uttale seg.

Mulig tvist om forståelse av dette reglementet avgjøres med bindende virkning av Nærings- og energidepartementet.

2. BESKRIVELSE AV ALTERNATIVE LØSNINGER

Under kapittel 8 i Teknisk/økonomisk beskrivelse, vedlegg til søknaden, er en del alternativvurderinger referert.

Alternativer som kommer inn under Verneplan IV eller Samla plan kategori II er ikke aktuelle i søknadssammenheng nå. De alternativene de fleste høringsinstansene har vært mest opptatt av, er i hovedsak reduserte alternativ innenfor det planområdet søknaden omfatter. Nedenfor gjengis hoveddata i sammendrag for noen slike alternativ med endring i kostnads- og produksjonstall. Konsekvenser for disse alternativene utover det som har med økonomi og direkte naturinngrep å gjøre, er vurdert særskilt i utredningene av virkningene av en utbygging, se kapittel 7.

Reduserte utbyggingsalternativ med utgangspunktet i søknadens planløsning vil kunne bedømmes økonomisk ut fra opplysningene i beskrivelsen. Nedenfor er stilt opp en oppsummering av økonomiske og andre konsekvenser ved å utelate deler av den foreslåtte utbyggingen.

* Øyberget kraftverk92 MW
* Reduserte kostnader60 mill. kr
* Redusert produksjon42 GWh
* Utbyggingskostnad for tapt produksjon1,43 kr/kWh
* Positive konsekvenserØkt vassføring i Dønfoss
* Negative konsekvenserMindre produksjon og dårligere økonomi
* Øyberget kraftverk117 MW
* Reduserte kostnader1090 mill. kr
* Redusert produksjon705 GWh
* Utbyggingskostnad for tapt produksjon1,53 kr/kWh
* Positive konsekvenserIngen nye inngrep oppstrøms utløpet av Heggebottvatnet. Spenningen på overføringsledningen Øyberget-Vågåmo kan senkes fra 300 til 132 kV.
* Negative konsekvenserMindre produksjon og dårligere økonomi
* Glitra kraftverk110 MW
* Øyberget kraftverk110 MW
* Reduserte kostnader (overf.tunnel, mindre Glitra kr.verk)360 mill. kr
* Redusert produksjon299 GWh
* Utbyggingskostnad for tapt produksjon1,20 kr/kWh
* Positive konsekvenserNaturlig vassføring i elvene, økt vassføring i Otta før Pollvt. Ingen tipper, veger og kraftlinjer i Torsdalen og Heimdalen nord. Reduserte tipper Heimdalen sør og stasjonsområde Glitra
* Negative konsekvenserMindre produksjon og dårligere økonomi
* Glitra kraftverk124 MW
* Øyberget kraftverk109 MW
* Reduserte kostnader (overf.tunnel, mindre Glitra kr.verk)260 mill. kr
* Redusert produksjon245 GWh
* Utbyggingskostnad for tapt produksjon1,06 kr/kWh
* Positive konsekvenserNaturlig vassføring i elvene, økt vassføring i Otta før Pollvt. Ingen tipp, veg og kraftlinje i Torsdalen. Reduserte tipper forøvrig
* Negative konsekvenserMindre produksjon og dårligere økonomi

e «0-alternativet» - ingen utbygging

Konsekvensene for kraftproduksjon og økonomi er gitt av tabellen side 11.

Øvre Otta utbyggingen er en billig og relativt stor kraftutbygging med små inngrep. Dette viser også behandlingen i Samla plan og resultatet av konsekvensundersøkelsene.

I et større perspektiv betyr 0ernativet at en tilsvarende kraftmengde må skaffes på alternativ måte, enten ved annen, og sannsynligvis dyrere vannkraftutbygging med mer negative konsekvenser for natur og miljø, eller ved import av vannkraft fra naboland.

0-alternativet medfører ingen endring av natur- og miljøforholdene som er i vassdraget i dag med en relativt betydelig regulert vassføring, heller ingen endring i kommunenes økonomi.

3. REDEGJØRELSE FOR AREALBRUK, EIENDOMSFORHOLD OG FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANER

3.1 Arealbruk

Det vesentligste av de arealer som blir berørt i forbindelse med utbyggingen er beskrevet i kapitlet om landskapsmessige forhold i vedlegg A til søknaden, Teknisk/økonomisk beskrivelse. Nedenfor gjengis de enkelte inngrep med geografisk beliggenhet, beskrivelse av inngrepet og anslag for arealbehov. Se også kapittel 11 punkt B, fagrapport 3.

Avkjørsel riksveg 15 ved Pollfoss
Forsterkning eller ny bru over Otta ved Pollfoss
Forsterkning av eksisterende veg fra Pollfoss2700 mSkog
Ny veg i stasjonsområdet400 mSkog
Riggområde, midlertidigca.5 daaSkog, lav bonitet
Tippca.7 daaSkog, lav bonitet
Forskjæring, portalSkog, lav bonitet
Avløpskanalca. l50 mSkog, lav bonitet
Topp trykksjakt
Adkomstveg2800 mMiddels, lav
Tippca. ll0 daaLav
2 påhogg/forskjæringer
Rigg, midlertidigca.2 daaLav
Tverrslag Heimdalen sør
Adkomstveg1900 mLøvskog, myr
Tippca. l00 daaLøvskog, myr
ForskjæringLøvskog, myr
Rigg, midlertidigca.3-5 daaLøvskog, myr
Tverrslag Heimdalen nord
Adkomstvegca.400 mLøvskog, myr
Tippca.25 daaLøvskog, myr
ForskjæringLøvskog, myr
Riggområdeca.2-3 daaLøvskog, myr
Tverrslag og inntak Torsdalen
Adkomstvegca.3700 mBeite, myr
Tipp ca.50 daaBeite, myr
Forskjæring
Riggområde, midlertidigca.3-5 daaBeite, myr
Bekkeinntak, 10 stkI/ved elveleiet
Luke Breiddalsvatnet<0,5 daa
Avkjørsel/vegca.200 mSkog, middels bonitet
Tipp/utendørsanleggca.90 daaHogsfelt/skog, mid.bonitet
Riggområde, midlertidigca.3-5 daaSkog, middels bonitet
Forskjæring, portalbygg
AvløpskanalElveløp
Inntaksområdet
Inntak og dam20-25 daaDiv. utmark
Riggområde, midlertidig3-5 daa
Heggebottvatnet, neddemt arealca.300 daaca.200 daa skog 3,1 daa dyrka ca.l daa bygningerRest ca. 96 daa annet1)
Riksveg, flyttesca.800 m
Riksveg, hevesca.l000 m

1) Beregnet av NIJOS, separat vedlegg B-3. Oppdemmingshøyden vil bli tilpasset slik at beboelseshus ikke demmes ned.

3.2 Eiendomsforhold

Fallrettigheter

Utbyggingsstrekningen ligger i sin helhet innen Skjåk allmenning som i 1967 solgte sine fallrettigheter til Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap i forholdet ca. 79/21.

Grunneierforhold

Hele utbyggingen ligger innen Skjåk allmenning. I salgskontrakten for fallrettighetene er medtatt en bestemmelse om at «grunn og rettigheter som er nødvendig for utbygging av fallene kan kreves avstått mot erstatninger eller skjønn».

En del parseller innen allmenningen er etter hvert solgt eller bygslet bort, og noen områder er lagt ut til hyttetomter. To eiendommer ved Heggebottvatnet blir berørt av oppdemmingen. Fosstugu, gnr. 131/bnr. 1, får demmet ned elveskråningen, og for Heggeli, gnr 131/bnr. 1, blir et jordbruksareal på ca. 3 dekar neddemmet. Det er ikke registrert andre eiendommer som blir direkte berørt, men en skal ikke se bort fra at flere kan komme til, særlig i forbindelse med tiltak og adkomst til disse.

3.3 Kommunale og fylkeskommunale planer

Skjåk kommune har utarbeidet planer for Grotli hytteområde i Skjåk Almenning. Området ligger mellom Grotli Høyfjellshotell og Heilstuguvatnet og består av flere enkeltfelt hvorav to er klargjort for utbygging. Vedtak om videre utbygging er ikke fattet. Det ene av de klargjorte feltene ligger på nordsiden av Otta elv, mellom elva og Grotli høyfjellshotell; det andre ligger vest for samløpet mellom Måråi og Otta. De to feltene vil bli lite påvirket av anleggsarbeid. Elveløpene som feltene grenser mot, vil imidlertid bli påvirket av vesentlig redusert vassføring.

Det planlagte Breiddalen hytteområde i vestenden av Breiddalsvatnet vil ikke bli påvirket av utbyggingen, heller ikke kommunens avfallsplass mellom Framrusti og Glitra.

Skjåk, Lom, Vågå og Sel kommuner har utarbeidet Vassdragsplan for Ottavassdraget. Rapport fra februar 1994 foreligger.

Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen er utarbeidet av Oppland fylke. Rapport datert mai 1987 foreligger.

Forslag til fylkesplan for Oppland 1996-99 er utarbeidet, datert juni 1995. Den vil bli behandlet i fylkestinget i desember 1995. Planen har ingen konkret omtale av kraftutbyggingsmulighetene i fylket.

4. NØDVENDIGE OFFENTLIGE ELLER PRIVATE TILTAK FOR GJENNOMFØRING AV UTBYGGINGEN

Spesielle tiltak for å gjennomføre utbyggingen etter de planer som er foreslått, synes ikke å være nødvendig, hverken av privat eller offentlig art.

I hvilken grad vertskommunen eller andre ønsker å forberede seg på den tidsbegrensede anleggsvirksomheten som vil finne sted, er en annen sak.

5. TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER

I selve søknadsbrevet til departementet som ligger først i dette dokumentet, og hvor det er formulert hva søknaden gjelder, er det henvist til de viktigste lovene som kommer til anvendelse for gjennomføring av utbyggingen.

Det kreves for det første konsesjon for regulering av vassføringen etter vassdragsreguleringsloven og tillatelse til å bygge kraftverkene med nødvendige ekspropriasjonstillatelser etter vassdragsloven. Andre lover som kommer til anvendelse er i første rekke

  • Plan- og bygningsloven

  • Energiloven

  • Oreigningsloven

  • Lov om vannforurensning

  • Lov om kulturminnevern

6. MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSFORHOLD I UTBYGGINGSOMRÅDET

Disse emnene er relativt detaljert beskrevet i vassdragsrapporten i Samla Plan for Øvre Otta av juni 1984, kapittel 1- «ØVRE OTTA. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN». Mye av dette er generelle opplysninger hvor det ikke foreligger bedre opplysninger og underlag nå. Beskrivelsen er omfattende og er lagt ved søknaden som bilag 1 i sin helhet (Kap. 1 i Vassdragsrapport for Øvre Otta).

Kapitlet tar for seg

  • Geologi

  • Klima, vanntemperatur og isforhold

  • Vegetasjon

  • Befolkning og bosetting

  • Næringsliv og sysselsetting

  • Kommunale ressurser

7. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN

I forbindelse med planleggingen og utarbeidelse av konsesjonssøknaden er det gjennomført et konsekvensutredningsprogram som ble foreslått i forbindelse med utarbeidelse av melding om tiltaket etter plan- og bygningsloven. Programmet bygger på de anbefalinger som er gitt i plan- og bygningsloven om konsekvensutredninger og rundskriv 36 fra NVE «Retningslinjer for innhold i konsesjonssøknader etter vassdragsreguleringsloven». Forslag til program er godkjent av NVE, brev av 02.02.1995.

En komplett oversikt over utredningene er vist i kapittel 11. Alle rapporter følger søknadsdokumentene som vedlegg. Nedenfor gjengis sammendrag og konklusjoner fra de enkelte fagområdene. I kapittel 7.13 er gjengitt et sammendrag fra søknaden om elektrisk konsesjon om virkninger knyttet till den foreslåtte linjebyggingen.

7.1 Is og vanntemperatur

Underlag: NVE, Hydrologisk Avdeling: ØVRE OTTA, Virkninger på vanntemperatur og isforhold ved utbygging av Glitra og Øyberget kraftverker.

Rapporten gir en oversikt over vannførings- og tappeforholdene i vassdraget slik de er i dag, videre en beskrivelse av nåværende forhold vedrørende is og vanntemperatur.

Sammendrag og konklusjon av virkningen for disse forholdene på grunn av den foreslåtte utbyggingen er gjengitt i sin helhet:

«I Øvre Otta planlegges bygging av Glitra og Øyberget kraftverker ved bruk av de eksisterende magasiner, Breiddalsvatn og Rauddalsvatn. Dette vil føre til små endringer i vannføringsforholdene på de ikke utbygde strekningene. På de utbygde strekninger blir vannføringen i hovedsak bestemt av pålagte minstevannføringer. Nedover mot Pollfoss vil også tilsig fra restfeltet være merkbart.

Ovenfor utløpet av Glitra kraftverk vil vannføringen bli sterkt redusert. Temperaturen vil stige raskere enn nå om våren og sommeren, og middeltemperaturen antas å kunne bli opp til 1°C høyere enn nå i varme perioder. Utover høsten vil vannet avkjøles raskere enn nå.

Nedenfor utløpet av Glitra kraftverk vil vanntemperaturen domineres av driftsvannets temperatur, og vil bli omtrent som tappevannet fra Rauddalsvatn er nå. I juni og deler av juli blir det vanligvis små endringer, og videre utover sommeren vil vann-temperaturen variere mindre, og de høye vanntemperaturer som nå inntreffer når det er varmt i været, vil utebli. Utover høsten blir vanntemperaturen høyere enn nå, og de fleste vintre være mellom 1 og 3°C ved utløpet av Glitra kraftverk.

Videre nedover vil vanntemperaturen utvikle seg omtrent som nå, den vil øke nedover vassdraget om sommeren og avta om vinteren. Dette antas alt i alt å medføre at vanntemperaturen ved Marlo bru kan bli 1-2°C lavere enn nå i deler av juli og august, resten av året blir endringene små.

Oppstrøms Pollfoss vil vassdraget islegges, og på vannene, hvor det nå er usikker is, vil det normalt bli trafikksikker is, både for friluftsformål og nyttetransport, det meste av vinteren.

Nedstrøms utløpet av Glitra kraftverk vil vassdraget gå langt mere åpent enn det gjør i dag. Nedover mot Marlo bru må en imidlertid regne med at det kan bli en del isdannelse, særlig i kalde vintre og i år driftsvannet ved Glitra kraftverk har lav temperatur. Spesielt i slike situasjoner vil variasjoner i driften være uheldig. I lange perioder regner en med at visse variasjoner i driften vil kunne være forsvarlig i forhold til isforholdene. Ved slike variasjoner i driften må de aktuelle isforholdene overvåkes og det må taes hensyn til isforholdene i Nedre Otta.»

Tiltak: Det angis ingen spesielle tiltak i fagrapporten utover anbefalingene om overvåking av isforholdene, og tilpassing av driften til forholdene til enhver tid.

7.2 Grunnvann

Underlag: NVE, Hydrologisk Avdeling:Kraftutbygging i Øvre Otta.Konsekvenser for grunnvannet.Henvisning: NIJOS, se kap. 7.5.

Uttalelsen fra NVE bygger på en tidligere undersøkelse i vassdraget om samme emne, dels også med henvisning til utreding fra NIJOS om virkningene for jord, skog og utmarkbeite. NVE's uttalelse gjengis nedenfor:

«Utbyggingen i Øvre Otta er planlagt uten bygging av magasiner, bortsett fra inntaksmagasinet i Heggjebottvatn. Det blir derfor bare små endringer i den nåværende regulering. Men i sidevassdragene, nedstrøms inntak til overføringstunnelen, vil tap av vannføring kunne få lokale konsekvenser for grunnvannsforholdene. Dette gjelder også Otta på strekningene mellom inntak til og utløp fra kraftstasjonene. I dag er det bestemmelser for minstevannføring i Otta. Man må regne med at slike bestemmelser også vil bli gitt i forbindelse med den omsøkte regulering.

Reguleringens virkning på grunnvannsforholdene i de forskjellige deler av vassdraget er vurdert i rapporten fra NIJOS. Konklusjonen på sidene 28-29 tallfester arealer som kan bli berørt innen jordbruk, skogbruk og beite. Det går fram at reguleringen får beskjedne konsekvenser for disse næringene. Eventuelle pålegg om minstevannføringer vil ytterligere redusere de negative konsekvenser. Undersøkelsene med rapport synes å være grundig gjennomført, og det burde ikke være nødvendig med ytterligere undersøkelser på dette området som grunnlag for en konsesjonssøknad. For orden skyld bemerkes at dette ikke utelukker undersøkelser i forbindelse med eventuelle erstatningsvurderinger.»

7.3 Flommer

Det er ikke laget noen egen utredning om flomspørsmål. Magasinene i vassdraget forutsettes ikke øket. Imidlertid vil noe mer av det avløpet som i dag er uregulert, overføres til magasin, fortrinnsvis om våren, slik at de spisseste flomtoppene reduseres noe.

Virkningen vil variere med magasinfyllingen til enhver tid, både hvor mye ledig magasin det er til å fylle på, og som avgjørende faktor for overføringskapasiteten. Den høyeste vassføringen som er simulert på strekningen Vulu-Breiddalsvatn er ca. 80 m3/s og på strekningen Glitra-Rauddalsvatn ca. 110 m3/s. Disse tallene er en målestokk for hvor mye flomvassføringen i Otta/Laagen kan reduseres med dersom det er ledig magasinkapasitet når disse vassføringene opptrer. Rent teoretisk vil overføringene kunne endre flombildet i Framrusti og Otta ovenfor samløpet med Tora. Her vil flommene kunne bli større dersom Glitra kraftverk står utilsiktet og overføringstunnelene ikke stenges. Det normale er imidlertid at inntak Tora vil stenges dersom det renner over i magasinene samtidig som Glitra kraftverk går for fullt. Dessuten vil lukene ved inntakene i Rauddalsvatnet og Breiddalsvatnet, og lukene i tilløpstunnelene ved topp trykksjakt Glitra kunne settes. Dermed ledes flomvannet til sine naturlige løp.

Med henvisning til vårflommen 1995 ville de nye planlagte overføringene til Breiddalsvatnet og Rauddalsvatnet kunne ha gitt en flomdemping på 70-80 m3/s ved Losna. En tilleggsregulering i Rauddalsvatnet ville kunne ha dempet sommer- og høstflommer vesentlig.

7.4 Erosjon og skred

Det er ingen risiko for skred i noen deler av anleggsområdet. Erosjonsproblematikk er også vurdert å være minimal siden ingen vannstander i reguleringsmagasinene endres, og vannstanden i det oppdemte Heggebottvatnet forutsettes fast med små endringer over døgnet.

7.5 Jordbruk og skogbruk

Underlag: Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging, NIJOS:KRAFTUTBYGGING I ØVRE OTTA. Vurdering av konsekvenser for jordbruksareal, skogbruksareal og utmarksbeite.

Rapporten beskriver først forholdene generelt for landbruksareal i forbindelse med vassdragsreguleringer, videre hvilken metode som er benyttet for å bedømme virkningen av utbyggingen og til slutt konsekvensene som forventes.

Nedenfor gjengis rapportens sammendrag som også inneholder konklusjonen i sin helhet:

«Jordbruksareal: Det er utført jordsmonnkartlegging på lågtliggjande jordbruksareal langs elvar som kan få endra vasstand ved planlagt regulering, og i området som er planlagt demt ned Heggjebottvatnet.

Ei kraftutbygging i Øvre Otta etter planar skissert av Kraftlaget Opplandskraft, vil føre til at 424 daa jordbruksareal kan bli påverka av senka grunnvannstand. 366 daa kan få moderate tørkeskadar og 58 daa små. Det meste av arealet er lettbrukt fulldyrka jord. Mykje av dei berørte areala er bygd ut med vatningsanlegg, slik at i praksis blir truleg skadane på desse små til moderate. 3-5 daa lettbrukt fulldyrka jord kan bli demt ned ved Heggjebottvatnet, avhengig av val av alternativ.

Skjåk er eit husdyrdistrikt, og det vil vera ein del avrenning av husdyrgjødsel frå jordbruksareala i dalføret. Otta tener derfor meir eller mindre som resipient for denne avrenninga. Ei eventuell kraftutbygging vil truleg ikkje endre vesentleg på resipientforholda i elva.

Skog: Verknad på skogareal ved kraftutbygging er registrert for alle planlagte tippareal, vegar, kraftliner, neddemmingsområde og lågtliggjande areal langs elvar som får stor endring i vasstand.

Registreringa har foregått ved ei bestandsinndeling av skogen, der ein bestandsfigur er nokolunde homogen med tanke på bonitet, treslagssamansetting og alder. Innan kvart bestand er det registrert bonitet (H40), bestandstreslag, bestandsalder, bestandstettheit og kubikkmasse pr. dekar.

Ca. 230 daa produktiv skogsmark blir berørt av planlagte tippar. Dette arealet består i hovedsak av eldre furuskog på middels og låg bonitet. Berørte areal utover dette har liten verdi med tanke på produksjon av trevyrkje. Val av Øybergsøyen i standen for Dønfossen vil legge beslag på 35 daa mindre skogsareal, og vil frå skogbrukshald vere ei bedre plassering.

Regulering av vassføring i vassdrag kan medføre redusert produksjosevne på ca. 1400 daa produktiv skogsmark. Det meste av dette arealet er eldre furuskog på middels låg bonitet. Små areal med yngre furuskog kan også bli berørt. Redusert vassføring vil truleg føre til liten reduksjon i produksjonsevne på mark av låg bonitet, mens mark av middels bonitet kan få moderat endring.

Endring av vasstand i damområdet (Heggjebottvatnet-Pollvatet) vil medføre tap av skogareal. Heving av vasstanden til kote 576 vil redusere det produktive skogarealet med 184 daa på middels bonitet og 26 daa på låg bonitet. For heving til kote 577,5 vil tilsvarande tal bli 267 daa middels bonitet og 32 daa låg bonitet.

Store delar av planlagt kraftlinetrase går over uproduktive areal. Av produktiv skogsmark som blir berørt, er det meste furuskog på middels og låg bonitet. Traseen går dessutan over produktiv bjørkeskog og areal med dyrka mark. I dei tilfelle fleire alternative trasear er skissert, er alternativet lengst opp mot fjellet å foretrekke ut frå eit skogbruksmessig synspunkt.

Beite: Vurdering av konsekvensar for beite ved planlagt utbygging er gjort ut frå ei registrering av vegetasjonstypar på berørte areal. Dette er vurdert på areal for planlagte tippar, neddemmingsareal og lågtliggjande areal langs elvar som får sterk reduksjon i vassføring.

Dei planlagte tippane og tilføringsvegane er stort sett lagt på areal av liten beiteverdi for husdyr. Mindre areal av mykje godt - godt beite vil gå tapt ved dei to alternative tippstadane Dønfossen (10 daa) og Øybergsøyen (20 daa). Frå beitehald vil Dønfossen derfor vera best eigna lokalisering, men det er her ikkje snakk om store skilnader. Eventuell tilsåing av tippar kan i beste fall gje eit bedre beite, men dette er usikkert i slike nedbørfattige strok.

Vegetasjonen ved elvar som får sterk regulering, er stort sett av fattig type med liten betydning som beite. Større areal av betydning for beite som kan få redusert beite-verdi, finn vi langs Otta ved Storøye (130 daa mykje godt- godt beite) og langs Glitra ovafor og kring setrene ved Botn (440 daa godt beite). Elles finst mindre areal mykje godt beite ved Måråa (30 daa), Blankåe (14 daa) og Glitra (7 daa). Ei rekkje elvestrekningar vil miste sjølgjerde-effekt.

Heving av vasstand ved Heggjebottvatnet til vassnivå ved kote 577,5 demmer ned 4,5 daa svært godt beite, 84 daa mykje godt beite og 175 daa godt beite. Ved kote 576 til tilsvarande omfatte 2,5 daa svært godt beite, 61 daa mykje godt beite og 139 daa godt beite. Areal av godt beite er stort sett blåbærskog av tørr type som hallar mot mindre godt beite.

Samla vil den planlagte utbygginga gje liten verknad på tilgangen av utmarksbeite i området. I eit elles skrint område betyr likevel dei få gode flekkane mykje. Dette vil i første rekkje merkast kring Botnsetrane, på nordsida av Heggjebottvatnet og ved Storøye.

Reduserte utbyggjingsalternativ

Reduserte utbyggjingsalternativ endrar i liten grad dei konsekvensar som er nemnt for det opprinnelege planforslaget.

Utelating av Tora og Føysa:

Dette vil i første rekkje føre til høgare vasstand i elva mellom utløpet av Tora i Otta og ned til Pollvatnet. Dette kan redusere påverknad på areal kring Storøye, men vil elles bety svært lite for omfanget av skadeverknader for jord- og skogbruksareal og utmarksbeite for heile prosjektet.

Utbygging frå Rauddalen og Breiddalen berre med inntak av Måråa, Åfotgrove, Blankåe og Glitra:

Heller ikkje dette utbyggingsalternativet medfører store endringar i konsekvensar for jordbruk, skogbruk og utmarksbeite, i høve til opprinnelege planar. I Otta ovanfor Pollfoss, vil det bli større vassføring, noko som vil redusere verknadane på denne strekninga.»

Tiltak:

Rapporten angir ikke spesielle tiltak. Virkningen på sjølgjerdeeffekten som er nevnt en del steder, vil kunne avbøtes med andre gjerder hvor dette er et spørsmål.

Anmerkning:

Vedrørende neddemmingsområdene rundt Heggebottvatnet er det i rapporten angitt neddemming av ett tun med bygninga (1,8 daa). Denne angitte oppdemmingskoten er ikke definitiv, og er valgt med tanke på at det ikke skal skje neddemming av bolighus. Et endelig valg vil ha dette hensynet for øyet.

7.6 Tamrein

Spørsmålet er ikke særskilt utredet nå. I vassdragsrapporten for Øvre Otta i Samla Plan angis tamreinspørsmålet kun å være aktuelt for utbyggingsalternativ hvor Bøvri inngår. Bøvri er nå venet mot kraftbygging.

7.7 Transport og fløting

Spørsmålet er ikke utredet nå, og ble heller ikke utredet for Samla Plan.

Det er vanskelig å se at utbyggingen vil ha særlige negative virkninger. Vedrørende transport på isen vises til kapittel 7.1. Fløting drives ikke.

7.8 Vannkvalitet og vannforsyning. Forurensning

Underlag: Norsk institutt for vannforskning, NIVA: Konsekvensutredning i forbindelse med kraftutbyggingsplaner i Øvre Otta. Undersøkelse av vannkvalitet og ferskvannsbiologiske forhold, april 1993.

Rapporten beskriver status for forurensningssituasjonen og ferskvannsbiologiske forhold i de berørte delene av Otta, videre prøvetakingsprogram, presentasjon og diskusjon av resultater for vannkjemiske og hygieniskakteorologiske forhold, vurdering av forurensningsgrad (begroing, alger), tungmetallkonsentrasjoner, vurdering av resipientkapasitet.

Nedenfor gjengis rapportens konklusjon og tilrådinger:

«Konklusjon

Øvre Ottavassdraget avvanner et område der berggrunnen er ensartet og dominert av gneisbergarter som er lite utsatt for forvitring. De forskjellige vassdragsavsnitt får derfor svært lik vannkjemi.

Vassdraget hadde pH-verdier i området 5,1-6,5. Kalsium-innholdet var lavt med konsentrasjoner under 5 mg Ca/l. Ioneinnholdet for øvrig var også lavt med ledningsevne i området 0,5-3,5 mS/m. Vassdraget hadde lave fargetall og lave konsentrasjoner av organisk karbon som viser en liten grad av humuspåvirkning.

Konsentrasjonen av næringssalter som fosfor og nitrogen var også lav, med konsentrasjoner ßFX7 ug tot-P/l resp. ßFX200 ug tot-N/l. Høyeste konsentrasjon og transport av næringssalter, særlig fosfor, skjedde i forbindelse med snøsmeltings- og flomperioden i juni.

Selve hovedvassdraget og flere av sidevassdragene var sommer og høst markert påvirket av breslam som ga turbid og grå/grønnfarget vann. I tillegg til hovedvassdraget var Måråi, Framrusti og Åfotgrovi mest berørt.

En sammenligning med undersøkelser foretatt i 1976-81 viser at det ikke synes å ha skjedd markerte endringer i vannkjemien fram til i dag.

Lav alkalitet og lavt kalkinnhold i kombinasjon med liten humuspåvirkning gjør at Øvre Ottavassdraget er følsomt for forurensningspåvirkninger. Vassdraget har derfor lav tålegrense dvs. at små økninger i forurensningstilførsler raskt vil kunne gi skadeeffekter overfor den naturlige flora og fauna.

Øvre Ottavassdraget oppstrøms Nordberg var lite påvirket av fekal forurensning. Indikasjon på større tilsig fra husdyrgjødsel ble ikke registrert.

En vurdering av de biologiske forholdene viste at øvre del av Ottavassdraget var lite berørt av forurensninger og hadde arter som indikerte rentvann. En viss påvirkning av økt næringssalttilførsel langs hovedvassdraget nedstrøms Bismo og påvirkning av vann med lav pH i Føysa, ble likevel registrert. Stor tilførsel av kaldt smeltevann rikt på breslam i vegetasjonsperioden nedsetter produksjonsevnen i vassdraget.

De foreslåtte kraftutbygginger vil i første rekke påvirke vannkvaliteten i hovedvassdraget på strekningen utløp Breiddalsvatnet-Ottavatnet. Strekningen Breiddalsvatnet-Pollfoss inklusive innsjøene Grotlivatnet, Heimdalsvatnet og Vuluvatnet vil få sterkt redusert gjennom-strømning og derved bli mer påvirket av det lokale restnedbørfeltet. På denne strekningen vil vassdraget derfor bli mindre påvirket av brevann. En økning i oppholdstiden vil antagelig bidra til økt vanntempertatur samt økt ione- og næringssaltinnhold i vegetasjonsperioden. Humuspåvirkningen vil sannsynlig også bli noe større da restnedbørfeltene inneholder en del myrområder. Dersom det opprettholdes en minstevannføring fra de berørte sidevassdragene, vil det likevel bli små forandringer i vannkvaliteten.

Vannstanden i Heggebottvatnet skal heves ca. 6 m til nivå med Pollvatnet. Dette vil medføre at skogarealer og mye dyrket mark blir neddemt. Her vil demmingseffekten en tid føre til at humusstoffer og næringssalter blir vasket ut. Dette vil øke produktiviteten i den berørte delen av vassdraget over en periode på noen år. Redusert oppholdstid i Rauddalsvatnet og overføring av vann fra Måråi vil sannsynligvis øke brevanns påvirkningen på Otta på strekningen fra Pollvatnet og nedstrøms i sommerhalvåret. Dette vil kunne redusere produktiviteten i elva på strekningen Pollfoss-Ottavatnet, ved at vassdraget får større gjennomstrømning, lavere temperatur og mer breslampåvirkning.

Den foreslåtte kraftutbyggingen vil ikke få nevneverdige konsekvenser for berørte deler av vassdraget når det gjelder hygienisk vannkvalitet og forurensningssituasjonen mer generelt. Dette under forutsetning av at dagens bosetnings- og aktivitetsmønster ikke endres. Resipientkapasiteten (fortynningsevnen) vil likevel bli betraktelig redusert på elvestrekningene Breiddalsvatnet-Pollfoss og Heggebottvatnet-Dønfoss. Dette må tas i betraktning ved en eventuell utbygging av området som kan medføre økt belastning på vassdraget.

Reguleringsinngrepet vil sannsynligvis bidra til enkelte artsforandringer samt at produksjonen av begroing og særlig bunndyr pr. areal.enhet vil øke noe langs de elvestrekningene som får redusert vanngjennomstrømning. Produksjonen bortfaller eller reduseres likevel på de arealene som helt eller delvis tørrlegges eller overdemmes, slik at det totalt sett vil bli betydelige produksjonstap i området. En eventuell opprettholdelse av minstevannføring kommer likevel til å ha avgjørende betydning i denne sammenhengen.

Tilrådninger

Det viktigste forhold knyttet til økologiske konsekvenser av reguleringen er fastsettelsen av minstevannføringen. Vassdraget har en vannkvalitet som er svært «følsom» for påvirkning av forurensninger. Klart vann, lite salter og svært lavt innhold av humus er alle forhold som vil bidra til rask utvikling av algevekst ved økte utslipp av næringssalter. Dette krever en spesiell årvåkenhet ved bl.a. fastsettelsen av minstevannføring. Med dagens bosetningsmønster og aktivitet i området er det imidlertid ikke nødvendig med spesielle tiltak mot forurensning etter en eventuell regulering. Dette forutsetter at det ved fastsettelsen av minstevannføring tas hensyn til ønsker om å beholde et fiske, og den naturgitte flora og fauna på de regulerte strekningene. Vi vil likevel peke på at det ved fastsettelse av minstevannføring også bør tas hensyn til at resipient-kapasiteten skal være tilstrekkelig stor slik at det kan tillates en viss økning av «menneskelige aktiviteter» i området, dvs. fremtidig handlingsfrihet må opprettholdes.

På bakgrunn av alle fagrapportene bør forholdene omkring minstevannføringen diskuteres så tidlig som mulig, da dette er avgjørende for de konsekvenser utbyggingen vil få på de berørte akvatiske økosystemer.

En opprettholdelse av minstevannføring og terskelbygging vil redusere skadeeffektene på den naturgitte flora og fauna, samt delvis kompensere for tapt fiskeproduksjon langs berørte elvestrekninger. Ved valg av minstevannføring bør en velge «skalaminkingsprinsippet», dvs. at en i så stor grad som mulig beholder det naturgitte vannføringsregimet. Minstevannføringsregimet for de ulike elvestrekninger bør fastsettes etter «felteksperiment-metoden» dvs. at en utprøver ulike tapningsalternativer i felt.

Dersom den naturgitte flora- og faunasammensetning skal bevares, er det nødvendig at restvannføringen fra Rauddalsvatnet og Breiddalsvatnet opprettholdes ved overflateavtapping.

Raske reduksjoner i tapping over dammene må unngås for å redusere driftsintensiteten av bunndyr, samt hindre at bunndyr og eventuelt fisk strander i tørrlagte områder.

Vassdraget ovenfor Dønfoss har et interessant og sjeldent begroings- og bunndyrsamfunn preget av breavsmelting. Det er derfor ønskelig med en mer inngående forundersøkelse i dette området før en eventuell utbygging finner sted.»

Anmerkninger:

Rapporten beskriver en oppdemming på 6 m i Heggebottvatnet. Denne er endret til ca. 4 m i søknaden.

Når det gjelder minstevassføring, er det ikke angitt noe forslag, noe som må forstås slik at en for dette fagområdet vil kunne innrette seg etter behovet som vil gjelde for andre fag.

Ønsket om overflatetapping fra Rauddalsvatnet og Breiddalsvatnet er ikke teknisk mulig slik disse anleggene er bygd. Tappingen skjer gjennom bunnluker i tappetunnelene.

7.9 Naturfag og friluftsliv

7.9.1 Generelt

Underlag: Norsk institutt for naturforskning, NINA:

Vassdragsundersøkelser i Øvre Otta, friluftsliv og naturfag, juni 1993.

Under pkt. 7.9.2-7.9.6 omtales de enkelte fagområdene. Fagområde fisk som er utredet av LFI, er omtalt i et eget kapittel, 7.10. NINA's sammenfattende konklusjon for geofag og landskap, botanikk, viltbiologi, ferskvannsbiologi og friluftsliv er som følger:

«Den planlagte utbygging vil i liten grad berøre viktige geofaglige, botaniske, viltbiologiske eller ferskvannsbiologiske forekomster. Det er imidlertid registrert områder av mer lokal verdi som vil bli negativt berørt. Disse er særlig knyttet til opplevelsesverdien i landskapet. Enkelte mindre områder er også av botanisk og viltbiologisk interesse.

En utbygging vil derimot ha store negative konsekvenser for friluftsliv og deler av turismen i området. Området har stor regional og lokal betydning for ulike former for rekreasjon. Størst interesse er knyttet til Tora og Føysa, og til elvestrekningene mellom Breiddalsvatnet og Heggebottvatnet, og fra og med Dønfoss til Bismo.

Ut fra generelle betraktninger vil vi anta at dal-alternativet er å foretrekke framfor fjellalternativet ved valg av overføringstrase for ny kraftlinje til Vågåmo. Vurderingsgrunnlaget er imidlertid dårlig. En mindre dominerende kraftlinje enn 300 kV er ønskelig.»

7.9.2 Geofag og landskap

Underlag: Se 7.9.1

Avsnittet beskriver underlagsmateriale og analysemetoder, berggrunn, kvartærgeologi, fluvialgeomorfologi og hovedtrekk ved landskapet. Videre gis en beskrivelse av viktige geografiske områder med konsekvensvurdering av utbyggingen.

Nedenfor gjengis konklusjonen som er gjengitt under kapitlet- Faglig sammendrag- og avsnitt om geofag under samlet vurdering for naturfagene:

«Faglig sammendrag

Området ligger i det nordvestlandske grunnfjellsområdet, og berggrunnen består i hovedsak av ulike typer næringsfattige gneiser. Enkelte steder finnes det linser av ultrabasiske bergarter med omvandlede olivinergalter (serpentin/talk). Disse områdene har en markert rustfarge og står gjerne opp som koller i terrenget.

Området ligger nær isskillet under siste istid. I store deler av denne perioden helte breoverflaten mot hovedvannskillet slik at den isdirigerte drenering gikk nordover mot dagens dreneringsretning. Under isav-smeltingen ble det dannet bredemte sjøer. Der breen sto ut i slike sjøer, ble det flere steder dannet tette mønstre av De Geer morener ved Heggebottvatn. Andre steder som ved Billingen ble det avsatt sand og grus i terrasser der elvene munnet ut i slike randsjøer. Langs vassdraget finnes klar dokumentasjon på en kraftig drenering nedstrøms dagens vassdrag helt mot slutten av isavsmeltingen. Deltaet i Pollvatn er trolig i hovedsak bygget opp i forbindelse med denne dreneringen. Ellers er det langs elveløpene flere steder avsatt sedimenter. Disse områdene er rike på fluviale former. Spesielt nedstrøms sidedalene er det vanlig med sand og grusbanker. Vassdraget har et visst bretilsig. Det meste av breslammet avsettes imidlertid i vann høyt oppe i vassdraget.

Fjellområdene rundt selve utbyggingsområdet når opp i nær 2000 m.o.h. Disse høyeste fjellpartiene har botner og tendens til alpint landskap. Ellers dominerer det gamle avrundete «paleiske» landskapet som former store deler av fjellområdene særlig inn mot Reinheimen. Dalene er glasialt utformet og er skåret ned i den rolige gamle landskaps overflaten med stor kontrast. Elvelandskapet opptrer som en markert kontrast i dalene både i forhold til formbilde og vegetasjon.

De store fjellområdene er vurdert å ha nasjonal naturverdi. Ellers er det beskrevet en rekke mindre enkeltområder som hovedsakelig er av lokal verdi. Områdene med De Geer morener og avsetninger knyttet til dreneringsmønsteret under isavsmeltingsperioden har geofaglig størst vitenskapelig og undervisningsmessig verdi. For øvrig er verdien av de fleste landskapselementene knyttet til landskapsopplevelse.»

«SAMLET VURDERING

Geofag

Det planlagte utbyggingsområdet ligger mellom Reinheimen og Breheimen. Hovedvassdraget er allerede regulert ved oppdemming av Breiddalsvatn (Otta) og Rauddalsvatn (Framrusti). En oppsummering av verdivurderinger og konsekvenser er gitt i tabell 22. De planlagte reguleringer vil i liten grad berøre vesentlige geofaglige verdier. Hovedvirkningen er knyttet til opplevelsesverdier i landskapet, særlig i forbindelse med nedre del av Tora og Føysa, Pollfoss og Høgfossgjelet, men også øvre del av Otta samt nedre del av Vulu. Alle disse elvestrekningene har markerte opplevelsesverdier som blir tildels sterkt berørt. Det bør utføres en egen vurdering om eventuell minstevannføring kan bøte på dette.

Oppdemmingen av Heggebottvatn vil også føre til en markert forandring av landskapsbildet. Dette har imidlertid begrenset betydning under forutsetning av at vannstanden i Pollvatn ikke blir berørt. Det kan allikevel med fordel vurderes om en mindre hevning av Heggebottvatn er mulig.

Ved anleggsdrift ved Heggebottvatn (veiomlegging, dambygging) vil mulighetene for å avdekke submorene sedimenter være til stede. Disse bør i så fall undersøkes vitenskapelig av kvartærgeologisk ekspertise.

De planlagte tippene har små geofaglige konsekvenser. Plassering av tipp ved Heimdalsvatn kan landskapsmessig bli nokså eksponert i forhold til hovedveien. Her blir den detaljerte landskapstilpassingen viktig for å hindre uheldige konsekvenser. Tippen som tenkes plassert rett nord for Dønfoss bru kan også bli vel eksponert om ikke skogen foran tippen blir tatt vare på. Løsmassetopografien i denne skogen har en viss verdi, og tipp samt vei til tipp og tunnelåpning bør plasseres slik at skogbunnen her blir mest mulig urørt.

Planlagt 300 kV kraftledning vil medføre betydelige landskapsendringer langs hele traseen. Generelt bør det vurderes om det er mulig å senke spenningen slik at en mindre dominerende linjeføring er mulig. Når det gjelder de to linjealternativene frem til Vågåmo, vil begge ha uheldige landskapsvirkninger henholdsvis på fjellet og nede i dalen. Fjell-linjen vil ligge i områder eller ved grensen av områder foreslått til varig vassdragsvern (verneplan IV) og naturvern (nasjonalparkplanen). Landskapet i området er flatt og åpent slik at linjen blir synlig over store områder. Den landskapsmessige konflikten i forhold til de foreslåtte verneområder vil derfor lett bli betydelig. Det er vanskelig å vurdere de to alternativene opp mot hverandre, men ut fra det foregående antas dalalternativet å få færre uheldige konsekvenser enn fjellalternativet.»

Anmerkninger:

Oppdemmingen av Heggebottvatnet er valgt slik at permanente boliger ikke settes under vann.

Tipper vil bli utformet i samråd med landskapsarkitekt, for eksempel vil skogen foran tippen ved Dønfossen bli tatt vare på.

Kraftledningen Glitra-Øyberget vil bli bygd for 132 kV spenning, noe som vil være et klart bedret alternativ fra et landskapsmessig synspunkt.

7.9.3 Botanikk

Underlag: Som kapittel 7.9.1

Avsnittet om botanikk beskriver grunnlagsmateriale, analysemetoder og resultater av undersøkelsene for en rekke lokaliteter. Virkninger beskrives under avsnittet «Diskusjon».

Faglig sammendrag gjengis nedenfor:

«Faglig sammendrag

  • Undersøkelsen har særlig vært konsentrert til strekningen mellom Stamåsagi og utoset av Heggebottvatn vest for Dønfoss og til lokaliteter hvor det er planlagt tipper.

  • Elvestrekningen Stamåsagi-Heggebottvatn er det område hvor det er registrert flest arter, nesten dobbelt så mange som ble registrert i øyene i henholdsvis Heggebottvatn og Pollvatn.

Det er mer enn dobbelt så mange vegetasjonstyper på disse øyene og i reguleringssonen mellom Stamåsagi og Heggebottvatn enn hva en finner ellers innenfor undersøkelsesområdet. Den vanligste vegetasjonstypen er bærlyngfuruskog. Begge øyene i Otta viser en fin sammenheng mellom hydrologi, jordmonnstype og vegetasjonsutforming. På de tørreste partiene har en her bærlyngfuruskog med tyttebær som en av de viktigste artene i feltsjiktet (tyttebærfuruskog). Skogtypen utvikles som homogen bestand på finsedimenter av sand og silt. Feltsjiktet endrer karakter i retning av mer friske varianter med innslag av små bregner (bl.a. fugletelg) på lavere nivåer og går enkelte steder på øyene over i sumpskog. Vegetasjonstyper med gråor og selje-arter er de viktigste langs vassdraget.

Polløyi i Pollvatn og øya i Heggebottvatn, i tillegg til elvestrekningen Stamåsagi Heggebottvatn, har de fleste og de mest næringsrike vegetasjonstypene. Flere av vegetasjonstypene forekommer meget sparsomt. Mandelpillkrattet er særlig knyttet til øyene. En viktig årsak er sand- og siltavsetningene som øyene består av. Under flom legges det opp nytt materiale samtidig som det skjer flytting av eldre avsetninger slik at det oppstår betingelser for arter med liten konkurranseevne. Slike pionerforhold gir gode etableringsmuligheter for mandelpil. Arten er østlig i sin utbredelse og er ikke tidligere funnet så langt vest i Ottadalføret. Figur 15 viser karplanter fordelt på ulike floraelementer. Enkelte elementer mangler helt eller er bare svakt representert på en del av områdene. De næringsfattigste lokalitetene har også de færreste plante-geografiske elementene. Her mangler planter med sørlig utbredelse.

I kontakt med evjer og små tjern, som er mer eller mindre avsnørt fra hovedvassdraget utenom i flomperioder, kommer det innslag med minerogen myr og starrsumper. Disse partiene er best utviklet på øyene og på sørsiden av den sørligste delen av Heggebottvatn. Høyt grunnvann og overgjødsling som følge av flom, som særlig påvirker næringssituasjonen i de lavere nivåene på disse øyene, gir økologiske gradienter som viser seg i instruktive sonasjoner i vegetasjonen.»

«SAMLET VURDERING

Botanikk

Fra en botanisk synsvinkel vil en eventuell utbygging av Øvre Otta ikke være spesielt kontroversiell. De største interessene er særlig knyttet til Polløyi og hvordan de grunnleggende prosessene for denne øya blir sikret etter utbygging. I negativ retning må en imidlertid nevne at en permanent heving av vannstanden i Heggebottvatn med maksimalt 4 m vil ødelegge en sumpskogtype som her antagelig befinner seg ved sin vestgrense. En stor del av artsmangfoldet hos karplantefloraen i nedre del av området blir også skadelidende. En har for spredte og korte undersøkelser av vegetasjon og flora i hele nedbør-feltet til å kunne si hva dette betyr for plantelivet totalt sett i denne delen av dalføret. Våre undersøkelser har ikke påvist at sjeldne eller truete arter er spesielt utsatt.»

7.9.4 Dyrelivet og jakt

Underlag: Som kapittel 7.9.1

Dette avsnittet gjør rede for grunnlagsmateriale, analyse-metoder og resultater fra undersøkelser fra en rekke lokaliteter. Videre følger diskusjon av resultatene og konsekvensene for de enkelte viltarter. Nedenfor gjengis konklusjonene fra kapitlene «Faglig sammendrag» og «Dyrelivet og jakt» under «Samlet vurdering» for naturfagene:

«Faglig sammendrag

I forbindelse med planer om kraftutbygging i Øvre Otta er det foretatt en undersøkelse av dyrelivet (fugl og patte-dyr) i de aktuelle områdene. Eventuelle konsekvenser for jakt er vurdert. Det er også sett på to alternative kraftlinjetraseer til Vågåmo. Vurderingene bygger på tidligere undersøkelser, opplysninger fra en rekke personer og feltarbeid i mai og juni 1992.

Øvre Otta har bra bestander av elg og rein, og middels bestand av rådyr. Hjorten har også etablert seg fast i området. Det er gode bestander av mindre rovdyrarter som rev og mår. Av større rovdyr har Nord-Ottadalen en stabil jervebestand, men den er ikke observert nede i dalen. Totalt ble det registrert 62 fuglearter langs vassdraget inkludert områdene for plassering av massetippene. Av de observerte fuglene ble 20 registrert som hekkefulg mens ytterligere 16 sannsynligvis hekket. Pollvatn var det rikeste området med i alt 52 arter. Fire andearter hekket ved vannet og flere vadere ble funnet. Det var også tallrike småfuglarter rundt vannet, og gulsanger ble observert syngende både i mai og juni. Tårnfalk (dvergfalk?) ble registrert og hekket mest sannsynlig. Spesielt Polløya og noen av gruntvannsområdene sør og vest i vannet er viktige. Totalt hekket 17 arter i og rundt Pollvatn. Ved Heggebottvatn ble det observert 41 arter og 14 av disse hekket. Oppdemmingen av Heggebottvatn vil redusere elgbeitet noe og hekkeplasser for ender og vadere vil bli borte, særlig på øya ute i vannet. Under forutsetning av at det ikke blir store forandringer i vannstanden i Pollvatn, vil kraftutbyggingen i Øvre Otta sannsynligvis ikke føre til nevneverdige konsekvenser for fugl og pattedyr. Utbyggingen vil ikke i særlig grad legge beslag på vesentlige arealer som i dag brukes til jakt eller redusere bestanden av viktige jaktbare viltarter. Bygging av kraftlinjer for overføring til Vågåmo vil utgjøre en potensiell fare for økt dødelighet for fugl på grunn av kollisjon med ledningene. Med forbehold kan den planlagte linja over fjellet føre til størst konsekvenser.

SAMLET VURDERING

Dyreliv og jakt

Steintippene og tverrslagene med tilhørende anleggsveier synes ikke å ha spesielt store negative konsekvenser for dyrelivet ved utbygging av Øvre Otta, men bygging av anleggsveier bør begrenses til et minimum. Anleggsveiene bør stenges for trafikk etter at arbeidet er ferdig for å hindre økt ferdsel i viktige områder og dermed økt forstyrrelse for enkelte arter. Overføring av sideelvene med derav følgende redusert vannføring eller tørrlegging vil kunne få negative konsekvenser for enkelte arter. En minstevannføring bør opprettholdes. Blankåi med sidebekker bør holdes utenfor for å ta mest mulig vare på områdene innover fra Botn. Pollvatn må beholde dagens vannstand for å opprettholde fuglelivet i tilknytning til vannet. Det er viktige beiteområder for elg rundt Pollvatn, og det er viktige habitater for mange fuglearter. Heving av Heggebottvatn med inntil 4 m vil redusere elgbeitet noe, men bratte lier gjør at lite areal legges under vann. Dette har liten betydning for de fleste fuglearter, men ender og vadere vil miste enkelte hekkelokaliteter ute på øya i vannet. Totalt sett vil kraftutbyggingen føre til små konsekvenser for dyrelivet i Øvre Otta, spesielt dersom utbyggingen gjøres i samråd med viltbiolog. Kraftutbyggingen vil føre til små eller ingen konsekvenser for jakta i Skjåk. Dette gjelder både storvilt og småvilt. Av de to planlagte kraftlinjene for overføring til Vagåmo vil muligens den nede i dalen føre til minst konsekvenser for dyrelivet.»

Anmerkning:

Vannstanden i vannene mellom Breiddalsvatnet og Heggebottvatnet vil bli holdt oppe til naturlig nivå ved hjelp av terskeldammer.

7.9.5 Ferskvannbiologi

Underlag: Se kapittel 7.9.1

I avsnittet blir redegjort for grunnlagsmateriale, analyse-metoder og gitt beskrivelse av lokaliteter hvor undersøkelser er foretatt. Videre gjengis resultater og diskusjon om konsekvenser for vannkjemi, krepsdyr og bunndyr. Nedenfor gjengis avsnittet om konsekvenser av en eventuell utbygging:

«Utbyggingen vil ikke få konsekvenser for faunaen i Heillstuguvatn og Breiddalsvatn.

Inntaket i Måråi vil skje nedstrøms Heillstuguvatn som derved ikke blir berørt. Breiddalsvatn vil beholde samme reguleringshøyde som i dag. Eventuelle konsekvenser vil være knyttet til etablering av ny avløpstunnel. Vannet er imidlertid sterkt berørt av dagens regulering samt av veibygging og eventuelle konsekvenser forventes å bli små.

Grotlivatn, Heimdalsvatn og Vuluvatn kan vurderes samlet da konsekvensene for disse blir de samme. Vannet fra Måråi, Breiddalsvatn, Mosagrovi og Vulua skal tas inn på kraftverkstunnelen og vanngjennomstrømningen blir derfor sterkt redusert. Endringene blir størst i Grotlivatn og Heimdalsvatn. Flere mindre restfelt vil bidra med noe tilsig til Vulua, men også Vuluvatn vil få store endringer i vannregimet. Fra å være tre vann med sterkt flukterende gjennomstrømning, vil forholdene bli mer stabile med lengre oppholdstid for vannet.

Endringene vil i størst grad berøre planktonsamfunnene. Næringstilgangen, særlig i form av fytoplankton, vil øke som følge av noe høyere temperaturer i sommersesongen og redusert utspyling. Foruten økt tetthet i planktonet vil samfunnet bli mer stabilt. Artssammensetning vil ventelig ikke endre seg vesentlig, men samfunnsstrukturen blir sannsynligvis forandret.

Innsjøene blir tilført store mengder organisk og uorganisk materiale gjennom elver og bekker, og ved redusert gjennomstrømning/vannføring vil dette bli redusert. Dette vil gi mindre produksjon, og delvis motvirke produksjonsøkningen i planktonet. Det knytter seg derfor en viss usikkerhet til den samlete effekten på faunaen.

Overføringene vil gi reduserte vannstandsfluktasjoner og en viss økning i temperaturen i strandsonen, og dette kan gi en svak økning i produksjonen og artsrikdommen både av bunndyr og litorale krepsdyr. Arter som er godt tilpasset forholdene i dag vil sannsynligvis gå noe tilbake på bekostning av nye arter. Blant fåbørstemarkene er det sannsynlig at f.eks. enchytraeidene, som er godt tilpasset de ustabile forholdene i strandsonen, vil gå tilbake på bekostning av andre slekter/arter.

Heggebottvatn skal fungere som inntaksmagasin for Dønfoss kraftverk og vil få en mindre variasjon i vannstanden i forbindelse med kjøringen av kraftverket. Gjennomstrømningen vil i hovedsak bli som i dag, da det ikke skal etableres nye magasiner oppstrøms deltaet. En viss dempning i vårflommen vil en imidlertid få.

Endringene i Pollvatn vil først og fremst merkes i form av nye strømningsforhold og endringer i temperaturregimet. Deltaet, slik det er utformet i dag, er resultat av at tre elver har lagt igjen materiale i bassenget. Glitra kraftstasjon vil få ett utløp vest i bassenget, mellom dagens utløp til Glitra og Framrusti. Tappingen fra magasinet vil skje på dypt vann, og om sommeren vil dette gi kaldere vann enn i dag. Om vinteren vil det derimot kunne bli noe høyere temperatur.

Heggebottvatn vil fra å være et mer stilleflytende parti av elva, bli et basseng med noe mindre svingninger i vannstanden og med en viss økning i planktonproduksjonen. Neddemmet areal vil også gi en kortvarig økning i plankton- og bunndyrproduksjonen. Faunaen vil dessuten få økt likhet med faunaen i stillestående vann.»

I rapportens samlede vurdering vedrørende naturfagene heter det:

«De foreliggende planer om overføringer og bygging av to kraftstasjoner vil i liten grad berøre ferskvannsbiologisk interessante lokaliteter. Vi vil trolig få en viss produksjonsmessig økning i berørte planktonsamfunn på grunn av redusert gjennomstrømning. Redusert vann-føring vil imidlertid gi redusert tilførsel av dødt organisk materiale til innsjøene og derved redusert bunndyrproduksjon, og den samlede produksjonsendring kan dermed bli liten. Utbyggingen vil påvirke vassdraget nedenfor Pollvatn gjennom redusert temperatur under deler av sommeren, og faunaen vil få et noe mer alpint preg. Det synes ikke behov for avbøtende tiltak.»

7.9.6 Friluftsliv

Underlag: Se kapittel 7.9.1

Avsnittet om friluftsliv gjør rede for datagrunnlag og metode konsekvensanalysen bygger på, en beskrivelse av dagens bruk av området til friluftsliv, konsekvenser av inngrep og forslag til avbøtende tiltak.

Nedenfor gjengis avsnittene «Oppsummering av konsekvenser» og forslag til «Avbøtende tiltak»:

«Oppsummering av konsekvenser

Vurderingen av planområdet som helhet er at virkninger av planlagte inngrep vil ha store negative konsekvenser for friluftslivet. Det betyr at følgende generelle kriterier er lagt til grunn for vurderingen (Melby & Toftdahl 1988):

  • Inngrepene gjør at mangfoldet og opplevelsesverdien i deler av området blir berørt.

  • De planlagte inngrepene virker til en viss grad inn på dagens bruk, og det finnes få alternative områder av samme kvalitet.

  • Området er et av de gjenværende relativt urørte områder innenfor regionen, men det finnes alternative områder selv om disse er av mindre verdi.

Effekter på områder

Til tross for at sidevassdragene til Ottaelva representerer relativt små vannmengder hver for seg, vil en tørrlegging av en eller flere av disse ha betydelige konsekvenser for friluftslivet. De fleste aktuelle brukergruppene er i like stor, eller større grad knyttet til sidevassdragene som Ottaelva. De negative konsekvensene av utbyggingen av sidevassdragene synes å være størst for Tora og Føysa. Disse elvene er meget viktige for det visuelle miljøet i dalen, og de ligger i områder med mye bruk blant flere brukergrupper. Den foreslåtte nasjonalparken i Reinheimen vil grense direkte mot utbyggingsområdet. Dette vil isåfall være meget uheldig. Virkningene av kraftutbyggingen stopper ikke ved en administrativ grense, og opplevelsesverdiene i deler av nasjonalparken vil påvirkes negativt av inngrepene. I andre områder ser man nå en klar tendens til at rand-områder rundt større verneområder sees mer i sammenheng med forvaltningsstrategiene for verneområdene. Dette er særdeles viktig også for arealforvaltning av områdene rundt øvre deler av Ottavassdraget.

Kraftledningen fra Øyberget kraftverk vil også ha store negative konsekvenser, enten den legges oppe i fjellet ved Aursjøen, eller den legges ned i dalen. Å legge ledningen i fjellet vil medføre at den er synlig over store avstander. Deler av traseen vil blant annet kunne observeres langt inne i området nord for traseen som er foreslått som nasjonalpark. Dersom ledningen legges nede i dalen, vil traseen i stor grad prege nærmiljøet gjennom hele dalføret.

En utbygging i henhold til eksisterende planer vil påvirke områdets helhet i betydelig grad. Pr. i dag er mye av områdets funksjon og attraktivitet for friluftsliv og turisme knyttet til den relativt urørte naturen. Området har en viktig regional betydning som et variert høyfjells- og lavfjellsområde av stor utstrekning. Området er meget lett tilgjengelig for ulike bruker-grupper både fra Østlandet og Vestlandet. En utbygging vil dessuten uvilkårlig komme i konflikt med andre satsingsområder i kommunen som reiseliv og kulturminne-vern og formidling. Utbyggingsplanene begrenser ikke direkte mulighetene for disse aktivitetene, men vassdragsutbygging vil i seg selv gi en sterk negativ signaleffekt som lett kan oppfattes som en konflikt med kommunens øvrige profil. Det er alltid en viss fare for at en eller flere brukergrupper tillegger vassdragsutbyggingen en negativ betydning som overskygger positive effekter av annen tilrettelegging for turisme, uten at aktivitetene er direkte relatert til hverandre.

Effekter på brukergrupper

Lokalbefolkningen blir påvirket på flere måter. Viktige nærrekreasjonsinteresser er knyttet både til Ottaelva og sidevassdragene. Like så viktig er antageligvis opplevelse av trivsel og stedstilknytning. Vannet er et sentralt element i miljøet i Skjåk både praktisk/funksjonelt og opplevelsesmessig og symbolsk (Avdem, Øygard, Soglo pers.medd.). Lokalbefolkningen har visse muligheter til å endre nærrekreasjonsmønsteret. Emosjonell tilknytning til miljøet, trivsel og opplevelser av tradisjoner er forhold hvor lokalbefolkningen i noe grad også kan tilpasse seg endringer i miljøet, men verdien for den enkelte vil i de aller fleste tilfeller bli redusert. Dette er heller ikke forhold som kan kompenseres på samme måte som eksempelvis tap av fysisk tilgjengelighet som kan erstattes med nye muligheter andre steder.

Fjellvandringen vil sannsynligvis også påvirkes en god del. Andre undersøkelser viser at denne gruppen er forholdsvis sensitiv overfor miljøinngrep som vassdragsutbygging (Teigland & Vorkinn 1987, Vorkinn & Aas 1992). Fjellvandrene representerer vanligvis i stor grad grupper som er bosatt i andre områder enn der de ferdes på tur. Denne delen av fjellvandrersegmentet har følgelig en svakere stedstilknytning enn lokale fjellvandrere. Fjellvandrene viser seg gjerne å reagere på store miljøendringer ved å flytte bruken til andre områder. Det må en også kunne forvente her, etter som denne gruppen forholdsvis lett kan finne alternative rekreasjonsmuligheter utenfor utbyggingsområdet. En må regne med at en eventuell utbygging vil redusere trafikken langs de merkede rutene og på turisthyttene i området.

Reiselivsnæringen vil på sikt bli påvirket i negativ retning av en eventuell utbygging. For reiselivet er den relativt urørte naturen og tilhørende rekreasjonsmuligheter sentrale elementer i produktene. Flere av bedriftene er deltidsbedrifter, og reiselivsnæringen i distriktene opererer vanligvis med små økonomiske marginer. De negative virkningene antas å være størst for bedriftene ved Polfoss og Dønfoss som er sterkt knyttet til Ottaelva. Erfaringer fra andre områder (Holmengen 1992) viser at denne sektoren er meget sårbar for endringer i naturkvaliteter.»

«Avbøtende tiltak

Satsing på avbøtende tiltak må ta utgangspunkt i de to hovedtypene av antatte negative konsekvenser, opplevelsesmessige konsekvenser og fysiske konsekvenser på egnethet og bruksmuligheter.

Viktige avbøtende tiltak for å redusere de opplevelsesmessige konsekvensene vil være:

  • minstevannføringer

  • terskler

  • minst mulig bruk av veger fram til tunnelinnslagene og på kraftlinjetraseen

  • tipplokalisering utenfor de mest eksponerte områdene

  • tipputforming og revegetering for størst mulig tilpasning til eksisterende landskap

  • valg av linjetype og linjetrase som i minst mulig grad vil påvirke friluftslivet, dvs. optimalt sett jordkabel eller tilpasning til eksisterende linjetraseer.

Minstevannføring er særlig nødvendig sommerstid, og trolig viktigst i de mest eksponerte elveløpene, som Tora og Føysa ovenfor Billingen, og fossene nedover i dalen. Ved etablering av stialternativer til de eksisterende langs Tora, Føysa og Vulu og over Måråi kan det etableres ferdselsmuligheter som unngår de tørrlagte elve-strekningene og tunnelinntakene og først trekker ned til vassdragene ovenfor de berørte delene.

Informasjon om inngrepene og effektene til berørte brukere er viktig for å sikre folk muligheter til en god tilpasning til endringene og til å mestre disse. Bruk av kompenserende tiltak (tiltak som generelt styrker friluftslivsmulighetene i området og ikke nødvendigvis retter seg mot deler som berøres av utbyggingsplanene) bør vurderes som alternativ til avbøtende tiltak om slike ikke kan gi forbedringer av betydning for brukere. Eksempler på kompenserende tiltak kan være etablering, av sti- og løypesystemer innenfor området som i dag ikke har tilrettelegging og som heller ikke berøres av utbyggingsplanene, kultivering i fiskevatn som ikke berøres av utbygging og hvor det er potensiale for forbedringer av fisket og muligheter for utnyttelse av dette.

Oppfølgende undersøkelser

Området har et stort brukerpotensiale fra mange bruker-grupper, men en kjenner lite til mulig framtidig bruk av området og også lite om de ulike gruppenes mulige reaksjoner på de foreslåtte utbyggingsplanene. Tre grupper berørte synes særlig aktuelle for oppfølgende undersøkelser:

  1. Lokalbefolkningen i Skjåk har tradisjonelt vært knyttet til bruk og høsting av utmarksressurser i lokalmiljøet og i fjellet. Erfaringene fra dette og andre områder tilsier at naturmiljøet er en viktig trivselsmessig faktor. Det er også sannsynlig at kommunens rike og relativt urørte naturgrunnlag er en viktig forut-setning for bosetning og stedstilknytning. Denne omfattende tilknytningen til naturen kan gi grunnlag for betydelige effekter av en ny, relativt omfattende kraftutbygging som vil påvirke bostedsnære og godt synlige elementer i vassdraget. Disse forholdene er ikke tilstrekkelig kartlagt og bør bli gjenstand for systematiske undersøkelser. Viktige elementer i en slik undersøkelse vil være tema som en representativ kartlegging av lokalbefolkningens bruk av nærmiljø og utmark til rekreasjon, holdninger til naturressursbruk og naturinngrep, stedstilknytning, verdsetting av miljøgoder og mestrings- og tilpasningsstrategier i forhold til naturinngrep og endrede miljøforhold.

  2. Jegere Influensområdet for utbyggingen omfatter viktige områder for jakt på ulike typer hjortevilt og småvilt. Inngrep vil skje i områder grensende til og dels inne i (kraftlinje) gjennom områder av nasjonal betydning for villreinjakt. Aktuelle temaer her er økonomisk verdsetting av høstingsrekreasjon og innvirkning på psykososiale forhold knyttet til jakt og fiske.

  3. Turisme og reiseliv Området er viktig for reiselivet på nasjonalt plan som forbindelsesområde mellom viktige attraksjoner og mål for turister som Lom, Stryn/Nordfjord og Geiranger. Trafikken gjennom området er økende. Dette gir et potensiale for økt turisme i Ottadalen, og gjør også Ottadalen til et viktig strategisk område i en større sammenheng. En eventuell videre undersøkelse bør identifisere de viktigste elementene i turistproduktene, markedssegmenter og -potensial og økonomisk sårbarhet i forhold til endringer i turistsystemet.»

I samlet vurdering av naturfagene, omtales friluftslivsfeltet slik:

«Samlet sett vurderes den planlagte utbyggingen å ha store negative konsekvenser for friluftsliv og deler av turismen i området som omfattes av utbyggingsplanene. Området har stor regional og lokal betydning for ulike former for rekreasjon. Området har også betydning i nasjonal sammenheng som et større, relativt urørt fjellområde. Den nasjonale betydning av området for rekreasjon vil bli forsterket dersom Reiniheimen nasjonalpark vedtas opprettet. De fleste former for rekreasjon som høstingsrekreasjon, fjellvandring og skiturer, hytterekreasjon, naturrekreasjon og reiseliv blir påvirket i negativ retning av utbyggingsplanene. Fjellvandring, lokalbefolkningens interesser og nærrekreasjon, samt reiselivet antas å være de gruppene som vil oppleve mest og størst negative virkninger av en eventuell kraftutbygging. Blant sidevassdragene er de mest negative effektene forbundet med utbygging av Tora og Føysa. I Ottaelva er de mest sårbare lokalitetene fra et frilufts- og lokalbefolkningssynspunkt, strekningene mellom Breiddalsvatnet og Heggebottvatnet, og fra og med Dønfoss til Bismo.»

Anmerkinger:

Generelt

Konsekvensutredningen om friluftsliv inneholder etter vår mening en del misforståelser og unøyaktigheter som her blir kommentert.

Rapporten beskriver i stor grad vannkraftbyggingens generelle virkninger på friluftsliv, og omhandler i mindre grad vurderinger relatert til forholdene i Øvre Otta. Rapporten tar etter vår vurdering heller ikke tilstrekkelig hensyn til tidligere fagutredninger som er gjort i området og de vurderinger som er gjort for øvre del av Ottadalen.

Ved behandlingen av Verneplan IV, NOU 1991: 12 a og b er friluftsinteressene i Tora og Føysa, Ostri med Tundri, Skjøli og Bøvri beskrevet. Alle vassdragene ble gitt meget stor verdi for friluftslivet. I den aveining som ble foretatt av Mellquistutvalget gikk representantene fra Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Statens Friluftsråd, kulturminnesiden og landbrukssiden inn for at vassdragene Bøvri, Skjøli og Ostri skulle vernes, mens Tora/Føysa kunne vurderes utnyttet til kraftproduksjon. Stortingets behandling resulterte i at Tora/Føysa kan konsesjonsbehandles mens de andre sidevassdragene ble vernet mot kraftutbygging. I denne prosessen ble det slått fast at dersom inntakene i Tora og Føysa ble flyttet nedover dit det nå er planlagt, ville de viktigste verdiene for friluftslivet i Torsdalen fortsatt være tilstede. Disse vurderingene synes å være «oversett» av utrederen.

Merknader til de enkelte kapitler

Når det under kapittel 8.3 «Dagens bruk av området til friluftsliv» står at «utbygningsplanene domineres av høyfjellslandskap av relativt urørt karakter» (vår utheving), er det et utsagn som kan diskuteres. Sammenholdt med hvordan begrepet har vært brukt i andre friluftsutredninger, og i verneplanvurderingene, er begrepet urørt karakter egnet til misforståelse. Foruten ny veg langs Otta over Strynefjellet er det de senere år bygd et betydelig antall hytter i området. Rauddalsvatnet og Breiddalsvatnet er begge regulert fra ca. 1950 og øvre deler av Tora er ført over til Tafjordvassdragets nedbørfelt. Av sidevassdragene til Otta er Skjøli det minst berørte og Ostri er mindre påvirket enn øvre deler av Otta. I det siterte avsnittet legges det vekt på den store variasjonsrikdommen i natur og landskap og stor variasjon i aktivitetsspenn. Den store variasjonen i Nord-Ottadalen som her beskrives vil fortsatt eksistere fordi mye av variasjonen ligger i feltene til de vernede vassdragene.

Det pekes også på en rekke friluftsaktiviteter som jakt og fiske, bærplukking og vannbaserte aktiviteter. LFIs konsekvensrapport om fisk og fisket sier at fisket ikke er særlig godt i Otta på planstekningen, bortsett fra i Vuluvatn der det er mye småfallen fisk. De andre aktivitetene vil i liten grad påvirkes. Rafting foregår etter det vi vet særlig i Ostri og på strekningen nedenfor utløpet av Øyberget kraftverk og er i tillegg en liten aktivitet som vil kunne fortsette også etter utbyggingen. Det foregår noe kanopadling på Pollvatnet, og vannstanden der er foreslått holdt oppe av en terskel slik at aktiviteten kan drives som før.

Det påpekes at «kraftutbyggingsplanene grenser inn og influerer på aktuelle områder til den foreslåtte Reinheimen nasjonalpark». Inntaket i Tora/Føysa vil bli i nærheten av grensene til den foreslåtte nasjonalparken, men den er enda ikke opprettet og grensene er følgelig ikke fastlagt. Ved behandlingen av Samlet Plan (St. prp. nr. 60 ( 1991-92)) og forslaget til nye nasjonalparker, sa Stortinget at for kategori I-prosjekter ville man finne 1øsninger på denne type problemer. Dette betyr at grensene for nasjonalparken vil bli lagt lenger inn i Torsdalen enn der inntaket er planlagt.

Under avsnittet 8.3.2., infrastruktur-dagens bruk, framheves de store viltinteressene hvor særlig villreinen trekkes fram. I NlNAs viltrapport står det på side 46, 1. spalte tredje avsnitt: «Det jaktes en del på rein i området vest for Torsdalen. Dette er imidlertid så langt inne som mellom Høggøymen og Låggøymen slik at massetippen og tverrslaget i Torsdalen ikke vil påvirke mulighetene for jakt. Heller ikke anleggsveien inn til tverrslaget vil ha konsekvenser. De øvrige anleggene i forbindelse med kraftutbyggingen vil sannsynligvis heller ikke være til hinder for utøvelse av reinsjakt. Den planlagte utbygging ser ikke ut til å komme i konflikt med beiteområder eller trekkveier for rein, slik at negative konsekvenser for reinen er lite sannsynlig.

Jaktmulighetene i området skulle derfor ikke bli negativt påvirket totalt sett i Øvre Otta.».

Fra avsnittet «flerdagers fotturer og skiturer i fjell-områdene» siteres: «Flere hytter finnes i relativt kort avstand på rutenettet som berøres av kraftutbyggingen: Skridulaupbu i Raudalen, Slæom i Mysubyttdalen, Sotaseter ved Liavatn, Veltdalsbu og Reindalsseter i Tafjordfjella og Torsbu i Torsdalen.» Skridulaupbu ligger i vestenden av det regulerte Rauddalsvatnet, Slæom og Sotaseter ligger i det vernede Ostrivassdraget og Veltdalsbu og Reindalsseter ligger i vassdrag som drenerer til Tafjord og hvor deler av vassdraget allerede er regulert. Alle hyttene har hatt en økning i belegget fra 1988 til 1991- også de som ligger ved regulerte vassdrag. Det påpekes også at mye av ferdselen i fjellet er knyttet til lengre dagsturer. Kraftutbyggingen vil i hovedsak foregå relativt nær veg og således ikke berøre de fjellområder som i dag er lite påvirket.

I avsnittet «Reiseliv i Ottadalen» ramses det opp en rekke reiselivsbedrifter fra Grotli til Bismo. Som det framgår av utbyggingsplanene vil vassføringen nedenfor Dønfoss bli tilnærmet som tidligere. Konsekvensutrederen sier riktignok ikke i klartekst at forholdene påvirkes negativt, men det skinner gjennom at det er forfatterens mening. For noen vil et kraftverk sikkert også ha en positiv effekt, f.eks. virksomheten ved Dønfoss. Reguleringene i Breiddalen og Rauddalen er relativt gamle og mange av campingplassene og reisebedriftene er etablert lenge etter disse reguleringene. De drives i dag selv om elva er regulert. Det vises også til den foreslåtte minstevassføring og avbøtende tiltak som terskler og biotop-tiltak.

Det er særlig i de siste 10-20 år bygd mange nye hytter i området ved Breiddalsvatnet. Det har skjedd selv om vannet er regulert og elva har lav sommervassføring. Fra en rekke steder i landet kan det dokumenteres at betydelig hyttebygging i ettertid har funnet sted ved elver og vatn som er regulert.

Tippene som etableres vil bli plassert og formet etter anbefaling av landskapsarkitekt og i samråd med NVEs natur- og miljøseksjon. Tidligere erfaring med tipplasseringer, forming og tilsåing/tilplanting viser at det kun er i anleggsfasen og kort tid etter at tippene vil representere et merkbart synlig landskapsinngrep.

Vi kommenterer ikke alle vurderingene i kap. 8.4.2.- Registrering av inngrepslokalitetene, men trekker fram beskrivelsen av Lokalitet Tora. Her heter det: «Dammen kan bli et betydelig visuelt inngrep avhengig av utforming. Det plan-lagte tipp/massedeponiet like nedenfor inntaket vil være synlig over store avstander og utgjøre et betydelig landskapsinngrep». Videre heter det at «Planlagt vei opp fra Billingen til tverrslag vil utgjøre et visuelt inngrep som vil være synlig over store avstander.»

Den planlagte inntaksdammen vil ligge i et trangt juv som bare er synlig fra vannsiden fra stien som går innover Torsdalen. Tippen vil bli plassert i et søkk i terrenget, formet og tilsådd og vil i løpet av noen år bare være synlig fra stien etter at man er kommet opp på fjellet. Tippen vil ikke bli synlig fra veg eller setrene ved Billingen. En eventuell anleggsveg vil ta opp i bjørkeskogen et godt stykke ovenfor Billingen og vil trolig kun bli synlig en kort strekning fra enkelte plasser ved Billingen. Vegen vil, i tråd med konsesjonsmyndighetenes krav og praksis de senere år, bli utformet slik at den mest mulig faller inn i terrenget. De nødvendige landskapsmessige hensyn vil bli ivaretatt med forsiktig sprengning, tilsåing av skråninger etc.

7.10 Fisk og fiske

Underlag: Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI): Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vannkraftutbygging i Øvre Otta, Oppland.

Rapporten gir først en områdebeskrivelse og opplysninger om fisket i dag. Videre følger en redegjørelse for metodikk og resultater av undersøkelsene og til slutt følger kommentarer og konklusjon. Konklusjonen gjengis i sin helhet.

«KONKLUSJON

Full utbygging

Den planlagte utbyggingen vil ikke endre reguleringene i de allerede eksisterende magasinene, dvs. Rauddalsvatn og Breiddalsvatn, men vil endre manøvreringsstrategien av disse. Direkte vil planene berøre innsjøene Grotlivatn, Heimdalsvatn, Vuluvatn, Pollvatn og Heggebottvatn. Alle, unntatt Pollvatn og Heggebottvatn får redusert gjennom-strømming. I tillegg heves Heggebottvatn 6 m. alternativt 4 m.

Redusert gjennomstrømming vil påvirke tilførsel av organisk og uorganisk materiale til innsjøene. Dette er innsjøer der egenproduksjonen er lav, og hvor tilførsel av organisk materiale derfor betyr mye for fiskens næringsdyr.

På den annen side vil redusert gjennomstrømming av kaldt, brepåvirket vann til de øverste innsjøene trolig gi bedre forhold for produksjon av næringsdyr, spesielt zoo-plankton, men også for bunndyr. Bedringen i zooplankton-produksjonen kommer av høyere vanntemperatur og redusert blakking av vannet, som i dag hemmer fotosyntesen. Økt vanntemperatur vil trolig også gi en bedre fiskevekst.

Større produksjonsareal og oppdemmingseffekt i Pollvatn og Heggebottvatn vil medvirke til å øke produksjonen, mens redusert vanntemperatur om sommeren vil medvirke til å redusere produksjonen.

Den største negative effekten på fiskeforholdene forårsakes av redusert vannføring i Otta og i de fleste av de største sidevassdragene. Dette vil føre til mindre fiskeproduksjon på elvestrekningene, og redusert rekruttering av ørret til innsjøene.

Otta vil få høyere sommertemperatur, og det vil bedre vekstforholdene for bunndyr og fisk. Videre vil et større areal på det nederste inntaksmagasinet gi et større produksjonsareal, og dermed bedre forhold for fisken, spesielt de første årene etter oppdemming.

Dersom det bygges terskler i utløpene fra noen av innsjøene for å opprettholde dagens vannstand, vil det hindre ungfisk rekruttert på utløp i å vandre opp i innsjøene.

Utbyggingen vil særlig berøre fisket på elvestrekningene, der det blir mindre fiskeproduksjon og færre fiske-plasser. Elvestrekningene der fisket helt vil bortfalle er små, slik at mulighetene for å drive sportsfiske de fleste steder i en viss grad beholdes. Terskelbygginger og størst mulige minstevannføringer vil være tiltak som kan redusere skadevirkningene. I de berørte innsjøene blir virkningene på fisket små.

Når det gjelder utforming av tiltak for å kompensere for eventuelle skader, bør slike vurderes på et senere tidspunkt. Tiltak vil være økt minstevannføring, terskler og utsetting av fisk. Det er viktig å vente med slike, for i best mulig grad å kunne skille reguleringseffekt fra effekt av eventuelle tiltak.

Alternative utbyggingsplaner

Skadevirkningene på fisk tiltar med økende omfang på utbyggingen. Spesielt stor betydning for fisket har elvene Blankåi, Glitra og Vulu for sine fiskebestander, og Tora for sin store vanntilførsel til Otta. Også Måråi er viktig for sportsfisket, selv om det er nokså lite fisk i elva.»

Fra sammendraget gjengis enkelte avsnitt som supplerer konklusjonen foran:

«I Rauddalsvatn og Breiddalsvatn vil fiskebestandene neppe påvirkes negativt, da reguleringshøyden blir uendret. Raskere magasinfylling om våren kan gi en marginal positiv effekt.»

«I Heggebottvatn og Pollvatn vil større produksjonsarealer gi en større fiskeproduksjon. Midlertidig vil produksjonen også øke som følge av neddemmingseffekt. Redusert tilførsel av organisk materiale og kaldere vann utover sommeren vil motvirke den positive effekten. Også her er det derfor usikkert hva den samla effekten på fiskeproduksjonen blir.»

«I Vuluvatn, Pollvatn og Heggebottvatn vil rekrutteringen bli så mye redusert at det kan bli aktuelt med utsettinger av fisk.»

«I elvene Vulu, Måråi, Glitra og Blankåi vil fisket bli dårligere nedenfor inntakene. Av disse er Glitra, Blankåi og Måråi viktigst for fisket. I Måråi er den berørte strekningen forholdsvis kort i forhold til de ovenfor-liggende elvestrekningene. Vulu er viktig som gyteområde for fisken i Vuluvatn, og dette vil bortfalle ved utbyggingen. I Tora, Føysa, Mosagrovi og Åfotgrovi er det lite eller ikke fisk på de berørte strekningene.»

Kommentar:

  • Pollvatnet vil ikke bli berørt av oppdemmingen av Heggebottvatnet som blir ca. 4 m. dvs. ca. 2 m lavere enn normalvannstanden i Pollvatnet.

  • Av resultatene fra prøvefiske kan oppsummeres (utelukkende ørret):

GrotlivatnHeimdalsvatnVuluvatnPollvatn
StørrelseSmåfallenSmåfallenSmåfallenSærdeles småfallen
VekstSvært langsomSvært langsomSvært langsomSvært langsom
KondisjonMagerMagerMiddels feitUnder middels feit
Kjøttfarge85 % hvit 10 % lys rød71 % hvit 27 % lys rød45 % hvit 55 % lys rød77 % hvit 23 % lys rød

Gjennomsnittlig vekt fra prøvefisket var 79 gram pr. fisk.

Når det gjelder de viktigste elvestrekningene gis følgende karakteristikk:

* Otta : Mye brukt, lett tilgjengelig, forholdsvis stor, men langsomt voksende bestand, lite fisk ovenfor Grotlivatn.

* Glitra/Blankåi : Bra tetthet, småfallen fisk, mye brukt.

* Tora : Populær fiskeelv med god bestand øverst, få fiskeplasser. Lite eller ikke fisk på berørt strekning.

* Føysa/Åfotgrovi/Mosagrovi : Lite eller ikke fisk.

* Vulu : Populær, god bestand, få fiskeplasser på berørt strekning.

* Måråi : Mye benyttet, lite fisk

* Framrusti : Dårlig fiskeelv pga. liten minstevassføring.

7.11 Kulturminner

Underlag: Oppland fylkeskommune, kulturetaten: Konsekvensanalyse ØVRE OTTA VASSDRAGET 002.Dz Skjåk kommune, Oppland Kulturminner, Kulturlandskap

Rapporten gjør først rede for områdets naturgeografiske inndeling, tidligere kulturhistoriske registreringer og beskrivelse av registreringer i 1992. Så følger en vurdering av kraftledningstraseer, beskrivelse av konsekvenser for kulturminner/kulturlandskap for de enkelte områdene og en samlet vurdering til slutt.

Nedenfor gjengis konklusjonen i sin helhet.

«SAMLET VURDERING AV VIRKNINGENE PÅ KULTURMINNER OG KULTURLANDSKAP

Den planlagte utbyggingen vil mer eller mindre tørrlegge 8 sideelver og deler av Øvre-Otta. Videre skal Heggebottvatnet demmes opp 6 m, slik at det når samme nivå som Pollvatnet

Som det framgår, har ikke registreringene resultert i funn av store mengder automatisk fredete kulturminner innenfor området som berøres av utbyggingen. Det ble lett systematisk etter steinalderlokaliteter, og da særlig rundt Heggebottvatn hvor det ble utført ca. 130 såldede prøvestikk. I de andre utbyggingsområdene ble det også stukket etter steinalderlokaliteter, men ikke på langt nær så intenst som ved Heggebottvatn.

Hva mangelen på steinalderfunn skyldes, er det vanskelig å ha noen sikker formening om, men årsakene ligger neppe i registreringsmetodene. En mulighet er at de gjennom-søkte områdene har manglet attraksjonsverdi, slik at steinalderens mennesker ikke har etablert omfattende bosetning i området.

Når det gjelder letingen etter umiddelbart synlige automatisk fredete kulturminner, så er de aktuelle områdene hundrede prosent visuelt dekket. Registreringsresultatet for slike kulturminner er derfor representative for hva som finnes innenfor de berørte arealene.

Av de registrerte automatisk fredete kulturminnene er det bare et fåtall som er i konflikt med utbyggingsplanene. Det gjelder R. 10, 11 og 12 som blir liggende så nær grensen for planlagt høyeste regulerte vannstand i Heggebottvatn, at faren for utvasking er stor.

Fangstgropa, (R. 14), på nordsiden av Heggebottvatn kan også komme i konflikt med den nødvendige omleggingen av riksvegen i dette området.

De andre registrerte automatiske fredete kulturminnene ligger så langt utenfor utbyggingsinngrepene i landskapet, at arkeologisk undersøkelse ikke er nødvendig.

Samlet sett ser ikke utbyggingen ut til å komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner som ikke bør kunne frigis etter lov om kulturminner. De berørte objektene har stort sett lokal, delvis regional verne-verdi. Utenfor de berørte områdene finnes det tilsvarende kulturminner som er godt bevart.

Sommeren 1992 ble det foretatt kontroll og nyregistrering av 195 objekter fra nyere tid i utbyggingsområdet. Disse er i hovedsak konsentrert om 10 seterlag. Alle seter-lagene er lokalisert til sideelver av Ottaelva, og vil derfor i større eller mindre grad bli påvirket av utbyggingen.

Det er bare i svært liten grad registrert nyere tids kulturminner som ikke er direkte knyttet til seterbruk. Dette har da vært i forbindelse med fast bosetting og skogbruk. Det har ikke blitt registrert kulturminner fra nyere tid knyttet til jakt og fangst.

De vesentligste berørte kulturmiljøene fra nyere tid er seterlagene Billingen og Botten.

Tora/Føysa representerer en vesentlig og integrert del av et samlet miljø ved Billingen. Sideelvene har vært avgjørende for lokaliseringen av seterlaget og har betydning for forståelsen av miljøet og seterbruken. Inngrepene i form av veg og tipp som følge av utbyggingen vil likeledes forringe det samlede miljøet. En bør derfor nøye overveie om Tora/Føysa bør tas ut av utbyggingsplanene.

Dersom Glitra tas inn i tunnel ovenfor seterlaget Botten, vil kulturmiljøet her bli vesentlig forringet. Hele forståelsen av seterlagets form og lokalisering henger sammen med hvordan elva renner gjennom området. Ved en eventuell utbygging må det derfor legges stor vokt på at det etableres en tilstrekkelig stor minstevannføring i elva.

Ved en oppdemning av Heggebottvatnet vil trolig ruiner etter sagbruk ved Stamåi bli direkte berørt, som følge av trasendring for Rv. 15. Kulturminnet har lav verneverdi.

For lokalisering av Dønfoss kraftverk har utbygger presentert to aktuelle løsninger. Sett ut fra kultur-minnevernhensyn vil Dønfoss kraftverk, alt. kort, være den klart beste løsningen. Det andre alternativet, alt. lang, vil heller ikke direkte berøre kulturminner, men vil ha klare negative miljøkonsekvenser for flere av de automatisk fredete kulturminnene på stedet.

Når det gjelder ny overføringslinje fra Glitra til Dønfoss og videre til Vågåmo, vil konsekvensene for kulturmiljøet bli merkbare særlig i forbindelse med seterlaget Slirstrond, og for kulturlandskapet i Finndalen. Vi viser til fig. 31 for forslag om endring av trase.»

Kommentarer:

  • Heggebottvatnet vil bli demmet opp ca. 4 m, ikke 6 m slik rapporten forutsetter. Pollvatnet blir dermed ikke berørt. De nevnte, automatisk fredede kulturminnene ved Heggebottvatnet skulle derfor heller ikke stå i fare for å bli utvasket. Omlegging av riksvegen vil heller ikke influere på den avmerkede fangstgropa. Heller ikke ruiner etter Stamåsaga vil bli berørt.

7.12 Regional økonomi

7.12.1 Generelt

Beregningene er beheftet med en del usikkerheter, spesielt virkningene i anleggsperioden. Tallene som er antydet, er vurdert på grunnlag av omtalen i Samla plan korrigert for forskjell i tid og utbyggingens omfang.

Skatter og avgifter etter at kraftverkene er kommet i drift kan beregnes noe sikrere ut fra dagens lover og regler. Omleggingen av kraftverksbeskatningen som er på trappene, kan imidlertid medføre visse endringer, men et hovedprinsipp for omleggingen er at det totale skatte-proveny ikke skal bli mindre. En viss forskyvning mellom de enkelte kraftverkskommunene vil det allikevel kunne bli.

7.12.2 Sysselsetting ved anlegget

Byggetiden vil bli 3-3 1/2 år, eventuelt vil det være mulig å dele opp i byggetrinn, for eksempel slik at Øyberget kraftverk bygges og settes i drift først uavhengig av overføringene og utbyggingen av Glitra kraftverk. Dermed strekkes byggetiden over en lengre periode og med mindre mannskaper. Basert på et relativt grovt anslag kan antall årsverk estimeres til ca. 1000, og forutsatt en konsentrert byggeperiode på 3 l/2 år, blir arbeidsstyrken i gjennomsnitt 250-300 personer. Aktiviteten vil kunne holdes nokså jevn over året, men med noe opptrapping i sommerhalvåret.

Lokal rekruttering

En forholdsvis stor andel av arbeidsstyrken må forventes å flytte til anlegget sammen med entreprenøren. Imidlertid har dette distriktet rekruttert mange arbeidstakere til slikt arbeid, og det må påregnes at mange tar eller får arbeid på anlegget.

7.12.3 Avledet sysselsetting

Anlegget vil gi økt sysselsetting innen handel, sagbruk/trelastnæringen verksteder og transport. Erfaringsmessig ligger ringvirkningene i størrelsesorden 10-25 % i det berørte området i antall arbeidsplasser. I Samla plan ble dette tallet vurdert å være lavere på grunn av kapasitetsproblemer, men her er det verdt å være oppmerksom på at det i Samla plan var forutsatt et prosjekt med en total kostnadsramme ca. 3,5 ganger det prosjektet som nå fremmes.

Sysselsettingen vil bli midlertidig og for det meste falle vekk når anleggsarbeidet er ferdig. Det vil bli få varige arbeidsplasser, men kraftverkene vil ha et visst servicebehov som gir sysselsetting.

7.12.4 Virkninger for kommunal økonomi

I Samla plan er inntektene i anleggsperioden anslått til 1,0 mill. kr pr. år i Skjåk og 1,9 mill. kr i øvrige kommuner. Disse tallene skriver seg fra 1984 og kan økes en del til tross for at det nå gjelder et mindre prosjekt.

Inntektene etter at kraftverkene er kommet i drift består etter dagens regler i hovedsak av

  • Formues- og inntektsskatt

  • Eiendomsskatt

  • Konsesjonsavgifter

  • Konsesjonskraft

Forutsatt en netto produksjon på 1000 GWh og en skattetakst i størrelsesorden 1,l0 kr/kWh, blir bruttoformuen 1100 mill. kr.

Dette gir kommunale skatter etter dagens skattesystem på:

Formuesskatt (10 o/oo) : 5,5 mill. kr. pr. år

Inntektsskatt (13,5 o/o) : 3,7 mill. kr. pr. år

Eiendomsskatt (7 o/oo) : 7,7 mill. kr. pr. år

I tillegg kommer fylkeskommunens og skattefordelingsfondets andel av kommuneskatten, ca. 4 mill. kr pr. år.

Konsesjonsavgiften utgjør ca. 2,0 mill. kr under forutsetning av 20 kr/NHk. (Maksimalsatsen er 30 kr/NHk), og konsesjonskraften inntil ca. 53 GWh pr. år basert på beregningene av naturhestekrefter under kapittel l. Prisen på konsesjonskraften bestemmes av departementet, og fordelen for kommunen avhenger av markedsprisene på elektrisk kraft framover. Hvis prisdifferansen blir for eksempel l0 øre/kWh, vil kommunens gevinst bli i størrelsesorden 5,0 mill. kr.

En del statlige tilskudd vil bli reduserte eller faller bort. I Samla plan ble dette beregnet til 5,5 mill kr for Skjåk kommune.

7.13 Sammendrag av virkninger på grunn av linjebygging

(Det vises til søknad om konsesjon for elektriske anlegg og sammendrag av konsekvensutredningen side 57)

300 kV-ledning Øyberget-Vågåmo

Fjellalternativet, alternativ 1,0, vil på fjellet gå i områder som tilgrenser de verneverdige høyfjellsområdene i Nord-Ottadalen. Den vil berøre sonen i ytterkant av fjellområdene som er aktuelle til nasjonalpark. Traseen vil gi fjernvirkning i deler av disse områdene. Trase-alternativet passerer områder med viktige trekk for villrein, og går i områder med kulturminner knyttet til jakt og fangst av rein.

I Finndalen som er varig vernet vassdrag i verneplan IV, og båndlagt i kommuneplanene fordi den er aktuell som landskapsverneområde, går traseen i hovedtrekk i eksisterende 66 kV-trase. 300 kV-ledningen vil bli godt synlig, men Finndalens store vide landskapsform og traseenes beliggenhet på skyggesiden av dalen, vurderes allikevel å gi kraftledningen en underordnet virkning. For Finndalen er det vurdert alternative mastetyper, stål eller limtre.

Selve Ottadalen med bebyggelse, skogbruk og næringsliv vil bli berørt ved dette alternativet.

For dalalternativet, alternativ 2.0, er det omsøkt alternativ mastetype, stål eller limtre. Det vil bli et samlet ryddebelte på 55-60 meter i lisida der traseen ligger parallelt med 66 kV-ledningen. Dette gir negativ virkning for skogbruket. Traseen ligger på oversiden/baksiden av bebyggelsen i overgangen mellom innmark/beitemark og skog.

Fra Rv 15 vil landskapsvirkningen av traseen på store deler av strekningen bli avdempet pga. avstand til ledningen. Den visuelle virkningen av ryddebeltet vil også bli noe avdempet, fordi traseen ligger høyere i terrenget enn vegen, og trevegetasjon i framkant vil derfor kunne skjerme innsyn i traseen. Traseene ligger i solsida, og dette vil gjøre at den blir eksponert ved refleksjon av sollys i linene og eventuelt i stålmastene.

Traseen ligger i områder som er aktuelt å verne som landskapsvernområde og passerer områder med fugle-biotoper, nærfriluftslivområdet og områder med setre i drift. Traseen går på nordsiden av det verdifulle kulturlandskapet i Nordherad. På lengre strekninger ved Liafjell/Nordheringsfjell vil traseen bli synlig med fjernvirkning fra sørsiden av Vågåvatnet. Også på denne strekningen vil refleksjon av sollyset kunne gi eksponering av linene og mastene, og derved øke synligheten.

132 kV-ledning Glitra-Øyberget

Traseen vil ligge i dalen på sørsida av Ottaelva, med god bakgrunn i lisida. Den vil gi fjernvirkning men ikke virke dominerende. Den er lagt utenom setergrenda Slirstrondi. Traseen vil berøre skogbruket i lisidene.

66 kV-ledning Skjåk I-Øyberget

Traseen vil gi negative konsekvenser for skogbruket i lisida. Landskapsvirkningen av kraftledningen vil bli dempet av skogen.

8. AVBØTENDE TILTAK

Under kapittel 7 har de enkelte konsekvensutredere pekt på en del avbøtende tiltak som vil danne grunnlag for konsesjonsmyndighetenes pålegg om slike tiltak i forbindelse med en konsesjon.

Fra utbyggerens side vil blant annet følgende tiltak bli fremmet/fulgt opp i utbyggingsfasen:

  • TerskelplanSom frittstående vedlegg- Teknisk/økonomisk beskrivelse- er vist forslag til terskel- og tiltaksplan. Aktuelle steder for terskler er Grotlivatnet, Heimdalsvatnet og Vuluvatnet. I samråd med sakkyndige for landskap og fiske vil endelige planer for slike tiltak fremmes.

  • MinstevassføringerSe side 14. (her side 17)

  • Arrondering og beplantningTipper, veier og andre inngrep i terrenget vil bli utformet i samråd med landskapsarkitekt og tilsådd og beplantet.

  • Bygg i dagenBygg i dagen vil bli utformet av arkitekt og tilpasset terreng og landskap på beste måte.

  • KraftledningerKraftledningstraseer vil bli gjenstand for en egen utredning som vil inngå i søknad om elektrisk konsesjon. Et sammendrag fra søknaden om virkningene er gjengitt under kapittel 7.13 foran. I fagrapportene, kapittel 7, er det også pekt på en del forhold. De enkelte interessene vil imidlertid kunne ha forskjellig oppfatning av hvordan beste 1øsningen er.

9. GJENSTÅENDE VIRKNINGER

Fagrapportene, kapittel 7, beskriver virkninger av utbyggingen, og disse virkningene vil i større eller mindre grad også gjenstå etter at avbøtende tiltak i et rimelig omfang er gjennomført. De mest åpenbare gjenstående virkningene i dette tilfellet vil være de som er knyttet til vassføringsreduksjonen på de utbygde fallene og konsekvensene av dette for naturfaglige interesser og næringsinteresser, først og fremst friluftsliv og landskap og eventuelt turistinteresser. Landskapsinngrep forøvrig, kanskje først og fremst kraftledninger og tipper vil også gjenstå.

10. OPPFØLGENDE STUDIER OG ETTERPRØVING AV KONSEKVENSER

Det anses å være konsekvenser først og fremst knyttet til vassføringsreduksjoner som er aktuelle for etterprøving i denne saken, i første rekke av hensyn til fiske og forurensning/vannkvalitet.

11. OVERSIKT OVER SEPARATE VEDLEGG

A. Teknisk/økonomisk beskrivelse

Berdal Strømme a.s., november 1995

KRAFTLAGET OPPLANDSKRAFT

TAFJORD KRAFTSELSKAP

GLOMMENS OG LAAGENS BRUKSEIERFORENING

Glitra og Øyberget kraftverk i Øvre Otta

Teknisk/økonomisk beskrivelse

B. Fagrapporter

1. Is og vanstemperatur

2. Grunnvann

NVE, Hydrologisk Avdeling, mai 1993

Kraftutbygging i Øvre Otta. Konsekvenser for grunnvannet

3. Jordbruk og skogbruk

Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging, desember 1992 Rapport 8/92. Kraftutbygging i Øvre Otta. Vurdering av konsekvenser for jordbruksareal, skogbruksareal og utmarksbeite

4. Vannkvalitet, vannforsyning, forurensing

Norsk institutt for vannforskning, april 1993 Konsekvensutredning i forbindelse med kraftutbyggingsplaner i ØVRE OTTA. Undersøkelse av vannkvalitet og ferskvannsbiologiske forhold

5. Naturfag og friluftsliv

Norsk institutt for naturforskning, juni 1993 Vassdragsundersøkelser i Øvre Otta, friluftsliv og naturfag

  • Geofag

  • Botanikk

  • Dyreliv og Jakt

  • Ferskvannsbiologi

  • Friluftsliv

6. Fisk og fiske

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI, Zoologisk museum, Universitetet i Oslo Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vannkraftutbygging i Øvre Otta, Oppland.

7. Kulturminner

Oppland fylkeskommune, kulturetaten, mai 1993

Konsekvensanlyse Øvre Otta-vassdraget 002 Dz.

Skjåk kommune, Oppland

Kulturminner. Kulturlandskap

C. Foreløpig terskel- og tiltaksplan

Fra søknad om bygging og drift av elektriske anlegg, samt ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse siteres følgende:

«1 SØKNAD

1.0 Innledning

Det er utarbeidet konsesjonssøknader for utbygging av Glitra og Øyberget kraftverker med nødvendige kraftledninger. Søknadene foreligger som to separate dokumenter, der dette dokumentet omfatter konsesjonsøknad med konsekvensutredninger for overføringsanleggene. I dette inngår elektrisk konsesjon for kraftverkene, og de nødvendige overføringsledninger. Anleggskraftledningene omhandles i søknaden for kraftverkene.

Søknadsdokumentet består av en søknadsdel og en sammenfattet konsekvensutredning, samt vedlegg. Det foreligger fagnotater og konsulentrapporter bl.a innen følgende tema; Landskap (Fjellanger Widerøe), skogbruk, villrein (Stiftelsen for naturforskning og kulturminne-forskning (NINA/NIKU)), fangstanlegg/kulturminner (Øystein Mølmen), kabling, elektro-magnetiske felt, kommunal økonomi, vurdering av limtremaster. Disse er tilgjengelig hos utbygger.

1.1 Beskrivelse av søker

Kraftlaget Opplandskraft (KO) og Tafjord kraftselskap (TK) søker i fellesskap om konsesjon for kraftledningene. For nærmere presentasjon av søker, vises det til søknaden om utbygging av Glitra og Øyberget kraftverker.

1.2 Hva som omsøkes, lovhenvisning

Det søkes i henhold til energiloven av 29.06.90, § 3-1 om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg:

  • Transformering og koblingsanlegg i Glitra og Øyberget kraftverker i Skjåk kommune

  • 300 kV-ledning fra Øyberget kraftverk via Honnsjoen til Vågåmo transformatorstasjon. Overføringsledningene vil ligge i Skjåk, Lom og Vågå kommuner alle i Oppland fylke. Det søkes om 2 hovedalternativer som kan kombineres.

  • 132 kV-ledning Glitra-Øyberget, lengde ca. 14 km, i Skjåk kommune

  • 66 kV-ledning Skjåk I-Øyberget, lengde ca. 8 km, i Skjåk kommune

For det tilfelle at frivillig avtale med grunneiere ikke oppnås, søkes det i medhold av oreigningsloven av 23.10.59, § 2 punkt 19, om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport i forbindelse med anleggene. Samtidig ber vi om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeidet med anlegget kan påbegynne før skjønn er avholdt.

Trasealternativer 300 kV-ledningen Øyberget-Honnsjoen-Vågåmo

For 300 kV-ledningen Øyberget-Honnsjoen-Vågåmo omsøkes 2 hovedalternativer, alternativ 1.0 og alternativ 2.0. Trasealternativene kan kombineres ved Honnsjoen, og det er derfor 2 omsøkte trasealternativer fra Øyberget til Honnsjoen, og 2 omsøkte alternativer fra Honnsjoen til Vågåmo. Følgende traseløsninger er omsøkt:

Trasealternativ 1.0 : Øyberget-Aursjoen-Honnsjoen-Finndalen - Vågåmo

Kombinasjon trasealternativ 1.0/2.0: Øyberget-Aursjoen-Honnsjoen-Liafjell - Vågåmo

Kombinasjon trasealternativ 2.0/1.0: Øyberget-Bismo-Honnsjoen-Finndalen - Vågåmo.

Trasealternativ 2.0 : Øyberget-Bismo-Honnsjoen-Liafjell - Vågåmo.

Traselengden er den samme for alle løsninger, med lengde Øyberget-Honnsjoen ca. 26,5 km og lengde Honnsjoen-Vågåmo ca. 29,5 km totalt ca. 56 km. Herved omsøkes alternativ l.0 primært og alternativ 2.0 sekundært.

1.3 Private interesser, grunnerverv

Det er utarbeidet liste med berørte grunneiere/eiendommer på bakgrunn av økonomisk kartverk, lokale kjentfolk og det statlige eiendomsregisteret EDR (vedlegg 5). Det kan hende listen inneholder flere grunneiere/eiendommer enn de som faktisk vil bli berørt, og det tas forbehold om ev. feil. Kraftledningen vil detaljprosjekteres og stikkes sommeren 1996. Da vil traseen bli fastsatt i detalj, og det vil bli utarbeidet en oppdatert eiendomsfortegnelse over de berørte.

Søknaden vil bli annonsert og lagt ut til offentlig høring. Alle kjente grunneiere/rettighetshavere vil bli tilskrevet direkte med orientering om konsesjonssøknaden, og hvor den er tilgjengelig i perioden den er lagt ut til offentlig høring. Dette gjøres samtidig med oversendelse av søknaden til kommunene. Grunneierne/rettighetshavere vil f�� mulighet til å uttale seg før det blir fattet vedtak.

1.4 Andre nødvendige tillatelser

Vedtak etter energiloven

Statnett SF vil sende egen samtidig søknad for tilkoblingen av 300 kV-ledningen Øyberget - Vågåmo i Vågåmo transformator-stasjon.

AS Eidefoss vil tidlig i 1996 søke om konsesjon på ny 66 kV-ledning fra Lom til eksisterende kraftledning Skjåk I-Vågåmo med tilknytning ved Bøyelii (se punkt 1.6, Tilpasning til regional kraftsystemplan).

Vedtak etter Plan- og bygningsloven

De omsøkte 300 kV-traseene går i områder som i kommuneplanene er avsatt til landbruk, natur- og friluftsområder (LNF-områder) med forbud mot utbygging og/eller områder som er båndlagt og har samme restriksjon. Det er en forutsetning at nødvendige dispensasjoner blir gitt.

Reguleringsplan:

Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om det for kraftledningen skal utarbeides reguleringsplan iht. Plan- og bygningsloven. En eventuell reguleringsplanprosess administreres av den enkelte kommune.

Spørsmålet om behovet for en slik behandling/høring etter to lovverk har vært drøftet med Norges vassdrags- og energiverk (NVE) og berørte kommuner. Reguleringsplan for kraftledninger har ikke vært vanlig praksis hverken i de berørte kommuner eller i landet ellers. NVE anbefaler at kommunene nøyer seg med behandling etter energiloven.

Kraftlaget Opplandskraft vil be om at dette spørsmål avklares så tidlig som mulig etter at konsesjonssøknaden foreligger.

Byggemelding:

Kraftledningsmaster kommer inn under begrepet «andre varige konstruksjoner og anlegg» som kommunen kan kreve at blir meldt inn til bygningsrådet iht. Plan- og bygningslovens § 84 minimum 3 uker før byggestart.

Vedtak etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

Kraftlaget Opplandskraft vil ha tillatelse med hjemmel direkte i lovens § 4 pkt.e, til motorferdsel i forbindelse med anlegg og drift av planlagte ledningsanlegg. Det trengs således ikke særskilt tillatelse fra kommunen. Det forutsettes at dette også dekker nødvendig ferdsel i forbindelse med behandling av konsesjonssøknaden og stiknings- og prosjekteringsarbeider.

Undersøkelser etter Lov om kulturminner

Aktuelle ledningstraseer og eventuelle nye transportveier vil bli gjennomgått i tråd med undersøkelsesplikten i kulturminne-loven (feltarbeid), før arbeid igangsettes.

1.5 Forarbeider og informasjon

Plan- og utredningsarbeidet for kraftledningssøknaden bygger på forhåndsmeldingen og det godkjente konsekvensutredningsprogrammet med innkomne høringsuttalelser. Det er i henhold til dette utført planarbeid og vurdert alternativer til kraftledningstraseen i Finndalen.

Det er avholdt informasjons-/diskusjonsmøter med de berørte kommunene, fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland og Norges vassdrags- og energiverk (NVE). Det er også arrangert et eget uformelt fagmøte med representanter for de lokale villrein-interessene.

1.6 Begrunnelse, med henvisning til kraftsystemplan

Utbyggingen av Glitra og Øyberget kraftverker gir en samlet installert effekt på 274 MW. Det totale effektuttaket lokalt i området er lite, og dekkes av lokal produksjon og et lokalt 66 kV-nett. Det er en forutsetning at kraftproduksjonen overføres til hovednettet.

Tilknytning til hovednettet kan teknisk sett tenkes gjort ved å gå østover mot Vågåmo, eller sørvest-over mot Jostedal eller Fortun kraftverk. En forbindelse mot sørvest vil gå gjennom Jotunheimen/Breheimen. Dette vil gi tekniske og driftmessige vanskelige traseer og berøre naturverninteresser. Denne løsningen ansees ikke aktuell i denne forbindelse.

Søknaden forutsetter at kraften overføres til Vågåmo. Det er pr. idag ledig kapasitet i hovednettet ved Vågåmo. En forbindelse fra Øyberget til Vågåmo vil gå i terreng og klima som er gunstig, og ledningen kan påregnes å få god driftssikkerhet. Den vil og ha lavere byggekostnader i forhold til å gå mot sørvest mot Jostedal/Fortun. Avstanden fra Øyberget til Vågåmo er ca. 60 km. Både avstand og overføringsbehov tilsier valg av 300 kV systemspenning på forbindelsen.

Glitra kraftverk (170 MW) vil overføre sin produksjon gjennom en 14 km lang ledning mot Øyberget. Overføringsbehovet dekkes best og rimeligst av en 132 kV-forbindelse.

Det omsøkes en ny 8 km lang 66 kV-ledning mellom Skjåk I kraftverk og Øyberget, for at eksisterende Skjåk I kraftverk kan overføre sin produksjon (32 MW) mot Øyberget. Det forutsettes videre at AS Eidefoss bygger ny 66 kV-ledning Lom-Bøyeli, slik at vi får en sammenhengende forbindelse Øyberget-Skjåk I-Lom-Tesse-Vågåmo. Derved kan ledningen i Finndalen rives og Lom og ev. Skjåk får tosidig forsyning. Hvis ledningen Lom - Bøyeli ikke kommer og eksisterende 66 kV-ledning i Finndalen rives, må ledningen Skjåk I - Øyberget bygges for å få ut produksjonen i Skjåk I.

Forutsatt at det blir en sammenhengende 66 kV forbindelse Skjåk I-Vågåmo, kan det teknisk være mulig å sløyfe 66 kV-ledningen Skjåk I-Øyberget. Produksjonen fra Skjåk I må da overføres til Vågåmo via Eidefossnettet sammen med produksjonen fra Tesseverkene. Dette vil imidlertid føre til at leveringssikkerheten i Skjåk blir vesentlig dårligere. En slik løsning anbefales derfor ikke. Det vises forøvrig til Kraftsystemplan Oppland 1994 hvor dette er omtalt på s. 34-35.

Det omsøkes også følgende alternativ 1øsning, men med lavere prioritet:

Treviklingstransformatoren i Øyberget kraftverk utrustes med en 22 kV-vikling i stedet for 66 kV-vikling. Transformatoren får da omsetning 300/132/22 kV. Skjåk Kraftverks 22 kV ledning Skjåk Vest, kan føres innom Øyberget hvor det bygges et 22 kV koplingsanlegg med 4 bryterfelter. 22 kV-ledningen mellom Skjåk I og Øyberget må da forsterkes, ev. må det bygges ny ledning med kapasitet til å overføre produksjonen i Skjåk I i nødsfall. Med denne 1øsningen bortfaller den primært omsøkte 66 kV-ledningen Skjåk I-Øyberget og det samme gjelder utvidelsen av 66 kV koplingsanlegget i Skjåk I. Nåværende transformator i Skjåk I må utskiftes til større ytelse på 22 kV-viklingen. For forsyning i Skjåk I vil denne løsningen være fordelaktig ved at man får to innmatingspunkter direkte på 22 kV nivå.

Tilpasning til regional kraftsystemplan

Utbyggingen av Glitra og Øyberget er beskrevet i kraftsystem-plan for Oppland 1994.

AS Eidefoss tok i 1992 initiativ for a bygge en ny

66 kV-kraftledning fra Lom transformatorstasjon til Kraftlaget Opplandskrafts eksisterende kraftledning Skjåk I-Vågåmo med tilknytning ved Bøyelii. Bakgrunnen var ønske om en sikrere tosidig strømforsyning for både Lom og Skjåk kommuner.

For Kraftlaget Opplandskraft er dette interessant i forbindelse med en eventuell utbygging av Glitra og Øyberget. Nåværende ledningstrase i Finndalen kan da frigjøres for en ny 300 kV ledning Øyberget-Vågåmo. En 66 kV-ledning Lom-Skjåk I, vil løse problemet med å overføre produksjonen fra Skjåk I kraftverk til Vågåmo i byggeperioden hvis Finndalen-alternativet blir valgt.

AS Eidefoss regner med å sende konsesjonssøknad for den nye ledningen like over nyttår-96. Det søkes om en kabel fra transformatorstasjonen over til Tronoodden og videre en luftledning til Bøyelii. Denne ledningen er omtalt i nåværende Kraftsystemplan for Oppland 1994. Tidsplanen til AS Eidefoss ansees som tilfredsstillende i forhold til kraftverkssøknaden for Glitra og Øyberget. Behandlingstiden for AS Eidefoss sin søknad antas å være kortere enn søknadene om utbygging av Glitra og Øyberget kraftverker med kraftledninger. Ut fra dette vil 66 kV-ledningen Lom-Skjåk I, kunne være klar i god tid før bygging av ev. 300 kV-ledning i Finndalen.

Tilpasning til Statnetts kraftsystemplan

Utbyggingsplanene for Glitra og Øyberget kraftverker er ikke nevnt spesielt i Statnetts kraftsystemplan for hovednettet.

Det er i dagens situasjon noe ledig kapasitet i hovednettet ved Vågåmo. Isolert sett ser det pr. i dag ut til at produksjonen fra de nye kraftverkene kan mates inn i hovednettet uten nettforsterkninger. Dette innebærer imidlertid svært høy utnyttelse av eksisterende nett. Det kan derfor bli nødvendig med spesielle nettvern bl.a. frakopling av de nye kraftverkene ved enkelte ledningsutfall.

Generelt sett dimensjoneres hovednettet slik at det kan tåle enkeltutfall, dvs. at utfall av en vilkårlig kraftledning ikke skal gi alvorlige problemer for resten av hovednettet. Hovednettet ved Vågåmo er en gjennomgående 300 kV forbindelse mellom Midt-Norge og Østlandsområdet. Ved utfall av ledninger nord for Vågåmo, mellom Vågåmo og Klæbu, vil hele den nye produksjonen gå sørover mot Østlandet. Dette vil ikke gi alvorlige problemer.

Ved utfall av Nea-Järpströmmen brytes 300 kV-forbindelsen mellom Midt-Norge og Sverige. Dette øker overføringen på forbindelsen mellom Midt-Norge og Østlandet, og 300 kV ledningene Vågåmo-Ø. Vinstra og Ø. Vinstra-Fåberg nærmer seg sine termiske overføringsgrenser.

Ved utfall av 300kV-ledningen Vågåmo-Ø. Vinstra eller Ø. Vinstra-Fåberg vil hele den nye produksjonen gå nordover til Trøndelag. Disse utfallene vil øke overføringbehovet ut av Trøndelag der forbindelsen Nea-Järpströmmen allerede er begrensende i enkelte perioder av året.

Problemet knyttet til utfall av 300 kV ledninger mellom Vågåmo og Fåberg kan løses ved å bygge en ny 300 kV-ledning fra Vågåmo til Nedre Vinstra. En slik ledning vil gi to 300 kV-forbindelser mellom Vågåmo og Fåberg, og forhindre at enkeltutfall presser effekt fra området nordover mot Trøndelag. Dette forsterkningsalternativet er oppført som et mulig framtidig anlegg (kategori III) i Statnetts kraftsystemplan.

Kraftproduksjonen fra Glitra og Øyberget kraftverker, vil beslaglegge hele den ledige kapasiteten i hovednettet gjennom Gudbrandsdalen mot Østlandsområdet. Ytterligere innmating av produksjon som øker overføringsbehovet her, vil utløse behov for flere nettforsterkninger. Slik produksjon kan f.eks. være utbygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden, aggregat nr. 2 i Svartisen, eller uforutsett reduksjon av større industrilastuttak nord for området. Forsterkningstiltak vil da være aktuelt mellom Vågåmo og Fåberg og mellom Nea og Järpströmmen. Alle de nevnte forsterkningstiltakene er omtalt i Statnetts kraftsystemplan.

1.7 Terminplan

Terminplan for byggestart og ferdigstillelse/idriftsettelse av overføringsanleggene sees i sammenheng med tidsplanen for bygging og ferdigstillelse av kraftverkene Glitra og Øyberget:

Aktivitet199819992000200120022003200420052006
Konsesjonsvedtak kraftverk og kraftledninger*
Tidligst byggestart*
Tidligst ferdigstillelse*
Seneste byggestart*
Senest ferdigstillelse*

1.8 Kostnadsanslag

Det er her gitt et grovt kostnadsanslag for de omsøkte kraftledningtraseene. Kostnadsanslagene er eksklusiv erstatninger, eks. renter i byggetiden, inkl. investeringsavgift. Usikkerhet ±15 %.

Overføringsanlegglengdekostnad i mill kr.
300 kV-ledning Øyberget-Honnsjoen-Vågåmoca. 56 km105-130
132 kV-ledning Glitra-Øybergetca. 14 kmca.l3
66 kV-ledning Skjåk I-Øybergetca. 8 kmca. 5
Samlet kostnad for alle kraftledninger125-150 mill kr.

Kostnadsvariasjonen ved 300 kV-ledningen skyldes at de klimatiske belastningene ved fjellalternativene er høyere, og at en for disse traseene må bruke stålmaster.

2 BESKRIVELSE AV ANLEGGENE

2.1 Områdebeskrivelse

Områdene som blir berørt av kraftledningsplanene ligger i øvre del av Ottadalen, i Oppland fylke. Hoveddalføret er en åpen U-dal som går i øst-vestretning, med de tre kommuene Skjåk, Lom og Vågå. Dalen har helårsveg til Stryn, og er en mye brukt ferdselsåre mellom øst og vest.

Hovedtyngden av bebyggelsen med jord- og skogbruksarealene ligger i dalbunnen, og skoggrensen ligger på mellom 800-1000 moh. Området har typisk innlandsklima, med varme somrer og kalde vintrer, mye klarvær og lite nedbør. Dalføret omkranses av store høyfjellsområder i sør, vest og nord. Området har stor verdi for friluftsliv og turisme spesielt er områdene sør for Ottadalen med Breheimen og Jotunheimen kjent for natur-attraksjoner og reiselivsmål. Områdene nord for dalføret brukes vesentlig til lokalt friluftsliv. Det er mindre merkede løyper og overnattingsmuligheter her.

I Nord-Ottadalsområdet mellom øvre del av Ottadalen og Lesja er det imidlertid dokumentert verneinteresser innen geologi, botanikk, zoologi, og kulturhistorie. Området har verneverdi som referanseområde bl.a. på grunn av stor variasjon og helhet, og området inngår i «Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge» (ref. 22).

Finnas nedbørsfelt, et sidevassdrag til Otta, er vedtatt vernet mot kraftutbygging i verneplan IV for vassdrag (ref. 20). Finndalen er en vid åpen U-dal med slake former. Finndalen og fjellområdet mellom Finndalen og Vågåvatnet er aktuelle som landskapsvernområder. Fra tidligere finner vi en rekke fangstanlegg for rein i disse høyfjellsområdene.

I randsonene som tilgrenser de verneverdige områdene er det en del tekniske inngrep. Bl.a. er Aursjoen regulert til Skjåk I kraftverk, og det går anleggsveg opp til dammen. Eksisterende 66 kV-ledning fra Skjåk I til Vågåmo går i Finndalen, og det går veg inn til setrene i dalen. Fra gammelt av er en rekke vann og bekker, via lange kanaler, utnyttet til vanningsanlegg for bruk i bygda. Disse ligger der i dag sammen med fangst-anleggene for rein, som viktige kulturhistoriske dokumenter. Det er drift på enkelte setere og beiteområder.

2.2 Omsøkte elektriske anlegg i kraftverkene

Glitra og Øyberget kraftverker ligger begge i Skjåk kommune. Beliggenheten er vist på trasekartet og eget kart over stasjonsområdet ved Øyberget i vedlegg 6. Begge kraftverkene bygges som fjellanlegg.

Anleggskraft

Behovet for anleggskraft er omtalt i konsesjonssøknaden for kraftverkene. Etter avtale med Skjåk Kraftverk som områdekonsesjonær vil de forestå de nødvendige 22 kV tilførsler fram til anleggsstedene.

Glitra kraftverk

Installasjon : 2 aggregater å 90 MVA, spenning 8 kV

Maks. effekt : 170 MW

Årsproduksjon : 688 GWh

Aggregatene koples til hver sin transformator i blokkopling. Hver transformator har ytelse 90 MVA og omsetningsforhold 8/132 kV.

Det forutsettes et 132 kV innendørs koplingsanlegg, SF6-isolert, enkel samleskinne og 3 bryterfelter. Det vises til vedlagte enlinjeskjema. Fra koplingsanlegget legges 3 enfase-kabler med lengde ca. 300 m ut til en mast i friluft med direkte overgang til 132 kV kraftledning til Øyberget kraftverk.

For stasjonsforsyning forutsettes uttak på generator-spenningsnivå, samt en reserve forsyning fra bygdenettet på 22 kV nivå. Det blir da nødvendig med 2 stasjonstransformatorer á 500 kVA.

Øyberget kraftverkInstallasjon:2 aggregater á 60 MVA, spenning 11 kV

Maks. effekt : 104 MW

Årsproduksjon : 381 Gwh

Aggregatene koples til hver sin transformator i blokkopling. Hver transformator har ytelse 60 MVA og omsetningsforhold 11/300 kV. Fra transformatorene i fjell til utendørs koplingsanlegg legges 6 enfasekabler med lengde ca. 500 m. Primært omsøkt utendørsanlegg består av (kfr. enlinjeskjema):

  • 1 stk treviklingstransformator med ytelse 180/180/30 MVA og omsetningsforhold 300/132/66 kV.

  • Et 300 kV koplingsanlegg med hovedskinne/hjelpeskinne og 5 stk. bryterfelter.

  • Et 132 kV koplingsanlegg med 1 stk. bryterfelt.

  • Et 66 kV koplingsanlegg med 1 stk. bryterfelt.

I sekundært omsøkt alternativ erstattes 66 kV-viklingen med en 22 kV vikling, og treviklingstransformatoren får da omsetning 300/132/22 kV. Det må bygges et 22 kV-koplingsanlegg med 4 bryterfelter, se enlinjeskjema (vedlegg 3).

Det lokale kraftlaget Skjåk Kraftverk har som alternativ antydet et ønske om en transformator 66/22 kV i Øyberget. I et slikt tilfelle må ev. 66 kV-koplingsanlegget ha i alt 3 stk bryterfelter.

For stasjonsforsyning forutsettes uttak på generator-spenningsnivå, samt en reserve forsyning fra bygdenettet på

22 kV nivå. Det blir da 2 stasjonstransformatorer á 500 KVA.

Skjåk I kraftverk

Utbyggingen av Glitra/Øyberget med primært omsøkt 66 kV-ledningen Skjåk I-Øyberget nødvendiggjør en utvidelse av nåværende 66 kV koplingsanlegg i Skjåk I som vist på vedlagte enlinjeskjema. Det forutsettes å montere et innendørs SF6-koplingsanlegg i eksisterende bygg bestående av 3 stk. bryterfelter med enkel samleskinne.

Kostnadsanslag

Kostnadene for denne utvidelsen anslås til ca. 10 mill.kr. Kostnadsanslag for kraftverkene Glitra og Øyberget er presentert i konsesjonssøknaden for disse.

2.3 Omsøkt 300 kV-ledning Øyberget-Vågåmo

2.3.1 Teknisk beskrivelse

Ledningslengde : ca. 56 km

Spenningsnivå : 300 kV

Strømførende liner : 3 stk. FeAl 480 simplex parrot, diameter 38,25 mm

Toppline : 2 stk Goll, diameter 17,54 mm

Avstander : Faseavstand 8-9 meter, Ved ev. parallellføring 66 kV og 300 kV er avstanden mellom ytterfasene 15 (-20)m minimum 13 m.

Isolatorer : Glass /kompositt, ca. 3.0 m lengde

Mastetype : 2 alternative mastetyper. Statnetts vanlige selvbærende stålmast eller limtrekonstruksjon, malt stål travers eller limtretravers, se masteskisser for begge alternativene i vedlegg 2.

Spennlengder : Stålmaster: Avstanden mellom mastene vil variere fra under 200 meter til opp mot 7-800 meter, med ca. 3 master pr. km. som gjennomsnitt.

Mastehøyder normalt 25-35 meter.

Limtremaster : Avstanden mellom mastene vil variere. Gjennomsnitt på ca. 250 meter opptil 300 m. Mastehøyder normalt 18-24 meter.

Byggeforbudsbelte : Stålmaster: ca. 38 meter, Limtre: ca. 36 m. Ved parallellføring med 66 kV-l til sammen ca. 55-60 m.

Ryddebelte : Gjennom skog vil normalt ryddebeltet bli tilsvarende byggeforbudsbeltet 36-38 meter. Ved parallellføring med 66 kV-l til sammen ca. 55-60 m.

Koplingsanlegg : Øyberget kraftverk og Vågåmo transformatorstasjon

Tilkopling i Vågåmo transformatorstasjon

300 kV-ledningen fra Øyberget tilkoples hovednettet i Vågåmo transformatorstasjon. I tranformatorstasjonen etableres et nytt 300 kV bryterfelt jfr. Statnetts konsesjonssøknad.

2.3.2 Kortfattet trasebeskrivelse

I trasebeskrivelsene er det tatt utgangspunkt i vedlagte trasekart 1 og 2 i målestokk 1:50.000.

Omsøkt prioritert trasealternativ 1.0, Øyberget-Aursjoen-Honnsjoen-Finndalen - Vågåmo

Trasealternativ 1.0 går rett opp på fjellet fra Øyberget kraftverk, vinkler østover og går på sørsiden av Aursjoen. Den krysser Aurdalen, passerer Hoggeberget følger Honnsjodalen mot

Honnsjoen. Traselengde for delstrekning Øyberget-Aursjoen-Honnsjøen er ca. 27 km.

Ved Honnsjoen kan alternativet kobles med alternativ 2.0. Ved Honnsjoen kommer traseen inn på eksisterende 66 kV-trase, og følger denne langs sørsiden av Finndalen og langs Nordheringslii østover mot Vågåmo. Traselengde for delstrekning Honnsjoen-Finndalen - Vågåmo er ca. 29 km, og total lengde for hele alternativ 1.0 er ca. 56 km.

Virkninger

Alternativ 1.0 vil på fjellet gå i områder som tilgrenser de verneverdige høyfjellsområdene i Nord-Ottadalen. Traseen er lagt i ytterkant av området uten at den er lagt så langt ut at den vil bli synlig fra bygda. Den vil berøre sonen i ytterkant av fjellområdene som er aktuelle til nasjonalpark. Traseen vil gi fjernvirkning i deler av disse områdene. Trasealternativet passerer områder med viktige trekk for villrein, og går i områder med kulturminner knyttet til jakt og fangst av rein.

I Finndalen går traseen i hovedtrekk i eksisterende 66 kV-trase. Finndalen med Finna er varig vernet vassdrag i verneplan IV, og områdene er båndlagt i kommuneplanene fordi den er aktuell som landskapsvernområde. 300 kV-ledningen vil bli godt synlig, men Finndalens store vide landskapsform og traseens beliggenhet på skyggesiden av dalen, vurderes allikevel å gi kraftledningen en underordnet virkning. For Finndalen er det vurdert alternative mastetyper, stål eller limtre.

Selve Ottadalen med bebyggelse, skogbruk og nærfriluftsliv vil bli lite berørt ved dette alternativet.

Omsøkt alternativ 2.0, Øyberget-Bismo-Honnsjoen - Liafjell-Vågåmo

Trasealternativ 2.0 følger dalføret fra Øyberget på nordsiden av Ottaelva, forbi Skjåk I kraftverk, Bismo og videre til Bøyelii. Traseen vil gå parallelt med ny eller eksisterende 66 kV-ledning på hele strekningen fra Øyberget til Bøyelii. Fra Bøyelii til Vågåmo vil eksisterende 66 kV-ledning bli revet, og 300 kV-traseen går i 66 kV-traseen opp lia til Honnsjøen. Traselengde for delstrekning Øyberget-Bismo-Honnsjoen er ca. 27 km.

Fra Honnsjoen til Vågåmo går alternativ 2.0 på brinken av Liafjell/Nordheringsfjell, forbi Liasetrin, Nistingen og inn til Vågåmo. Traselengde for delstrekningen er ca. 29 km, og total lengde for hele alternativ 2.0 er ca. 56 km.

Virkninger

For traseen i dalføret mellom Øyberget og Bøyelii er det omsøkt alternativ mastetype, stål eller limtre. Traseen ligger på oversiden av bebyggelsen i overgangen mellom innmark/beitemark og skog på hele strekningen. Det vil bli et samlet ryddebelte på 55-60 meter i lisida der traseen ligger parallelt med 66 kV-ledningen. Dette gir negativ virkning for skogbruket.

Fra Rv 15 vil landskapsvirkningen av traseen på store deler av strekningen bli avdempet pga. avstand til ledningen. Den visuelle virkningen av ryddebeltet vil også bli noe avdempet, fordi traseen ligger høyere i terrenget enn vegen, og trevegetasjon i framkant vil derfor kunne skjerme noe for innsyn i traseen. Traseene ligger i solsida, og dette vil gjøre at den blir eksponert ved refleksjon av sollys i linene og ev. i stålmastene.

Trasealternativ 2.0 på brinken av Liafjell/Nordheringsfjell ligger i områder som er aktuelt å verne som landskapsvern-område. Traseen passerer områder med fuglebiotoper, nærfriluftslivområder og områder med setere i drift. Traseen går på nordsiden av det verdifulle kulturlandskapet i Nordherad. På lengre strekninger ved Liafjell/Nordheringsfjell vil traseen bli synlig med fjernvirkning fra sørsiden av Vågåvatnet. Også på denne strekningen vil refleksjon av sollyset kunne gi eksponering av linene og mastene, og derved øke synligheten.

2.3.3 Transport

Ved fundamentering vil gravemaskin bli kjørt fram til masteplassene. For stålmaster støpes fundamenter i jord eller på fjell. For limtre vil stolpene bli gravd ned i bakken. Fundamentering i kumringer eller annen stabilisering vil bli vurdert.

Stålet til stålmastene vil enten bli kjørt inn til masteplass med terrengkjøretøy eller til premonteringsplass med lastebil. Her vil det bli montert og fra premonteringsplass flydd i seksjoner ut til masteplass og løftet på plass med helikopter. Limtremastene vil bli fraktet med terrengkjøretøy til masteplass eller de kan flys inn med helikopter. Årstid er avgjørende for ev. kjøreskader.

Avhengig av trasealternativene vil endel komunale og private veier i området være aktuelle for transport av utstyr og personell. For selve ledningsbyggingen vil det være behov for flere riggområder, avhengig av mastetype og byggemetoder. Ved linemontering er det normalt at hver strekkseksjon er på 10-15 km, og vinsje/trommelplass vil etableres der ledningen krysser, eller har tilgang til veg.

2.3.4 Kostnadsanslag

Det er utført kostnadsberegninger for de 2 omsøkte alternativene alt. 1.0 og 2.0, alternativt limtre/stålmaster i dalstrekningene. Trasealternativene kan som omtalt kobles ved Honnsjoen.

De presenterte kostnadsanslagene er eksklusiv erstatninger, eks. renter i byggetiden, inkl. investeringsavgift kostnadsnivå 01.01.96. Usikkerhet ±15 %. Det er regnet med islaster; 8-10 kg/m på fjellet og 3-4 kg/m dalførene. Traselengden er totalt ca. 56 km. Det er under gitt en oversikt over kostnadene for de ulike omsøkte delstrekningene.

Alternativ 1.0, Øyberget-Aursjoen-Honnsjoen ca. 27 km Stålmaster: ca. 64,5 mill kr.Alternativ 1.0 Honnsjoen-Finndalen-Vågåmo ca. 29 km Stålmaster: ca. 61,5 mill kr. Limtremaster: ca. 55,5 mill kr.
Alternativ 2.0, Øyberget-Bismo-Honnsjoen ca 27 km Stålmaster: ca. 55,5 mill. kr. Limtre: ca. 50 mill. kr.Alternativ 2.0, Honnsjoen-Liafjell-Vågåmo ca. 29 km stålmaster: ca. 67 mill. kr

I tabellen under er kostnadene for de ulike delstrekningene sammenstilt. Dette gir et bilde av kostnadene for hele strekningen Øyberget-Vågåmo ved de ulike kombinasjoner av trasealternativer og mastetyper:

Omsøkte traseer Øyberget-Honnsjøen-VågåmoTotale kostnader i mill. kr
stålstål/limtrelimtre
Alternativ 1.0 Øyberget-Aursjoen-Honnsjoen-Finndalen-Vågåmo126120
Trasealternativ 1.0/2.0 Øyberget-Aursjoen-Honnsjoen-Liafjell-Vågåmo131,5
Trasealternativ 2.0/1.0 Øyberget-Bismo-Honnsjoen-Finndalen-Vågåmo117105,5
Trasealternativ 2.0 Øyberget-Bismo-Honnsjoen-Liafjell-Vågåmo122,5117,5

2.4 Omsøkt 132 kV-ledning Glitra-Øyberget

2.4.1 Teknisk beskrivelse

Ledningslengde: ca. 14 km

Spenningsnivå : 132 kV

Strømførende liner : simplex Curlew, FeAl 329

Isolatorer : glass/kompositt, ca. 2m lengde

Toppline : Det forutsettes toppline FeAl med diameter 10,7 mm på hele strekningen

Avstander : Faseavstand 5,5-6 meter.

Mastetype : Det forutsettes brukt kreosotimpregnerte tremaster av rundtømmer eller limtre. Gjennomsnittlig mastehøyde for rundtømmer ca. 12-15 meter, for limtre opp til 5 25 m. Masteskisse i vedlegg 2.

Spennlengder : Avstanden mellom mastene vil variere, gjennomsnitt ca. 150 m.

Byggeforbudsbelte : 24-26 meter

Ryddebelte : Gjennom skog vil normalt ryddebeltet bli tilsvarende byggeforbudsbeltet 24-26 meter.

Koplingsanlegg : Glitra kraftverk og Øyberget kraftverk.

2.4.2 Kortfattet trasebeskrivelse

Det vises til trasekart 1. Omsøkt 132 kV-trase går fra Glitra kraftverk på sørsiden av Pollvatnet/Otta vassdraget i lisiden av Uppnosi. Den passerer Slirstrondi, en setergrend og går videre på sørsiden av vassdraget på sørsida av Høgfossen. Traseen krysser Ottaelva ved Øyberget, og går på oversiden av Rv 15 inn til Øyberget kraftstasjon. Traselengde er ca. 14 km.

Virkninger

Traseen vil ligge i dalen på sørsida av Ottaelva, med god bakgrunn i lisida. Den vil gi fjernvirkning men ikke virke dominerende. Den er lagt utenom setergrenda Slirstrondi. Traseen vil berøre skogbruket i lisidene.

2.4.3 Transport

Mastene vil bli gravd ned i løsmasser- eventuelt sikret mot telehiv ved fundamentering i kumringer med spesialmasse eller på annen måte. Stolpene vil bli kjørt inn med terrengkjøretøy eller traktor. Ved linemontering etableres vinsje/trommelplass og riggområder bl.a. i hver ende av ledningen ved Glitra kraftverk og Øyberget kraftverk.

Rv 15 fra Vågåmo vil være hovedtransportåre for alt materiell til ledningsbyggingen. Det vil bli bygget permanent vei inn til anleggsområdet ved Glitra og opp til anleggsområdet ved Øyberget. Videre er det vei over elva ved Slirstrondi.

2.4.4 Kostnadsanslag

De presenterte kostnadsanslagene er eksklusive erstatninger, eks. renter i byggetiden, inkl. investeringsavgift. Kostnasdnivå 01.01.96. Usikkerhet ±15 %. Det er forutsatt islaster 34 kg/m.

132 kV Glitra-Øybergetlengde ca. 14 kmkostnad ca. 13 mill kr

2.5 Omsøkt 66 kV-ledning Skjåk I-Øyberget

2.5.1 Teknisk beskrivelse

Ledningslengde:ca. 8 km

Spenningsnivå : 66 kV

Strømførende liner : FeAl 120 ev. 150

Isolatorer : glass/kompositt

Avstander : Faseavstand 3 m.

Mastetype : Kreosotimpregnerte rundstolper, gjennomsnittlig mastehøyde ca. 12-15 m, se masteskisse i vedlegg 2.

Spennlengder : gjennomsnitt ca. 150 m.

Byggeforbudsbelte : 18 m, ved parallellføring med 300 kV-l til sammen ca. 55-60 m.

Ryddebelte : Gjennom skog vil normalt ryddebeltet bli tilsvarende byggeforbudsbeltet ca. 16-20 meter. Ved parallellføring med 300 kV-l til sammen ca. 55-60 m.

Koplingsanlegg : Skjåk I kraftverk og Øyberget. jfr. enlinjeskjema (vedlegg 3)

2.5.2 Kortfattet trasebeskrivelse

Det vises til trasekart.

Den omsøkte 66 kV-traseen går fra Skjåk I kraftverk til Øyberget kraftstasjon. Traseen går først vestover fra Skjåk I kraftverk på oversiden av bebyggelsen til Langleitsgrendi. Den dreier så ned til Ottaelva, og går langs elva sør for bebyggelsen til Olstad der den dreier nordvest og går inn til Øyberget kraftverk.

Virkninger

Traseen vil gi negative konsekvenser for skogbruket i lisida. Landskapsvirkningen av kraftledningen vil bli noe dempet av skogen. Ryddegaten og virkningen vil bli omlag som for bestående 66 kV-ledning fra Skjåk I til Bøyeli.

2.5.3 Transport

For transport og bygging av ledningen vil det i hovedtrekk brukes gravemaskin og traktor. Ved linemontering etableres vinsje/trommelplass i hver ende av ledningen. Rv 15 fra Vågåmo vil være hovedtransportåre for alt materiell til ledningsbyggingen.

2.5.4 Kostnadsanslag

Kostnadene ved 66 kV-ledningen Skjåk I-Øyberget, 8 km lang, blir i størrelsesorden 5 mill. kr.»

Fra konsekvensutredningen siteres følgende:

«1 KONSEKVENSUTREDNINGER

1.1 Godkjent konsekvensutredningsprogram

Norges vassdrags og energiverk (NVE) har godkjent konsekvensutredningsprogrammet for utbygging av Glitra og Øyberget kraftverk (02.02.95). NVEs vurdering av programmet ble forelagt Miljøverndepartementet før godkjenningen. Kraftledningene inngår i konsekvensutredningsprogrammet, og det er avklart med NVE at godkjenningen av programmet også gjelder kraftledningene.

I konsekvensutredningsprogrammet er det stilt krav om at alternativ trase for 300 kV-ledning i Finndalen må vurderes på bakgrunn av at Finnas nedbørsfelt er vedtatt vernet i verneplan IV. Det er videre påpekt at det må unngås at kraftledningene kommer i konflikt med planene om nasjonalpark.

Konsekvensvurderingene er ellers gjennomført i henhold til energilovens bestemmelser. Disse sammenfaller i stor grad med kravene i Plan og bygningslovens (PBL) bestemmelser kap. VII-a om konsekvensutredninger. Konsekvensutredningene forutsettes å tilfredsstille kravene både i energiloven og i PBL § § 33-5 og 33-6.

I høringen av konsekvensutredningsprogrammet ble bl.a. følgende forhold påpekt:

Skjåk kommune:

«Når det gjeld val av linetrasear og type master og liner, må det leggjast fram alternative 1øysingar med kostnadsdata, og som viser fordelar og ulemper med omsyn til miljøet.»

Bygdelista i Skjåk:

«Både den planlagde vegen innover Tordalen og 300 kV-kraftlina austover mot Vågå vil gå tett inntil grensa for det framtidige verneområdet. Derfor må tilhøvet mellom kraftutbygging og landskapsvern bli nøye utgreidd.»

Vågå kommune:

«1. Vågå kommune meiner ein 300 kV kraftline gjennom Finndalen vil føre til eit vesentlig innhogg i landskapsbiletet. Finndalen er ein del av eit større område som i St. Meld. nr. 62 «om ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge», er vurdert verneverdig. Det må difor greiast ut andre trasear for lineframføring til Vågåmo enn gjennom Finndalen. Bruk av jordkabel bør også bli vurdert.»

Lom Kommune:

«Uansett må Finndalen og fjellområda omkring karakteriserast som verneverdige både med tanke på naturverdiar og kultur-minne, og det er såleis heilt uakseptabelt å leggje ei 300 kV kraftlinje gjennom denne fjelldalen. Lom kommune viser til tidlegare uttale til Samla Plan for Øvre Otta, og held fast ved kravet om at det utgreiast eit overføringsalternativ med sjøkabel eller jordkabel i hovuddalføret i stade for 300 kV-linje gjennom Finndalen.»

1.2 Sammenstilling av konsekvenser for trasealternativene

Det er i de påfølgende sidene presentert en samlet oversikt over konsekvenser for miljø, natur- og areaelbruksinteresser ved bygging av kraftledningene.

Omsøkt 300 kV-ledning Øyberget-Vågåmo

Tabell 1: Samlet oversikt over konsekvenser for miljø, natur og arealbruksinteresser delstrekningen 300 kV-l Øyberget-Honnsjoen.

TemaTrasealternativ 1.0 Øyberget-Aursjoen-HonnsjoenTrasealternativ 2.0 Øyberget-Bismo-Honnsjoen
LandskapVil bli godt synlig på fjellet fra friluftsområder og verneområder. Unngår eksponering/synlighet fra bebyggelsen i Ottadalføre.Eksponert trase og bredt ryddebelte parallelt med 66 kV-ledningen i lisida i dal-føret. Berører verneområdene i fjellet bare inn mot Honnsjoen.
Jord- og skogbrukBerører kun lite areal middels til lav bonitet skog ved Øyberget, ca.50 daa.Berører skog, vesentlig av middels bonitet på hele strekningen i dalføret, ca. 850 daa.
BebyggelseGår i høyfjellsområder, passerer enkelte hytter ved Aursjoen og Honnsjoen, ingen nærmere enn 100 m.Ligger på oversiden av bebyggelsen i dalen. Det er bolighus langs helestrekningen, men ingen boliger ligger nærmere enn 100 m.
FriluftslivVil berøre høyfjellsområder, med friluftsinteresser innen bl.a. jakt/fiske og fotturer. Ledningen vil bli synlig over store områder.Vil berøre nærfriluftsaktiviteter i hoveddalføret. Berører friluftsinteressene i fjellområdene bare inn mot Honnsjoen.
NaturvernTraseen går i høyfjellet nær grensen av de verneverdige høyfjellsområdene mellom Lesja og øvre del av Ottadalen.Traseen unngår de venrneverdige områdene.
DyrelivVil berøre Nord-Ottadalen villreinområde.Unngår villreinområdet på denne strekningen.
KulturminnerBerører områder rike på historiske fangstanlegg, delvis direkte konflikt.Vil passere områder med bebyggelse der byggeskikk er vektlagt. Passerer historiskefangstanlegg for elg/rein.

Tabell 2: Samlet oversikt over konsekvenser for miljø, natur- og arealbruksinteresser Delstrekningen 300 kV-l Honnsjoen-Vågåmo

TemaTrasealternativ 1.0 Honnsjoen-Finndalen-VågåmoTrasealternativ 2.0 Honnsjoen-Liafjell-Vågåmo
LandskapVil bli godt synlig i Finndalen, men underordnet de store vide landskapslinjene i dalen. Erstatter eksisterende 66 kV-trase. Foreligger alternative mastetyper stål eller limtre. Ligger på skyggesiden av dalen, dette demper virkningen.Godt synlig og uheldig landskapstilpasning på brinken av Liafjell, med fjernvirkning fra området sør for Vågåvatnet, og fra fjellområdene i sør (Valdresflyvegen). En fordel for landskapet i Finndalen, da 66 kV-ledningen der kan fjernes.
Jord- og skogbrukBerører arealer med trebevokst impediment og lavbonitet skog i Finndalen og middels til lavbonitet skog i Nordheringslii, ca.800 daa. skog totalt.Går i skog inn mot Vågåmo transformatorstasjon. Ligger ellers stort sett over eller i tregrensen.
BebyggelsePasserer bolighus ved innføringen til Vågmo transformatorstasjon. Nærmeste hus i ca.50 m avstandPasserer bolighus ved innføringen til Vågmo transformatorstasjon. Nærmeste hus i ca.50 m avstand.
Friluftsliv300 kV-l vil bli mer dominerende visuelt sett enn dagens 66 kV-l. Finndalen har friluftlivskvaliteter, og brukes som adkomst friluftlivskvaliteter, og brukes som adkomst for utøvelse av friluftsliv i høyfjellsområdene.Liafjell/Nordheringsfjell i lia ved Vågåvatnet brukes i friluftlivssammenheng sommer og vinter.
NaturvernTraseen går innenfor Finnas nedbørsfelt. Finna er vernet mot kraftutbygging i verneplan IV. Finndalen er båndlagt i kommune-planen, i påvente av vern. En kraftledning vil ikke formelt sett hindre verneform landskapsvernområde iht.naturvernloven.Ledningen går i utkanten av fjellområdet Liafjell/Nordheringsfjell som er båndlagt i kommuneplanen og aktuelt som landskapsvern-område.
Dyreliv300 kV-I vil berøre de samme vilt-områdene som dagens 66 kV-l. Det er ikke registrert spesielle problemer med fugl.Traseen vil komme i konflikt med spillplasser for orrfugl. Den vil berøre mindre del av villrein-områdene enn alt. 1.0.
KulturminnerPasserer områder med historiske fangstanlegg for villrein samt i nærheten av gamle seteranlegg.Passerer områder med historiske fangstanlegg, og vanningsanlegg samt eldre seteranlegg.

132 kV-ledning Glitra-Øyberget

Tabell: Samlet oversikt over konsekvenser for miljø, natur- og arealbruksinteresser 132 kV-l Glitra-Øyberget

TemaKonsekvenser
LandskapTraseen vil stedvis sees fra Rv.15. Den går utenom setergrenda Slirstrondi, og unngår nærføring med rasteplassen ved Høgfossen.
NaturvernIngen kjent konflikt.
DyrelivIngen spesiell konflikt.
KulturminnerPasserer historiske fangstanlegg for elg, men ingen direkte konflikt.
Jord- og skogbrukBerører skog av lav og middels kvalitet, ca.400 daa.
BebyggelseIngen bolig i mindre avstand enn 100 m fra ledningen.
FriluftslivDet er unngått å legge traseen helt nær elva. Traseen vil ligge relativt godt skjermet motinnsyn av trevegetasjonen i forgrunnen.

66 kV-ledningen Skjåk I-Øyberget

Tabell: Forenklet oversikt over konsekvenser for miljø, natur- og arealbruksinteresser 66 kV-l Skjåk I-Øyberget

TemaKonsekvenser
LandskapLandskapsvirkningen av traseen vil bli dempet, da trevegetasjon vil skjerme mot innsyn i traseen. Samlet virkning av 66 kV-l og ev.300 kV-l vil bli markert.
NaturvernIngen kjent konflikt
DyrelivIngen spesiell konflikt
KulturminnerPasserer områder med historiske fangstanlegg.
Jord- og skogbrukBerører skog av middels bonitet, ca.150 daa.
BebyggelseTraseen går i områder med bebyggelse. Det er ingen boliger innenfor 100 m avstand.
FriluftslivTraseen går i områder med bebyggelse og en del nærfriluftsaktivitet. Ledningen blir godt skjermet mot innsyn av trevegetasjonen, og antas ikke å ha stor virkning for friluftslivet.

2 TRASEBESKRIVELSER

Det er i dette kapitlet gitt en mer detaljert trasebeskrivelse av de omsøkte kraftledningene, med en fortløpende konsekvensvurdering langs traseen, samt en oversikt over vurderte alternativer.

2.1 300 kV-ledning Øyberget-Vågåmo

2.1.1 Prioritert omsøkt trasealternativ 1.0

Øyberget-Aursjoen (trasekart 1)

Alternativ 1.0 går nordover fra kraftverksområdet ved Øyberget og raskt opp på fjellet før den vinkler østover mot Aursjoen. Det er etter ønske fra kommunen lagt vekt på å føre traseen raskest mulig opp og litt inn på fjellet med tanke på synligheten fra dalen. Landskapsanalysene (ref. 1) viser at en vil kunne se de første mastene fra Tobbelihammaren mot Aursjoen mot horisonten. En justering nordover av traseen vil kunne dempe dette noe.

Fra kraftverksområdet og opp på fjellet er det en høydeforskjell på i størrelsesorden 650-700 meter. Av landskapsestetiske hensyn er det valgt å føre traseen opp til bekkedraget ved Gjøingi og gå i et ca. 800 m langt spenn opp på Tobbelihammaren. Det er vurdert et alternativ hvor det strekkes et langt spenn (1500m) fra oversiden av stasjonsområdet i Øyberget og rett opp på fjellet. Et slikt spenn vil kreve en avstand mellom de strømførende liner på over 15 meter, og nødvendiggjør bruk av 3 stk. enfasemaster. Dette er vurdert som en mer uheldig estetisk løsning.

I Traseen på høgfjellet til Aursjoen er lagt et stykke inn på brinken av fjellet slik at synligheten fra dalen reduseres/unngås. Terrenget på strekningen er noe småkupert, og traseen er søkt tilpasset dette ved å følge drag i terrenget. Det er en del rype i dette høyfjellsterrenget, og ledningen kan medføre fuglekollisjoner.

På vestsiden av Aursjoen ligger et hytteområde med flere hytter. Trasealternativ 1.0 passerer ca. 100 m. sør for nærmeste hytte, på baksiden i forhold til utsiktsretningen. Forbi Aursjoen er traseen lagt på sørsiden av vannet. Aursjoen er regulert, og det går anleggsveg på sørsiden av vannet. Vegen blir også benyttet som adkomstveg til fjellområdene i forbindelse med friluftsliv. Traseen ligger 2-300 meter sør for vegen, inn mot høydedraget Einingskampen.

I området vest for Einingskampen er det flere eldre intakte vanningsanlegg med lange vannkanaler gravd i terrenget. Kommunen har etablert en natur/kultursti i tilknytning til disse. Trasealternativ 1.0 vil berøre den nordligste delen av området. Det er prioritert å holde god avstand til nærmeste hytte, noe som legger begrensning på muligheten for trasejusteringer her.

Sett fra fjellområdene nord for Aursjoen, der det er friluftslivsaktiviteter som bl.a. jakt, fiske og fotturer, vil avstanden til traseen være noen kilometer. Traseen vurderes å gi en godt synlig fjernvirkning fra disse områdene. Det er laget terrengmodell med ledningene innlagt i dette området. I terrengmodellen ser man at traseene vil ha bakgrunn av Einingskampen, og i fjellområdene på sørsiden av Ottadalføret.

Vurderte alternativer

Det er vurdert, men funnet uheldig å legge traseen nord for Aursjoen. Den ville blitt særlig eksponert i det åpne området ved nordøstre del av vannet. Den ville også i sterkere grad berørt reintrekkene som i vesentlig grad går nord for Aursjoen.

Aursjoen-Honnsjoen

Terrengformene er store og åpne på denne strekningen. Reinen bruker hele området fra Aursjoen til Honnsjoen i forbindelse med trekk og beite. Den har fast trekk i øst-vestretning her, og det er gode sommereiteområder i Nordre og Søndre Døkti samt ved Kummemyrin. I området Døkti/Hoggeberget ligger flere historiske fangstanlegg for rein.

Trasealternativ 1.0 er lagt på nedsiden av Svarthovden. Den vil bli synlig fra hoveddalføret (fjernvirkning fra bl.a. Rv 15), men mastene vil ikke sees i silhuett. Traseen følger hoveddraget i terrenget over Hoggeberget og i Honnsjodalen. Av hensyn til de historiske fangstanleggene og reintrekket, er traseen trukket noe mot sør. Det vil passere i sørkanten av fangstanleggene. I Honnsjodalen passerer traseen 2-300 m sør for Døktahytta, en eldre steinbu. For nærmere vurdering av traseens virkning på rein og fangstanlegg vises til egne fagnotater.

Ved Honnsjoen ligger det flere hytter på vestsiden av vannet. Traseen passerer mellom de to vestligste hyttene, i en avstand på ca. 100 meter til den nærmeste. Dette gir en uheldig og eksponert virkning lokalt for hyttene. Traseen kommer inn på eksisterende 66 kV-trase ved sørvestsiden av vannet.

Trasealternativ 1.0 og 2.0 møtes her. 300 kV-traseen etter alternativ 1.0 spenner over vannet i et noe lengre spenn enn eksisterende 66 kV. Føringen langs vannet har god bakgrunn, og er lite dominerende selv om den ligger helt ned til vannet.

Vurderte alternativer

Det er etter anmodning bl.a. fra fylkesmannens miljøvern-avdeling i Oppland og Skjåk kommune vurdert alternative traseløsninger på strekningen mellom Aursjoen og Honnsjoen. Bakgrunnen er ønske om en alternativ vurdering i forhold til ledningens mulige virkning på villreinens bruk av området.

Det er vurdert en trase over Aurdalen, ut på Bøverhaugan, videre på sørsiden av Ruphovden og mot Honnsjoen. Det er bratt skråterreng og det blir to mindre dalkryssinger i Aurdalen. Dette fører til en teknisk dårligere trase. Føringen vil ligge tett ved stien inn Aurdalen. Fra Bøverhaugan forbi Kummemyrin har traseen en landskapsmessig akseptabel føring. Det vil her berøre beiteområder for rein. Traseen på sørsiden av Ruphovden ligger i skrålia, og vil bli synlig fra dalen/bygda.

Det vurderte alternativet er nedprioritert fordi det er en teknisk litt dårligere og lengre trase, og fordi det gir fjernvirkning mot dalen ved Ruphovden.

Det er vurdert trasealternativer på nordsiden av Honnsjoen. Disse alternativene vil ligge åpent og eksponert, og nærmere eller inne i den framtidige planlagte nasjonalparken. De vil videre også komme i konflikt med spesiell fjellfuruskog i lia ved Brettingsmoen, og det er sårbare rovfuglbestander på nordsiden av Finndalen.

Strekningen Honnsjoen-Finndalen-Vågåmo

Trasealternativ 1.0 fra Honnsjoen til Vågåmo transformator-stasjon følger som hovedprinsipp den eksisterende 66 kV-traseen i Finndalen, det er kun gjort justeringer ved enkelte områder der det etter en samlet vurdering gir klare fordeler.

Det er vurdert alternative mastetyper; stål og limtre i Finndalen. Eventuell overgang fra stålmaster på fjellet, til limtremaster kan best skje ved Lushøgda, som er et knekkpunkt (høyde) i terrenget i tregrensa. For en nærmere vurdering av de ulike mastetypene stål eller limtre i Finndalen vises det til eget fagnotat «Kraftledninger og landskap», der det er laget fotomontasje av 300 kV-ledningen i stål og limtre, til sammenligning med eksisterende 66 kV-ledning slik den er i dag.

Strekningen Honnsjoen-Sterringi

Trasealternativ 1.0 følger eksisterende 66 kV-trase fra Honnsjoen mot Vangen. Øst for Honnsjoen er det funnet flere historiske fangstanlegg for rein, og ledningen passerer disse. Det er mulig å tilpasse masteplassene, for å unngå direkte konflikt. Ved å følge eksisterende 66 kV-trase vil virkningen mest sannsynlig bli omtrent som i dag.

Ved Vangen vil traseen bli eksponert. Mot Sterringi ligger traseen i litt større avstand fra stien/vegen (100-400 m). Terrenget er her flatt/slakt stigende opp mot traseen og trevegetasjonen i framkant vil gi noe skjerm for innsyn i traseen.

Forbi Sterringi avviker traseen fra eksisterende trase. Den er lagt i større avstand til setrene, ca. 100 meter lengre opp i lia, og vil da ha en avstand på ca. 200 og 250 m til nærmeste bebyggelse (se trasekart nr. 2). Vi vurderer det som en fordel å få større avstand til setergrenda, selv om den da også bli 1øftet noe høyere opp i terrenget.

Vurderte alternativer

Det er vurdert et trasealternativ som ligger noe lengre sør, i draget nord for Lushøi. Alternativet har bedre landskapstilpasning på delstrekningen Lushøi-Vangen, men det vil bli mer eksponert og dominerende ved kryssingen av vannet Store Lusa. Alternativet gir ikke en åpenbart bedre løsning totalt sett.

Sterringi-Vågåmo

Det meste av bebyggelsen i Finndalen ligger på nordsida (solsida) av dalen. I Skårvangen og Skogsbygdi ned mot Vågåmo er det relativt tett bebyggelse. Det er lite bebyggelse på sørsiden av Finna, der traseen går, den passerer på oversiden av setrene Finndalen, Grønlii og Liasætrin.

I Nordheringslii følges eksisterende trase i skogslia på oversiden av vegen. Her er det fra før klausulert et 18 m bredt skogbelte for 66 kV-ledningen, hvorav rydding er foretatt i en bredde av 10-15 meter i gjennomsnitt. Ved bygging av 300 kV-ledningen kan det bli en utvidelse av eksisterende ryddebelte på ca. 20 meter (totalt 38 m).

Ved bruk av stålmaster gjennom Finndalen kan vegetasjon som ikke vil bli høyere enn 5 m normalt bli stående uten at dette påvirker sikkerheten for ledningen. Dette vil være tilfelle for de øvre deler av dalen. Der traseen lenger nede i dalen går gjennom barskog og litt høyere lauvskog vil fjerning av de høyeste trærne være aktuelt, mens mindre trær kan bli stående avhengig av linehøyde på det bestemte sted. I tillegg kan det være nødvendig å rydde noe i forbindelse med bygging.

Skal limtremaster benyttes, må bredden på ryddebeltet utvides sammenlignet med dagens situasjon mens ryddebehovet forøvrig endres forholdsvis lite. Ryddebehovet vil variere sterkt, særlig der skogen er forholdsvis høy. Sammenlignet med bruk av stålmaster krever denne masteløsningen hardere og hyppigere rydding i traseen.

Sett fra Skårvangen og Skogsbygdi vil utvidelsen av ryddebeltet gi et noe mer markert belte i skrålia på motsatt side. Traseen ligger i skyggen det meste av dagen. Dette vil generelt dempe inntrykket og det unngås at den blir eksponert ved at sollyset reflekteres i linene og ev. stålmastene.

Trasealternativ 1.0 er den siste strekningen inn til Vågåmo transformatorstasjon endret i forhold til eksisterende 66 kV-trase. Traseen dreier av 1 km vest for Finngjelet ned mot daldraget ved Finna, og går parallelt på sørsiden av eksisterende 300 kV ledningen Aura-Vågåmo. Mastene parallelt med eksisterende 300 kV-trase forutsettes bygget i stål for å få en best mulig tilpasning mellom ledningene inn til stasjonen. Traseen passerer nærmeste bebyggelse, Hølmo, i en avstand på ca. 50 meter (se trasekart i 1:5000, for denne strekningen).

Det omsøkes alternativt å la innføring til Vågåmo følge eksisterende 66 kV-trase. Traseen krysser eksisterende 66 kV-ledningene Tesse-Vågåmo og Dombås-Vågåmo, før den går inn til tranformatorstasjonen ved siden av eksisterende 300 kV-ledning Vågåmo-Ø.Vinstra. Dalen er nærmeste bebyggelse, og denne vil ligge ca. 50 m fra ytterfase. Trasealternativet er krokete, og har flere vinkelmaster. I limtre vil maste-konstruksjonen kunne bli dominerende estetisk, i form av kraftige A-master.

Vurderte alternativer

Ved setrene Finndalen og Grønlii er det med utgangspunkt i landskapsvirkninger vurdert å avvike 66 kV-traseen. Det er ikke funnet klart bedre traseer.

Vågåmo transformatorstasjon

Det er arealplass til nytt 300 kV-felt inne på stasjonsområdet i vest. Det nye bryterfeltet vil ligge ca. 25 m fra nærmeste bolig. I dag er avstanden ca. 40 m.

Det er noe trangt å komme inn parallelt med eksisterende 300 kV-ledning fra Aura, og ledningen vil komme nært/delvis over kontorbygget inne på stasjonsområdet.

Statnett skal innstallere nytt kontrollanlegg på Vågåmo, og plan for innføring av 300 kV-ledningen sees bl.a. i sammenheng med dette. Det er i framtiden aktuelt med ytterligere utvidelser/endringer i Vågåmo transformatorstasjon. Blant annet må det avsettes plass til framtidig 420 kV-anlegg samt trase for mulig ny 300/420 kV-ledning mot Nedre Vinstra. Planene for innføring må sees i sammenheng med og tilpasses disse. Det vises til Statnetts samtidige søknad om 300 kV-bryterfelt i Vågåmo transformatorstasjon.

2.1.2 Omsøkt trasealternativ 2.0, Øyberget-Bismo-Liafjell-Vågåmo

Det er vurdert alternative mastetyper, stål og limtre der traseen går i dalen. Det forutsettes fri prosjektering av 300 kV-ledningen, dvs. plassering av master/spennlengder uavhengig av om det samstemmer med masteplasser parallelt med eksisterende 66 kV-ledning.

Øyberget-Skjåk I

Fra Øyberget kraftstasjon er trasealternativ 2.0 lagt nordøstover på oversiden av bebyggelsen i Gjøingslii. Tilsvarende ligger den i skogslia på oversiden av bebyggelsen langs Langleitsgrendi forbi Bakved og Skogset før den passerer Skjåk I kraftverk på oversiden av Husom.

Traseen ligger parallelt med omsøkt 66 kV-ledning Skjåk I-Øyberget på strekningen mellom Nordre Rusti og Skogset.

Traseen ligger i god skogsli, med trehøyder omkring 15-20 m. Det vil bli et markert ryddebelte i lia, på ca. 36-38 m. Der traseen går parallelt med omsøkt 66 kV-ledning vil ryddebeltet bli opptil 55-60 meter. Sett fra Rv 15 vil imidlertid innsyn i ryddebeltet/traseen bli avdempet, fordi traseen ligger høyere i terrenget og trevegetasjonen i framkant vil gi god skjerming (ref. 1).

Traseen ligger imidlertid i solssida, og linene vil derfor ofte kunne være eksponert for sollys og bli godt synlig pga. refleksjon av lyset.

Traseen ligger på oversiden/baksiden av bebyggelsen, og ligger derved ikke i utsiktsretningen. Ledningen vil allikevel stedvis være dominerende for nærmiljøet rundt bebyggelsen.

Vurdert alternativ

Det er vurdert et alternativ litt høyere opp i lisida, ved skogsbilvegen i Langleitsgrendi. Skogsbilvegen er plassert der terrenget går over til noe brattere li. Landskapsmessig ville alternativet ligget i terrengbrekket og fått større avstand, men samtidig kommet noe høyere opp i lia. Den brattere lia på oversiden av traseen ville ført til noe mer sikringshogst, d.v.s bredere ryddebelte, og gjort traseen noe mer synlig fra bygda og Rv 15 enn omsøkte trase.

Skjåk I-Bøyelii-Honnsjoen

Fra Skjåk I går trasealternativ 2.0 på oversiden av bebyggelsen, og møter eksisterende 66 kV-trase ved Skamsar, og går videre parallelt på oversiden av 66 kV-ledningen. Like øst for Skamsar ligger et nytt høydebasseng rett overfor eksisterende 66 kV-trase. 300 kV-traseen er lagt like på oversiden forbi bygningen, før den følger parallelt med 66 kV-ledningen igjen.

Parallellføringen fortsetter forbi Bismo rundt Bispberget til Aurdalen. Traseen ligger nær vegen og vil bli eksponert ved Forberget. Terrenget er bratt og er trangt på oversiden av 66 kV-l ved Forberget. På denne sterkningen går det også en eksisterende 22 kV-ledning på nedsiden av 66 kV-ledningen. Med trasealtenativ 2.0, kan det bli 3 parallelle ledninger på denne strekningen.

Ved Aurdalen avviker 300 kV-ledningen parallelføringen med 66 kV-l. Årsaken til dette er for å unngå nærvirkningene man får ved å legge 300 kV-l midt mellom bebyggelsen. Trasealternativ 2.0 er derfor lagt på oversiden av bebyggelsen. Den vinkler av fra eksisterende trase og passerer ovenfor det gamle verne-verdige kraftverket ved Haugom. Området ved kraftverket er båndlagt som friluftsområde i Skjåks kommuneplan. Traseen ligger rett i øvre grensen av dette området.

Traseen passerer videre forbi et grustak ved Blikken, og vinkler sørøst mot eksisterende 66 kV-ledning i området ved Geilbakken. Traseen er her søkt lagt i grensen mellom dyrket mark/beite og skogvegetasjonen. Fra Rv 15 på andre siden av Ottaelva vil føringen sees, men i såpass avstand at virkningen vil bli avdempet (fjernvirkning, se foto). Traseen vil teknisk sett gi flere vinkelmaster og bli i størrelsesorden 400 m lengre enn en føring parallelt med 66 kV-l.

Fra Geilbakken er traseealternativet lagt parallelt på oversiden av 66 kV-ledningen til området ved Bøyelii. Det er som presentert i punkt 1.3, forutsatt at eksisterende 66 kV-ledning fra Skjåk I tilkoples AS Eidefoss' nye 66 kV-ledning fra Lom med en T-avgreining i dette området.

Fra Bøyelii til Honnsjoen er trasealternativet lagt i 66 kV-traseen. Trasealternativet kommer inn på prioritert trasealternativ 1.0 like vest for Honnsjoen.

Vurdert alternativ

Det er teknisk mulig å legge 300kV-ledningen parallelt med 66 kV-ledningen mellom bebyggelsen ved Aurdalen, men den vil da gi en uheldig nærvirkning særlig for bebyggelsen på nordsiden av traseen. Ledningen vil komme i utsiktsretningen, og er med utgangspunkt i disse uheldige nærvirkningene ikke prioritert.

Honnsjoen-Liasætrin-Tronget

Fra Honnsjoen går traseen på nordsiden og i nedkant av Lusberget og Storteppingshogget, ut daldraget mot Kvammen. Den er lagt langs det markerte høydedraget, og vil ha bakgrunn/forankring i dette. På avstand vil traseen få en noe avdempet fjernvirkning ved at den ligger inntil skråningen opp fra vannene. Det er imidlertid trangt forbi vannene Vesle Lusa og Storteppingi, og traseen vil delvis krysse sørenden av disse vannene. Traseen vil virke dominerende og uheldig i forhold til den lokale landskapsopplevelsen ved vannene.

Fra Storteppingi er traseen ført ut daldraget og lagt videre østover i fjellsiden på oversiden av Kvammen. På strekningen mellom Kvammen og Stålsletta er den lagt i overkant av tregrensa. Ved Kvammen er den av landskapsmessig hensyn, for å ha best mulig bakgrunndekning, søkt lagt i knekken/overgangen der lia blir brattere.

Ved Kvammen går det en sti opp på fjellet. Vinterstid er denne en del av fast skiløype mellom Kvammen og Liasætrin. Langs stien er det en del store eldre fjellfuruer med særpreg og opplevelsesverdi for friluftslivet. Kraftledningstraseen vil berøre deler av dette trebestandet, og det er ev. aktuelt å justere traseen noe oppover. Det er furu istedet for bjørk som utgjør tregrensen i denne lisida. Dette er uvanlig, og det ansees derfor uheldig å legge kraftledningen i tregrensen og tilhørende sone.

Traseen er lagt rett overfor tregrensen forbi Snauskallen mot Nedre Vamhaug. Den passerer Nedre Vamhaug, og følger det småkupperte plattået østover til innerkant av Blåfuruhaugen. Traseen er lagt på plattået for å dempe synligheten fra dalen. Dette er vist i terrengmodell i eget fagnotat. Denne føringen vil ligge svært nær/krysse flere spillplasser for orrfugl. Det er ellers viktige biotoper for sårbare rovfugler i området, og ledningen kan gi skadevirkninger.

Traseen går videre til Stålberget der det følger en hylle i berget nordøst for setra Stålsletta. Ved denne føringen unngår man direkte nærføring med setra. Traseen går videre igjennom det smale passet Tronget.

Vurderte alternativer

Fra Honnsjoen er det vurdert en alternativ føring på nordsiden av Vesle Lusa og Storteppingi. Føringen vil bli svært eksponert i det åpne fjellpartiet og være uheldig både i forhold til fjern- og nærvirkning.

Mellom Kvammen og Liasætrin er det vurdert et trasealternativ lavere ned i lisida. En slik justering av traseen vil gi større negative konsekvenser for rovfuglbiotopene, og det bratte terrenget gi en teknisk sett vanskeligere trase. Traseen vil gi et markert ryddebelte i lisida.

Det er vurdert et alternativ noe opp i fjellsiden, over Øvre Vamhaug. Det er teknisk sett brattere på undersiden av Snauskallen, og føringen videre fra Øvre Vamhaug i denne høyden vil komme i konflikt med Liasætrin.

Det er vanskelig å finne en trase på strekningen som ivaretar tekniske og landskapsmessige forhold, og samtidig unngår å komme i konflikt med interessene knyttet til dyre- og plantelivet i området.

Tronget-Sæterhøi-Vågåmo transformatorstasjon

Fra Tronget går traseen videre på oversiden av setrene Nordre og Søndre Nistingen. Den går videre opp på et flatt parti på den markerte ryggen Sæterhøi. Traseføringen forbi Nistingen skjærer tvers igjennom det åpne men avgrensede landskapsrommet rundt setrene. Dette gir en uheldig og dominerende landskapsvirkning lokalt.

Traseen videre går fra platået på Sæterhøi, i lisida ovenfor området Nordherad og inn mot Vågåmo transformatorstasjon. Nordherad har et interessant og verdifult kulturlandskap som bl.a. er prioritert i sammenheng med nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Oppland. Hele området fra Tronget og mot Vågåmo med gårdene nede i lia til setrene i og over tregrensen utgjør et helhetlig og verdifult kulturlandskap. Den egenartede vegetasjonen grunnet det tørre klimaet og de mange vanningsanlegg, tråkk og gamle ferdselsveier forsterker dette.

Føringen fra Tronget forbi Nistingen og videre på oversiden av Nordherad vil delvis kunne sees fra bygda/Rv 15 og fra Valdresflyvegen ved bla. Skogly. Den vil enkelte steder komme i silhuett (ref. 1).

Traseen er ved innføring til Vågåmo transformatorstasjon lagt inn mot eksisterende 300 kV-ledning Aura-Vågåmo tilsvarende omsøkt alternativ 1.0, og er gitt samme innføring til stasjonen.

Vurdert alternativ

Det er vurdert en alternativ føring inn på eksisterende 66 kV-trase ved Dalen. Denne vil gi en landkapsmessig eksponert trase nord for Kvarberg, og er derfor nedprioritert.

Vurdert fjellalternativ Honnsjoen-Liafjell/Nordheringsfjell-Vågåmo

Det er vurdert et alternativ midt over Liafjellet/Nordheringsfjellet fra Honnsjoen til Vågåmo

Traseen går rett på sørsiden av Storteppingsranden, på sørsiden av Snauskallbui til Skurvehøi. Den går videre på nordsiden av Storhaugen og på nordsiden av Bukkehaugen før den går ned i skogen og inn mot eksisterende 300 kV-ledning Aura-Vågåmo, og følger denne parallelt inn til Vågåmo transformatorstasjon tilsvarende alternativ 1.0.

Trasealternativet vil dele fjellpartiet i to og dominere hele dette høyfjellsområde. Fjellpartiet er jevnt hellende og eksponert mot sør og i dag uten tekniske inngrep, og området er vurdert som landskapsvernområde ev. nasjonalpark. Traseen vil være synlig fra store områder omkring, også stedvis fra Ottadalen. Den vil gå gjennom beiteområder for villrein, inklusive kalvingsområde, og også stedvis krysse villrein-trekk. Trasealternativet vil være det klart mest belastende for reinen.

Trasealternativet er presentert for de berørte kommunene Lom og Vågå, og begge har klart nedprioritert dette alternativet. Trasealternativet ansees som uaktuelt.

Vurdert kabelalternativ Øyberget-Vågåmo

Det er etter anmodning fra de berørte kommunene vurdert mulighetene for legging av 300 kV kabel fra Øyberget til Vågåmo. I den øverste delen av dalen er det vurdert landkabel, hovedsakelig langs vegen. På strekningen fra Bøyelii/Skrinde er det vurdert sjøkabel i Vågåvatnet mot Vågåmo. Kostnadene ved kabel er svært høye, i størrelsesorden 6-10 ganger høyere enn ved luftledning, Totalt ca. 720 mill kr. mot ca. kr. 120-130 mill kr for luftledning. Det ansees ikke aktuelt med kabel på strekningen Øyberget-Vågåmo.

For nærmere redegjørelse for vurderingene av kabel vises til eget fagnotat; «Kabling på strekliingen Øyberget-Vågåmo» (ref. 3).

2.2 132 kV-ledning Glitra-Øyberget

På den første strekningen fra Glitra kraftverk til Slirstrondi går traseen i skog. Traseen sør for Pollvatn er plassert slik at den ligger i overgangen mellom elvesletta og skrålia mot Uppnosi, i grensen mellom relativt ny hogstflate og gjenstående skog. Den er lagt slik at vegetasjonen langs elvalvannet blir lite/ikke berørt. Skrålia vil gi god bakgrunn. Sett fra Rv 15 vil traseen bli delvis skjult av trevegetasjonen i forgrunnen.

Ved setergrenden Slirstrondi er det valgt å legge traseen på oversiden av grenda. Ved prioritering av trase er det lokale landskapsmiljøet ved Slirstrondi vektlagt. Traseen vil sees fra Rv15 på nordsiden av dalen, men det er da fjernvirkning/avstandsvirkning. Traseen har god bakgrunnsdekning og vil skjermes noe av trevegetasjonen foran.

Setergrenden ved Slirstrondi består av av flere nedlagte seterbygninger med setervoller. Området blir i dag brukt til beite for storfe. Adkomsten til Slirstrondi er via bru over Otta-elva fra Rv 15.

Ved Bjørnamyran er det en rasteplass ved. Rv 15. Fra raste-plassen går det sti til Høgfossen ved Ottaelva 132 kV-traseen er lagt på kammen ved Bjørnamyran, i knekkpunktet før den brattere stigningen opp til Uppnosi. Det er lagt vekt på å unngå flere kryssinger av vassdraget.

Det er også lagt vekt på å få traseen i god avstand fra rasteplassen, slik at ledningene ikke blir for eksponert fra rasteplassen og turstien til Høgfossen. Den prioriterte traseen vil gi fjernvirkning fra Rv 15. Den vil ha bakgrunnsdekning for det meste av strekningen.

Traseen krysser Ottaelva litt sørøst for gården Øyberget. Den krysser Rv15 før den vinkler østover til kraftstasjonsområdet. Kryssingen av elva og vegen er søkt lagt mest mulig vinkelrett, for å dempe eksponeringen av ledningen.

Vurderte alternativer

Et alternativ ved Slirstrondi hadde vært å gå parallelt med eksisterende 22kV-ledning rett igjennom setergrenda. Det er teknisk mulig å gå parallelt, men et slikt trasealternativ vil dele seterområdet i to, og sterkt forringe områdets landskapskvalitet lokalt. Sett fra nordsiden av dalen vil det bli lite innsyn i traseen. På grunn av de lokale negative virkningene for setergrenda Slirstrondi er alternativet ikke omsøkt.

Det er vurdert et trasealternativ på nedsiden av Slirstrondi, mot Otta-elva. Traseen ligger lavt i terrenget og vil gi lite innsyn i traseen fra nordsiden av dalen (Rv 15). Lokalt for Slirstrondi vil dette alternativet imidlertid være uheldig. Adkomsten til Slirstrondi er via bru over Otta-elva fra Rv15. En trase langs Otta-elva nedenfor setergrenda vil bli eksponert fra brua, og vil derfor være uheldig med hensyn til adkomst til setergrenda og landskapsmiljøet rundt.

En parallellføring med 22 kV-ledningen nær rasteplassen ved Høgfossen ville gitt en uheldig økt belastning for nærområdet ved vassdraget, og er derfor nedprioritert.

2.3 66 kV-ledning Skjåk I-Øyberget

Den omsøkte 66 kV-traseen går fra Skjåk I kraftverk vestover på oversiden av bebyggelsen til Langleitsgrendi. Den dreier så ned til Otta-elva, og går langs elva sør for bebyggelsen til Olstad der den dreier nordvest og går inn til Øyberget kraftverk.

Traseen vil gi konsekvenser for skogbruket i lisida. Kraftledningen vil bli dempet av trevegetasjonen.

Vurderte alternativer

Det er vurdert et trasealternativ som går på oversiden av bebyggelsen fra Langleitet til Øyberget. Dette trase-alternativet kan være aktuelt i sammenheng med 300 kV-trase i dalen Øyberget-Vågåmo. Det blir da parallellføring 300 kV og 66 kV-ledning med en mer markert skoggate enn for omsøkt trase.

Et vurdert trasealternativ parallelt med 300 kV-ledningen Øyberget-Vågåmo på fjellet vil gi en lengre og dyrere ledning. Den vil bli meget godt synlig opp og ned fra fjellet, og likeledes gi en eksponert føring parallelt med 300 kV-ledningen på fjellet. En parallellføring mellom en 300 kV stålmastledning og en 66 kV trestolpeledning vil gi en uheldig landskapsvirkning. Trasealternativet ansees uaktuelt.

3 VIRKNINGER OG AVBØTENDE TILTAK

3.1 Landskap

Landskapsvirkningene av ledningene vil avhenge både av trasevalg, terreng, vegetasjon og valg av mastetype/plassering av master. Det er her beskrevet landskapsvirkninger for utvalgte områder langs trasealternativene. Det henvises til eget notat om landskap utarbeidet av Fjellanger Widerøe (ref. 1).

300 kV-l Øyberget-Vågåmo, trasealternativ 1.0

Det er i landskapsrapporten laget terrengmodell med trasealternativ 1.0 opp på høyfjellet ved Øyberget. Det er ved hjelp av modellen og foto gjort en vurdering av hvor mye av traseen en vil se fra dalen. Som grunnlag for terrengmodellen er det brukt mastehøyder på 25 m, og det er med grunnlag i prosjektering på grov terrengmodell laget et eksempel på plassering av mastene.

Man vil se de første mastene fra kraftverket bort til bekkedraget, og de første mastene på høyfjellet vil stå i siluett mot himmelen. Resten av traseen vil ikke sees fra dalføre, med unntak av kryssingen ved Aurdalen.

I det åpne høyfjellsområdet vil trasealternativet bli godt synlig. Det er laget en terrengmodell som viser hvordan ledningstraseen vil oppfattes fra områdene nord for Aursjoen. Mastehøyder (ca. 25 m) og plassering er høyst foreløpig, men ment for å vise hovedtrekkene av landskapsvirkningene. Avstanden til ledningen er ca. 3 km i terrengmodellen. Kraftledningen vil bli godt synlig, men den har bakgrunn i Einingskampen og i fjellområdene på sørsiden av Ottadalen.

Ved Aursjoen og Honnsjoen ligger det flere hytter. Traseen blir godt synlig fra hyttene, og gir en uheldig eksponert virkning særlig ved de nærmeste hyttene. Ved Aursjoen vil de nærmeste hyttene ha ledningen bak seg i forhold til utsiktsretningen. Ved Honnsjoen har den god bakgrunn på sørsiden av vannet. Begge steder har tekniske inngrep i dag. Aursjoen med veg og regulert vann, og Honnsjoen med eksisterende 66 kV-ledning.

I Finndalen følger 300 kV-traseen som hovedprinsipp eksisterende 66 kV-trase. Det er laget en fotomontasje i Finndalen ved setergrenda Sterringi som viser forskjellene mellom 66 kV-l og 300 kV-l i stål- eller limtremaster. Maste-høyder og spennlengder er foreløpige, og kun ment som illustrasjon av de ulike løsningene. For å øke avstanden til bebyggelsen ved Sterringi, er den omsøkte traseen forskjøvet ca. 100 m lengre mot sør enn vist på bildet. Avstanden fra fotostandpunkt til de nærmeste mastene drøye 500 m.

Det er valgt å gå med høye stålmaster (35 m), som gir lang avstand mellom mastene. De lange spennlengdene harmonerer med de store formene i landskapet. Hver enkelt gir dominerende nærvirkning. Det er mulig å velge lavere master, men dette vil etter vår vurdering gi et mer uryddig inntrykk.

Ved bruk av limtremaster er det en begrensning på mastehøyden på ca. 20-25 meter. Dette gir lavere og betraktelig flere master. Virkningen dempes imidlertid av at den enkelte mast er mindre dominerende. Landskapsvirkningen er samtidig mer lik den man har ved dagens 66 kV-ledning.

300 kV-I Øyberget-Vågåmo, trasealternativ 2.0

Traseen går i dalen fra Øyberget til Bøyelii. Den ligger i hovedtrekk parallelt med en 66 kV-ledning på oversiden av bebyggelsen i skog eller i overgangen mellom skog og beite-mark. Avstanden til nærmeste bebyggelse er i størrelsesorden 100-200 m langs hele strekningen. Avstanden fra Rv 15 varierer mellom 2-400 m opp til en drøy km.

Som illustrasjon på hovedtrekkene av landskapsvirkningene for alternativ 2.0 er det laget fotomontasje med stål og limtre-master inntegnet mellom Øyberget og Skjåk I (ref 1). Avstanden til ledningene fra fotostandpunkt er på det nærmeste i under-kant av en km. De to parallelle ledningene vil gi ryddebelte på tilsammen 55-60 m. Den visuelle virkningen av ledningene og ryddebeltet vil bli dempet fordi traseene ligger høyere i terrenget enn bebyggelsen og riksvegen. Vegetasjonen i forkant vil skjerme noe for innsyn mot mastene og ryddebeltet. Også her vil stålmastene gi en prinsippielt annen løsning med høyere master og lengre spenn enn limtremastene.

Limtremastene er her plassert parallelt med nye 66 kV master. Lengre østover i Ottadalen får man ikke parallelle maste-plasser og man vil derfor få et mer uryddig bilde med «master i uttakt» og «saksing av liner». Det vil også bli flere forankringsmaster/vinkelmaster som gir et mer dominerende mastebilde enn bæremastene i fotomontasjen.

Ved Bismo, kommunesenteret i Skjåk vil traseen bli eksponert fra bebyggelsen og Rv15 der den passerer rundt Bispberget. Det er en del furuskog inni mellom bebyggelsen, og denne vil dempe innsynet til ledningen på deler av strekningen. Det er særlig forbi Forberget traseen blir mest eksponert (ref. l). Her er det kort avstand med beitemark og lite trevegetasjon i mellom vegen og ledningen.

For alternativ 2.0 ved Aurdalen-Bakke er det valgt å avvike eksisterende 66 kV-ledning, og legge traseen på oversiden av bebyggelsen (ref. l). En føring parallelt med 66 kV-ledning er teknisk mulig, men vurderes å gi særlig negativ virkning for boligene på oversiden av traseen.

For alternativ 2.0 over Liafjell/Nordheringsfjell er det laget en terrengmodell. Dette er gjort bla. for å vurdere hvor og hvordan traseen kan sees fra Ottadalen ved Vågåvatnet. Traseen sees fra Rv 15 vest for Lomskollen (ref 1) og delvis fra gamlevegen rundt Lomskollen. Det vurderte trasealternativet midt på fjellet vil også delvis sees fra Rv 15, noen steder i silluett.

Fra Garmo vil kun deler av traseen bli synlig. På strekningen mellom Tronget og Sæterhøi vil det være lite av traseen som blir synlig fra dalen, men her vil traseen ha en uheldig eksponert føring lokalt ved sætrene N. og S. Nistingen. Traseen i lia ovenfor Nordherad vil bli synlig bl.a. fra bebyggelsen ved Tessand (ref. 1). Den vil bli noe mer synlig fra «Valdresflyvegen» høyere opp i lia.

Avbøtende tiltak

Som nevnt vil kraftledningenes virkning på landskapet bl.a. avhenge av trasevalg, terreng, vegetasjon, valg av mastetype/plassering av master og videre linetype og isolatortype.

De aktuelle traseene går i verdifulle naturområder og eller kulturlandskap. Det er ved traseplanleggingen søkt å velge traseer som er terrengtilpasset og demper landskapsvirkningene. De samme hensyn vil bli søkt ivaretatt ved prosjektering/masteplassering.

Det er vanlig å bygge 300 kV-ledninger i stålmaster, men i dette prosjektet er det som et avbøtende tiltak vurdert teknisk mulig å bruke limtremaster der klimalastene er lave, dvs. der trasealternativene går i daldragene; Alt. 1.0 i Finndalen og alt 2.0 i øvre del av Ottadalen. For disse strekningene søkes det alternativt stål- og limtremaster. For trasealternativ 2.0/1.0 fra Bøyelii over til Finndalen, og for alternativ 2.0 på den siste strekningen inn mot Vågåmo kan trolig også limtremaster brukes.

Valg av isolatortype og ev. farging av liner, isolatorer og master er aktuelle virkemidler for å avdempe landskapsvirkningene. Det kan være aktuelt å velge alternativ isolatortype og å farge linene ev. stålmastene på utvalgte delstrekninger.

3.2 Jord- og skogbruk

Vurderingene av virkning på skogbruket bygger på tidligere vurdering av Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS), kart, bestandskart for Skjåk almenning samt samtaler med bestyreren i Skjåk almenning.

Redusert skogproduksjon i ledningsgaten er den viktigste varige virkning av kraftledninger for tradisjonelt skogbruk. I tillegg kommer kantskader og verdireduksjon som følge av for tidlig avvirkning av skogen i ledningsgaten. De omsøkte kraftledningstraseene går i hovedsak parallelt med dalførene enten på snaufjellet eller nede i dalen. Det er i første rekke traseføringer i dalside eller dalbunn som har betydning for skogbruket i distriktet ettersom det er her skogressursene er konsentert.

Skogsdriften i dette området er i hovedsak basert på bruk av traktor og vinsj, en metode som normalt ikke begrenses i nevneverdig grad som følge av kraftledninger av størrelser over 66 kV.

300 kV-l Øvberget-Vågåmo, alternativ l.0

Traseen går gjennom skog i Finndalen og Nordheringslii. På denne strekningen følges den eksisterende 66 kV-traseen. Det er fra før klausulert et 18 meter bredt belte, hvorav rydding er foretatt i en bredde av 10-15 meter i gjennomsnitt. Utvidelse av det eksisterende klausuleringsbeltet blir ca. 20 meter, og vil for Finndalen og Nordheringslii bli ca. 500 daa ekstra skogsareal med vekslende lav og middels bonitet. Det totale skogarealet som klausuleres blir ca. 800 daa. Den beste skogen, for det meste av lav og middels bonitet, finnes i Nordheringslii ned mot Vågåmo. Innover i Finndalen dominerer skog av lav bonitet med innslag av trebevokst impediment.

300 kV-l Øyberget-Vågåmo, alternativ 2.0

Traseen går i dalen mellom Øyberget og Bøyelii, og berører produktive arealer i overgangen mellom skog og kulturmark. Den vil går parallelt med ny eller eksisterende 66 kV-l. De siste 4-5 km inn til Vågåmo vil også berøre skog. Traseen går på fjellet eller i skoggrensen mellom Bøyelii og Nordheringslii. Totalt skogareal som klausuleres av den nye 300 kV-ledningen vil være i størrelsesorden 1000 daa for dette alternativet. Det er vesentlig furuskog av middels bonitet.

132 kV-l Glitra-Øyberget

Traseen går gjennom arealer med skog, for det meste på langs av kotene. Den berører furuskog av middels til lav bonitet. Det klausuleres et 32 m bredt belte, med et totalt skogareal på ca. 380 daa.

Jordbruk

Kraftledninger vil bare i liten grad påvirker utnyttelsen av dyrka mark. Ulempene er vesentlig knyttet til mastepunktene ved at de beslaglegger areal og gir ulemper ved jordbe-arbeiding og innhøsting.

Vanning med rent vann kan normalt foregå farefritt under kraftledninger. Vanning med gjødselvann (land) kan imidlertid gi overslag og må ikke forekomme. På grunn av fare for gnistutladning og antennelse, advares også mot fylling av drivstoff under større kraftledninger (300 kV).

Avbøtende tiltak

Det er i traseplanleggingen søkt å ta hensyn til skog- og jordbruk. Traseen er i dalen lagt parallelt med eksisterende ledning, i overgangen mellom skog og beitemark.

Tidligere praksis med å snaurydde traseen under bygging og senere med jevne mellomrom under drift, er erstattet av en mer fleksibel praksis. Dette vil kunne avdempe skadevirkningene for skogbruket noe. Der linene henger tilstrekkelig høyt, vil skogen kunne vokse fritt i traseen. Dette kan gjelde i lav fjellskog og der traseen krysser daler i fritt spenn.

3.3 Bebyggelse

Ved beskrivelse av virkninger for bebyggelse er det bl.a. tatt utgangspunkt i NOU 1995:20, om Elektromagnetiske felt og helse (ref. 35).

Ved konsesjon erverves en rettighet til å bygge og drive ledningen. Gjennom ekspropriasjon med tilhørende skjønn etableres et forbud mot bygging innenfor et nærmere angitt belte (36-38 meter for 300 kV-l). Innenfor beltet kan kun mindre viktige bygninger som f.eks. frittstående garasjer oppføres. Se ellers punkt 3.3.1.

Der de omsøkte trasealternativene passerer bebyggelse går de som hovedregel i større avstand enn 100 m fra bebyggelse. På den siste strekningen inn til Vågåmo transformatorstasjon vil det imidlertid for begge trasealternativer ligge 2 boliger i en avstand på i størrelsesorden 50 m fra ledningen/bryterfelt (se detaljkart 1:5.000 i vedlegg 6).

3.3.1 Elektromagnetiske felt og helse

En tverrdepartemental embetsgruppe under ledelse av Sosial- og helsedepartementet og med deltakelse fra Finansdepatementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og energidepartementet avga 21.08.95 en utredning med forslag til hvordan myndighetene, ut fra den viten en har idag, bør håndtere saker som gjelder elektromagnetiske felt og helse. Utredningen NOU 1995:20 ELEKTROMAGNETISKE FELT OG HELSE. FORSLAG TIL EN FORVALTNINGSSTRATEGI HØRING med frist 15.12.95 (ref 35).

Embetsgruppen har konsentrert seg om kraftledninger og leukemi blant barn som bor i nærheten av disse, men har også vurdert mulige helseskader i industri og arbeidsliv og symptom-komplekset «eloverfølsomhet». Utredningen tar ikke opp problemer av miljømessig og estetisk art knyttet til f.eks. kraftoverføringsnett og andre elektriske anlegg.

Konklusjonene og forslag til tiltak er enstemmige og står helt og holdent for embetsgruppens regning:

Sitat: «Embetsgruppen presiserer at dagens kunnskap gir svakt grunnlag for å anbefale konkrete tiltak og tilrår ut fra dette at tiltak iverksettes innenfor rammen av en moderat forsiktighetsstrategi. Det legges til grunn at det ikke er grunnlag for å klassisfisere elektromagnetiske felt som kreftfremkallende, men at det er funnet «begrensede holdepunkter» for at nærhet til kraftledninger kan karaktiseres som kreftfremkallende. I mangel av kunnskap om konkrete virkningsmekanismer, står en derfor igjen med ulike tiltak for å øke avstanden mellom boliger og kraftledninger som aktuelle virkemidler.

Embetsgruppen foreslår når det gjelder å øke avstanden til kraftledninger at en ved anlegg av nye kraftledninger søker å unngå nærføring til boliger, barnehager, skoler m.v. Embetsgruppen forutsetter at tiltakene medfører små kostnader, og at de ikke må medføre andre ulemper av betydning. De mest aktuelle tiltakene er traseendringer. Det foreslås videre at en ved anlegg av nye boliger, barnehager, skoler m.v. bør unngå nærhet til kraftledninger, og der det er mulig, å velge en noe større avstand enn de minstegrenser som er fastsatt av sikkerhetshensyn for avstand mellom kraftledning og bebyggelse.

Embetsgruppen anbefaler følgende konkrete tiltak når det gjelder å øke avstanden mellom bygninger og kraftledninger:

  1. Ved anlegg av nye kraftledninger bør man søke å unngå nærføring til boliger, barnehager, skoler m.v. Tiltak forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke traseendringer.

  2. Ved anlegg av nye boligområder, skoler, barnehager m.v. bør man unngå nærhet til kraftledninger. Der det er mulig, bør man (utfra flere hensyn) velge en noe større avstand enn de minstegrenser som er fastsatt av sikkerhetshensyn for avstand mellom kraftledninger og bebyggelse.» Sitat slutt. (ref. 35)

Statnett har utarbeidet en brosjyre som kortfattet behandler Elektromagnetiske felt og helse, samt andre forhold som man bør være oppmerksom på når man arbeider og ferdes nær kraftledninger.

Det er gjort beregninger av magnetfeltet ved de aktuelle kraftledningene (ref. 6). Beregningene viser magnetfeltet fra 300 kV-ledningen, 132 kV-ledningen og for 66 kV-ledningen der den går parallelt med 300 kV-ledningen.

3.4 Friluftsliv

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjort vurderinger av utbyggingens virkninger for friluftsliv. Beskrivelsene under bygger på dette materialet, samt underlag/informasjon fra kommunene.

Kraftledninger vil ofte forringe opplevelsesverdiene i et område. Dette gjelder særlig i områder som fra før er lite berørt av tekniske inngrep, men også i stor grad i nærfriluftsområder som benyttes i daglig/ukentlig rekreasjon.

Områdene i Skjåk, Lom og Vågå nord for Ottadalen har flere ulike rekreasjonsmuligheter, som fotturer, jakt, fiske, mm. Ulike brukergrupper benytter og kan benytte området, men det er lokalbefolkningen som dominerer i bruken av områdene i dag. Området har lite merkede stier, og lite hytter.

Fjellområdene ved Aursjoen har lett adkomst pga. vegen inn til dammen. Områdene er brukt i forbindelse med reinsjakta, og ellers av turgåere og hytteeiere sommer og vinter. Finndalen har veg inn dalen fra Vågåmo, og det går flere stier inn i fjellområdene. Dalen har høy opplevelsesverdi i form av landskap, vilt og kulturminner, og er et attraktivt område til bla. jakt og fotturer.

En 300 kV-ledning vil være et betydelig visuelt inngrep både i høyfjellsområdene og i dalførene. Deler av høyfjellstraseene vil bli synlig over store avstander. Ved alternativ 2.0 vil ledningen i stor grad prege nærmiljøet gjennom hele dalføret, og i disse områdene berøre nærfriluftsområder.

Avbøtende tiltak

I hovedtrekk vil de avbøtende tiltak som er nevnt under landskap også gjelde friluftsliv.

3.5 Naturvern

Vurderingene bygger på; NOU 119: 12B «Verneplan for vassdrag IV» (ref. 20), St.meld. nr. 62 (1991-92) «Ny landsplan for nasjonalparker og større verneområder i Norge» (ref. 22), samt kommuneplanene for Skåk, Lom og Vågå (ref. 12, 13 og 14).

Trasealternativ 1.0 ligger i ytterkanten av fjellområdene mellom Ottadalen og Lesja. Store deler av disse fjellområdene er aktuelle å verne som nasjonalpark og landskapsvernområder, og inngår som verneforslag i den omtalte «Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder Norge». Grensene for verneområdene er ikke fastsatt, og verneplanarbeidet vil først igangsettes i 1996/97. Det har vært dialog med Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland om trase-alternativene. I Skjåks kommuneplan (ref.12) er det meste av områdene Landbruk, natur og friluftsområder (LNF-områder) med forbud mot bygging.

Trasealternativ 1.0 i Finndalen går i Finnas nedbørsfelt, som er varig vernet vassdrag. Vassdraget har naturfaglige verdier innen botanikk, dyreliv, vannfauna, og geologi, og er et typevassdrag for fjellområdet mellom Ottadalen og Lesja. Finndalen og Liafjellet ligger innenfor/i kanten av fjellområdene som vil foreslås vernet til nasjonalpark. Bakgrunnen for vern etter naturvernloven er verdier innen geologi, zoologi og kulturhistorie. Deler av disse arealene er båndlagt i 4 år i gjeldende kommuneplaner for Lom og Vågå, i påvente av naturvern. I de områdene som har formell vernestatus er det nødvendig med dispensasjon fra vernebestemmelsene. Dette gjelder også der traseen følger i eller nær bestående 66 kV-trase.

Det er utredet alternative løsninger til Finndalen (alt. 2.0), men også disse gir konflikt med de samme verneinteressene. Det er i utgangspunktet ønskelig å unngå traseføring over eller nær ved både vernede og/eller verneverdige områder og enkelt-forekomster. For dette prosjektet er det ikke funnet trase-alternativer som unngår å berøre verneinteresser i større eller mindre grad.

Avbøtende tiltak

Der områder med stor verneinteresse berøres, vil det søkes å tilpasse detaljprosjekteringen og utføre bygging og drift skånsomt for å redusere skadevirkninger.

Trasealternativene er søkt lagt i ytterområdene av de verneverdige områdene, og/eller i eksisterende kraftledningstrase for å dempe skadevirkningene.

3.6 Dyreliv

Villrein

Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning (NINA/NIKU) har i eget notat (ref. 4) redegjort for de konsekvensene 300 kV-ledningen kan ha for villreininteressene.

De berørte fjellområdene i Nord-Ottadalsområdet er et viktig leveområde for rein. Området har siden tamreindriften opphørte på 1960-tallet vært oppfattet som et av landets beste og mest produktive villreinområder. Området dekker alle vitale funksjonskvaliteter for reinen, med bl.a. store arealer med villmark med liten grad av inngrep og forstyrrelser. Villreinnteressene er et av motivene/bakgrunnen for forslaget om nasjonalpark i området.

Kraftledningers påvirkning på villrein avhenger sterkt av graden menneskelig aktivitet i tilknytning til disse. Villreinen oppfatter mennesket som en trussel og skyr i stor grad områder med vedvarende menneskelig tilstedeværelse. Dyra vil derfor være mest negativt påvirket i etablerings/anleggsperioden. Etter at ledningen er i drift, vil dyras tilvenning til ledningen avhenge av graden/typen menneskelig kontroll aktivitet langs ledningen, og dens plassering innen villreinområdet. Klimatiske forhold kan trolig også påvirke dette, da akustisk støy (elektriske utladninger) for eksempel er særlig framtredene i fuktig vær.

Trekkmotivet innen sentrale/vitale deler av et villreinområde er sterkt, og dyra vil ofte her krysse ledningen etter en tid. Kraftledninger som plasseres i utkanten av et villreinområde vil kunne føre til redusert bruk av arealene mellom ledningen og den absolutte yttergrensen av området.

Trasealternativ 1.0

Ledningstraseen berører perifere, men vitale deler av trekk og beiteområdene i og rundt Horrungen, og vil kunne begrense bruk av beitegradienten og villreintrekket rundt Horrungen og sørover mot kanten av Ottadalsføret. Traseen berører et kalvingsområde vest for Aursjoen.

Området sør for ledningstraseen i Finndalen (Liafjellet/Nordheringsfjellet) er et randområde, og NINA/NIKU antar at bruken av dette kan bli begrenset som følge av ny 300 kV-ledning i eksisterende 66 kV-trase.

Trasealternativ 2.0

Traseen vil berøre mindre deler av villreinområdet.

Avbøtende tiltak

Primært omsøkt alternativ 1.0 berører villreininteressene i sterkere grad enn alternativ 2.0. Det er søkt å legge traseene utenom kjente, viktige kalvingsområder, og videre søkt å legge dem slik at viktige trekkveier ikke krysses unødig og andre trekkhindringer ikke forsterkes. Det vil også videre i detalj-prosjekteringen og under bygging og drift søkes å ta hensyn til villreinsinteressene.

Fugl

Vurderingene bygger på konsekvensvurderinger i forbindelse med utbyggingen utført av NINA, samt informasjon fra kommunene og representant fra lokallaget i Norsk ornitologisk forening. Det er videre bygget på tidligere rapporter om kraftledninger og fugl.

Kraftledningene påvirker fugl ved at de kan bli drept eller skadet ved kollisjon med linene. Fuglebestandens størrelse og utbredelse er likevel for de fleste arter bestemt av natur-gitte forhold som mattilgang, hekkemuligheter, naturlige fiender og klima, spesielt i hekke- og kyllingperioden.

Undersøkelser de senere år tyder imidlertid på at også kraftledninger for enkelte sjeldne og truede arter under visse forhold kan representere en reell trussel mot enkelte bestander. For andre arter, f.eks. svaner og enkelte jaktbare arter av hønsefugl kan trolig linekollisjoner under visse forhold redusere enkelte bestanders størrelse.

Trasealternativ 1.0 i fjellet vil kunne gi fare for kollisjoner, spesielt for rype. Det er registrert en del kollisjoner langs dagens trase i området ved Honnsjoen. I Finndalen er det forekomst av ulike arter våtmarksfugl, ande-fugl og vadefugl samt sårbare rovfuglarter. Ved å la ny 300 kV-ledningen følge eksisterende 66 kV-trase langs sørsiden av dalen vil våtmarksfugl neppe komme i konflikt med ledningen. Det er ikke registrert spesielle konflikter langs denne ledningen i Finndalen.

Trasealternativ 2.0

Skogsfugl vil være utsatt ved plassering av ledningen nede i dalen, og der den går i tregrensen. Det er en konflikt der traseen passerer spillplasser for orrfugl bl.a. ved Liafjell mellom Kvammen og Liasætrin. Trasealternativet kan på den samme strekningen komme i konflikt med sårbare rovfuglarter. Trasealternativ 2.0 vurderes å være noe mer konfliktfullt i forhold til fugl enn alternativ 1.0.

Avbøtende tiltak

Det er søkt å framskaffe informasjon om gode fuglebiotoper, til eksempel spillplasser for skogsfugl og hekkeområder for sjeldne arter. Det er søkt å ivareta forholdet til fugl i traseplanleggingen. Det har imidlertid stedvis vært vanskelig å finne traseer som både ivaretar landskapsmessige og tekniske forhold, og samtidig ivaretar fugleinteressene. Traseene vil i enkelte områder komme i konflikt med fugl.

3.7 Kulturminner

Virkningene innen kulturminner/kulturlandskap er presentert med utgangspunkt i rapport fra Oppland fylkeskommune, kulturetaten, verneplan for vassdrag IV og registreringer av historiske fangstanlegg av Øystein Mølmen (ref. 5). Da registrering av fangstanleggene er gjort på et eldre kartverk, er det usikkert i hvilken grad trasealternativene vil komme i direkte fysisk konflikt med disse.

Kraftledninger kan berøre både enkeltstående kulturminner og kulturminner som del av et landskap. Kulturminnevernet er regulert ved lov om kulturminner fra 1978, med endring i 1993. Etter denne er faste kulturminner fra før 1537 automatisk fredet. I tillegg kan kulturminner fra nyere tid, samt sammenhengende områder være fredet ved egne vedtak.

Fjellområdene i Nord-Ottadalen har en rik og meget allsidig fangstkultur. For rein er det store systemer av fangstgraver beregnet på fangst av enkeltdyr og velutbygde massefangst-anlegg for inndriving av større reinflokker. I tilknytting til fangstanleggene finnes et stort antall boplasser/tufter.

Begge trasealternativene vil i likhet med eksisterende 66 kV-ledning berøre et større fangstanlegg og boplasser ved østenden av Honnsjoen.

Alternativ 1.0

Trasealternativ 1.0 vil som eksisterende 66 kV-ledning gå meget nær et fangst og boplassanlegg ved Store Lusa. Den vil videre i området Nordre Døkti-Hoggeberget berøre de sør-ligste delene av et stort sammenhengende fangst og boplassanlegg. Totalt teller dette anlegget ca. 100 enheter. Vurdert alternativ ca. 1 km lengre sør synes å unngå anleggene.

Kraftledninger i nærheten av fangstanlegg vil gi en vesentlig forringelse av anleggenes opplevelsesverdi.

Alternativ 2.0

Trasealternativ 2.0 vil berøre de sørligste delene av enkelte fangstanlegg. Med små justeringer vil dette alternativet unngå alle kjente fangstanlegg. Traseen vil berøre/ligge nærme fangstanlegg i Ottadalen ved Hyrve-Lykre, og i Aurdalen. Videre vil alternativet berøre de sørligste delene av fangstanlegget sør sørøst for Søre Storteppingi.

Trasealternativ 2.0 i Ottadalen fram til Bøyelii vil ha klar negativ virkning på kulturlandskapet. Den vil berøre kultur-landskapsverdier som beitemark, seterdrift og eldre vanningsanlegg. Den er allikevel av Oppland fylkeskommune, kultur-etaten (ref. 19) vurdert som bedre enn alternativ 1.0, bl.a. på grunn av at den går parallelt med eksisterende 66 kV-trase.

Avbøtende tiltak

Enkeltstående kulturminner kan som regel unngås ved å justere masteplassene. Enkelte av anleggene er imidlertid store sammenhengende fangstsystemer som dekker større områder, og det kan dermed være vanskelig å unngå å berøre anleggene uten større traseendringer.

Kraftledningstraseene vil bli fremlagt for kulturminne-myndighetene for uttalelse, og etter kulturminneloven har utbygger undersøkelsesplikt m.h.t. kulturminner før arbeidet kan settes i gang. Både kraftledningstraseen og nye transportveier skal undersøkes. Kjente kulturminner som kan bli berørt blir målt inn, merket i terrenget og lagt inn på kraftledningsprofilet.

3.8 Forholdet til kommunale planer

Trasealternativ 1.0 går i alle de 3 berørte kommunene i hovedsak gjennom landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) med forbud mot spredd bolig og hyttebygging eller bygge- og anleggstiltak, samt båndlagte områder (i 4 år) i påvente av vern.

Trasealternativ 2.0 går i tilsvarende områder, med unntak av der den går Ottadalen i Skjåk. I dalen går den gjennom LNF-områder der det kan tillates spredt boligbygging eller i grensen mellom disse LNF-områdene og LNF-områder med forbud mot spredd bolig og hyttebygging.

Før bygging av master i disse områdene er det behov for dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene. Slik dispensasjon kan gis av bygningsrådet i kommunen.

3.9 Kommunal og regional økonomi

Skatter og avgifter

Kraftledningseier vil betale formue- og inntektsskatt til alle kommuner og fylker der det er overføringsanlegg. Etter skatteloven fastsettes inntekten til 5 % av netto formue, uansett virkelige inntekter eller tap. Kommunene får hele formueskatten og omlag halvparten av inntektsskatten, mens fylket og Skattefordelingsfondet får den andre halvparten. I tillegg vil ledningseier betale eiendomsskatt til de kommuner som har innført slik skatt.

Skattegrunnlaget for beregning av formues- og inntektsskatten vil få et tilnærmet lineært fallende forløp i løpet av 20 år inntil man når den såkalte basiskapitalen. Følgende tabell gir en oversikt over antatt kommunale skatteinntekter pr. kilometer ledning som funksjon av ledningens alder.

Forutsetninger:

Investering 132 kV-ledning:kr. 1 mill. kr. pr. km

Investering 300 kV-ledning:kr. 2 mill. kr. pr. km

Eiendomsskattesats : 7 promille

Prisstigning : 2,5% p.a.

Skatteinntektene er deretter referert 1996-prisnivå

År 1År 6År 11År 16ÅR 21
Formuesskatt107532
Inntektsskatt75441
Eiendomsskatt119101010
Sum2722191513
År 1År 6År 11År 16ÅR 21
Formuesskatt54211
Inntektsskatt32210
Eiendomsskatt55555
Sum1311976

Eiendomsskattetakstene er basert på såkalte teknisk verdi og forutsettes justert hvert tiende år.

Ut fra disse beregningene vil en kommune som også har eiendomsskatt få skatteinntekter fra ledningene pr. år på henholdsvis ca. kr. 27. 000,- pr. km. for 300 kV-l. i år 1 synkende til ca.kr. 13.000,- pr. km etter 20 år. Tilsvarende ca. kr. 13.000,- pr. km. for 132 kV-l. i år 1, synkende til ca. kr. 6.000,- pr. km. etter 20 år.

Beskatningen av kraftverk og overføringsanlegg er nå til vurdering. Det foreligger en Odeltingsproposisjon med forslag til nytt skattesystem for kraftforetak, Ot. prp. nr. 23 (1995-96) Finans- og tolldepartementet.

Sysselsetting

Bemanningen i anleggsperioden er i hovedsak spesialutdannet for slike oppgaver og følger anlegg i ulike deler av landet. Skatt på arbeid tilfaller som kjent arbeidstakerens bostedskommune. Lokal rekruttering av arbeidskraft vil imidlertid kunne skje f.eks. ved eventuelle opprustninger/nybygging av veier, og ved skogrydding, transport, forpleining o.l. Enkelte oppgaver i forbindelse med bygging av ledninger og stasjoner kan også utføres av lokale entreprenører.

3.10 Vurdering av kabel

Det er fra de berørte kommunene bedt om å få utredet kabel som alternativ til 300 kV-luftledning fra Øyberget til Vågåmo.

For generell informasjon henvises det til NVEs publikasjon 16/93 (ref. 40). Det gis i den en sammenligning av økonomiske og tekniske forhold ved kabel som alternativ til luftledning for spenninger over 22 kV. Statnett har i tillegg gjort en egen vurdering av kabel for strekningen Øyberget-Vågåmo.

Ønsker om kabel som alternativ til luftledninger er i dette prosjektet først og fremst ut fra estetiske/visuelle hensyn. Ved å legge kabel, vil de vesentlige estetiske ulempene ved overføringsanleggene unngås.

Teknisk sett kan kabelanlegg være mer komplisert enn luftledninger. Den største risiko for kabelfeil utgjøres av ytre mekaniske påkjenninger; f.eks. graveskader på land og ankere trålbord på sjøbunnen. Dersom kabelfeil oppstår vil som regel avbruddstiden for reparasjon være vesentlig lenger enn for de oftest forekommende feil på luftledninger. Dette kan gi betydelige produksjonstap ved de aktuelle kraftverkene. Det må derfor legges stor vekt på å utføre en kabelinstallasjon slik at en høy grad av bekyttelse mot ytre påkjenninger oppnås.

Kostnadene ved kabel fra Øyberget til Vågåmo er beregnet til totalt i størrelsesorden 720 mill. kr. Dvs. i ca. 600 mill kr. dyrere enn å bygge luftledning.

Ut fra økonomiske og tekniske forhold er imidlertid kabling vurdert uaktuelt for dette prosjektet. For nærmere redegjørelse av kabel vises det til eget fagnotat (ref. 3).

3.11 Sprengning nær kraftledninger

Ved spregning nær kraftledninger er det fare for ufrivillig tenning av salven dersom det benyttes et elektrisk tenningssystem, og skade på høyspenningsanlegget hvis overdekning er utilstrekkelig. Ved spregning nærmere enn 16 m fra 300 kV-ledninger må et ikke elektrisk tenningssystem benyttes.

Ved sprengning skal ledningseier varsles dersom avstanden til ledningen er mindre enn 200 m. Dette for å kunne vurdere risikoen for ledningen, og treffe avtale om fremtidige prosedyrer.

3.12 Hørbar støy fra kraftledninger

Hørbar støy fra kraftledninger dannes av korona som er utladninger på lineoverflaten. Koronastøy høres ut som knitring, og støyen øker i fuktig vær og under nedbør. Støyen kan forstyrre lang og mellombølge, men vil normalt ikke forstyrre radio FM og TV bilde og lyd som sender i FM-båndet.»

Søknadene har vært kunngjort i Norsk lysingsblad og i lokalpressen. De har også vært forelagt distriktet, fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Direktoratet for naturforvaltning (DN) m.fl. med følgende resultat:

2.2 HØRINGSUTTALELSER

2.2.1 Innkomne høringsuttalelser til søknaden

Skjåk kommunestyre behandlet konsesjonssøknaden i møte den 25.06.96 og har med 16 mot 5 stemmer vedtatt følgende uttalelse:

«Kommunestyret vedtek å tilrå konsesjon for utbygging av Øvre Otta med tilhøyrande høgspenningsanlegg og overføringsliner, som omsøkt i konsesjonssøknad 03.01.96./11.01.96., under føresetnad av at Skjåk kommune får tilstrekkjeleg kompensasjon for det skattetap som kommunen blir påført som følgje av nye skattereglar for kraftselskap.

Kompensasjon kan gjevast gjennom tilpassing av skattereglar, eller gjennom at kommunen får tildelt eit fond. For å kompensere skattetapet som er utrekna til 150 mill. kr., må Skjåk kommune tilførast eit fond i størrelsesorden 63 mill. kr.

Konsesjon blir tilrådd på fylgjande vilkår:

1. Blankåi vert teken ut av planen.

2. Det må utarbeidast manøvreringsreglement og sikrast minstevassføring i elvene. Søkjar seier i brev av 24.05.96., at dei ikkje vil motsette seg ei minstevassføring i Glitra, Måråi og Vulu. I konsesjonssøknaden er det gjort framlegg om minstevassføring i Tora og hovudvassdraget. Skjåk kommune har ønske om minstevassføring i Føysa. Før vi kan gå inn på diskusjoner om minstevassføring i desse elver og sideelver, må vi få ein hydrologisk- og økonomisk vurdering av minstevassføring utført av hydrolog. Utgifter til undersøkinga må søktar betale.

Det er spesielt viktig at Måsågrove får renne som nå, på grunn av den store verdien denne har for biotopane i området, spesielt med tanke på sommarvassføring. Kommunen vil koma attende med spesifikk uttale om minstevassføring og manøvreringsreglement etter at hydrologisk vurdering er innhenta hjå sakkyndig.

3. Inntakspunktet i Måråi må leggjast lenger ned dersom dette er teknisk og geologisk mogleg.

4. Det må utarbeidast plan for tersklar og kulpar som skal foreleggjast Skjåk kommune for uttale.

5. Framtidige vassforsynings- og avløpstilhøve må sikrast. All tapt eller redusert vassforsyning må erstatast av utbyggjaren med minst like god vassforsyning som no.

Utbyggjaren må koste og bere driftsutgiftene ved eventuelle auka rensetiltak ved private og offentlege kloakkverk i kommunen som er nødvendige som fylgje av redusert resipient-verdi på vassdraget.

Reguleringa si verknad på vassforsyninga må kartleggjast i

ettertid. Det betyr også at nåverande vassforsyningssituasjon må kartleggjast. Kostnadene må bærast av utbyggjar.

6. Det må opprettast fiskefond og plan for fiskekultiveringstiltak, der ein spesielt legg vekt på stedeigen stamme. Utbyggjaren må til einkvar tid utføre dei fiskekulturtiltak som blir pålagt av fagkyndig.

Vi vil krevje eit maksimalt fiskefond.

7. Vegar, anleggsområder, steintippar og straumforsyning skal planleggjast, gjennomførast, sanerast, forvaltast og drivast i henhold til fylgjande:

Det skal leggjast fram ein detaljert plan for anleggsvegar, både for anleggsperioden og for etterbruk.

Vegen og brua til baksida i Heimdalen og vegen til Bottlia skal førast attende til naturen. Parkeringsplassen ved Billingen detaljplasserast seinare i samråd med grunneigar, setereigarane og kommunen.

Steintipper skal nyttast til tiltak straks, i så stor grad som mogleg.

Utbyggjar skal deponere steinmasser for behov i kommunen som er 16 000 m3 i året for Statens Vegvesen. Lokalisering av deponi må skje i samråd med Skjåk kommune og Statens Vegvesen. Ressursane må tilfredsstille behov i overskueleg framtid. Uttak skal skje vederlagsfritt og vegar fram til bruksdeponi skal byggjast og vedlikehaldast av utbyggjar. Vidare skal øvrige permanente vegar vedlikehaldast av eller for utbyggjars rekning.

Tunnelmasser bør nyttast ved omlegging av Rv. 15 ved Heggebottvatn samt nyttast ved oppfylling av vegen gjennom Kleivholet, og nødvendige utbetringar av Rv. 15 og andre vegar. Dette i samråd med Statens Vegvesen.

Steintippar forøvrig skal tilsåast med stedegne vekstar og gjerast permanente.

Anleggsområdet skal vere forsvarleg sikra, slik at ikkje forureining oppstår, eller at dei medfører fare for folk og beitedyr.

All permanent straumforsyning til drift av anlegg etter utbygging, skal leggjast i jordkabel, der dette ikkje er direkte uhensiktsmessig.

Overtaking av anlegg etter anleggsperioden. Utbyggjar må i så stor grad som råd påleggjast å planlegge utforming og lokalisering av anlegg på ein slik måte at dei kan overtakast av kommunen eller private, og vere til framtidig nytte for bygda.

8. Anleggsperioden må utvidast med eit år.

9. Tiltak for næringslivet i Skjåk må iverksetjast i henhold til fylgjande:

Tap av skogsareal og framtidig næring skal erstattast av utbyggjar.

Det skal byggjast veg over dammen ved Heggebottvatnet som delvis kompensasjon for tap i skogbruket som fylgje av utbygginga.

Jamnare vassføring vil gje meir frostrøyk. Dette kan ikkje kompenserast på andre måter enn økonomisk.

Reduksjon i beite skal kompenserast ved erstatningar. Der gjerdeeffekten fell bort som resultat av mindre vassføring, må dette kompenserast ved bygging av gjerde i nødvendig utstrekning.

Reiselivsnæringa i Skjåk har store naturverdier som sitt beste salsargument. Skjåk reiselivslag brukar denne teksten i produktmanualen: «Skjåk har mykje urørt natur med fossar og fjell. Vassdragsnaturen og jordbrukslandskapet preger dalen.» Den opplevelsesverdien som ligg i fossane og elva vil bli redusert. Derfor må dette kompenserast med informasjonstiltak for andre delar av produktet. Reiselivet må såleis få midlar til informasjonstiltak og marknadsføring. Kompensasjon bør inngå i næringsfondet.

Næringsfond.

Ved kraftutbyggjing blir utbyggjar pålagt å opprette fonds som ein generell kompensasjon for skader og ulemper og som stønad til næringar. Utbyggjinga vil gje 5 nye arbeidsplasser når den er ferdig. Dette er lite i høve til inngrepa. Næringsfondet vil bli eit godt hjelpemiddel til å styrke næringslivet og derved dempe den arbeidsledigheita som vil oppstå etter at utbyggjinga er fullført. Skjåk er ein utkantkommune med nedgang i folketalet som ein trussel. Vi har tidlegare peika på at kommunen vil bli mindre attraktiv for tilflytting når så store naturverdiar blir brukt på anna måte. Naturverdiane er eit av våre største fortrinn med omsyn til å få tilflytting.

Skjåk kommune har eit stort kapitalbehov for å løyse oppgåver. Vi nemner:

  • utbygging av sjukeheim

  • brannstasjon

  • opparbeiding av tomtegrunn for bustader

  • utbygging av kloakknett

  • skuleutbygging som fylgte av «6-års reformen»

  • kulturtiltak

  • infrastrukturtiltak for reiselivet

  • utvikling av tilleggsnæringer for landbruket

  • kompetansehevingstiltak i næringslivet

  • stønad til kapitalkrevjande tiltak i primærnæringa

  • bedriftsutviklingstiltak i industrien

Når vi tek omsyn til storleiken på næringsfond ved samanliknbare utbyggingar, og konsekvensene av utbygging av Øvre Otta og det kapitalbehov som er naudsynt av overståande grunner, krev Skjåk kommune at næringsfondet vert fastsett til minimum 25 mill. kr, i 1996 kr.

10. Kommunale tenester må styrkast med økonomi og tilbeordring av personell.

I anleggsperioden vil arbeidsstokken ved anlegget bruke kommunale tenester. Dette vil fortrengje skjåkværer frå kommunale tenester med fare for kødannelsar. Det er naturleg at vi krev tilskot til styrking av helsevesenet. Dette vil seie 3 årsverk til stilling for lege og styrking av ambulansedrifta med tilhøyrande personell.

11. Utbyggjar må planleggje å gjennomføre informasjonstiltak for næringslivet, med sikte på å setje dei i stand til å delta i anbudsruder og levere varer og tenester.

12. Overføringsline 330 kV Øyberget-Vågåmo. Fjellalternativet må fyljast på strekninga Øyberget-Honnsjø-området og leggjast så nær dalføret som råd og under omsyn til siluettproblematikk.

Med tanke på tilhøva for viltet, særleg villrein, bør det veljast stålmaster. Dalalternativet er ikkje aktuelt, da dette legg beslag på store jordbruks- skogbruks- og utbyggingsområder. Forøvrig er det knytt så stor usikkerheit rundt eventuelle skader ved stråling og magnetisme, at ein også på dette grunnlaget vil frarå dalalternativet.

132 kv line Glitra-Øyberget.

Traseen blir tilrådd med nødvendige tilpassningar ved Slistrond, og Høgfossen-Oppnosi, for å unngå visuell eksponering mot Rv. 15. Det bør vurderast å redusere spenninga ned til 66 kV og BLX-kabling må nyttast.

66 kV lina Skjåk 1-Øyberget.

Trasevalet blir tilrådd. Spenninga bør vurderast redusert til 22 kV. BLX-kabling må nyttast. Eksisterande 66 kV line Skjåk 1-Vågåmo må rivast.

13. Skjåk kommune må tildelast næringsfond som inkluderer jord- og skogbruksfond, på minimum 25 mill. kr., i 1996 kr, jmf. pkt. 9. Gjennom utgreiing i underliggjande dokument, er det peika på ei rekkje tilhøve som ikkje lar seg avbøte med fysiske tiltak. Det må derfor opprettast både næringsfond, jordbruksfond og som tidlegare nemnt fiskefond.

14. Skjåk kommune krev maksimale konsesjonsavgifter.

15. Skjåk kommune tek atterhald om fylgjande:

  • Når som helst i planprosessen å ta opp nye konsjesjonsvilkår.

  • Kommunen får innstilling frå NVE til uttale når den er klar.

  • Dersom uforutsette verknader av utbygginga skulle inntreffe, må tiltak og økonomisk kompensasjon for å avbøte dei, påleggjast utbyggjar til einkvar tid (t.d. redusert beiteareal for villrein).»

Skjåk kommunestyre har i møte den 29.08.96 vedtatt følgende med 18 mot 5 stemmer (tilleggsuttalelse):

«Skjåk kommunestyre vedtek å tilrå fylgjande vasslipping frå elvane etter utbygging av Øvre Otta:

Sted15.06-30.06 m3 /s01.07-14.08 m3 /s15.08-30.09 m3 /s01.10-14.06 m3 /sSum slipping M.m3 /årTilsvarer prod.pot GWh
Fra Breidalsvatnet0.500.500.500.5015.89.5
Fra inntak Måråe1.002.001.000.0013.17.9
Måsågrovi sløyfes1.200.850.400.2011.06.6
Fra Vulu0.100.100.100.000.90.5
Fra inntak Tora0.150.150.150.052.11.2
Fra inntak Føysa0.350.350.350.003.21.9
Blankåi sløyfes0.200.150.070.031.91.1
Fra inntak Glitra0.050.050.050.000.50.3
Fra Raudalsvatnet0.350.350.350.3511.06.6
Sum tap Glitra kr.v3.904.502.971.1359.935.9
Fra Heggebottvatn1.001.001.000.2514.84.4
Sum prod. pot.40.3

NVE har bedt Skjåk, Lom og Vågå kommuner om å ta stilling til trasealternativ og gi beskjed om valg av planprosess etter pbl.

Skjåk kommune gjør i brev av 26.09.96 rede for at de ønsker å behandle kraftledningene som en dispensasjonssak etter pbl. Skjåk kommune presiserer at det kan bli behov for reguleringsplaner for å avklare vanskelige forhold i tilknytning til detaljplanlegging av anlegg vedrørende selve kraftutbyggingen.

Lom kommunestyre har i møte den 06.06.96 fattet følgende enstemmige vedtak:

«1. Lom kommune viser til tidlegare uttaler til Samla Plan og førehandsmelding om konsesjonssøknad, der kommunen meinte at sjøkabel/jordkabel i hovaddalføret måtte vera ein føresetnad for å godta utbygging- p.g.a. dei store verne-interessene i fjellområda på nordsida av Ottadalen. Det er sterkt beklageleg at utbyggjaren ikkje har kabeloverføring blant dei omsøkte alternativa, og Lom kommune meiner behandlinga av konsesjonssøknad for utbygging av Øvre Otta må utsetjast inntil alternativet med sjøkabel/jordkabel er nærare utgreidd. Det bør liggje føre ei utgreiing som syner konkret traseval og nødvendige tekniske installasjonar, og konsekvensvurderingar som gjev eit meir nyansert bilete med tanke på økonomi og fordelar/ulemper for andre brukarinteresser.

2. Det må leggjast fram ein fullstendig plan for ei redusert utbygging, både ut ifrå samla verneinteresser i Ottadalen og med tanke på at dette kanskje kunne redusere storleiken på overføringslina til 132 kV.

3. Dersom kraftoverføringa ikkje kan gjennomførast utan bygging av 300 kV overføringsline i luftstrekk vil utbygginga medføre uakseptabelt store negative konsekvensar for dyreliv og landskap- uansett traseval. På bakgrunn av dette går Lom kommune imot utbyggingsplanane slik dei ligg føre.

4. Lom kommune finn det svært uheldig at det vert lagt fram planar for store tekniske inngrep i eit område som samstundes er aktuelt for vern etter naturvernlova, og viser til at kommunen og har bandlagt aktuelle areal for naturvernformål i kommuneplanens arealdel- i samråd med tilråding frå Miljøverndepartementet. Kommunen kan ikkje slutte seg til ei utbygging som medfører fare for at delar av Nord-Ottadalen villreinområde fell ut av bruk ved at ei stor kraftline vil krysse sentrale trekkvegar. Begge trasealternativ kan gje svært negative konsekvensar for villreinen sin bruk av områda, og kommunen finn det uakseptabelt å føre ein bit-forit-politikk som gradvis fører til ei oppsmuldring av livsgrunnlaget for ei stamme av ein viltart der Noreg har eit internasjonalt verneansvar. Nord-Ottadalen villreinområde er og unikt når det gjeld førekomst av jakt- og fangstminne, og ei skipling av villreintrekka vil medføre eit brot i tusen-årige tradisjonar når det gjeld villreinen sin bruk av dette fjellområdet.

5. Begge trasealternativ medfører uakseptabelt store inngrep i natur- og kulturlandskapet, og dette vil gje negative konsekvensar for utvikling av reiselivsnæringa, samstundes som det verkar negativt på trivselen for dei som bur i bygdene eller ferdast i fjellområda.

6. Dersom dei sentrale styremaktene likevel godkjenner utbyggingsplanane for Øvre Otta slik dei ligg føre, vil Lom kommune koma attende med ei nærare vurdering av trase-alternativa og setja fram vilkår for framføring av overføringslina.»

Lom kommunestyre har i møte den 28.11.96 fattet følgende enstemmige vedtak:

«1. Lom kommune viser til tidligere vedtak i saka, der kommunen går imot utbygging av Øvre Otta.

2. Dersom konsesjonssøknaden likevel blir innvilga, meiner Lom kommune at trase 1.0 gjennom Finndalen er det einaste aktuelle alternativet.

Dersom andre alternativ skulle bli vald, vil Lom kommune vurdere dei alternativa på nytt.

3. Når det gjeld spørsmål om val av behandling etter plan- og bygningslova, krev kommunen at det vert utarbeidd reguleringsplan for trasealternativ 1.0.»

Vågå kommunestyre har i møte den 11.06.96 fattet følgende enstemmige vedtak:

«Vågå kommune går imot utbygging av Øvre Otta slik konsesjonssøknaden legg opp til. Kommunen ser det rett å leggje til grunn i vurderinga både lokale forhold og prosjektet i eit vidare perspektiv.

  1. Det er viktig å sikre verdifull vassdragsnatur. Samstundes må sentrale myndigheiter i større grad prioritere energi-økonomisering og moglegheit for alternative energikjelder. Det er vidare eit signal om at veksten i energiforbruket nå må stanse opp.

  2. Området er eineståande både i nasjonal og internasjonal samanheng når det gjeld fangstkultur, og ein finn her det siste intakte fangstanlegget i Europa. Ved sida av Hardangervidda er området nord for Ottadalen det største urørte fjellområdet i Sør-Norge, og med ei av landets beste og mest produktive villreinstammer.

  3. Båe trasealternativa medfører uakseptabelt store inngrep i natur- og kulturlandskapet, samstundes som det verkar negativt på trivselen for dei som bur i desse bygdene eller ferdast i fjellområda.

  4. Transformatorstasjonen i Vågå ligg nær sentrum. Nye trasear vil bli eit enda større inngrep i sentrumsnære område. Ei utbygging kan føre til at det seinare blir aktuelt med ny 300 kV-linje ut frå transformatorstasjonen.

  5. Vassdraget må ikkje bli vurdert bit for bit da utbygginga kan utløyse nye utbyggingar og reguleringar i vassdraget. Vågå kommune krev difor av Øvre og Nedre Otta blir vurderte under eitt, og at dei berørte kommunane får desse til ny vurdering før konsesjonssøknaden for desse to utbyggingsalternativa blir ferdigbehandla sentralt.

  6. Dersom dei sentrale styresmaktene godkjenner utbyggingsplanane for Øvre Otta, vil Vågå kommune koma attende med ei nærare vurdering av trasealternativa og setja fram vilkår for framføring av overføringslina. Jordkabel må bli vurdert på nytt som eit alternativ dersom det blir vedteke utbygging av Øvre Otta.

  7. Dersom det likevel blir vedtak om kraftutbygging, må Vågå kommune få økonomisk kompensasjon for dei ulempene kraftoverføringsnettet vil føre til.»

Vågå kommuneplanutvalg har i møte den 31.10.96 behandlet kraftlinjetraseer etter pbl, nedenfor gjengis rådmannens innstilling og utvalgets vedtak:

«RÅDMANNENS INNSTILLING:

1. Med bakgrunn i kulturhistorisk rapport nr. 1/96 frå Oppland fylkeskommune, ber Vågå kommune om at NVE pålegg konsesjonssøkjaren å utarbeide ei fullstendig landskapsanalyse for eit justert alt. 2.0 på strekninga Honnsjoen-Vågåmo, der ein unngår inngrep i det spesielt verdifulle kultulrminneområdet ved Honnsjoen og i kulturlandskapet i Nordherad. Trase-justeringa må samstundes ta omsyn til villreinen sine trekk-vegar og beitebruk i områda sør og aust for Honnsjoen. Analysen må også synleggjere kva verknad traseomlegglnga vil få for landskapet sett frå hovuddalføret og sentrale utsiktspunkt.

2. Med ei god analyse som nemnd i pkt. 1 i tillegg til sjølve konsesjonssøknaden, meiner kommunen å ha eit godt nok grunnlag for å ta endeleg standpunkt til val av trase dersom det blir utbygging av Øvre Otta med kraftframføring ved luftstrekk. Kommunen viser elles til si uttale til sjølve konsesjonssøknaden når det gjeld vårt primære ønskje om løysing av kraftframføringa.

3. Når det gjeld spørsmålet om val av behandling etter plan- og bygningslova, vil kommuen i utgangpunktet ta saka opp som dispensasjonssak i forhold til kommuneplanens arealdel. Dette føreset at Lom kommune vel same behandlingsprosedyre, for å kunne samordne spørsmålet om traseval gjennon eit felles behandlingsopplegg. Dersom Lom kommune vel ei anna løysing for behandling av kraftframføring enn dispensasjon i medhald av PBL § 7, vil komunen ta saka opp til ny vurdering.

4. Komunen er innstilt på å gjennomføre ei omfattande høyring både lokalt og på fylkesnivå i forkant av behandlinga av dispensasjonssaka, og ein føreset eit nært samarbeid med Lom kommune i denne prosessen for å koma fram til den beste løysinga heile omådet sett under eitt.

5. Vågå kommune har tidlegare krevd reguleringsplan for Vågåmo transformatorstasjon, og at avgrensing av planområdet må takast opp fyrst etter at konsesjon for kraftleidninga mellom Øyberget og Vågåmo er gjeve. I samband med kommunen sitt endeleg val av trase seinare, vil vi koma attende til ei meir konkret avgrensing av eit reguleringplanområde. Avgrensinga vil m.a. avhenge av om det blir krevd kraftframføring ved bruk av jordkabel den siste strekninga inn mot transformatorstasjonen.

VEDTAK:

1. Vågå kommune viser til tidlegare vedtak i saka, der kommunen går imot utbyggjing av Øvre Otta. (Samrøystes)

2. Med bakgrunn i kulturhistorisk rapport nr. 1/96 frå Oppland fylkeskommune, ber Vågå kommune om at NVE pålegg konsesjonssøkjaren å utarbeide ei fullstendig landskapsanalyse for eit justert alt. 2.0 på strekninga Honnsjoen-Vågåmo, der ein unngår inngrep i dei spesielt verdifulle kulturminneområda på strekninga frå Honnsjoen til Vågåmo. Traseen må samstundes ta omsyn til villreinen sine trekkvegar og beitebruk i områda sør og aust for Honnsjoen. Analysen må også synleggjere kva verknad traseomlegginga vil få for landskapet sett frå hovuddalføret og sentrale utsiktspunkt. (Med 4 mot 1 røyst)

1 røysta for følgjande forslag frå SP, som endring av pkt. 1 og 2 i rådmannens innstilling: Dersom konsesjonssøknaden likevel blir innvilga, meiner Vågå kommune at trase 1.0 er det einaste aktuelle alternativet.

3. Som pkt. 2 i rådmannens innstilling. (Med 4 mot 1 røyst)

4. Som pkt. 3 i rådmannenns innstilling. (Med 3 mot 2 røyster)

2 røysta for følgjande forslag frå SV: Når det gjeld spørsmålet om val av behandling etter plan- og bygningslova, vil kommunen ta saka opp til behandling etter § 20-1, altså ein kommuneplanprosess. Dette føreset at Lom kommune vel same behandlingsprosedyre for å kunne samordne spørsmålet om traseval gjennom eit felles behandlingsopplegg. Dersom Lom kommune vel ei anna løysing for behandling av kraftframføring, vil kommunen ta saka opp til ny vurdering.

5. Som pkt. 4 i rådmannens innstilling. (Samrøystes)

6. Som pkt. 5 i rådmannens innstilling. (Samrøystes)»

Sel kommunestyre har i møte den 13.05.96 fattet følgende enstemmige vedtak:

  1. Sel kommunestyre går i mot en utbygging i Øvre Otta etter de foreliggende planer da en slik utbygging etter kommune-styrets mening vil øke sannsynligheten for utbygging av Nedre Otta. Sel kommune ønsker ikke utbygging av Nedre Otta.I vår region har vi et rikt dyre-, fugle- og planteliv. Jakt, fiske og naturopplevelser er en viktig faktor, både som rekreasjon og arbeidsplasser som er knyttet til dette.Det er i dag mange arbeidsplasser i turistnæringen, turisme er et viktig satsningsområde i vår storslåtte natur. Dette er meget viktige faktorer for bosetting og vekst i regionen.Vi minner om hvilke potensiale som ligger i ENØK-tiltak.

  2. Sel kommune vil ikke motsette seg en utbygging av Øvre Otta basert på eksisterende reguleringer og uten nye overføringer av vassdrag inn i nåværende magasiner. En forutsetning for denne mindre utbyggingen må være at isforholdene ved Otta tettsted ikke forverres.

  3. Sel kommune vil sterkt beklage at behandlingen av konsesjonssøknad for Øvre Otta skjer løsrevet fra vurdering av planer for utbygging av Nedre Otta. Særlig sett på bakgrunn av den nære teknisk/økonomiske sammenheng mellom de to prosjektene der Øvre Otta etter omsøkt alternativ legger førende premisser for utbygging av Nedre Otta, og at behandling av vassdragsrapport for Nedre Otta er bebudet nær forestående. Utbygging av Nedre Otta vil berøre vesentlige interesser i Sel, og med de ovenfornevnte klare relasjoner til Øvre Otta, mener Sel kommune at det er både merkelig og beklagelig at NVE ikke betrakter Sel kommune som høringspart ved konsesjonsbehandling av Øvre Otta.

  4. Sel kommune ber NVE om en faglig vurdering av i hvilken grad de ulike utbyggingsalternativene for Øvre Otta påvirker rammebetingelsene ved utredning av en regulering av Nedre Otta.»

Nord-Fron formannskap har i møte den 11.06.96 fattet følgende enstemmige vedtak:

«1. Nord-Fron kommune vil utifrå ei vurderig av miljømessige og økonomiske omsyn rå til at det blir gitt konsesjon for utbygging av Øvre Otta. Formannskapet vil også peike på den positive verknaden prosjektet vil ha for sysselsettinga i distriktet i anleggsperioden.

2. Formannskapet forutset at ei utbygging av Øvre Otta ikkje skal legge føringar for evt. utbyging av Nedre Otta/Laugen, men at eit evt. prosjekt her skal vurderast på sjølvstendig grunnlag.»

Oppland fylkeskommune - Oppland fylkesting fattet med 29 mot 16 stemmer, følgende vedtak den 12.06.96:

«Oppland fylkesting vil gi følgende uttalelse:

  1. Oppland fylkesting mener at utredningsplikten er oppfylt, med unntak av kulturminner i forhold til overføringsledningene. Disse undersøkelser forutsettes utført i løpet av sommeren 1996.

  2. Fylkestinget samtykker i at det blir gitt konsesjon for kraftutbygging i Øvre Otta, Glitra og Øyberget kraft-verker. Fylkestinget ber om at spørsmålet om minstevannsføringen blir vurdert nærmere, sammen med muligheten for en noe redusert utbygging ved å sløyfe inntak av Blankåe og eventuelt andre mindre elve/ekkeinntak.

    1. Fylkestinget samtykker i at det blir gitt konsesjon for bygging av 132 kV-overføringsledning Glitra-Øyberget og 300 kV-overføringsledning Øyberget-Vågåmo, samt tilhørende høyspenningsanlegg i Glitra og Øyberget kraftstasjoner.

    2. Fylkestinget anbefaler at 66 kV-ledningen Skjåk l-Øyberget ikke bygges, i steden forsterkes bestående 22 kV-ledning. Denne 22 kV-ledningen vil sammen med tilhørende transformering i Øyberget, gi Skjåk kommune en sikrere forsyning.

    3. Fylkestinget forutsetter at endelig trasevalg blir foretatt i samråd med de berørte kommunene ved kommuneplanprosesser og tilrår at det båndlegges areal for bygging av overføringsledning mellom Glitra-Øyberget og Vågåmo, som omsøkt. Det tas forbehold om justeringer av trasealternativ bl.a. på bakgrunn av kulturminneundersøkelsene.

  3. Dersom konsesjoner blir gitt, forutsettes endelige planer med kostnadsoverslag og forslag til finansiering, lagt fram for fylkestinget før anleggsarbeidene settes i gang.»

Oppland fylkeskommune, Kulturseksjonen, har i brev av 09.05.96 uttalt følgende:

«Utførte undersøkelser

Som en del av utredningsprogrammet for utbygging av Øvre Otta gjennomførte Fylkeskonservatoren i Oppland i 1992/1993 en konsekvensanalyse av forholdet til kulturminner og kultur-landskap i utbyggingsområdet, samt en overordnet vurdering av de ulike høyspentanleggene og overføringsledningene. Resultatet av arbeidet var en rapporten på 90 sider og ble ferdigstilt i mai 1993. Rapporten bygde på feltarbeid som ble utført sommeren 1992 og forholdet til automatisk fredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturlandskap ble undersøkt. Som utgangspunkt for undersøkelsene forelå det et detaljert og tilfredsstillende kartgrunnlag utarbeidet av Kraftlaget Opplandskraft knyttet til planlagte magasiner, bekkeinntak, tipper og lokalisering av kraftverk.

På oppdrag av Statnett har Øystein Mølmen foretatt en gjennomgang av de kulturminner som er knyttet til reinsfangst langs de ulike kraftledningstraseene. Rapporten er bygd på tidligere registreringer i området, men det er ikke gjennomført befaring av de ulike traseene. Rapporten som er gjengitt som nr. 5. i Temadokumenter for Ledninger Glitra Øyberget inneholder ingen kart som viser de ulike konfliktene som er omtalt i rapporten. Fylkeskonservatoren har i etterkant mottatt kartmaterialet som Statkraft har fått utarbeidet, og som viser den omtrentlige beliggenheten til de kjente kultur-minnene langs de ulike traseforslagene.

Kraftutbyggingen

Konsekvensutredningen er, etter vårt skjønn, i samsvar med og tilfredsstiller de krav som undersøkelsesprogrammet for konsekvensutredningen la opp til når det gjelder planlagte magasiner, bekkeinntak og lokalisering av kraftverk.

Konsesjonssøknaden som er utarbeidet på grunnlag av konsekvensanalysen redegjør på en tilfredsstillende måte for konsekvensene utbyggingen får i forhold til kulturminner og kulturlandskap.

Høgspentanlegg og overføringslinjer

Ved undersøkelsene i 1992 forelå det kart i målestokk 1:50 000 for kraftledninger som viste 3 prinsipielle løsninger mellom kraftverkene og Vågå. Kartgrunnlag og detaljering var så grovt, at det bare var mulig å avklare linjeføringenes forhold til overordnede trekk i kulturlandskapet. Det ble ikke utført feltarbeid eller sammenstilling av kjente kulturminner som kunne bli berørt av de ulike alternativene.

Som nevnt ovenfor, har Øystein Mølmen på oppdrag av Statkraft foretatt en sammenstilling av de kjente kulturminnene som er knyttet til villreinfangst langs de ulike linjetraseene. I hovedsak består de kjente kulturminnene av dyregraver og tilhørende boplasser. De flest objektene som er omtalt i Mølmens rapport faller trolig inn under kulturminnelovens § 4 a og c om automatisk fredet kulturminner.

De kulturhistoriske undersøkelsene som er foretatt av de ulike kraftledningstraseene tilfredsstiller etter vårt skjønn ikke de krav som er stilt i undersøkelsesprogrammet knyttet til konsekvensutredningen. Områdene er ikke befart for å kartlegge de ulike typene kulturminner som kan finnes. Det sammenstilte materialet knyttet til villreinfangst mangler tilfredsstillende dokumentasjon, avgrensning og vurdering av de enkelte objekter og områders verneverdi.

De mangelfulle utredningene knyttet til kraftledningene fører også til at den foreliggende konsesjonssøknaden ikke redegjør på en tilfredsstillende måte for forholdet mellom de ulike kraftledningstraseene og kulturminner.

Berørte kulturminner

Kraftutbyggingen

Automatisk fredete kulturminner

På det tidspunktet feltundersøkelsene ble foretatt ble Fylkeskonservatoren orientert om at Heggebottvatnet var planlagt oppdemmet med 6 meter. Dette førte til at flere automatisk fredete kulturminner (tjæremiler, kullgroper, kullmiler og fangstgrop) ville bli liggende så nær erosjonskanten at det på sikt ville være fare for skade på kultur-minnene. I Konsesjonssøknaden er reguleringshøyden redusert til 4 meter. Konsekvensen for kulturminnene er at de nå blir liggende så langt fra erosjonskanten, at det ikke kan oppstå skade på dem ved oppdemningen.

Denne endringen fører til at det ikke blir noen direkte konflikt mellom automatisk fredete kulturminner og vassdragsutbyggingen. Dersom det blir gitt konsesjon vil det imidlertid være nødvendig å sikre enkelte av de registrerte automatisk fredete kulturminnene mot skader i forbindelse med anleggsdriften. Særlig gjelder dette i området ved Øyberget kraft-verk. Videre vil det- dersom det blir gitt konsesjon- være behov for å utføre tilleggsundersøkelser knyttet til rigg-områder, anleggsveier og andre installasjoner og inngrep som ikke er vist i de foreliggende dokumentene, men som en av erfaring vet vil bli anlagt. Tiltakshaver skal etter kultur-minneloven dekke kostnadene ved slike tiltak.

Nyere tids kulturminner/kulturlandskap

For de nyere tids kulturminner og kulturlandskap er de negative konsekvensene ved vassdragsutbyggingen i hovedsak knyttet til seterlagene Billingen og Botten. Den sterkt reduserte vannføringen i Tora/Føysa vil ha negativ effekt på miljøet rundt setergrenda Billingen, mens redusert vannføring i Glitra på tilsvarende måte vil påvirke miljøet for seter-grenda Botten. Utbyggingen fører ikke til at registerte nyere tids kulturminner blir berørt.

Høgspentanlegg og overføringslinjer

De foreslåtte alternativene som berører fjellområdene kommer i følge Øystein Mølmen, som er en av de fremste ekspertene på fangstminner i Norge, både i direkte og indirekte konflikt med svært verdifulle områder ikke bare i norsk, men også i skandinavisk sammenheng når det gjelder fangstminner. De aller fleste av de kjente fangstminnene er fredet i medhold av lov om kulturminner. For nyere tids kulturminner er det ikke foretatt noen undersøkelser for å kartlegge konfliktomfang. De kjente konfliktene ser både ut til å være direkte og indirekte knyttet til miljøet som kulturminnene ligger i.

Ut fra de foreliggende sammenstillinger som Mølmen har gjort er det dokumentert følgende konflikter mellom automatisk fredete kulturminner og de ulike alternativene:

Alternativ 1:

  • Område med ca 100 dyregraver og boplassområder ved Nordre Døkti-Hoggeberget - Finndalshorrungen vil bli direkteberørt eller indirekte berørt med linjekryssing. Dersom det sydligste alternativer for Alt.1. velges kan en trolig unngå direkte konflikt med fangstanlegget.

  • Område ved østenden av Honnsjøen med dyregraver og boplassområdet blir direkte berørt. Anlegget er allerede berørt av eksisterende 60 kV linje gjennom området.

Alternativ 2:

  • Område med fangstanlegg på 10-12 kjente dyregraver ved Lykre-Hyrve blir direkte berørt.

  • Område ved kryssing av Aura berører et fangstanlegg på begge sider av elva og et unikt styrtfangstanlegg i selve elvegjelet.

  • Område med stort fangstanlegg sør og sørøst for Søre Storteppingi blir direkte berørt.

  • Område med boplass ved bekken Vambla blir direkte berørt eller indirekte berørt ved linjekryssing.

For begge alternativene er det videre svært stor sannsynlighet for at alternativene vil komme i konflikt med andre automatisk fredete kulturminnetyper, særlig boplasser fra steinalder.

Samlet vurdering

Kraftutbyggingen

Vi finner de utførte arbeidene knyttet til konsekvensutredningen som tilfredsstillende og i samsvar med undersøkelsesprogrammet. De dokumenterte konsekvensene for kulturminnene er små sett i forhold til utbyggingens omfang. Ingen kjente kulturminner blir direkte berørt.

Høgspentanlegg og overføringslinjer

I forhold til undersøkelsesprogrammet foreligger det, etter vår oppfatning, ikke tilfredsstillende opplysninger som gjør at en kan ta stilling til konsekvensene for kulturminner knyttet til fremføring av høgspentanlegg og overføringslinjer. Forholdet er som en følge av dette heller ikke tilfredsstillende redegjort for i konsesjonssøknaden. De foreliggende opplysningene som er knyttet til overføringslinjer viser klart at det er store konflikter mot automatisk fredete kulturminner ved begge hovedalternativene. For høgspentlinjer er det ikke foretatt noen undersøkelser for å klargjøre forholdet mellom linjetraseen og kulturminner. Kraftlaget Opplandskraft har godtatt at det sommeren/høsten 1996 blir utført en tilleggsregistrering og utarbeidet en rapport om forholdet til høgspentledninger og overføringslinjer. Før en slik rapport foreligger, vil det fra vår side ikke være mulig å gi vår tilslutning til godkjenning av konsekvensutredningen eller avgi endelig uttalelse til konsesjonssøknaden i forhold til temaområdet kulturminner.»

Oppland fylkeskommune/fylkestinget har bemerket at det var behov for nærmere registreringer og undersøkelser vedrørende kulturminner i forhold til overføringsledningene. NVE har godtatt at det utføres tilleggsregistreringer. Oppland fylkeskommunens kulturseksjon har oppdatert tidligere undersøkelser og nedenfor refereres fylkeskommunens brev av 03.10.96:

«GLITRA ØYBERGET, ØVRE OTTA - LEDNINGSNETT. KONSEKVENSUTREDNING KULTURMINNER OG KULTURMILJØ.

Vi viser til vårt brev av 12.07.96, der vi peika på at den konsekvensutredninga om kulturminne som da låg føre var mangelfull, da det ikkje var gjort nokon form for kartlegging av kulturminne, vurdering av konsekvensar eller forslag til avbøtande tiltak knytt til nokon av dei omsøkte kraftledningane.

På bakgrunn av dette vart det gjort ei undersøking, og resultatet dette ligg nå føre i den vedlagte rapporten «Glitra Øyberget, Øvre Otta-Ledningsnett. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø.» (Kulturhistoriske rapporter

Nr. 1 1996).

Fylkeskonservatoren sluttar seg til dei vurderingane og rangeringane som er gjort i denne rapporten.»

Nedenfor følger utdrag fra Oppland fylkeskommunens rapport «Glitra Øyberget, Øvre Otta - Ledningsnett. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø»:

«7. KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURLANDSKAP

Feltarbeidet i 1996 har bekreftet bildet som har fremkommet ved tidligere registreringer i området. Arbeidet klargjorde at den direkte konflikten med automatisk fredete kulturminner var mindre enn det fremgikk av Mølmens sammenstilling. Kun et fåtall av de automatisk fredete kulturminnene kommer i konflikt med de planlagte traseene. I alle tilfellene bør det være mulig å unngå direkte konflikt ved å planlegge en fornuftig stopeplassering.

Nyere tids kulturminner blir i større grad berørt av tiltaket. Eldre bygninger og tufter er tilstrekkelig dokumentert gjennom SEFRAKregistreringene. Flere vassveier ble under årets registrering dokumentert. Også i forhold til vern av nyere tids kulturminner er stolpeplasseringen av avgjørende betydning i de tilfellene det er nærføring av kraftlinja.

...

Et gjennomgående trekk er at konfliktgraden kan reduseres ved at stolpefestene trekkes lengst mulig bort fra kulturminnene. I enkelte tilfeller vil imidlertid spennet i seg selv virke skjemmende og forringe opplevelseverdien av kulturminner og kulturmiljøer.

Dersom det viser seg etter at konsesjon er gitt og de enkelte stolpenes plassering er nøye vurdert at man ikke kan unngå konflikt med automatisk fredete kulturminner, må det søkes dispensasjon fra kulturminnelovens fredningsbestemmelser.

7.1 Glitra-Øyberget, 132 KV-linje

Tiltaket kommer ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Mellom Ottaelva og Rv. 15 vil tiltaket kunne skade kulturminner fra nyere tid og berøre kulturlandskapsverdier. Området er vurdert å ha lokal verneverdi. Konfliktgraden kan reduseres ved en fornuftig stolpeplassering. Samlet sett vil den beste 1øsningen være at linja i sin helhet trekkes noe lenger sør.

7.2 Øyberget-Skjåk I, 66 KV-linje

Tiltaket kommer ikke i konflikt med dokumenterte kulturminner eller kulturlandskapsverdier.

7.3 Øyberget-Honnsjøen alt. 1.0, 300 KV-linje

Kraftlinjetraseen krysser fire vassveier. Ett automatisk fredet kulturminne (heller) ligger i traseen nær Døktahytta. Justering av traseen samt plassering av stolper kan redusere konflikten med de kjente kulturminneverdiene.

Alt. 1.0 fra Øyberget til Honnsjøen går i fjellområder i en høyde mellom 1000 og 1330 m.o.h. Kraftlinja vil ikke være synlig fra bygda, men vil berøre store og stort sett urørte naturområder. I nærheten av planlagt trase er det registrert en rekke store fangstsystemer for villrein. Disse blir ikke direkte berørt av tiltaket, men kulturmiljøet rundt dem vil bli vesentlig forringet med en kraftlinje gjennom området. Villreinen har også viktige trekkveier i området.

7.4 Øyberget-Honnsjøen alt. 2.0, 300 KV-linje

Ved Fargarjordet og Nordre Skamsar er det registrert rydningsrøyser som kan være automatisk fredete kulturminner. For øvrig blir ikke kjente automatisk fredete kulturminner berørt av tiltaket. På flere steder ligger kulturminner fra nyere tid og kulturmiljøer i planlagt linjetrase. Kultur-minnene er vurdert å ha lokal verneverdi med unntak av det gamle kraftanlegget ved Aura, som har regional verneverdi. Konflikt kan reduseres ved en fornuftig stolpeplassering. Kraftlinja vil flere steder bli godt synlig fra bygda, spesielt der den skal krysse åpne kulturlandskap.

7.5 Honnsjøen-Vågåmo alt. 1.0, 300 KV-linje

Fem automatisk fredete kulturminner og to kulturminner fra nyere tid ligger i linjetraseen.

Justering av traseen samt plassering av stolper kan redusere konflikten med kulturminnene.

Ved Honnsjøen finnes spor etter mennesker fra forskjellige tidsperioder; godt synlige fangstanlegg for rein, tufter, båtnaust og buer. Alt dette gir landskapet tidsdybde og vi får forståelse av at ressursutnyttelsen i området har lange tradisjoner. Kraftlinja vil bli eksponert i dette området, noe som vil gi svært negative konsekvenser for kulturmiljøet. Linja må eventuelt legges sør for Honnsjøen, jfr. figur 21.

Gjennom Finndalen følger planlagt trase eksisterende 66 kV-ledning. I Finndalen finnes en rekke setre med høy verneverdi. På nordsiden av dalen er det tidligere registrert steinalderboplasser, gravhauger, gravrøyser og hustufter. Disse ligger imidlertid på motsatt side av dalen sett i forhold til eksisterende/planlagt ledningstrase. Kraftlinja vil ikke komme i direkte konflikt med disse kulturminnene, men blir godt synlig fra dalen og fjernvirkningene vil ha negative konsekvenser for kulturmiljøet i Finndalen.

7.6 Honnsjøen-Vågåmo alt. 2.0, 300 KV-linje

Ett automatisk fredet kulturminne og ett nyere tids kultur-minne ligger i planlagt linjetrase. Justering av traseen samt plassering av stolper kan redusere konflikten med kulturminne-verdiene.

I nærheten av planlagt trase finnes en rekke kulturminner knyttet til jakt og fangst. Med en kraftlinje av denne typen i nærmiljøet vil opplevelsesverdien bli vesentlig forringet. Linja må eventuelt trekkes lenger sør, jfr. figur 21.

Nordheradslia ved Vågåvatnet er et kulturlandskap med nasjonal verneverdi. Sett fra Rv.15 og Rv.51 blir kraftlinja liggende som et blikkfang i bakkant av det særpregede og sjeldne kulturlandskapsområdet. Fjernvirkningen av kraftlinja er negative for opplevelsen av dette landskapsrommet. Vi tilrår eventuelt at linja føres lenger nord ved Nordheradslia for ikke å komme i konflikt med dette verdifulle kulturlandskapet. Traseen blir ved en slik løsning ikke synlig fra dalføret, jfr. figur 22.

8. SAMMENFATNING OG RANGERING

8.1 Øyberget-Vågåmo alt. 1.0

De negative konsekvensene for ny overføringslinje Øyberget-Vågåmo alt. 1.0 er i hovedtrekk:

Alternativ 1.0 innebærer konflikt med kjente kulturminner på seks forskjellige punkter.

På strekningen Øyberget-Honnsjøen kommer linjetraseen flere steder i konflikt med vassveier. Det klart viktigste konflikt-området er imidlertid kulturmiljøet omkring Honnsjøen. Området har høy verneverdi og inngår som viktig referanseområde i forståelsen av gamle jakt- og fangstmetoder. Villreinens bevegelser i regionen står sentralt for å forstå de enkelte jakt- og fangstminnene og hvordan de er integrert i et hele. Dersom linjeføringen innebærer endring av reinstrekket, vil dette kunne få ringvirkninger ved at forståelsen og opplevelsen av jakt- og fangstminnene i Liafjell/Nordheringsfjell blir sterkt forringet.

Gjennom Finndalen er konflikten med kulturminner lav med unntak av at en ny linje visuelt vil forringe setermiljøet i dalen. Her finnes det imidlertid også nå en kraftlinje.

8.2 Øyberget-Vågåmo alt. 2.0

De negative konsekvensene for ny overføringslinje Øyberget-Vågåmo alt. 2.0 er i hovedtrekk:

Alternativ 2.0 innebærer konflikt med kjente kulturminner på ni forskjellige punkter.

På strekningen Øyberget-Honnsjøen vil linjeføring i dalsiden på en rekke punkter komme i konflikt med verdifulle kulturmiljø/kulturlandskap så vel som enkeltstående kulturminner.

Også for dette alternativet er konflikten med kulturmiljøet omkring Honnsjøen fremtredende. Eventuelle endringer i villreintrekket kan få ringvirkninger for forståelse og opplevelse av jakt- og fangstminnene i Liafjell/Nordheringsfjell.

Ved Nordheradslia vil linjetraseen bli synlig i dalsiden over lange strekninger. Dette vil ha store negative konsekvenser for helheten i dette nasjonalt verdifulle kulturlandskapet.

8.3 Rangering

Ut fra en helhetsvurdering vil vi for ny overføringslinje 300 kV Øyberget-Vågåmo primært anbefale alternativ 1.0. Anbefalingen forutsetter at reinstrekket ikke endres slik at forståelsen og opplevelsen av kulturminnene i Liafjell/Nordheringsfjell forringes. Det foreslås følgende justering av linjetraseen for å redusere konflikten med kulturminneverdier.

  • Linjetraseen i Honnsjøområdet må trekkes lenger mot sør (jfr. fig. 21). I dette området er få kulturminner kjent og det er antatt lav konfliktgrad.Dersom en til tross for anbefalt justering av alt. 1.0 omkring Honnsjøen ikke unngår en endring av reinstrekket med ovenfor skisserte følger, anbefaler vi sekundært kombinasjonen trasealternativ 1.0/2.0. Det forslås følgende justeringer av dette alternativet for å redusere konflikten med kulturminne-verdier:

  • Linjetraseen i Honnsjøområdet må trekkes lenger mot sør jfr. fig. 21). I dette området er få kulturminner kjent og det er antatt lav konfliktgrad.

  • Linjetraseen må føres lenger nord ved Nordheradslia (jfr. fig. 22). Traseen vil ved en slik løsning ikke berøre det verdifulle kulturlandskapet og blir ikke synlig fra dalføret.»

Fylkesmannen i Oppland har i brev av 27.06.96 avgitt følgende uttalelse:

«Konsesjonssøknadene.

Opplandskraft og Tafjord kraftselskap søker om konsesjon for å utnytte fallet fra Breiddalsvatnet og Rauddalsvatnet til foten av Dønnfossen i 2 kraftverk. Glommens og Laagens Brukseierforening søker om overføring av en del sideelver, herunder Føysa og Tora.

Videre søker Opplandskraft og Tafjord kraftselskap om konsesjon for høyspenningsanlegg i kraftverkene og overføringsledninger til Vågåmo, herunder ny 132 kV-ledning Glitra kraftverk-Øyberget kraftverk(12 km), ny 300 kV-ledning Øyberget kraftverk - Vågåmo(ca.58 km) og ny 60 kV-ledning fra Skjåk kraftverk til Øyberget.

Samla Plan-/Verneplan for vassdrag.

Samla Plan og Verneplan for vassdrag ble behandlet i Stortinget i 1993. Den foreliggende søknad er en «maksimumsløsning» innenfor de rammer som er gitt i Samla Plan med tanke på konsesjonsbehandling. Samla Plan forutsetter imidlertid at en gjennom konsesjonsbehandling etter vassdrags- og energilovgivningen samt plan- og bygningsloven, eventuelt kan komme fram til mindre konfliktfylte løsninger/alternativ, og ta inn avbøtende tiltak.

En eventuell utbygging medfører konsesjonspliktige høyspent-anlegg i kraftverkene og nye overføringslinjer til Vågåmo. Det har derfor vært forutsatt at søknad om nødvendige vassdragskonsesjoner blir sett i sammenheng med søknad om nødvendige konsesjoner til elektriske anlegg og overføringslinjer etter energiloven.

Lovgrunnlaget.

Det framgår at NVE legger opp til å behandle konsesjonssøknadene etter følgende lover:

  1. Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985.

  2. Lov av 14. desember 1917 om vassdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven)

  3. Lov av 15. mars 1940 om vassdragene (vassdragsloven)

  4. Lov av 29. juni 1990 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven)

  5. Lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eigedom (oreigningsloven) for det tilfelle at frivillig avtale med berørte grunneiere ikke oppnås.

  6. Lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensinger og om avfall (forurensingsloven)

I tillegg har NVE forutsatt at utbyggingstiltakene skal avklares i forhold til lov av 9. juni 1978 om kulturminner (kulturminneloven).

Konsesjonssøknadene bygger på at det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om det skal utarbeides reguleringsplan iht plan- og bygningsloven, men viser til at reguleringsplan for kraftledninger ikke har vært vanlig praksis verken i de berørte kommuner eller landet ellers. NVE anbefaler for overføringsanleggenes vedkommende at kommunene nøyer seg med behandling etter energiloven. Kraftlaget Opplandskraft ber i søknaden om at forholdet til plan- og bygningsloven avklares så tidlig som mulig etter at konsesjonssøknaden foreligger.

Fylkesmannen er kjent med at de omsøkte 300 kV-traseene går i områder som i kommuneplanene er avsatt til landbruk, natur- og friluftsområder med forbud mot utbygging og/eller områder som er båndlagt. Konsesjonssøkerne forutsetter at nødvendige dispensasjoner blir gitt. Fylkesmannen har mottatt kopi av varsel fra Miljøverndepartementet datert 20. mai 1996 til kommunene Lom og Vågå om at det etter anmodning fra NVE og i medhold av plan- og bygningslovens § 20-5, sjuende ledd, kan bli aktuelt å endre den del av godkjent kommuneplan som båndlegger områder i påvente av vern av Reinheimen. Ut over dette, sammen med at anleggene er meldt for konsekvensutredninger, kan en ikke se at søknadene inneholder opplysninger som legger til rette for en samordnet planprosess i tid mellom energiloven og plan- og bygningsloven.

Sammenfatning av høringsuttalelser.

Det vises til følgende høringsuttalelser, som følger vedlagt:

  • Skjåk kommune, kommunestyrets vedtak av 25. 06.1996

  • Lom kommune, kommunestyrets vedtak av 06.06.1996

  • Vågå kommune, kommunestyrets vedtak av 11.06.1996

  • Sel kommune, kommunestyrets vedtak av 13.05.1996

  • Nord-Fron kommune, formannskapets vedtak av 11.06.1996

  • Oppland fylkeskommune, fylkestingets vedtak av 12.06.1996

  • Fylkeslandbruksstyret, vedtak av 15.05.1996

  • Fylkesmannens miljøvernavdeling, uttalelse dat. 28.05.1996 til DN

  • Fylkesmannens miljøvernavdeling, uttalelse dat. 07.06.1996 vedrørende forurensning.

Oppsummering av høringsuttalelsene:

Skjåk kommune.

Skjåk kommunestyre går med 16 mot 5 stemmer inn for at det blir gitt konsesjon for utbygging av Øvre Otta med tilhørende høyspenningsanlegg og overføringsledninger som omsøkt, under forutsetning av at Skjåk kommune får tilstrekkelig kompensasjon for det skattetap som kommunen blir påført som følge av nye skatteregler for kraftselskap. Kompensasjon forutsettes gitt gjennom tilpassing av skatteregler, eller gjennom at kommunen blir tilført et fond i størrelsesorden 63 mill. kroner.

Skjåk kommune stiller i sin uttalelse videre en rekke vilkår som ligger til grunn for å tilrå konsesjon. Kommunen krever at Blankåe blir tatt ut av planen, samt at inntakspunktet for Måråe legges lengre ned dersom dette er teknisk/geologisk mulig. Det må utarbeides manøvreringsreglement og sikres minstevassføring etter at det er gjennomført en ny hydrologisk/økonomisk vurdering. Det må utarbeides en plan for terskler og kulper. Framtidig vannforsynings- og avløpsforhold må sikres. Kommunen setter som vilkår at det må opprettes fiskefond og plan for fiskekultiveringstiltak. Videre krever kommunen vilkår om diverse avbøtende tiltak for de tekniske inngrepene som følge av utbyggingen. Kommunen stiller i sin uttalelse en rekke spesifiserte krav i forhold til næringsliv og kommuneøkonomi som følge av utbyggingen, herunder krav om næringsfond på minimum 25 mill. kroner.

Skjåk kommune går inn for å legge 300 kV-overføringslinje

Øyberget-Vågåmo til fjellalternativet (1.0), og linja må legges så nær dalføret som mulig av hensyn til siluett-virkninger. Dalalternativet mener kommunen ikke er aktuelt grunnet konfliktene med jordbruks- og skogbruks- og utbyggingsområder. Usikkerhetene knyttet til effektene av stråling og magnetisme gjør også at dalalternativet må frarådes.

Kommunen sier i sin uttalelse at de vil ha mulighet til å ta opp nye konsesjonsvilkår når som helst under planprosessen.

Lom kommune

Lom kommunestyre går enstemmig imot en utbygging av Øvre Otta i henhold til konsesjonssøknadene. Dersom kraftutbyggingen ikke kan gjennomføres uten bygging av 300-kV i luftstrekk, vil utbyggingen få uakseptabelt store negative konsekvenser for dyreliv og landskap- uansett trasevalg. Lom kommune mener det er sterkt beklagelig at utbygger ikke har kabeloverføring blant omsøkte alternativer for kraftoverføring. Dette er tidligere framsatt som krav både i uttalelse til Samla Plan og forhåndsmelding om konsesjonssøknad. Kommunen mener behandlingen av konsesjonssøknaden for utbygging må utsettes til alternativet med sjø/jordkabel er forsvarlig utredet. Kommunen legger vekt på i sin uttalelse at det er svært uheldig at det blir lagt fram planer for store tekniske inngrep i områder som er aktuelt for vern etter naturvern-loven. Kommunen har i den sammenheng tidligere båndlagt aktuelle arealer for naturvernformål i kommuneplanens arealdel. Kommunen peker spesielt på de direkte konfliktene de omsøkte linjetraseer har i forhold til villreinstammen i Nord-Ottadalen. Kraftoverføringene vil medføre uakseptabelt store inngrep i natur- og kulturlandskapet i Lom, og dette vil gi negative konsekvenser for utviklingen av reiselivsnæringa, samtidig som det virker negativt på trivselen for de som bor i bygdene eller ferdes i fjellområdene.

Lom kommune ønsker å komme tilbake med en nærmere vurdering av trasealternativene og sette vilkår for framføringen, dersom en eventuell utbygging skulle bli vedtatt.

Vågå kommune

Vågå kommunestyre går med 18 mot 2 stemmer imot en utbygging av Øvre Otta i henhold til konsesjonssøknadene. Vågå kommune mener begge de to omsøkte traseer for kraftlinjer er uakseptable. Begge berører områder som er aktuelt å verne som nasjonalpark og landskapsvernområde, og sentralt i dette ligger det vernede vassdraget Finna. Kommunen peker på at kraftlinjene berører Sør-Norges nest største urørte fjell-område med et av landets mest produktive villreinstammer. Kommunen retter også søkelyset på verdien dette området har i kulturhistorisk sammenheng. De omsøkte kraftledninger vil uansett trasevalg komme nær fast bosetning i Vågå med de ulemper dette medfører. Dersom en utbygging skulle bli bestemt, mener Vågå kommune at kabel er eneste akseptable alternativ. Dersom det blir sett bort fra jordkabel, vil Vågå måtte gå inn for trase 1.0 gjennom Finndalen som det beste alternativet. Kommunen mener en må vurdere en løsning med jordkabel på strekningen ved Honnsjoen av hensyn til villrein.

Dersom en utbygging blir gjennomført, krever Vågå i sin uttalelse at reglene for konsesjonsavgiftene blir endra slik at kommuner som blir påført ulemper får en rettmessig del av konsesjonsavgiftene. Blir en 300 kV luftslinje gjennom Vågå realiteten, vil Vågå ta forbehold om å kunne kreve kompensasjon for de negative virkningene kraftlinja representerer.

Sel kommune

Sel kommunestyre går enstemmig imot en utbygging i Øvre Otta etter foreliggende planer da en slik utbygging etter kommunestyrets mening vil øke sannsynligheten for utbygging av Nedre Otta/Lågen. Kommunen vil ikke motsette seg en redusert utbygging av Øvre Otta basert på eksisterende reguleringer og uten overføringer av vassdrag til nåværende magasiner. En forutsetning for denne mindre utbygging må være at isfor-holdene ved Otta tettsted ikke forverres.

Sel kommune beklager sterkt i sin uttalelse at behandlingen av konsesjonsøknad for Øvre Otta skjer løsrevet fra Nedre Otta/Lågen, da den omsøkte utbyggingen av Øvre Otta legger førende premisser for utbygging av Nedre Otta/Lågen.

Nord-Fron kommune

Formannskapet i Nord-Fron har enstemmig vedtatt at en ut i fra en miljømessig og økonomisk vurdering vil tilrå at det blir gitt konsesjon for den omsøkte utbyggingen. Kommunen forut-setter at en utbygging av Øvre Otta ikke legger føringer for en eventuell utbygging av Nedre Otta/Lågen.

Oppland fylkeskommune

Fylkestinget har med 29 mot 16 stemmer gått inn for at det blir gitt konsesjon for kraftutbygging i Øvre Otta. Fylkestingets flertall legger til grunn at utbyggingen kan gjennomføres med lav kostnad i forhold til kraftmengden som produseres, og at naturinngrepene ved dette prosjektet i hovedsak er mindre enn sammenlignbare utbyggingsprosjekter.

Av hensyn til bl a opplevelsesverdien i området, friluftsinteressene og i noen grad reiselivet, bør en redusert utbygging vurderes nærmere sammen med spørsmålet om vinter- vassføring i de mest eksponerte elvene. Når det gjelder redusert utbygging vises det til Blankåe og eventuelt andre mindre elver/ekkeinntak som inngår i planen.

Fylkestinget går videre inn for at det blir gitt konsesjon for 132 kV-overføringsledning Glitra - Øyberget og 300 kV- overføringsledning Øyberget-Vågåmo. Fylkestinget mener ledningene vil medføre inngrep i natur- og kulturlandskapet i Skjåk, Lom og Vagå, men mener at jordkabel på strekningen av tekniske, økonomiske, miljømessige og praktiske årsaker ikke vil være aktuelt. Fylkestinget går inn for fjellalternativet (1.0) på strekningen Øyberget-Honnsjoen som det minst konfliktfylte. På strekningen Honnsjoen-Vågåmo er det større konflikter. Av hensyn til kulturminner bør nye alternativer eller nye kombinasjoner utredes nær Honnsjoen. Det er behov for tilleggsregistreringer vedrørende kulturminner før endelig anbefaling av trasevalg. Ledningetraseen må videre avklares i forhold til kulturminneloven før konsesjon kan gis.

Endelig trasevalg på hele strekningen Øyberget-Honnsjoen-Vågåmo må også skje i samråd med de tre berørte kommunene og berørte interesser ved kommuneplanbehandlingen. Fylkestinget anbefaler at 66 kV-ledning Skjåk I-Øyberget ikke bygges, men at eksisterende 22 kV-ledning forsterkes.

Med hensyn til mindretallsforslaget vises til utskrift av vedtaket.

Fylkeslandbruksstyret

Fylkeslandbruksstyret har i et enstemmig vedtak påpekt at kraftutbyggingen har visse negative virkninger for landbruket, størst for skogbruket og da kanskje mest på videreforedlings sida. Disse virkningene er imidlertid ikke av et slikt omfang at det ikke kan aksepteres i forhold til de verdier en kraft- utbygging kan skape.

Den største negative virkningen er i forbindelse med kraft overføringslinjene. Alternativ 1 for 300 kV linja er det beste alternativet sett fra en jord- og skogbruksmessig side. Dersom en og trekker inn andre deler av landbruksnæringen som verdien av jakt, så er det viktig å sikre villreinens leveområder. Sett ut fra den synsvinkel så bør det vurderes et alternativ med jordkabel på strekningen Honnsjoen-Vangen slik at en sikrer at reinstrekket opprettholdes. Det er en klar svakhet at dette ikke er utredet i søknaden. Videre bør en av samme grunn vurdere å flytte linja i alternativ 1 så nærme dalen som mulig på strekningen fra Tobbenhammaren til Honnsjoen.

Fylkesmannens miljøvernavdeling

Miljøvernavdelingen kan, ut i fra en faglig vurdering ikke gi tilslutning til utbyggingen av Øvre Otta etter foreliggende konsesjonsøknad. Miljøvernavdelingen peker på en rekke mangler ved gjennomførte konskvensutredning særlig på effektene av omsøkte og alternative nivåer for minstevassføring, vurdering av følgene av redusert resipientkapasitet og konskvenser dette har for biologisk mangfold. Miljøvernavdelingen mener en utbygging vil medføre betydelige negative miljøfaglige konsekvenser både i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Inntak av Tora/Føysa som omsøkt, kommer i konflikt med nasjonalparkplanene for Reinheimen og nasjonale miljømål for forvaltning av urørte naturområder. Videre vil tørrleggingen av sideelver, og sterkt redusert vassføring i hovedelva Otta fra Breiddalsvatnet til Pollfossen og mellom Heggebotnvatnet og til foten av Dønnfossen, ha store negative opplevelsesmessige konsekvenser i et område av strategisk beliggenhet for friluftsliv og reiseliv. Miljøvernavdelingen viser til et redusert utbyggingsalternativ som omfatter eksisterende fall fra Rauddalsdammen og Øyberget kraftverk som omsøkt. Dette alternativet vil i følge miljøvernavdelingen redusere de miljøfaglige konflikter betydelig.

Alle de omsøkte traseer for kraftoverføringer Øyberget-Vågåmo kommer i konflikt med nasjonalparkplanen for Reinheimen og villreininteresser. Området er også en del av kjerneområde for jerv. Videre vil alle traseene komme i konflikt med friluftsinteresser og landskapsverdier, enten knyttet til urørt villmark eller til særpreget og verdifullt kultur-landskap. Uansett vil en 300 kV-ledning gjennom Ottadalen innebære store miljøfaglige konflikter. Kabelløsninger burde vært konsekvensutredet, teknisk/økonomisk og miljømessig. Videre bør det utredes nye traseer som ikke kommer i konflikt med de nasjonale naturverdier. Dersom det skulle bli bestemt å framføre ledningen etter de omsøkte traseer, vil miljøvern-avdelingen foretrekke sørlige alternativet (2.0) med en justering sørover ved Honnsjoen. Dette er en prioritering av de nasjonale verneinteressene knyttet til Reinheimen, framfor de mer regionale interessene knyttet til dalføret. Detaljer ved en eventuell linjeframføring vil miljøvernavdelingen komme tilbake til i forbindelse med behandlingen etter plan- og bygningsloven dersom en utbygging skulle bli vedtatt.

Med sterkt redusert vassføring vil også resipientkapasiteten bli redusert. Det bør derfor gjøres en beregning av hvilke framtidige belastninger som kan aksepteres bl. a. for å opprettholde biologisk mangfold.

En utbygging uten overføringen fra Breiddalsvatnet og nordoverføringen fra Tora/Føysa vil gi betydelige reduserte forurensingspåvirkninger sammenlignet med omsøkt utbygging.

Fylkesmannens merknader til høringsuttalelsene

De fleste uttalelsene etterlyser alternativer som innebærer større eller mindre reduksjoner i miljøkonflikter og kraft- produksjon. Fylkesmannen har registrert en rekke forslag til justeringer/alternativer(omsøkt alternativ gir 1069 Gwh):

  • Omsøkt alternativ, uten Blankåe (1067,6 GWh)

  • Omsøkt alternativ, uten Blankåe og med justert inntak i Måråe

  • Omsøkt alternativ, med inntak av Tora/Føysa tilpasset dagens reg.høyde i Rauddalsvatnet

  • Omsøkt alternativ, med Øyberget kraftverk til topp Dønnfossen («ekstra kort»)(1027 GWh)

  • Omsøkt alternativ, uten Føysa

  • Omsøkt alternativ, uten Tora og Føysa (824 GWh)

  • Omsøkt alternativ, uten nordoverføringen ( 770 GWh)

  • Alternativ uten nye overføringer

I tillegg kan noen av disse alternativene kombineres innbyrdes.

Alternativene er listet opp i slik rekkefølge at konfliktene antas å reduseres jo lenger ned en går på lista. Kraft-produksjonen er gjengitt ut fra opplysninger i konsesjonssøknaden.

For alternativet uten overføringer vil kraftproduksjonen bli i størrelsesorden 520 GWh, med en gunstig andel (50 %) vinter-kraft. En utnytter her konsentrerte fallstrekninger og allerede etablerte reguleringsmagasiner. Økonomien i et slikt prosjekt er imidlertid ikke beregnet. Dette alternativet betyr reduserte dimensjoner på kraftlinjene.

Fagrapportene som ligger ved søknaden, sammen med fylkeslandbruksstyrets uttalelse og uttalelsene fra fylkesmannens miljøvernavdeling, gir et inntrykk av de konsekvenser omsøkte utbygging vil medføre. Som påpekt i miljøvernavdelingens uttalelser, gir ikke de foreliggende konsekvensutredninger svar på alle spørsmål. Det gjelder forholdet til biologisk mangfold, effekter nedstrøms i Ottaelva og minstevassføringer i de vassdrag som er foreslått overført.

Av de omsøkte overføringslinjer er 300 kV-ledningen fra Øyberget til Vågåmo den mest kontroversielle. Både den miljøvernfaglige uttalelsen og uttalelser fra berørte kommuner dokumenterer at de omsøkte alternativer synes å være i strid med nasjonale målsettinger, nedfelt bl. a. i St.meld. nr. 62 (1991-1992) og St. meld. nr. 31 (1992-93).

Det synes klart at når det gjelder overføringslinjene har det så langt ikke vært en fullgod planprosess. Det må forutsettes at planlegging og arealfastlegging av slike traseer foretas både etter energiloven/oreigningsloven og plan- og bygningsloven. Utbygging av nye kraftledninger kan ikke skje før bindende vedtak om trasevalg foreligger etter begge lovsystemer.

I denne saken er det forutsatt en samlet vurdering av kraft- utbyggingen og overføringslinjene. For hele prosjektet sett under ett, utgjør særlig overføringslinjene en betydelig konflikt i forhold til nasjonale interesser.

Fylkesmannens vurdering/konklusjon

Spørsmålet om utbygging av Øvre Otta er en sak av stor samfunnsmessig betydning som må finne sin avgjørelse etter en aveining mellom framtidig energibehov, vurdert opp mot muligheter for andre energiformer, samt vern av gjenværende naturkvaliteter.

Utgangspunktet i foreliggende søknader er at energibehovet vil fortsette å øke i framtida, og at videre kraftutbygging er et alternativ til økt import av kraft produsert i kull-, olje-, gass- eller kjernekraftverk i utlandet og ved bygging av gasskraftverk i Norge.

Konsesjonssøknaden slik den forligger, reiser således problemstillinger, hvor nasjonale interesser berøres både i forhold til verneinteresser og i forhold til framtidig energiforsyning. Fylkesmannen forutsetter at slike problemstillinger i størst mulig grad blir avklart i Stortinget før eventuell konsesjon blir gitt.

Kraftutbyggingens betydning for regionens næringsliv i et mer langsiktig perspektiv er for dårlig utredet. Det vises i den forbindelse til fylkeskommunens uttalelse.

Kraftutbygging og vassdragsreguleringer.

Formålet med Samla Plan var i følge St. meld. nr. 63(1984-85) å gi grunnlag for videre saksbehandling med hensyn til bruken av vassdragene, og da ved en samordnet planlegging etter planlovgivningen, konsesjonsbehandling etter vassdragslovgivningen og planlegging av andre former for bruk. Samla Plan er således verken en verneplan eller en utbyggingsplan.

Den foreliggende søknad ligger imidlertid innenfor de rammer som er nedfelt i Samla Plan, med tanke på videre planlegging og konsesjonsbehandling.

Ut fra en miljøvernfaglig vurdering er det spesielt pekt på forholdet til nasjonale verneinteresser knyttet til planer om utvidet nasjonalpark, biologisk mangfold og friluftsinteresser m.v.

I alle høringsuttalelser er det forutsatt vurdert reduserte alternativ og at det eventuelt settes vilkår for å avbøte/redusere negative virkninger. Flere høringsuttalelser påpeker behov for supplering av konsekvensutredningene.

Ut fra høringsuttalelsene vil et alternativ uten nye overføringer være lite konfliktfylt, og selv om kraft-produksjonen reduseres med ca. 50 %, er dette en utbygging i samme størrelsesorden som Dokkautbyggingen. Konfliktene ved alternativet er redusert, ved at det ikke gis føringer for en framtidig utbygging av Nedre Otta/Lågen. Konfliktene i forhold til overføringslinjene reduseres, og de foreliggende konsekvensutredninger vil være tilstrekkelige. Alternativet vil langt på vei imøtekomme de kommuner som har gått imot søknaden, samtidig som et verdifullt kraftprosjekt kan gjennomføres. De negative miljøvirkninger blir beskjedne, i det en utnytter reguleringsanlegg som ble bygget allerede for 40 år siden.

Når det gjelder søknaden i henhold til forurensningsloven viser fylkesmannen til miljøvernavdelingens uttalelse dat. 05.06.1996 i sin helhet, og forutsetter at vilkår som der er nevnt tas inn i eventuelle konsesjonsvilkår.

Elektriske anlegg og overføringsledninger

Av de omsøkte overføringslinjer er 300 kV-ledningen fra Øyberget til Vågåmo den mest kontroversielle. Både de berørte kommuner og Fylkesmannens miljøvernavdeling har i sine uttalelser påpekt at de omsøkte alternativer er i strid med nasjonale målsettinger for disse områdene.

Fylkesmannen kan ikke se at det har vært lagt til rette for en samordnet planprosess i tid etter energiloven og plan- og bygningsloven. Dette er et forhold som også sentrale myndigheter må avklare, da det forutsettes at bygging av nye kraftledninger ikke kan skje før bindende vedtak om trasevalg foreligger etter begge lovsystemer.

Konklusjon

  • Konsesjonsøknaden for utbygging av Øvre Otta med overføringslinjer reiser viktige nasjonale problemstillinger, både i forhold til framtidige verneinteresser og i forhold til framtidig energibehov/energiforsyning. Fylkesmannen mener derfor at det bør skje en avklaring på de nevnte problem-stillinger i Stortinget før eventuell konsesjon blir gitt.

  • En samlet vurdering av fordeler og ulemper for hele prosjektet tilsier at andre og reduserte alternativer må utredes nærmere.

  • Dersom det likevel skulle bli vedtatt en utbygging i samsvar med foreliggende søknader, vil fylkesmannen forutsette at de vilkår som er fremmet i høringsuttalelsene blir vurdert, og tatt inn som en del av konsesjonsvilkårene. Dette gjelder bl.a. minstevassføringer og terskelbygging m.v. Arealspørsmål må avklares etter plan- og bygningsloven.»

Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, har i brev av 28.05.96 bl.a. uttalt følgende:

«I vedlagte notat (av 28.05.96) følger miljøvernavdelingens miljøfaglige vurdering av kraftprosjektet. Vi vil her kort gjenngi hovedpunktene i uttalelsen:

En utbyggingen av Øvre Otta i henhold til søknaden vil medføre betydelige negative miljøfaglige konsekvenser både i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Disse er særlig knyttet til overføringene vestover fra Breidalsvatn og nordover fra Tora/Føysa, og omsøkte linjetraseer for kraftoverføringen.

Utbyggingen er i konflikt med nasjonalparkplanene for Reinheimen gjennom overføringen av Tora/Føysa. Overføringen vil innebære større tekniske inngrep i urørt natur og gjør at arealet av Sør-Norges nest-største område med «kvalifisert villmark» vil bli beskåret. Den vil videre medføre at verne-grensene ikke kan omfatte det mangfoldet i naturtyper som er knyttet til Reinheimen. Reguleringen vil føre til at rand-områdene til Reinheimen med urørt villmark og verdifull vassdragsnatur blir sterkt forringet.

Utbyggingen vil medføre betydelige reduserte vannføringer i hovedelveløpet og i sidevassdrag. Dette vil ha store negative opplevelsesmessige konsekvenser i et område med store opplevelseverdier knyttet til friluftsliv og reiseliv. Redusert vannføring, med tilhørende landskapsinngrep vil forringe attraksjonsverdien for vassdraget og landskapet som helhet i et område med urørt preg. De mest negative punkt-inngrepene vil være tørrleggingen av Tora/Føysa ved Billingen, redusert vannføring fra Billingen til Pollfoss, og redusert vannføring fra Heggebottvatn til Dønnfoss. Samlet sett vil opplevelsesverdien av et landskap med stor betydning for friluftsliv og naturbasert reiseliv i regional og nasjonal sammenheng miste mye av sin verdi.

Konsesjonssøknaden inneholder ikke tilstrekkelig faglig vurdering av de nødvendige nivåer på minstevannslipp for å ivareta det naturgitte mangfold i ferskvannsfaunaen og -floraen i vassdraget. Med de minstevannkrav som er foreslått i søknaden, vil konskvensene av en full utbygging bli særlig store og negative med hensyn til ferskvannsfauna og -flora.

Alle de omsøkte traseer for kraftoverføringer Øyberget-Vågåmo kommer i direkte konflikt med nasjonalparkplanen for Reinheimen og villreininteresser. Videre vil alle traseene komme i sterk konflikt med friluftsinteresser og landskapsverdier, enten knyttet til urørt villmark eller til særpreget og verdifullt kulturlandskap. Uansett vil en 300 kV-ledning gjennom Ottadalen innebære store miljøfaglige konflikter. Miljøvernavdelingen vil derfor anbefale DN å kreve at jordkabel utredes på linje med de andre overføringsalternativene. Ut fra en total miljøfaglig vurdering, er dette det eneste akseptable alternativ. Subsidiært må det kreves at nye traseer blir utredet som ikke kommer i konflikt med nasjonale verdier som Reinheimen, urørt villmark og villrein.

Dersom det likevel skulle bli bestemt å framføre ledningen etter de omsøkte traseer, vil det sørlige alternativet (2.0) med en justering sørover ved Honnsjoen være å foretrekke ut i fra miljøfaglige hensyn. Vi finner her å måtte prioritere de nasjonale interessene knyttet til Reinheimen, urørt villmark og villrein, framfor de mer regionale interessene knyttet til dalføret. Detaljer ved en eventuell linjeframføring vil vi komme tilbake til dersom en utbygging skulle bli bestemt.

Miljøvernavdelingen vil påpeke følgende svakheter ved foreliggende konsekvensutredning:

Søknaden inneholder ikke en tilstrekkelig faglig vurdering av konsekvensene av omsøkte, og alternative nivåer for minstevannsføring, i forhold til å ivareta den naturgitte ferskvannsfauna og -flora for vassdraget. Med hensyn til forurensing er det ikke vurdert konsekvensene av redusert resepientkapasitet for vassdraget og heller ikke hvilke belastninger som kan aksepteres for å opprettholde vannkvalitetskravet til biologisk mangfold. Undersøkelsesprogrammet har i liten grad omfattet de berørte sideelvene i vassdraget og det må også gjennomføres en undersøkelse av vannkvalitet og biologiske forhold i Vågåvatnet før utbygging.

Søknaden har ikke tilstrekkelig dokumentasjon av de ulike linjetraseers synlighet fra omkringliggende deler av landskapet (influensområder). Konsekvensene for de ulike landskapstypene er også i for liten grad vurdert.

Konsekvensutredningen har ikke vurdert eventuelle effekter på endringene i vannføring nedstrøms i Ottaelva. Forekomster av flommarksvegetasjon og andre våtmarkstyper av botanisk og zoologisk verneverdi i Ottadalen og Gudbrandsdalen, tilsier at dette spørsmålet skulle vært behandlet i utredningen.

Konklusjon

På bakgrunn av de betydelige negative miljøkonsekvenser utbyggingen vil få både som følge av selve vasskraftutbyggingen og som følge av kraftoverføringen, vil vi ikke gi vår tilslutning til utbyggingen i henhold til konsesjonssøknaden.

Dersom det skal gjennomføres en utbygging i Øvre Otta vil de totale miljøfaglige konsekvenser måtte medføre reduserte utbyggingsalternativer. Vi vil vise til et utbyggingsalternativ uten overføringer fra Breidalsvatn og fra Tora/Føysa, men en utnytting av fallet fra Rauddalsdammen og Øyberget kraftverk som beskrevet i konsesjonssøknaden. Dette tilsvarer i kraftproduksjon ca 50 % av den omsøkte utbyggingen med betydelige reduserte miljøfaglige konsekvenser. En vil beholde de øvre deler av vassdraget som idag, de viktigste attraksjonsverdiene for friluftsliv forblir urørte. Konfliktene med nasjonalparkplanene og urørt natur reduseres. Vassdragets type- og referanseverdi vil i stor grad bli opprettholdt. Dersom det skal gjennomføres en utbygging i Øvre Otta vil miljøvernavdelingen gå inn for å kreve at dette alternativet blir utredet, da dette miljømessig sett vil være en mindre konfliktfull kraftutbygging. For mer detaljer vises det til den vedlagte uttalelse.»

Fylkeslandbruksstyret i Oppland har i møte den 15.05.96 vedtatt følgende uttalelse:

«Det vises til utredning og vurderinger fra Lom og Vågå kommuner når det gjelder overføringslinje og foreløpig merknad fra administrasjonen i Skjåk kommune for kraftverksutbyggingen og kraftlinjer. Den landbruksmessige vurdering er tatt inn i høringsdokumentene fra Lom og Vågå, men skogbrukssjefens utgreiing fra Lom ligger ved. Skogbrukssjefen i Skjåk har laget et eget dokument angående virkningen på skogbruket i kommunen, dette er også vedlagt.

For landbruket vil konsekvensene av utbygging være av forskjellig art.

1. Virkning på areal

Neddemt areal, areal for steintipper, veier m.m.

Konsekvenser av tørrlagte elver, slik som lågere grunnvassnivå på areal langs vassdraget, bortfallt sperregjerdeeffekt og reduserte drikkekilder for husdyr på beite.

2. Redusert skogproduksjon i kraftgater.

3. Virkning på muligheter for næringsvirksomhet innen og i tilknytning til landbruk. Dette knytter seg mest opp mot turist- og rekrasjonsvirksomhet.

4. Kraftutbyggingens betydning for bygdesamfunnet som helhet knyttet til kommuneøkonomi, arbeidsplasser og infrastruktur.

NB. NVE ber om at høringsinstansene uttaler seg om de to konsesjonssøknadene (kraftverksutbygging og overføringslinjer) hver for seg.

Disse to søknadene er tilsammen et prosjekt og det vil være vanskelig å holde de fra hverandre i behandlingen.

Konsekvensutredninger for landbruket er utarbeidet av NIJOS. Utredningen følger dokumentene.

1. KRAFTUTBYGGING

Jordbruket:

Kraftutbyggingen etter de planer det er søkt om vil etter de bergninger NIJOS har gjort, føre til senket grunnvannstand på 424 da jordbruksareal. På 366 da vil det bli moderate tørkeskader og på 58 da vil tørkeskadene bli små.

Det meste av arealet er lettbrukt dyrka jord og mye av arealet er utbygd med vatningsanlegg. Skadene vil i praksis kunne kompenseres med økt vatning. Forutsetningen er at vatningsanleggene og vasskildene har stor nok kapasitet. Flere anlegg må få sine vassinntak forbedret.

I tillegg vil 3-5 da dyrka jord bli neddemt ved regulering av Heggjebottvatnet.

Tippareal og anleggsveger vil berøre beite en del uten at virkningene betyr så mye. Ved flere av elvene som får sterkt redusert vassføring vil beite bli redusert. Vel 600 da vil på denne måten få redusert beiteverdi. Samlet sett vil vil virkningen på beite bli liten, men i et ellers skrint område vil likevel de få gode flekkene bety mye. Redusert beiteverdi vil først og fremst merkes ved Botnsetrene, på nordsida av Heggjebotvatnet og ved Storøye.

Ei rekke elvestrekninger vil miste sjølgjerdeeffekten, og drikkevasskilder for dyr i utmark vil bli tørre.

Reguleringen av vassdraget vil påvirke flommene. Reguleringen vil redusere flommer om våren og sommeren, men vil i liten grad ha innflytelse på høstflommer etter at magasinene er fulle.

Tiltak:

Av aktuelle tiltak vil det være viktigst å sikre en minstevassføring i elvene som kan gi tilstrekkelig vatn til vatningsanlegg og i en viss grad begrense skadevirknigne av låg grunnvasstand, samt også sikre drikkevasstilgang til beitedyr. En del vatningsanlegg må forbedres.

Konsekvensene for jordbruket ved den planlagte kraftverksbyggingen synes totalt å være av mindre omfang.

Skog:

Virkningen på skogsareal ved kraftutbyggingen omfatter tippareal, veger, neddemmingsområder og lågtliggende areal langs elver med sterk reduksjon i vassføring. I tillegg vil kraftlinjene gå i gjennom mye skog, og her vil tømmerproduksjon normalt ikke lenger være mulig.

Etter oppgavene som NIJOS har i konsekvensutredningen vil 230 daa produktiv skogsmark på middels og låg bonitet bli berørt av planlagte tipper. I følge skogbrukssjefen i Skjåk er dette talet ca 260 daa.

Regulering av Heggjebottvatnet vil ved heving til kote 576 neddemme 184 daa på middels bonitet og 26 daa på låg bonitet, totalt 210 daa.

Redusert vassføring i elvene vil ved senket grunnvassnivå redusere produksjonsevnen pa ca 1400 daa produktiv skogsmark hovedsaklig middels og lav bonitet.

Tiltak:

For de steintippene som ikke skal brukes seinere bør humusdekke flåes av før tippen blir lagt, og fylles over når tippen er ferdig slik at en får bedre etableringsmuligheter for ny skog.

For næringsutvikling i tilknytning til landbruk vil en kraftverksutbygging få en del betydning, kanskje også være kontroversiell. På den ene siden vil kraftverksdrift føre til økt aktivitet i bygdas næringsliv som igjen vil være stimulans for å sette igang tilleggsnæring på gårdsbruk. Den vil sikkert også føre til forbedret infrastruktur.

På den andre siden vil en del aktuelle tilleggsnæringer for landbruket være avhengig av naturkvaliteter som en kraft-ubygging vil forringe.

Meknader til planen:

Når det skal gis synspunkter til planen vil holdningen påvirkes av synet på hele utbyggingen med kraftverk og overføringslinjer.

For landbruket vil en kraftutbygging bare i liten grad påvirke utnytting av jordbruksinteressene både på dyrka jord og beiteutnyttingen. Skogproduksjonen vil bli redusert i berørte områder, men omfanget vil være avhengig av linjevalget.

Ut fra en helhetsvurdering der de positive virkninger av en utbygging både for bygdas samlede næringsvirksomhet og samfunnsinteressene trekkes med, vil en vurdere en utbyggig som forsvarlig.

Det vil være en del justeringer som forutsettes gjort som avbøtende tiltak. Dette gjelder minstevassføring i de regulerte elver, noe som også kreves ut fra andre hensyn. Sperregjerder kan bli aktuelt på noen strekninger og dessuten forbedring av vatningsanlegg.

Drøfting av landbruksinteressene i utbygging av overføringslinjene tas under avsnittet om kraftlinjer.

2. KRAFTLINJER

Følgende kraftledninger må bygges:

1. 132 kV-ledning fra Glitra kraftverk til Øyberget kraftverk. Kraftlinja går på sørsida av Pollvatnet og Otta i lisida av Uppnosi. Den er lagt utenom setergrenda Slirstrondi. Linja ligger for det meste i furuskog av middels bonitet, men noe areal er lav bonitet og noe er impediment. Ryddebeltet er 24-26 meter. Traselengden er 14 km.

Virkningene er i første rekke tap av skogproduksjon i linjetraseen, men vil neppe ha annen betydning for landbruket. Linja er lett synlig, men virker ikke dominerende i landskapet. Linja vil beslaglegge ca 335 daa produktiv skog, herav 230 daa på middels bonitet resten på lav bonitet.

2. 66 kV-ledning fra Skjåk I kraftverk til Øyberget.

Denne linja må bygges for å knytte strømproduksjonen i Skjåk I og strømforsyningen i bygda til hovedledningen når forbindelsen sørover gjennom Finndalen legges ned. Linja går først vestover fra Skjåk I kraftverk ovenfor bebyggelsen for så senere å gå ned til Ottaelva og følge denne fram til Øyberget kraftverk. Strekningen er 8 km og ryddebeltet er 18 meter.

Det meste av linja ligger i furudominert skog på middels bonitet, ca 150 da, men det er også noe dyrka mark.

Virkningen er i første rekke tap av skogproduksjon. Det er ikke klart om mastefester ligger på dyrka jord. Ledningen blir godt skjermet mot innsyn av trevegetasjon.

3. 300 kV-ledning Øyberget kraftverk-Vågåmo

Det blir søkt om to hovedalternativer som betegnes alt. 1 og alt. 2. Trasealternativene kan kombineres ved Honnsjøen og en får da følgende omsøkte løsninger:

Alternativ 1.0.

Øberget-Aursjøen-Honnsjoen-Finndalen-Vågåmo

Alternativ 2.0

Øyberget-Bismo-Honnsjoen-Liafjellet-Vågåmo

Kombinert alt. 1.0/2.0

Oyberget-Aursjøen-Honnsjoen-Liafjellet-Vågåmo

Kombinert alt. 2.0/1.0

Øyberget-Bismo-Honnsjoen-Finndalen-Vågåmo

Traselengden er omlag den samme for alle alternativer, nemlig 56 km.

Det er primært søkt om alternativ 1.0

I tillegg vil det bli en del mindre linjer i forbindelse med kraftutbyggingen, både pemanente og midlertidige.

Kortfattet trasebeskrivelse

Alternativ 1.0 går rett opp på fjellet fra Øyberget kraftverk, vinkler østover og går på sørsida av Aursjøen. Den krysser Aurdalen, passerer Hoggeberget, føger så Honnsjodalen mot Honnsjoen hvor alternativene kan koples. Videre følger traseen eksisterende 66 kV-trase langs sørsida i Finndalen og langs Nordheringslii østover mot Vågåmo.

Alternativ 2.0 følger dalføret fra Øyberget på nordsida av Ottaelva, forbi Skjåk I kraftverk. Bismo og videre til Bøyelii. På hele strekningen fram hit vil traseen gå paralelt med ny eller eksisterende 66 kV-ledning. Fra Bøyelii til Honnsjoen følger den 66 kV-linja som vil bli revet. Fra Honnsjøen går den på brinken av Liafjell/Nordheringsfjell, forbi Liasetrin, Nistingen og inn til Vågåmo.

Hensyn til eksisterende forhold:

Trasealternativ 1 vil gå i ytterkanten av fjellområdene mellom Ottadalen og Lesja. Store deler av disse fjellområdene er aktuelle å verne som nasjonalpark og landskapsvernområde, og inngår som verneforslag kalt Reinheimen nasjonalpark i «Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge». Vassdraget Finna er vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV.

Begge linjetrase vil kunne avskjære meget viktige trekkveger for villrein.

Etter alternativ 2 vil ledningen over en lengre strekning gå i et særprega og verdifullt kulturlandskap i skillet mellom jordbruksområde og skogdominerte areal.

I forbindelse med linjevalget foreligger det alternative mastetyper mellom NVE's stålmaster og limtremaster. For å avbøte en del landskapsmessige ulemper kan limtremaster brukes i skog og daldragene.

Landbruksmessige virkninger:

Jordbruk.

Kraftledningene vil bare i liten grad påvirke utnytting av jordbruksareal. I linjetraseen vil det bli større snaue areal som øker beiteproduksjonen noe. På dyrka jord vil mastepunkter beslaglegge noe areal, men det vesentlige vil bli ulemper for jordarbeiding og innhøsting. Vatning kan foregå farefritt, men spredning av husdyrgjødsel kan ikke foregå under kraftlinjene.

Skogbruk.

Redusert skogproduksjon i traseene er den viktigste varige virkningen av kraftledninger for tradisjonelt skogbruk. I tillegg kommer kantskader og verdireduksjoner som følge av for tidlig avvirkning. Klimaskader på tilliggende skog kan også forekomme.

Alternativ 1 fører til utvidelse av eksisterende kraftlinjebelte med 20 meter, vesentlig i Finndalen og Nordheringslie. 560 dekar ekstra skogareal med vekslende låg, middels og høg bonitet blir tatt. Videre mot Skjåk går traseen vesentlig over skoggrensa.

Etter alternativ 2 vil traseen gå 4-5 km i produktiv skog i Vågå og gjennom Skjåk der den går i lisida i grense mellom skog og kulturmark. Total skogareal, vesentlig av middels bonitet er ca 1000 dekar. Litt avhengig av mastevalget vil skogen kunne stå i dalområder der skogen ikke er for høg.

Følgende tabell kan settes opp for jord-skogareal som blir omdisponert i forbindelse med kraftutbyggingen og overføringslinjene.

FormålDyrka mark i daaProduktivt skogareal i daa
Neddemt areal3210
Steintipper260
132 kV linje Glitra-Øyberget335
66 kV linje Skjåk 1-Øyberget130
300 kV linje Alternativ 1560 (+ 300 fra før)
300 kV Alt 21000
300 kV Alt l-2235
300 kV Alt 2-l1260 (+ 300 fra før)
Totalt areal kraftutbygging +linje alt 131495
Totalt areal kraftutbygging +linje alt 231935

Med hensyn på virkningene for skogbruket har en ikke en fullstendig oversikt over hva omdisponeringen av arealene betyr. For Skjåks del har skogbrukssjefen gjort en del beregninger både på tapt volumproduksjon og førstehandsverdien av dette. I Skjåk har en imidlertid og videreforedling av tømmeret, og for Skjåk Almennings del er dette et marginal-kvantum som gir meget gode inntekter. Skogbrukssjefen har anslått at det i Skjåk vil bli et framtidig tap på ca 600 m3 pr. år. Dette tilsvarer en førstehåndsverdi på ca 200.000 kr, og i tillegg kommer en videreforedlingsgevinst som er vesentlig større.

Andre landbruksmessige forhold.

Jakt er blant de ressurser som landbruket har utnyttet til alle tider. Jakt vil også være en del av tilbudet til både landbrukstilknyttet turisme og annen turisme i dalføret. Begge trasealternativene kommer i konflikt med villreininteressene ved at de kan komme til å avgrense reinens bruk av områdene sør for kraftlinja. Det er aktiviteten langs linja i anleggsperioden som er særlig kritisk, men også dyrenes (og særlig simlenes) skepsis til å krysse linja. I verste fall kan arealene sør for linja bli ubrukt av villreinen, og da vil det få betydelige konsekvenser for hele stammen i Nord-Ottadalsområde.

For å berøre villreinen og dens arealbruk mindre bør det vurderes å legge trasealternativ 1 så nært dalen som mulig uten at det er synlig fra dalen. Dersom en og kan legge jordkabel mellom Honnsjøen og Vangen vil en kunne ha en korridor hvor reinen kan passere uten hinder av kraftlinje. En kan ikke se at dette alternativet er noe utredet, og det er en klar svakhet ved søknaden.

Kraftlinjeutbyggingen vil påvirke landskapsbilde betydelig i alle tre kommunene. Dette vil kunne ha innvirkning på trivsel hos de som bor i bygdene og har desuten mye å si for utvikling av turisme.

Her vil nok også utforming av linjene og vegetasjonen i traseene ha stor betydning. Det er gjort forsøk på å dempe linjevirkningen ved å benytte limtremaster som er lågere og har et utseende som går mer i ett med omgivelsene.

Det er også vært en mindre utredning på å legge kabel i dalbunnen og gjennom Vågåvatnet som alternativ til luftstrekk for 300 kV-ledningen, men dette alternativet er ikke med i søknaden. Vågå og Lom kommune foretrekker jord/sjøkabel lagt i dalbotnen.

Konsesjonssøkerene har avist alternativet med å vise til at kabel er vurdert uaktuelt for dette prosjektet på grunn av merkostnadene som er anslått til drøyt 500 mill. kr.

Landbruksdirektørens forslag til vedtak:

Kraftutbyggingen har visse negative virkninger for landbruket, størst for skogbruket og da kanskje mest på videreforedlingssida. Disse virkningene er imidlertid ikke av et slikt omfang at det ikke kan aksepteres i forhold til de verdier en kraftutbygging kan skape.

Den største negative virkningen er i forbindelse med kraft-overføringslinjene. Alternativ I for 300 kV linja er det beste alternativet sett fra en jord- og skogbruksmessig side. Dersom en og trekker inn andre deler av landbruksnæringen som verdien av jakt, så er det viktig å sikre villreinens leveområder. Sett ut fra den synsvinkel så bør det vurderes et alternativ med jordkabel på strekningen Honnsjoen-Vangen slik at en sikrer at reinstrekket opprettholdes. Det er en klar svakhet at dette ikke er utredet i søknaden. Videre bør en av samme grunn vurdere å flytte linja i alternativ l så nærme dalen som mulig på strekningen fra Tobbenhammaren til Honnsjoen.

Enstemmig vedtatt.»

Fylkesmannen i Oppland, Miljøvenavdelingen, har i brev av 07.06.1996, avgitt forurensningsfaglig uttalelse:

«1. Utbyggingen

Konsesjonssøknaden innebærer at hovedelva Otta med sideelvene Føysa, Tora, Vulu, Mosagrovi, Måråi, Åfotgrovi, Glitra og Framrusti vil bli tatt inn takrennetunnel der fallet vil bli utnytta i de to kraftstasjonene Glitra og Øyberget i Skjåk. Det vil bli oppdemning av Heggebotnvatn og ved inntaket i Torsdalen.

2. Forurensningsfaglige vurderinger

Følgende vurderinger er også med i vår uttalelse til Direktoratet for naturforvaltning.

Undersøkelsesprogram

NIVA har etter oppdrag fra Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap gjennomført en undersøkelse på 12 prøvestasjoner i det berørte utbyggingsområdet. Vannprøver ble tatt ut 5 ganger i løpet av våren/sommeren 1992, og det ble tatt en prøve på begroing og bunndyr.

Undersøkelsesprogrammet var detaljert fra oppdragsgiver, og gav lite rom for justering/utvidelse under vegs. Dette ble bemerket fra SFT, og det ble spesielt påpekt at det var viktig å utvide undersøkelsesområdet til å omfatte alle berørte sideelver og hovedvassdraget ned til og med Ottavann. Disse merknadene ble ikke etterkommet i det endelige program. Dette legger betydelige begrensninger på det referansegrunnlaget som en slik undersøkelse skal være, og de konsekvensvurderinger som bør gjøres, blant annet effekten av overføringer av vann med ulik vannkvalitet og organismesamfunn, og krav til minstevannføringer i de berørte sideelver for å opprettholde kravet til biologisk mangfold.

I arbeidet med hovedplan for avløp har Skjåk kommune sagt i sine mål for vannkvalitet at kravene til biologisk mangfold skal opprettholdes. Vurderingen av minstevannføringer blir vesentlig i denne sammenheng.

Forurensningsbelastninger

I det berørte utbyggingsområdet fra Grotli til Dønnfoss er det omfattende turistvirksomhet og rekreasjonsinteresser. Denne virksomheten medfører betydelig resipientbehov, samtidig som det for disse interessene er viktig å unngå tiltakende forurensning og begroing.

De vesentligste utslippene (punktkildene) av avløpsvann på den sterkt berørte elvestrekningen fra Breidalsvatn til Pollvatnet er Grotli Høyfjellshotell og Pollfoss Turiststasjon. Flere mindre turistbedrifter med infiltrasjon av avløpsvann i grunnen, gir belastning på vassdraget. Ellers er det et stort antall hytter langs vassdraget som vil gi forurensningsbelastninger, avhengig av sanitær standard og avløpsløsninger. Det må kartlegges nærmere hvor omfattende dette er.

Også sidevassdragene har tilførsler av forurensninger. Langs

Måråi er det et betydelig antall hytter, og langs Glitra er det jordbruk, og spredt bebyggelse.

Restvannføringvannkvalitet

Hovedvassdraget fra Breidalsvatn til Pollvatnet får etter omsøkte utbygging sterkt redusert vannføring med minstevannføring i store deler av året fra 0,5 til 2,5 m3/sek. NIVA påpeker at det særlig for Grotlivatnet og Heimdalsvatnet blir liten gjennomstrømning fra brevann. Dette vil føre til at de to vatnene blir dominert av tilsig fra de lokale nedbørsfeltene, og det må påregnes betydelige endringer både i temperatur og næringsinnhold. Kloakkutslippet fra Grotli Høyfjellshotell og andre lokale tilsig av kloakk gjennom grunnen vil få større betydning for produksjon i vassdraget.

Under dagens forhold kan vassføringen være liten ut fra Breidalsvannet, men det kommer raskt betydelige tilrenninger fra sidevassdragene Måråi, Vulu, mfl., og det skjer en gradvis økning i minstevannføringen nedover i vassdraget av kaldt, slamholdig brevann, som gir god fortynning av de lokale tilsigene med forurensninger fra turistbedrifter og hytter.

Inntak av alle sidevassdrag mellom Breidalsvatnet og Pollvatnet uten å slippe minstevassføringer må påregnes å gi betydelige konsekvenser for næringsinnhold, temperatur og begroing i hovedvassdraget. Skulle dette bli tillatt må det gjennomføres en grundig vurdering av aktuelle tiltak for å begrense forurensningstilførslene, og det må vurderes hvilke restriksjoner som må påregnes for fremtidig utbygging av turistanlegg og hytter.

Opprettholdelse av minstevannføringer i sidevassdragene har som påpekt stor betydning for hovedvassdraget for å få en naturlig økning i minstevannføringen nedover i vassdraget. Det er selvfølgelig også viktig å vurdere behovet for minstevassføringer i det enkelte sidevassdrag, og det bør være en selvfølge å opprettholde naturlige lavvannføringer i alle vassdrag.

Skjåk kommune har som nevnt mål om å opprettholde vannkvalitet for å tilfredsstillende kravene til biologisk mangfold i vassdragene. Opprettholdelse av naturlige minstevannføringer vil være absolutt nødvendig i denne sammenheng. Minstevannføringer over lenger tid som ikke følger de naturlige variasjoner kan gi problemer ved at tilsig fra lokalnedbørsfelt kan ha høyere og annen sammensetning av næringsinnhold enn tilførsler av vann fra høyfjellet. Selv uten vesentlige utslipp av forurensninger må det påregnes betydelige endringer i begroing.

Vannføringen etter utløpet fra Øyberget kraftstasjon vil få forholdsvis små endringer. Manøvreringen av overføringstunnellen fra Føysa til Rauddalsvatnet og kraftverkene kan imidlertid gi betydelige variasjoner både i vannføring og vannkvalitet i perioder. Som påpekt har ikke NIVA i sin undersøkelse sett på Vågåvatnet. Dette bør gjøres før en utbygging iverksettes for å ha en oppdatering av eksisterende forhold og tilfredsstillende referanse for oppfølgingsundersøkelser.

Konklusjon

Den omsøkte utbyggingen vil føre til sterkt redusert vannføring i hovedvassdraget fra Breidalsvatnet til Pollvatnet og på strekningen Heggebottvatnet-Dønnfoss. Dette vil føre til endringer i næringssammensetning, vanntemperatur og begroingsforhold i vassdraget.

Resipientkapasiteten i vassdraget blir betydelig redusert, og det bør gjennomføres en nøye kartlegging av eksisterende forhold for å vurdere behovet for tiltak. Skjåk kommune har vedtatt at målet er å opprettholde vannkvalitetskravet til biologisk mangfold, og det bør gjøres en beregning av hvilke fremtidige belastninger som kan aksepteres for å opprettholde dette målet.

Det bør være et absolutt krav at alle sidevassdrag beholder naturlige lavannføringer. Dette er også viktig for en naturlig økning av minstevannføringen nedover i hovedvassdraget.

Dersom det skal gjennomføres en utbygging i Øvre Otta, vil de totale miljøfaglige konsekvenser måtte medføre reduserte utbyggingsalternativer. En utbygging uten overføringen fra Breidalsvatn og nordoverføringen fra Tora/Føysa, vil gi betydelige reduserte forurensningsvirkninger sammenlignet med omsøkt utbygging. Dette er nærmere omtalt i vår uttalelse til DN.

Før en eventuell utbygging iverksettes bør det gjennomføres en undersøkelse av vannkvalitet og biologiske forhold i Vågåvatnet.

3. Forslag til vilkår etter forurensningsloven

Før eventuell konsesjon gis:

  • Bedre utredning av reduserte alternativer, f.eks. uten overføring fra Breiddalsvatn og Tora/Føysa, med dokumentasjon av miljømessige forbedringer i forhold til omsøkte alternativ.

  • Framskaffe hydrologisk-, kjemisk- og biologisk datagrunnlag for å vurdere konsekvensene av reduserte vannføringer i alle berørte vassdrag i forhold til målet om å opprettholde biologisk mangfold, og på et slikt faglig grunnlag foreslå minstevannføringer med variasjon over året. Før dette foreligger har ikke fylkesmannen grunnlag for å komme med forslag til konsesjonskrav om minstevannsføringer.

Vilkår for eventuell konsesjon:

  • Bekoste en grundig undersøkelse av kjemisk vannkvalitet og biologiske forhold i Vågåvatnet.

  • Bekoste kartlegging av eksisterende utslipp og nødvendige tiltak for reduksjon av forurensningsbelastningen i forhold til framtidig vannføring og krav til vannkvalitet.

  • Bekoste vassdragsovervåking og oppfølgingsundersøkelser etter pålegg fra fylkesmannen.

  • På bakgrunn av forannevnte utredning og forslag fra fylkesmannen fastsettes krav til minstevannføringer med variasjoner over året.»

Direktoratet for naturforvaltning har i brev av 03.06.96 bl.a. uttalt følgende:

«Direktoratet for naturforvaltning (DN) går imot at det blir gitt konsesjon til det omsøkte kraftutbyggingsprosjekt i Øvre Otta og konsesjon vedrørende 300 kV høyspenningsledninger fra Øyberget til Vågåmo slik det er presentert i konsesjonssøknaden. Reguleringen kommer i konflikt med de nasjonale målsettinger om bevaring av urørte områder (St. meld. nr. 31 (1992/93)- «Den regionale planleggingen og areal-politikken») og de overordnede målsettinger i St. meld. nr. 62 (1991/92), Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge.

I forhold til den foreslåtte Reinheimen nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområde, i forhold til områdets urørthet og ut i fra de ferskvannsbiologiske verdiene i Otta-vassdraget vil DN foretrekke en regulering hvor nordoverføringen (Tora, Føysa, Vulu og Mosagrovi) samt Blankåi tas ut, jmf. alt. c. i søknaden. Vi ønsker i tillegg at konsesjonssøker vurderer mulighetene for en mindre heving av Heggebottvatn. DN mener videre at konsesjonssøker bør utrede et alternativ for høyspenningsoverføring på strekningen Øyberget-Vågåmo som ikke kommer i konflikt med planene om Reinheimen nasjonalpark/landskapvernområde og de verdier som ligger til grunn for nasjonalparkplanen. Spesielt viktig er det at villreinens trekkruter fortsatt kan opprettholdes. Det bør tas hensyn til at Finna er et vernet vassdrag.

...

Alternativer

Det er redegjort for fire alternative løsninger.

  1. Øyberget kraftverk til topp Dønfoss, Glitra som omsøkt (1047 GWh)

  2. Utbygging bare av Øyberget kraftverk uten overføringer (384 GWh)

  3. Utelate Nordoverføringen (Mosagrovi, Vulu, Tora og Føysa) (790 GWh)

  4. Utelate Tora og Føysa (844 GWh)

Alle de presenterte alternativene kan konsesjonssøkes i forhold til Samlet plan.

I NVEs godkjenningsbrev er det er presisert ønsket om alternativer med redusert utbygging uten Tora, Føysa, Vulu, Mosagrovi, Blankåi. og uten tilleggsregulering av Heggebottvatnet. Det er ikke redegjort for dette alternativet i søknaden.

Kraftledningene

Overføringer av kraften forutsettes å skje ved en 132 kV ledning mellom Glitra og Øyberget kraftstasjoner og en 300 kV ledning videre til Vågåmo transformatorstasjon. Ved godkjenning av KU-programmet, er det presisert fra NVE at alternativ trase for 300 kV-linje må ta hensyn til at Finna er et varig vernet vassdrag og at man skal unngå konflikt med Reinheimen nasjonalpark.

I søknaden er kraftoverføringen Øyberget-Vågåmo delt inn i to avsnitt, Øyberget-Honnsjøen og Honnsjøen-Vågåmo. Det foreligger to trasealternativer for hver strekning der den nordlige er benevnt med 1.0 og den sørlige med 2.0. Linjetraseene går igjennom Skjåk, Lom og Vågå kommuner. Følgende traseer er blitt prioritert av søker:

Det er redegjort for to alternative løsninger for 300 kV-ledning mellom Øyberget og Vågåmo. Alternativ 1.0 går fra Øyberget bratt opp på fjellet der den går østover sør for Aursjøen mot Honnsjøen. Fra Honnsjøen går alternativ 1.0 langs eksisterende 66 kV-trase gjennom Finndalen.

Alternativ 2.0 følger eksisterende 66 kV trase nede i dalen bak gårdsbebyggelsen i Skjåk og går opp på fjellet sørvest for Honnsjøen. Trase 2.0 går videre sør for Honnsjøen over Liafjellet og i tregrensa i Ottadalen mot Vågåmo.

For strekningen Glitra-Øyberget er det i prinsippet presentert ett alternativ med en kraftlinje på 132 kV.

Det er i tillegg omsøkt en 66 kV kraftlinje fra Øyberget til Skjåk.

Gravemaskin må brukes for fundamentarbeid av stål-alt. limtremaster og flyttes med fra mastepunkt til mastepunkt. Armeringsjern, betong, låsestein/masse og annet utstyr fraktes inn i området. Der det er mulig skjer transporten med lastebil eller terreng-gående beltevogn så nær ledningen som mulig. Gammelt materiell og ryddet skog kjøres ut før linjene strekkes. Det vil være aktuelt å bruke eksisterende veier og det kan også være aktuelt å bygge/forsterke veier i området. Om nødvendig skal det brukes helikopter. Vedlikehold/tilsynsbefaringer gjøres årlig, vanligvis med snøscooter eller helikopter.

En generell beregning av støy (koronaeffekt) fra 300 kV limtremaster forutsetter en gjennomsnittlig 50 dB(A) under fuktig vær med 8 m faseavstand 700 m.o.h. og 20 m ut fra senterlinen.

Med viss modifisering kan denne reduseres til under 45 dB(A). Dette tilsvarer f.eks. grenseverdier for tettstedsbebyggelse, etter normer som praktiseres i Sverige.

Det er utredet flere alternative løsninger som ikke er prioritert av søker, blant annet jord/sjøkabel på hele strekningen Øyberget-Vågåmo. Dette er en generell beskrivelse av tekniske forhold og kostnadsberegning for spenninger over 22 kV, og som henviser til NVE-publikasjon 1993-16. En skissert traselengde på 60 km mellom Øyberget-Vågåmo er estmert til 718 mill. kr. Dette er vurdert som et altfor kostbart alternativ sammenlignet med en estimert kostnad på 120 mill. kr. for luftledning tilsvarende strekning. Totalkostnadene for en kraftoverføring består av investeringskostnader, drifts- og vedlikeholdskostnader og tapskostnader. Ved sammenligning av kostnader med luftledning er investeringskostnadene den domininerende del.

FORHOLD TIL NASJONALE MÅLSETTINGER

Det har vært planlagt utbygging av vassdraget siden midten av 60-tallet etter ulike alternativer. Foreliggende søknad tilsvarer Øvre Otta-prosjekt alternativ VA i Samlet Plan for vassdrag. Øvre Otta-prosjektet er her plassert i kategori I, gruppe 5. Tora og Føysa forutsettes der overført til Raudalsvatnet ved kote 980.

I St. meld. nr. 60 (1991/92), Om Samlet plan for vassdrag, forutsettes det at opprettelsen av Reinheimen nasjonalpark ikke vil være til hinder for realisering av alt. VA.

Tora og Føysa er vurdert vernet i St. prp. nr. 118 (1991/92), Verneplan IV for vassdrag. Det ble vedtatt at deler av vassdragene skulle vernes gjennom najonalparkplanen dvs. oppstrøms kote 980 i Tora og oppstrøms kote 1020 i Føysa. Det står videre i St. prp.118: «Verneverdiene i de nedre deler av vassdraget bør kunne ivaretas gjennom konsesjonsbehandling av en eventuell Øvre Otta-utbygging.». Ved behandling av Verneplan IV og rulleringen av Samla Plan for vassdrag i Stortinget 1993 ble sideelvene Finna, Bøvri, Skjøli og Ostri med Tundra vernet mot kraftutbygging. Finna med nedbørfelt ble vernet bl.a. på grunn av sin betydning som referansevassdrag og typevassdrag.

Nasjonale mål for vern av vassdrag er gitt ved Stortingets behandling av verneplanene for vassdrag, bl.a. i Innst. nr. 10 (1980-81) om forvaltningen av vernede vassdrag og med Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag, gitt ved kongelig resolusjon av 10. nov. 1994. Som uttrykk for overordnede miljøinteresser, vil RPR ofte være et relevante hensyn ved vedtak som berører natur- og ressursgrunnlaget, for eksempel ved praktisering av lov om vassdrag § 104, 105, 106. For å oppnå de nasjonale målene, er det her blant annet lagt vekt på å- «unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kultur-minner og kulturmiljø; -sikre referanseverdi i de mest urørte vassdragene; sikre og utvikle friluftsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner; sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfelt som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. At bevaring av urørt natur er et viktig hensyn, framkommer også i St. meld. nr. 68 (1980-81), i Brundtland-kommisjonens anbefalinger gjenspeilet i St. meld. nr. 46 (1988-89) og i Naturvernlovens § 1. Å verne et bredt og helhetlig økosystem i norsk natur regnes også som et viktig internasjonalt verneansvar (St. prp. nr. 118 (1991-92)).

Tora og Føysa, sammen med Finna er som sagt aktuelle for vern ved oppretting av Reinheimen nasjonalpark nord for Ottadalen med tilhørende landskapsvernområder. I Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge (St. meld. nr. 62 (1991-92)) heter det at «Nord-Ottadalsområdet er ett av de største urørte områdene i Sør-Norge» og at det er «dokumentert store verneinteresser innen geologi, botanikk, zoologi og kulturhistorie. Størst verdi har likevel området som helhet med stor variasjon og unik verdi som referanse-område. Særlig vassdragene med tilhørende biologiske samfunn og villreinstammen peker seg ut». I tillegg til nasjonalpark vurderes et landskapsområde i randområdene. Forslaget er planlagt å videreføres i 1996.

Regjeringens valg av verneområder er begrunnet i at områdene skal: «- bidra til å gi en bedre dekning av representative naturtyper innenfor vårt nasjonalparksystem med utgangspunkt i de naturgeografiske regioner for Norden, -sikre de viktigste av våre gjenværende store økosystemer og villmarksområder i Norge, -sikre plante- og dyreliv med deres leveområder, sikre verdifull vassdragsnatur, verdifulle marine områder og kulturminner, -sikre muligheten for friluftsliv og natur-opplevelse, -områdene skal gjenspeile Norges internasjonale forpliktelser og ansvar for å ta vare på landets unike eller sjeldne naturtyper og arter av planter og dyr.». I de senere år er det understreket at parkene skal omfatte fremtredende, representative landskap som bevares i sin naturlige tilstand. Området oppfyller også IUCN's kriterier for nasjonalpark. Norge har et internasjonalt ansvar for villrein.

I St. meld. nr. 31 (1992-93), «Den regionale planleggingen og arealpolitikken», sies det at store sammenhengende intakte naturområder i framtiden må sikres og at det er av vesentlig betydning at lokale og regionale myndigheter innarbeider hensynet til nasjonale miljømål i sin planlegging. Norge har videre prioritert naturvern høyt ved ratifisering av Konvensjonen om biologisk mangfold av 22. mai 1992, der Norge forplikter seg å ta hensyn til bevaring av biologisk mangfold ved bruk av naturressurser (St. prp. nr. 56 (1992-93)). Artikkel 8 pkt. c, d, e; artikkel 10 pkt. a, b; artikkel 14 pkt.b er spesielt relevante i denne sammenhengen.

NATURFAGLIGE VERDIER OG FRILUFTSLIVSINTERESSER, KONSEKVENSER

Reguleringene

Geofag og landskap

Det er vedlagt søknaden en beskrivelse av landskapet og landskapskvalitetene i de forskjellige delområder (NINA-utredning 49: 1-86), og vi vil i denne sammenheng vise til den. Området ligger i det nordvestlandske grunnfjellområdet, og berggrunnen består i hovedsak av ulike typer næringsfattige gneiser. Enkelte steder finnes det linser av ultrabasiske bergarter med omvandlede olivinergarter.

Langs vassdraget finnes klar dokumentasjon på en kraftig drenering nedstrøms dagens vassdrag helt mot slutten av isavsmeltingen etter siste istid. Deltaet i Pollvatn er trolig i hovedsak bygget opp i forbindelse med denne dreneringen og det er avsatt sedimenter flere steder langs elveløpene. Vassdraget har et visst bretilsig, men det meste av breslammet avsettes i vann høyt oppe i vassdraget.

De høyeste fjellområdene rundt utbyggingsområdet når opp i 2000 m.o.h. og fjellpartiene har botner og tendens til alpint landskap. Forøvrig dominerer det gamle avrundede «paleiske» landskapet som former store deler av fjellområdene særlig inn mot Reinheimen. Dalene er glasialt utformet og er skåret ned i den rolige gamle landskapsoverflaten med stor kontrast.

Elvelandskapet opptrer som en markert kontrast i dalene både i forhold til formbilde og vegetasjon.

Fjellområdene er vurdert å ha nasjonal naturverdi. En rekke mindre enkeltområder er hovedsaklig av lokal verdi. Verdiene av de fleste landskapselementene er knyttet til landskapsopplevelse.

De planlagte reguleringene vil i liten grad berøre vesentlige geofaglige verdier. Hovedvirkningen er knyttet til opplevelsesverdier i landskapet, særlig i forbindelse med nedre del av Tora og Føysa, Pollfoss og Høgfossgjelet, men også øvre del av Otta samt Vulu. Opplevelsesverdien blir tildels sterkt berørt på alle disse elvestrekningene. Det må vurderes å pålegge minstevassføringer i Føysa og den foreslåtte minstevassføringen i Tora bør vurderes økt.

Oppdemmingen av Heggebottvatnet vil også føre til en markert forandring av landskapsbildet og vi vil be om at en mindre heving av vatnet vurderes. Ved anleggsdrift i Heggebottvatnet må eventuelle submorene sedimenter undersøkes av vitenskapelig ekspertise.

Også tippene vil i hovedsak ha landkapsmessige konsekvenser. Dette gjelder spesielt tippene ved Heimdalsvatn og tippen ved Dønfoss bru. Det bør her legges stor vekt på den endelige landskapstilpasningen slik at landskapet blir minst mulig påvirket.

Botanikk

De botaniske undersøkelsene har spesielt vært konsentrert om strekningen mellom Stamasågi og utoset av Heggebottvatn vest for Dønfoss og til de områdene hvor det er planlagt tipper. I undersøkelsen er tre områder regnet å ha lokal til regional verneverdi

  • Øya i Heggebottvatnet

  • Polløyi

  • Strekningen Stamasågi-Heggebottvatnet.

Øya i Heggebottvatnet vil bli permanent oversvømt ved en heving av vannstanden med 4 meter og strekningen Stamasågi-Heggebottvatnet vil i tillegg bli sterkt berørt. Polløyi, som er den mest verneverdige lokaliteten i Ottavassdraget vest for Dønfoss, vil endre karakter dersom vannstanden endres sterkt i forhold til dagens situasjon. Den omsøkte reguleringen vil ikke medføre store endringer i vannstanden i Pollvatnet i forhold til dagens situasjon.

Forøvrig er konsekvensene for de botaniske forhold regnet å være små.

Vi savner en beskrivelse av effekten på de botaniske forhold i forbindelse med tørrlegging av redusert vassføring i sidevassdragene, spesielt Føysa og Tora. Dette påpekes også i den samlede vurderingen i NINAs utredning. Det må vurderes å pålegge regulanten å bekoste botaniske undersøkelser for å se på utviklingen i vegetasjon og planteliv etter en eventuell regulering.

Vilt/jakt

NINA har foretatt undersøkelser av dyrelivet og vurdert konsekvensene i de berørte områdene. De har også vurdert konsekvensene for jakta.

Øvre Otta har gode bestander av elg og rein og middels bestand av rådyr. Hjorten har etablert seg fast i området. Det er gode bestander av mindre rovdyrarter som rev og mår. Av større rovdyr har Nord-Ottadalen en stabil jervbestand, men den er ikke observert nede i dalen.

Totalt er det registrert 62 fuglearter langs vassdraget inkludert områdene der massetippene skal etableres. 20 av artene ble registrert som hekkefugl, mens ytterligere 16 sannsynligvis hekket. Det rikeste området var Pollvatn, hvor 52 arter (17 hekkende) ble observert. Ved Heggebottvatn ble det observert 41 arter (14 hekkende).

Oppdemmingen av Heggebottvatnet vil redusere elgbeitet noe og hekkeplasser for ender og vadere vil bli borte. I Pollvatn er ikke kraftutbyggingen regnet å få nevneverdige konsekvenser for fugl og pattedyr, bortsett fra hvis vannstandsnivået blir lavere enn i dag. Steintippene og tverrslagene med tilhørende anleggsveier antas ikke å få spesielt store konsekvenser for fugl og pattedyr, men bygging av anleggsveier bør holdes på et minimum.

Tørrlegging av sterkt redusert vassføring i sideelvene vil kunne få negative konsekvenser for enkelte arter. Minstevassføringspålegg kan bedre noe på dette. Med bakgrunn i forholdene for pattedyr og fugl bør ikke Blankåi tørrlegges. For å opprettholde fuglelivet i Pollvatn er det viktig å beholde dagens vannstand.

Den planlagte kraftutbyggingen antas å gi små konsekvenser for pattedyr og fugl i Øvre Otta. Jakta i Skjåk er også antatt å få små konsekvenser både når det gjelder småvilt og storvilt.

Vi foreslår at Blankåi tas ut av utbyggingen.

Det bør vurderes å bygge en terskel i utløpet av Pollvatn for å beholde dagens vannstand.

Anleggsveiene bør stenges for trafikk etter at anleggsarbeidet er avsluttet for å hindre økt ferdsel og forstyrrelse av arter i viktige områder.

Ferskvannsbiologi og fisk/fiske

NIVA har foretatt undersøkelser av bunndyr- og begroingssamfunnet i rennende vann mens NINA har foretatt undersøkelser av krepsdyr- og bunndyrfaunaen i de berørte innsjøer. LFI Oslo har foretatt fiskeribiologiske undersøkelser i de berørte elver og innsjøer.

Rennende vann

Det som er verdt å merke seg er at vassdraget oppstrøms Dønfoss har et sjeldent og interessant begroings- og bunndyrsamfunn preget av breavsetning. Bakgrunnen er de svært næringsfattige og kalde forhold i vassdraget. Mange ukjente arter av blågrønnalger er registrert. En opprettholdelse av dette samfunnet har stor verdi for ivaretakelse av det biologiske mangfold og vassdragets referanseverdi. Den betydelige reduksjon i vassføring som er planlagt i den øvre delen av Otta kan gi negative konsekvenser for disse forhold. Spesielt negativt er faren for økt næringssaltkonsentrasjon som raskt kan føre til at bunndyr- og begroingssamfunnet endrer sammensetning. Reguleringene vil sannsynligvis medføre en artsforskyvning på grunn av endrede vassførings- og temperaturforhold. Begroingen og mengden bunndyr pr. areal-enhet vil sannsynligvis øke noe langs de strekningene som får redusert vanngjennomstrømning. Totalt sett vil imidlertid de strømlevende begroings- og bunndyrsamfunnene produktivitet avta pga. redusert areal av foss- og strykpartier. Det bør settes en minstevassføring som beholder de naturlige svingningene, for i størst grad bevare det naturgitte artsmangfold. For å få et godt grunnlag for fastsettelse av endelige minstevassføringer vil vi foreslå en prøveperiode med ulike minstevassføringer sammen med et undersøkelsesprogram. Samtidig bør undersøkelsene følge utviklingen i de breavsetningspregete bunndyr- og begroingssamfunnene.

Den reduserte vassføringen i Otta og i sideelvene vil sannsynligvis føre til en redusert fiskeproduksjon.

Fisket på elvestrekningene vil bli berørt av utbyggingene, først og fremst på grunn av at produksjonen reduseres, men også fordi det blir færre fiskeplasser. Terskelbygging og minstevassføringer kan redusere skadevirkningene. Utforming av tiltak for å kompensere for eventuelle skader må vurderes på et senere tidspunkt.

Blankåi, Glitra og Vulu har gode fiskebestander og i Måråe drives det mye fiske på tross av tynn bestand. Tora og Føysa bidrar med betydelige vannmengder til Otta. En redusert utbygging uten overføring av sidevassdragene vil redusere konfliktgraden betydelig i forhold til ferskvannsbiologi og fisk/fiske.

Manøvreringen av kraftverkene må skje med glidende overganger for å unngå stranding av fisk og bunndyr.

Innsjøene

Effektene i Grotlivatn, Heimdalsvatn og Vuluvatn er knyttet til sterkt redusert vanngjennomstrømning da Måråe, Breiddalsvatn, Mosagrovi og Vulu skal tas inn på kraftverkstunnelen. Dette er ventet å berøre planktonsamfunnene mest. Næringstilgangen vil øke som følge av økt temperatur i sommersesongen og redusert utspyling. Samtidig vil det bli tilført mindre organisk og uorganisak materiale fra elvene og bekkene, noe som vil motvirke effekten av redusert utspyling. Samfunnsstrukturen i vatna vil sannsynligvis endre seg, men det er vanskelig å si noe om den samlede produksjonsendring. Heggebottvatn vil få en mindre gjennomstrømning og planktonproduksjonen er ventet å øke. Pollvatn vil få nye strømningsforhold og endret temperaturregime. Temperaturen er ventet å bli lavere på sommeren og høyere på vinteren.

I Pollvatn og Heggebottvatn vil større produksjonsareal og oppdemmingseffekt medvirke til en temporær økning i fiskeproduksjonen, mens redusert temperatur på sommeren vil medvirke til å redusere produksjonen.

Rekrutteringen i Grotlivatn, Heimdalsvatn og Vuluvatn vil påvirkes negativt av reguleringen, da innløpselvene får sterkt redusert vassføring. Fiskeproduksjonen i vatna vil være avhengig av planktonproduksjonen som sannsynligvis vil øke pga. økt vanntemperatur, men bli redusert pga. mindre tilførsel av uorganisk og organisk materiale. Det er derfor vanskelig å trekke konklusjoner om effektene på fiskeproduksjonen.

Det antas totalt sett at reguleringenes effekt på fisket vil bli små i de berørte innsjøene. Det kan imidlertid bli aktuelt å pålegge fiskeutsettinger i Vuluvatn, Grotlivatn, Heimdalsvatn og i Pollvatn og Heggebottvatn på grunn av redusert rekruttering. For å opprettholde vannstanden i Pollvatn er det foreslått å bygge en terskel i utløpet. Dette kan få negative konsekvenser for nedstrømsgytende fisk. En slik terskel bør ikke bygges før gytemønsteret til fisken er undersøkt nærmere.

Friluftsliv

NINA har foretatt undersøkelser av friluftslivsbruken av de berørte områdene. Utbyggingsområdet har stor lokal og regional betydning for ulike former for rekreasjon. Nasjonalt har området betydning som et større, relativt urørt fjellområde. Denne betydning ventes å øke dersom Reinheimen nasjonalpark opprettes. Sterkt redusert vassføring i Ottaelva og tørrlegging av/sterkt redusert vassføring i sideelvene vil ha betydelige konsekvenser for friluftslivet. Konsekvensene synes å være størst for Tora og Føysa, som er viktige for det visuelle miljøet og opplevelsesverdiene i dalen. Områdene er mye brukt av flere brukergrupper. Den foreslåtte Reinheimen nasjonalpark vil grense direkte mot utbyggingsområdet og de planlagte inngrepene vil være uheldig i forhold til dette. Opplevelsesverdien i deler av nasjonalparken vil påvirkes negativt av inngrep i randområdet. I forvaltningen av nasjonalparker legges det nå større vekt på arealforvaltningen i randområdene til verneområder.

Viktige nærrekreasjonsområder er knyttet både til Ottaelva og sidevassdragene. Fjellvandringen vil sannsynligvis også påvirkes av utbyggingen, da den aktuelle brukergruppen reagerer på store miljøendringer.

Tiltak som kan bøte på de negative konsekvensene er minstevassføringer, terskler, tipplokalisering og -utforming, revegetering og etterbruken av anleggsveier. Minstevassføringer er viktigst i Tora og Føysa samt i Ottaelva. Det må etableres nye stier som unngår de tørrlagte elvestrekningene og tunnellinntakene. Det bør vurderes å pålegge kompenserende tiltak som styrker mulighetene for friluftsliv i områder som ikke berøres av utbyggingen. Anleggsveiene bør stenges etter at anleggsarbeidet er avsluttet.

Oppsummering

Den omsøkte reguleringen av Ottavassdraget vil medføre redusert opplevelsesverdi i landskapet, både i hovedvassdraget, i sideelvene og i forbindelse med anlegg av anleggsveier, tunnellinntak og steintipper.

De botaniske verdiene i vassdraget er regnet å være begrensede, men ei artsrik øy i Heggebottvatnet vil bli oversvømt. Det er ikke foretatt botaniske registreringer i sidevassdragene. Vi savner spesielt en kartlegging av forekomstene i de berørte deler av sidevassdragene Tora og Føysa.

I Ottaelva vil vassførings- og temperaturforholdene virke negativt på produksjon av fisk og ferskvannsorganismer forøvrig. Det er imidlertid usikkert hvor store de negative virkningene blir. Den foreslåtte minstevassføringen vil sannsynligvis ikke gi en tilstrekkelig reduksjon av de negative effektene av en utbygging.

Pattedyr og fugl vil påvirkes lite av reguleringen, men tørrlegging av/sterkt redusert vassføring i sideelvene vil kunne få negative konsekvenser for enkelte arter.

Den planlagte overføringen av sideelvene til Breiddalsvatnet vil virke negativt på ferskvannsorganismene. Konfliktene er størst i Tora og Føysa som i stor grad er urørt og har referanseverdi. Den foreslåtte minstevassføringen i Tora vil ikke redusere de negative effektene i tilstekkelig grad. Også i Føysa bør det slippes minstevassføring for å redusere de negative effektene. Større minstevassføringer i Tora/Føysa vil bidra til en bedre vassføring i hovedvassdraget.

Blankåi bør tas ut av reguleringen.

Innsjøene som blir berørt av utbyggingen (Grotlivatn, Heimdalsvatn og Vuluvatn) vil sannsynligvis få endret artssammensetning på grunn av endret gjennomstrømming av vann og økt temperatur i vannet. Fisk i de tre vatna kan få dårligere rekruteringsmuligheter.

Friluftslivsbruken vil bli påvirket negativt av den planlagte reguleringen. Området har lokal, regional og nasjonal betydning.

Kraftledningene

Naturvern og vilt

Nord-Ottadalen er et av Sør-Norges største gjenværende urørte enhetlige fjellområde (DN-rapport 1995-6; Inngrepsfrie områder i Oppland, Kart 1:250 000 Statens kartverk nov.1995). Området har stor betydning som referanseområde innen mange felt og er spesielt fordi det dekker en gradient fra kyst til innlandske høyfjell. Nord-Ottadalen har en unik verdi som referanseområde for villreinstammen i en europeisk sammenheng. Den planlagte Reinheimen nasjonalpark/landskapsvernområde har dermed viktige nasjonale og til dels unike verneverdier som skal forvaltes i henhold til nasjonale mål og inter-nasjonale konvensjoner. I tillegg til disse verdier er det dokumentert store verneinteresser innen geologi, botanikk, zoologi og kulturhistorie. Den store variasjonen og urørthet gir området en meget høy verdi som helhet (St. meld. nr. 62 (1991-92)).

Villreinbestanden i Nord-Ottadalen har særdeles stor betydning som referanseområde med lange dataserier på villreinen. Fjellområdet er også for Norge, og kanskje også for Skandinavia, et unikt dokument på en rik og meget allsidig fangstkultur med massefangst av villrein. Anleggene er tildels meget godt bevart og kontinuiteten i villreinbestanden gir fangstanleggene en særlig stor pedagogisk verdi. I «Fangstprodukter i vikingtidens og middelalderens økonomi,- Organisering av massefangst av villrein i Dovre (Mikelsen 1944) er alderen på dyregraver dokumentert (C14-datert)å ha vært i bruk tidlig på 1000-tallet og fram til ca. 1650, masse-fangstanlegg for villrein er dokumentert fra slutten av 900-tallet og fram til ca. 1250, og en kan anta tilsvarende alder på anleggene i Reinheimen. Dette viser igjen områdets betydning for villreinen fra historisk sammenheng og fram til idag.

Vassdragenes verdi med tilhørende biologiske samfunn har en viktig nasjonal funksjon som referanse for de kvaliteter som lever i et nærmest urørt ferskvannsøkosystem. Finna er et varig vernet vassdrag med meget stor referanseverdi og verdi som typevassdrag (NOU 1991:12B). Finna er pekt ut som et av 67 prioriterte referansevassdrag (NVE-publikasjon 1992-7).

Verdien som «referanse» forutsetter mest mulig naturlige tilstander.

Verneplanarbeidet for Reinheimen er planlagt å starte opp høsten-96 med melding og utarbeidelse av ytre plangrense. Ytre plangrense vil sannsynligvis følge Nord-Ottadalen i sør og skjære nordvestover mellom Grotli og Torsdalen. Der det ikke henvises til annen referanse, vises det til fagrapporter vedlagt søknaden. Konkret vil omsøkte kraftlinjetraseer berøre aktuelle verneplaner i Nord-Ottadalen på følgende måte:

132 kV-traseen Glitra-Øyberget

Kraftledningen kommer ifølge vår kjennskap ikke i konflikt med nasjonale verneverdier i denne strekningen da det konkluderes med antatt små negative konsekvenser i utredningene. Denne trasestrekningen blir ikke tatt opp videre i denne uttalelsen. Vi anbefaler imidlertid at en ved den aktuelle krysningen over elva, undersøker evt. trekkruter for fugl og unngår å legge traseen i gammelskog dersom det er mulig. For fugl kan mindre justeringer i forhold til kjente trekkruter kunne redusere risikoen for fuglekollisjoner (Kraftledninger og fugl, Bevanger, muntl. 1996).

300 kV-ledning, strekningen Øyberget-Vågåmo. Alternativ 1.0:

Delstrekningen Øyberget-Skjåk/Honnsjøen

På strekningen Øyberget-Vågåmo vil delstrekningen sør for Aursjøen/Horrungen og videre mot Honnsjøen, i følge søknaden og vedlagte rapporter, skjære gjennom arealer av stor funksjonell betydningen for villreinbestanden. I tillegg vil denne traseen skjære over deler av fangstanlegg. Her ser vi en tydelig konflikt mellom kraftlinjetraseen og de verdier som skal vernes gjennom opprettelse av nasjonalpark/landskapsvernområde.

Delstrekningen Skjåk/Honnsjøen-Vågåmo, over Finndalen.

Fra Honnsjøen følger denne trase eksisterende 66 kV ledning gjennom Finndalen og helt ned mot Vågåmo. En ny 300 kV-ledning vil her innebære et langt større naturinngrep i forhold til eksisterende 66 kV-ledning. En kan forvente at endrede støyforhold, magnetfelt og rydding av kraftledningsgate vil virke forstyrrende på villreinen og dens arealbruk. Mastene blir betydelig større med bredere ryddebelte og økt koronastøy. All menneskelig aktivitet i forbindelse med anleggsarbeide og tilsyn, vil virke forstyrrende på villreinen og spesielt på drektige eller kalvførende simler. Eksempler fra Snøheta viser at slike barrierer brytes først etter nedbeiting av de områder de er blitt begrenset til. Avbøtende tiltak med hensyn til valg av mastenes farge og materiale vil bare i begrenset utstrekning redusere negative virkninger på opplevelsesverdien. Til tross for foreslåtte avbøtende tiltak, vil det være betydelig konflikter med viktige nasjonale verneinteresser.

Det vil faglig sett være svært konfliktfylt å framføre en ny og større ledning etter denne traseen (alt. 1.0). Dersom denne trase blir valgt vil nasjonale og internasjonale verdier i området reduseres vesentlig. Større inngrep i andre deler av det opprinnelige villreinområdet i Nord-Ottadalen har vist at villreinen ikke lenger tar slike områder i bruk. Kraftledningene over Slådalen og Ottadalen (132 kV og 300 kV), i østlige delen av villreinområdet ble bygget i henholdsvis 1953 og 1973. Området øst for disse ledningen har vært lite brukt av villreinen i forhold til det en kan forvente på 30 år. De sporadiske sporregistreringer som er blitt gjort på rein viser også eksempler på at reinflokkene har snudd når de har nærmet seg ledningen.

300 kV-ledning, strekningen Øyberget-Vågåmo. Alternativ 2.0:

Delstrekningen Øyberget-Skjåk/Honnsjøen.

Kraftledningstraseen i følge alternativ 2.0 går nede i Otta-dalen. Dette alternativet er forholdsvis lite konfliktfyllt relatert til naturvern og vilt og er dermed et bedre alternativ sammenlignet med alternativ 1.0 på denne delstrekningen.

Delstrekningen Skjåk/Honnsjøen-Vågåmo, høyt opp i lia til Otta-dalen: På strekningen fra Skjåk mot Honnsjøen vil imidlertid også denne traseen (alternativ 2.0) skjære inn i områder som er aktuelle som nasjonalpark og med tilsvarende konflikter som for alternativ 1.0. Også her vil en endring fra 66 kV til 300 kV-ledning medføre tilsvarende negative konsekvenser som er nevnt for trase 1.0 i området der begge trasealternativene løper sammen.

Også strekningen videre fra Honnsjøen mot Vågåmo vil skjære gjennom og følge helt tett opp mot områder med viktige naturvernverdier. Det avskårne området kan tilsynelatende se ut til å ha marginal betydning for Reinheimen nasjonalpark. En av de viktigste målsettingene med Reinheimen nasjonalpark og landskapsvernområde er imidlertid å forvalte villreinstammen. En må da også ta hensyn til villreinens adferd og biologi som er tilpasset gjennom årtusener. For at villreinstammen skal kunne bestå over tid, må den ha tilgang på alternative beiteområder for å kunne sikres beite ved ulike klimaforhold.

Området som berøres av begge trasealternativene har forholdsvis lav nedbør med lite snø, noe som gjør området viktig for hele Nord-Ottadalens villreinbestand vinterstid. Villreinens muligheter til beiterotasjon i dette området bør ikke forstyrres. Områdene i lia langs Ottadalen (alternativ 2.0) med furu og lav bør også være tilgjengelige som vinterbeite. Dersom det enkelte år blir ekstreme snø- og isforhold med vanskelig tilgjengelig beite på fjellet, er trelav en viktig beiteressurs. For villreinen vil ikke avbøtende tiltak være mulig å gjennomføre. Den eneste muligheten er å legge kraftledningstraseen ut av konfliktområdene. For villrein vil f.eks. tiltak som foring kun virke forstyrrende.

Kraftlinjer representerer en potensiell kollisjonsfare for fugl. Gjennom Lom og Vågå vil trase 2.0 framstå som det mest negative. I Skjåk vil trolig også 2.0 representere størst kollisjonsfare for fugl.

Friluftsliv og landskap

Fjellpartiet nord for Ottadalen skiller seg ut fra andre fjellområder i Sør-Norge ved få tekniske inngrep og lav tilretteleggingsgrad for friluftsliv. Vegløsheten i området gjør det langt mindre tilgjengelig enn tilgrensende fjellstrøk som f.eks Dovre, Rondane og Jotunheimen, noe som bidrar til verdien av urørthet og villmark. I motsetning til Dovre og Rondane finnes det ikke turisthytter i østlige deler av Nord-Ottadalen. I internasjonale sammenhenger er urørthet og opplevelsen av urørthet/villmark en meget viktig opplevelsesverdi. En av forvaltningsstrategiene for den foreslåtte Reinheimen nasjonalpark vil være å skjerme området for tilrettelegging for friluftsliv og andre inngrep. Landskapets åpne karakter her vil sannsynlig gjøre master og linjer synlig over store deler av den framtidige nasjonalparken/landskapsvernområdet. I dette perspektiv vil kraftlinjen innebære en betydelig kvalitetsforringelse av nasjonalparken.

Den nye 300-kV linja vil bli større og langt mer synlig enn den eksisterende 66 kV. Vi viser her til Miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Oppland som bemerker at konsekvensutredningen er mangelfull når det gjelder å dokumentere kraftlinjenes synlighet fra ulike områder (influensområder).

300 kV-ledning, strekningen Øyberget-Vågåmo. Alternativ 1.0:

Delstrekningen Øyberget-Skjåk/Honnsjøen.

Traseen fra Øyberget-Honnsjøen vil få stor fjernvirkning og vil bli synlig fra store deler av framtidige Reinheimen nasjonalpark. Kraftledningen vil bli synlig helt inne ved Kjølen og fjellene nord for Finndalen dvs. langt inne i det området som regnes som «villmarkspregede områder» (jfr. Inngrepsfrie naturområder i Norge, DN-rapport 1995-6).

Delstrekningen Skjåk/Honnsjøen-Vågåmo, over Finndalen.

Traseen fra Honnsjøen videre til Vågåmo vil også ha sterkt skjemmende fjernvirkning over store avstander i Reinheimen. Ledningen vil trolig også ha fjernvirkning i fjellområdene mot Jotunheimen.

300 kV-ledning, strekningen Øyberget-Vågåmo. Alternativ 2.0:

Delstrekningen Øyberget-Skjåk/Honnsjøen.

Kraftledningstraseen i følge alternativ 2.0 går nede i Otta-dalen i lisiden bak gårdsbebyggelsen. Ledningen vil bli mindre synlig fra fjellområdene, men blir et markert inngrep i landskapsbildet for folk som bor og ferdes i dalen.

Delstrekningen Skjåk/Honnsjøen-Vågåmo, høyt opp i lia til Otta-dalen. Traseen gjennom Lom/Vågå vil være synlig for alle som bor og ferdes nede i dalen. Kraftledningen vil gå lenger opp i dalsida og derfor få en noe mindre dominerende virkning i forhold til dalalternativet i Skjåk. Traseen vil imidlertid bryte sterkt med ferdselsveger og strukturer i kultur-landskapet. Den vil særlig stå i skarp kontrast til det særpregete og verneverdige kulturlandskapet Nordheradsbygda i Vågå. Der traseen går over Liafjellet vil ledningen få stor fjernvirkning med synlighet fra sentrale deler av Reinheimen.

Alle de foreslåtte linjetraseer innebærer store naturinngrep. Det er mulig å gjøre visse justeringer med hensyn til trasevalg og mastetyper/linjefarger, men dette blir bare marginale forbedringer. Traseene i fjellet gjør at fjell-områdene blir mindre attraktive som turmål. De fremste kvalitetene for de berørte fjellområdene er åpne vide fjell-flyer med godt utsyn og fri for naturinngrep. En stor del av disse kvalitetene blir vesentlig forringet ved framføring av 300 kV linjer i dette fjellområdet. Fjellpartiene mot kanten av dalføret har stor verdi som friluftsområde for bygdene i Ottadalen, som bare har små og mindre attraktive friluftsområder nede i dalen.

Kraftlinjer gjennom dalen vil bidra til å forringe landskapsopplevelsen for reisende. Dalføret er sårbart for denne type inngrep både med hensyn på sterk eksponerte dalsider, relativt smalt dalføre og små bygdesamfunn med særpreget byggeskikk.

Oppsummering

Naturvern/Vilt

Trase valg for alternativ 1.0 er ikke akseptabel med hensyn til generelle nasjonale mål for naturvern og er ikke forenlig med opprettelse av Reinheimen nasjonalpark/landskapsvernområde og forvaltningen av villreinen. At Finna er et vernet vassdrag med spesiell verdi som referansevassdrag og typevassdrag øker verdien og vekten av at området holdes mest mulig fritt fra større inngrep.

Ut fra naturvernhensyn er også store deler av trasealternativ 2.0 uakseptabel. I konsekvensutredningen savner vi en utredning som presenterer et gjennomførbart alternativ som unngår konflikt med naturvern og naturfaglige verdier. Det presenterte kabelalternativet innebærer urealistiske kostnader og vi mener det burde vært mulig å vurdere et alternativ langs dalsiden som kombinerer deler av trase 2.0 med kabel/sjøkabel forbi Tronoberget alternativt kraftledning. Dersom det er mulig med et alternativ som følger langs hele Ottadalen, så hadde det vært å foretrekke. Vi etterlyser en konkret vurdering av ulike kabelalternativer. Vi mener videre at regionale verdier bør underordnes nasjonale verneverdier og internasjonale forpliktelser.

Friluftsliv/Landskap

Den planlagte Reinheimen nasjonalpark /landskapsvernområde prioriterer verdien av urørthet og de opplevelsesverdier som dette gir. I den nye nasjonalparksplanen for Reinheimen ønsker en også å unngå tilrettelagt friluftsliv. En ny 300-kV kraftledningstrase vil i den sammenhengen virke svært ødeleggende. Avbøtende tiltak vil kun marginalt redusere den negative effekten ved slike høyspenningsanlegg. Dersom en avveining må gjøres mellom lokale/regionale verdier på den ene siden og nasjonale verdier/internasjonalt forvaltningsansvar på den andre siden, mener vi at en er nødt til å prioritere de siste. Begge disse alternativer vil imidlertid kunne gjøre området mindre attraktivt for friluftslivsutøvere. Vi viser til vår konklusjon vedr. naturvern og vilt og mener at et realistisk tredje alternativ som følger hele Ottadalen, nedenfor fjell og fjellnære områder burde ha vært presentert.

SAMLET KONKLUSJON

Direktoratet for naturforvaltning (DN) går imot at det blir gitt konsesjon til det omsøkte kraftutbyggingsprosjekt i Øvre Otta og konsesjon vedrørende høyspenningsledninger fra Øyberget til Vågåmo slik det er presentert i konsesjonssøknaden. Reguleringen er i strid med de nasjonale målsettinger om bevaring av urørte områder (St. meld. nr. 31 (1992/93)- «Den regionale planleggingen og areal-politikken») og i strid med de overordnede målsettinger i St. meld. nr. 62 (1991/92).

DN mener at konsesjonssøker bør utrede konsekvensene av en redusert regulering hvor nordoverføringen (Tora, Føysa, Vulu og Mosagrovi) samt Blankåi tas ut. Vi ønsker i tillegg at

konsesjonssøker vurderer mulighetene for en mindre heving av Heggebottvatn. DN mener videre at konsesjonssøker bør utrede et alternativ for høyspenningsoverføring i strekningen Øyberget-Vågåmo som ikke kommer i konflikt med planene om Reinheimen nasjonalpark/landskapvernområde og de verdier som ligger til grunn for verneplanen. Det bør også tas hensyn til at Finna er et vernet vassdrag.

En slik redusert utbygging vil sikre en god restvassføring i Otta og gi små konsekvenser i forhold til den foreslåtte Reinheimen nasjonalpark med randsoner. Konsekvensene for ferskvannsbiologi og fisk blir redusert, opplevelsverdien knyttet til friluftsliv blir opprettholdt og Ottaelva m/sidevassdrag vil i stor grad beholde sin status som referansevassdrag. Vi går ikke imot at det gis konsesjon for høyspenningsanlegg og kraftledninger, dersom et akseptabelt trasealternativ utredes og presenteres. Ved en redusert utbygging etter alternativet skissert overfor vil det sannsynligvis ikke være behov for en 300 kV kraftledning. En 132 kV ledning vil gi reduserte konflikter i forhold til begge de prioriterte alternativene, men alt. 2.0 er å foretrekke pga. mindre konflikter med den foreslåtte nasjonalparken.

Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland ønsker vurdert et alternativ uten overføringer fra Breiddalsvatn og Tora/Føysa, men med fallet fra Rauddalsvatnet og Øyberget kraftverk som beskrevet i konsesjonssøknaden. Forøvrig er det i hovedsak samsvar mellom FMVAs faglige vurdering og direktoratets standpunkter og tilrådinger i saken.

Forslag til vilkår (naturforvaltning)

I

Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med anleggsarbeidene og kraftverksdriften å gjøre, tar de nødvendige hensyn for å forebygge skader på naturen, herunder landskap og de naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoner. Tilsvarende skal friluftslivet tas hensyn til, slik at bruks- og opplevelsesverdien i området reduseres minst mulig.

II

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelser av DN:

  1. å sørge for at forholdene i Ottavassdraget er slik at de stedegne fiskestammene opprettholder naturlig reproduksjon, og at de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoneren foringes minst mulig,

  2. å styrke den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak,

  3. å sørge for at fiskens vandringsveier i vassdraget opprettholdes og at inntak og utløp ved kraftstasjoner og overføringer utformes slik at tap av fisk reduseres,

  4. å bekoste fiskeribiologiske og ferskvannsøkologiske undersøkelser som grunnlag for kompensasjons- og biotopjusterende tiltak og for å kontrollere effekten av tiltak,

  5. å sørge for at fiskemulighetene opprettholdes.

III

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelser av DN:

  1. å sørge for at forholdene for dyrelivet i området som direkte og indirekte berøres av reguleringen foringes minst mulig og om nødvendig utføre biotopjusterende og kompenserende tiltak.

  2. å bekoste zoologiske undersøkelser som grunnlag for kompensasjons- og biotopjusterende tiltak og for å kontrollere effekten av tiltak.

IV

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av DN:

  1. å sørge for at bruks- og opplevelsesverdien for friluftslivet i området som direkte og indirekte berøres av anleggsarbeidene og reguleringene tas vare på. Ferdsel og opphold i området i tilknytning til friluftslivsutøvelse må ikke bli forbundet med fare eller risiko som følge av utbyggingen. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak,

  2. å bekoste undersøkelser der konsekvensene for friluftslivet som følge av utbyggingen og reguleringene vurderes, og å bekoste eventuelle kompensasjons- og tilretteleggingstiltak som en slik undersøkelse peker på.

V

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av DN å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som berøres av utbyggingene og reguleringene. Dette kan være arkiveringsundersøkelser, langtidsundersøkelser, etterundersøkelser og også fellesfinansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte og indirekte berøres av utbyggingen.

VI

Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å innbetale årlige beløp til hver av kommunene Skjåk, Vågå og Lom på henholdsvis kr 80 000,-, 60 000,- og 60 000,- til opphjelp av fisk/vilt/friluftslivet. Beløpene skal indeksreguleres med 10 års mellomrom. Beløpene skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kommunestyrene til opphjelp av vilt/fisk i kommunene. Med hensyn til tiltak som kommer friluftslivet til gode skal beløpene nyttes etter nærmere bestemmelse av fylkesfriluftsnemnda/kommunale friluftsnemnder eller andre etter nærmere bestemmelse. Vedtekter for bruk av beløpene skal godkjennes av DN.

VII

Konsesjonæren skal dekke utgiftene til nødvendig oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i anleggstida.

VIII

Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenfornevnte vilkår eller pålegg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjonæren.

Fysiske tiltak under og etter bygging

Det må bygges terskler flere steder i hovedelva, i innløps- og utløpselvene til enkelte av innsjøene samt i sidevassdraget Vulu. Dette må skje i samarbeid mellom konsesjonæren, NVE og DN.

Anleggsveiene bør stenges for alminnelig ferdsel etter at anleggsarbeidene er avsluttet.

Inntaksmagasiner med usikker is må merkes. Dersom det er fare for at storvilt kan gå gjennom isen som følge av reguleringene, må områdene sikres slik at dette ikke kan skje.

DN forutsetter at regulanten utarbeider detaljplaner for riggplasseringer, veibygging, plassering av tipper og eventuelle masseuttak i samråd med fylkesmannens miljøvernavdeling.

Behov for undersøkelser

Det er ikke gjort botaniske registreringer i Tora og Føysa. Det er behov for slike undersøkelser på grunn av vasdragenes referanseverdi.

Forslag til minstevassføringer

De forslag som foreligger til minstevassføringer er etter vår mening satt for lavt.

Det er usikkerheter knyttet til konsekvenser i forhold til fisk/fiske i Grotlivatn, Heimdalsvatn, Vuluvatn, Heggebottvatn og Pollvatn samt i Ottaelva og enkelte av sideelvene. Det er også usikkerheter knyttet til hvordan det spesielle bunndyr- og begroingssamfunnet i de øvre deler av Otta utvikler seg etter reguleringen. Konsesjonen må derfor gjøres betinget slik at det kan fastsettes nærmere regler for kraftverkkjøringen i forhold til disse interesser.

Vi vil foreslå følgende minstevassføringer/minstevassføringsintervaller som skal være gjenstand for utprøving i en prøveperiode på 4 år;

For Otta v/utløp Breiddalsvatn og v/utløp Heggebottvatn settes prøveperioden til 2 * 3 år, hvor minstevassføringen de første 3 år angis etter de laveste verdier og de siste 3 år etter de høyeste.

Otta v/utløp Breiddalsvatn: Nedbørfelt: 127,5 km2

15.6- 30.61,5-5,0 m3/sek Foreslått: 1,5 m3/sek

1.7-14.82,5-6,0 m3/sek Foreslått: 2,5 m3/sek

15.8-30.92,5-6,0 m3/sek Foreslått: 1,5 m3/sek

30.9-14.60,5-2,0 m3/sek Foreslått: 0,5 m3/sek

Tora Nedbørfelt: 157,5 km2

15.6-30.6l,0 m3/sek Foreslått: 0,25 m3/sek

1.7-14.82,0 m3/sek Foreslått: 0,50 m3/sek

15.8-30.92,0 m3/sek Foreslått: 0,25 m3/sek

30.9-14.60,5 m3/sek Foreslått: 0,25 m3/sek

Føysa Nedbørfelt: 89,5 km2

15.6-30.60,5 m3/sek Foreslått: ingen

1.7-14.81,0 m3/sek Foreslått: ingen

15.8-30.91,0 m3/sek Foreslått: ingen

30.9-14.60,2 m3/sek Foreslått: ingen

Otta v/utløp Heggebottvatn Nedbørfelt: 257,7 km2

15.6-30.91,0- 3,0 m3/sek Foreslått: 1,0 m3/sek

1.10-15.60,5 m3/sek Foreslått: 0,25 m3/sek

Etter nærmere bestemmelser av DN bør konsesjonæren bekoste ferskvanns- og fiskebiologiske undersøkelser for å fastlegge endelige minstevassføringer på disse elvestrekningene.»

Landbruksdepartementet har i brev av 24.05.96 uttalt følgende:

«Landbruksdepartementet vil i hovedsak slutte seg til synspunkter og konklusjon hos de lokale landbruksmyndigheter. (Saken ble behandlet på møte i fylkeslandbruksstyret den 15.05.96.)

Konklusjonen går ut på at:

  • Kraftutbygging kan aksepteres.

  • De største negative virkningene av prosjektet er knyttet til overføringslinjene. Alt. 1.0 over fjellet gir færrest negative virkninger.

Landbruksdepartementet vil likevel knytte noen bemerkninger til konsesjonssøknadene, basert bl.a. på uttalt politikk og målsettinger i St.prp. nr. 8 (92-93) «Landbruk i utvikling». Generelt er det i distrikts- og landbrukspolitikken et mål å utvide næringsgrunnlaget. Reiselivsnæringen forventes å bli betydningsfull i den forbindelse, og er for øvrig utpekt som nasjonalt satsingsområde. Markedsundersøkelser viser at utviklingspotensialet innen grønt reiseliv er betydelig. Landskapet som ressurs er en avgjørende faktor for reiselivsutviklingen, og det kan nevnes at en av landbrukets viktigste miljøutfordringer er bevaring og videreutvikling av kulturlandskap og opplevelsesverdier.

En viktig del av landbrukspolitikken er å utvikle nye tilleggsnæringer som supplement til tradisjonelt jord- og skogbruk. Det satses mye på bygdeturisme. Forringelse av kultur- og naturgrunnlag vil true selve næringsgrunnlaget som bygdeturisme bygger på.

Området som berøres av den omsøkte kraftutbyggingen er viktig for reiselivet sett i nasjonal målestokk (forbindelseslinje Lom-Skjåk-Nordfjord-Geiranger). Trafikken er økende, og Ottadalen er derfor et strategisk område sett i større sammenheng.

På denne bakgrunn vil Landbruksdepartementet vise til beskrivelsen av alternative løsninger for kraftutbyggingen (s. 15 og 16 i konsekvensutredningen). Alt. c går ut på å utelate Nordoverføringen (Mosagrovi, Vulu, Tora og Føysa). Dette alternativet innebærer at en bevarer Pollfoss og vassdraget ovenfor opp mot Grotli. Elva er her til dels godt eksponert fra riksvegen. Øvrige deler av utbyggingsplanene betyr mindre i så henseende. Alt. d (utelate Tora og Føysa) er også å foretrekke framfor full utbygging ut fra områdets betydning som forbindelseslinje for turiststrømmen mellom Gudbrandsdalen og Vestlandet, men ikke så godt som alt. c. Alt. c eller d innebærer redusert produksjon på ca. 23-28 % i forhold til full utbygging.

Når det gjelder overføringslinjene, vil Landbruksdepartementet sterkt fraråde alt. 2.0 (gjennom bygda), både ut fra områdets betydning for reiselivet i nasjonal sammenheng og ut fra lokalbefolkningens interesser, jfr. lokale høringsutsagn. Både Vågå, Lom og Skjåk har områder med meget verdifullt kultur-landskap. En 300 kv-linje vil bli meget godt synlig i det åpne landskapsrommet, og også til dels godt eksponert fra riksvegen.

For øvrig vil Landbruksdepartementet understreke betydningen av at avbøtende tiltak blir gjennomført. Dette gjelder bl.a. for steintipper, valg av mastetyper og ikke minst minstevassføring i de regulerte elver for å sikre nok vatningvatn.

Landbruksdepartementet vil komme tilbake med ytterligere, evt. utdypende uttalelser når NOE sender NVE's innstilling på høring til departementene.»

Samferdselsdepartementet viser i brev av 10.06.96 til uttalelse fra Vegdirektoratet og uttaler at departementet for øvrig ikke har noen merknader.

Statens vegvesen, Vegdirektoratet viser i brev av 31.05.96 til uttalelse fra Statens vegvesen Oppland»s uttalelse av 22.05.96 og slutter seg til denne.

Statens vegvesen, Oppland vegkontor, har i brev av 22.05.96 bl.a. uttalt følgende:

«Utbyggingsplanene berører våre interesser i begrenset omfang. Vi vil imidlertid peke på to forhold:

Heggebottvatnet skal fungere som inntaksmagasin for Øyberget kraftverk, og vatnet er i den forbindelse planlagt oppdemt slik at vannstanden blir hevet med 4 meter. Rv 15, som går langs Heggbottvatnet, må av den grunn legges om over en strekning på ca. 800 meter og videre heves over en strekning på ca. 1000 meter. Vi har ingen vesentlige innvendinger til dette, men forutsetter at planlegging og gjennomføring av vegtiltakene skjer som en del av kraftutbyggingsprosjektet uten kostnader for Statens vegvesen. Planlegging av tiltakene på rv 15 må skje i nært samarbeid med vegvesenet. Disse kravene er forøvrig meddelt Kraftlaget Opplandskraft i brev av 17. september 1992. I dette brevet har vi også bedt om at Statens vegvesen blir holdt orientert om den videre planlegging av kraftutbyggingen for eventuelt å kunne samordne andre tiltak på vegnettet med kraftutbyggingen. I denne sammenhengen tenker vi bl.a. på mulighetene for å kunne utnytte overflødige steinmasser fra kraftverkstunneler til vegbyggingsformål.

Kraftutbyggingen vil medføre naturinngrep langs Otta-elva på strekningen mellom Dønfoss og Breidalsvatnet. I den forbindelse vil vi minne om at det nå pågår et prosjekt, initiert av Stortingets samferdselskomite, hvor en skal finne fram til måter å videreutvikle og markedsføre vegen som et ledd i det norske reiselivsprodukt. I den forbindelse er det satt i gang et prøveprosjekt hvor 4 strekninger i landet er plukket ut, - deriblant Sognefjellsvegen og Gamle Stryne-fjellsvegen. Her legger vi tilrette for turistene slik at de i større grad skal kunne ta del i og oppleve natur- og kultur kvaliteter i vegrommet. Vegrommet vil her fremkomme i vekslende bredde og karakter fra dalrom til åpne fjellet. Rundturturismen er blitt et økende satsingsområde. De to nevnte vegstrekninger inngår i en interessant runde rundt Jostedalsbreen. Mellom Grotli og Pollfoss er vegen og elva viktige bestanddeler i det smale dalrommet.»

NGU har i brev av 20.05.96 gitt følgende uttalelse:

«Grunnvann

NGU rapport nr. 87.058 har registrert tre større grunnvannsforekomster i løsmasser- alle langsmed Otta-elva nedenfor Dønfoss. I foreliggende materiale antas vannføringen i Otta nedenfor Dønfoss å bli omtrent uendret etter kraftutbyggingen. Områdene i NGU rapporten vil derfor ikke bli påvirket i nevneverdig grad.

Skjåk kommune vurderer grunnvannsutbygging ved Uppnose bustadområde og Marlo. En eventuell grunnvannsforsyning til Uppnose bustadområde vil trolig måtte skje fra områdene langs elvene Åstre og Tundra da disse ikke påvirkes av kraftutbyggingen. Marlo ligger nær Auras elvevifte, Aurmoen, omtalt i NGU rapport nr. 87.058 og vil derfor ikke bli påvirket av utbyggingen ettersom vannføringen i Otta etter kraftutbyggingen antas å bli tilnærmet lik vannføringen før kraftutbyggingen.

Byggeråstoffer

I dette området er det begrenset tilgang til sand og grus som byggeråstoff til veg- og betongformål. Steintippene fra utbyggingen kan, dersom steinkvaliteten er tilfredstillende, bli en viktig ressurs i fremtiden. Utbyggeren bør derfor ved behov gi eventuelle brukere mulighet for utnyttelse av disse.

Utbyggingen påvirker ikke mineralforekomster av andre typer.»

Den Norske Turistforening har i brev av 07.06.96 uttalt følgende:

«BAKGRUNN

Utgangspunktet for at Opplandskraft nå søker om konsesjon for utbygging i Øvre Otta, er den klassifisering området fekk i samband med stortingsbehandling av Verneplan IV og rullering av Samla plan våren 1993. Som utbyggar peker på, vart vassdraga sør for Otta (Bøvri, Skjøli og Ostri) gitt varig vern, mens Tora ikkje kom med i verneplanen. Samtidig vart utbyggingsprosjektet Øvre Otta plassert i Sp-kategori I (5), altså klarert for konsesjonsbehandling.

Når Opplandskraft viser til at fleirtalet i Mellquistutvalet (Kontaktutvalet for Verneplan IV) støtta vern av vassdraga sør for Otta, men gikk inn for å vurdere kraftproduksjon i Tora, er det viktig å vere klar over at konklusjonane i eit slikt utvalsarbeid ikkje er basert berre på faglige, objektive kriterium. Fleirtalet i utvalet oppfatta det som urealistisk å få verna Tora i tillegg til dei tre vassdraga på sørsida av Ottadalen, og aksepterte derfor eit delvern av Tora. Dette var eit ledd i den «hestehandel» som fann stad i utvalet, og ikkje uttrykk for at verneverdien når det gjeld f.eks. friluftsliv er mindre i Tora enn vassdraga rundt.

OPPLANDSKRAFTS KRITIKK AV FRILUFTSLIVSUTGREIINGA

Når utbyggar hevder at det i Verneplan IV/Samla plan-prosessen vart slått fast at dei viktigaste verdiane for friluftslivet i Torsdalen ville bli sikra ved å plassere inntaka for Tora/Føysa på kote 980, så er dette rett og slett feil. Rett nok var det regjeringas syn, men dens haldning er i stor grad politisk fundert. Ved å gå inn på fagmaterialet (f.eks. NOU 1991: 12B), vil ein raskt finne ut at nedre delar av Tora/Føysa har stor verdi for landskap, opplevingsverdi og friluftsliv/turisme.

Utbyggar er også svært kritisk til at utsagnet «urørt karakter» brukast om desse fjellområda. Vi kan bruke Tora som eksempel, ettersom det er eitt av dei vassdraga Opplandskraft kommenterer, men argumenta gjeld i minst like sterk grad Vulu og Glitra. Utbyggar gjer eit poeng av at «øvre deler av Tora er ført over til Tafjordvassdragets nedbørfelt». Av Toras totale areal på 282 km2 er 7,4 km2 overført, dvs. ca. 2,5 % av nedbørfeltet. Når det gjeld urørtheit i forhold til natur-faglige verdiar seier NOU følgande: «...så lite berørt av tekniske inngrep at fagfeltene vurderer vassdraget å være et egnet referansevassdrag».

Opplandskraft vil heller ikkje vere med på at utbygginga vil ramme inn og influere på områda til den foreslåtte Reinheimen nasjonalpark. Utbyggar dekker seg bak det Stortinget sa, nemlig at for kat. I-prosjekt (i Samla plan) vil ein finne løysingar som ikkje kjem i konflikt med nasjonalparken. Dette er jo innlysande! Det ligg i definisjonen av ein nasjonalpark (jfr. naturvernlovens § 3) at tørrlagte/regulerte elver og 300 kV-linjer ikkje kan ligge innafor ein nasjonalpark. Det er like klart at Reinheimen blir større arealmessig utan utbygging av Øvre Otta enn med. Både Tora/Føysas nedbørfelt, områda sør for Aursjoen og rundt Honnsjoen samt delar av Finna kan da inkluderast i parken. Det er dessutan svært uheldig at randområda til ein nasjonalpark er tørrlagte elver og 300 kV-kraftlinjer. Desse inngrepa får utan tvil visuell effekt inn i nasjonalparken.

Opplandskrafts tvil om dei store villreininteressene tyder på at dei ikkje har forstått denne delen av fagrapporten. Her refererast det jo til sjølve utbygginga, mens det særlig er kraftlinjetraseen som verker inn på villrein. Vi siterer frå konsekvensutgreiinga om kraftlinjer (alt 1.0): «Ledningstraseen berører perifere, men vitale deler av trekk-og beiteområdene i og rundt Horrungen, og vil kunne begrense bruk av beitegradienten og villreintrekket rundt Horrungen og sørover mot kanten av Ottadalsføret. Traseen berører et kalvingsområde vest for Aursjoen.» I tillegg seiast det i same rapport om kraftlinjer generelt: «Kraftledninger som plasseres i utkanten av et villreinområde vil kunne føre til redusert bruk av arealene mellom ledningen og den absolutte yttergrensen for området.» Desse sitata er så klar tale at dei bør fjerne einkvar tvil om at kraftlinjene vil påverke villreinen negativt.

SAMLA PLAN OG KONSESJONSBEHANDLING

At utbyggingsprosjektet i Samla plan-vurderinga vart plassert i kategori I, er slett ingen garanti for at utbygginga har små negative konsekvensar. For det første er prosjektet svært billig. Dette vil i seg sjølv vere eit viktig bidrag for å trekke det ned i kategori I. Når ein i tillegg ser på korleis prosessen gikk føre seg, med parallell behandling av verneplan og Samla plan, og klarering av kraftprosjektet både i Mellquistutvalet, NVE og regjeringa, forstår ein at Miljøvern-departementet ikkje hadde noe anna val enn å plassere Øvre Otta i kategori I. At prosjektet faktisk havna i gruppe 5, er i realiteten eit uttrykk for at miljøkonsekvensane er store negative. Ut frå fagrapporten kunne prosjektet minst like godt ha vore plassert i gruppe 6, dvs. kategori II. DNT vil også minne NVE på det dei sjølv hevder i ulike samanheng, nemlig at konsesjonsbehandling ikkje er det same som å gi konsesjon. NVE skal gjere ei samfunnsmessig vurdering av prosjektet, og avslå søknaden dersom dei negative konsekvensane er store for samfunnet og miljøet. Det skal vi gjennom denne høringsuttalen prøve å vise at dei er.

GENERELT OM ENERGISITUASJONEN

Den siste tidas aukande strømforbruk og stigande prisar i Norge har fått mange til å tru at energimarknaden er i ubalanse; at vi er i ferd med å få eit reelt underskot på energi. Ingenting kan vere meir feil enn det. Etter at den nye energiloven kom i 1991 har vi hatt ein periode med milde vintrar, mye nedbør og låge strømprisar. Situasjonen har invitert til å sløse med energi, og kraftselskapa har lagt alle prosjekt på is i håp om at forholda skulle endre seg.

Sjølvsagt resulterte dette i ein auke i forbruket og vi har nå den situasjonen at forbruket har nådd att tilbodet. Styresmaktene har ikkje brukt høvet til å prøve å påverke folks strømforbruksvaner. I staden har dei provosert fram situasjonen ved å godkjenne store krafteksport- og utvekslingsavtaler. Vi har i dag reine eksportavtaler på ca. 6 TWh, hovudsaklig med Sverige. Rett nok går desse ut før år 2000, men da trer langsiktige kraftutvekslingsavtaler med Danmark, Tyskland og Nederland i kraft. I desse ligg forpliktingar om eksport av over 6 TWh. Noe av hovudargumentet for utvekslingsavtalene var at dei skulle utnytte det nordeuropeiske energisystemet på ein betre måte, slik at behovet for nye kraftutbyggingar i Norge skulle reduserast drastisk. I staden ser vi nå at utbyggingsprosjekta står i kø, etter fleire år med stillstand.

Styresmaktene burde i staden ha sett i verk ein storstilt kampanje for energisparing, inkl. stimuleringstiltak for å kome i gang med enøk. I tillegg kunne marknadsmekanismar for å redusere strømforbruket, som aktiv bruk av tariffar/strømprisar og ytingskrav til teknisk utstyr, vore sett i verk. Parallelt med dette burde satsing på utvikling av solenergi, vindkraft og bioenergi vore prioritert.

SRN kan altså ikkje sjå at det eksisterer noe reelt behov for auka produksjon av elektrisk kraft i Norge. I staden for å satse på nye kontroversielle kraftutbyggingsprosjekt, vil SRN understreke at den overordna oppgåva nå er å få til stabilisering og nedgang i det norske forbruket av elektrisk kraft. Dersom det skulle vere eit mål å skaffe ny elektrisitet, kan dette skje på langt meir miljøvennlige måtar enn ved store, øydeleggjande kraftutbyggingar i urørt og verdifull natur. Eksempel er:

  • Det finst eit potensial for opprusting av gamle kraftverk på 5 TWh (kjelde: plansjef i Akershus Energiverk, Arne Th. Rønning, Dagbladet 02.05.96).

  • Ifølge Energidata A/S i Trondheim og Oslo Energi (Faanes/Johnsen) har Norge eit lønnsamt ENØK-potensial på minst 15 TWh.

  • Nye, fornybare energikjelder som solkraft, bioenergi, bølge- og vindkraft må i langt større grad kome inn som reelle alternativ. Dette krev auka vilje til å satse på forsking og utvikling, slik at det store potensialet som ligg her kan utløysast.

Ut frå desse argumenta finn SRN det uakseptabelt å bygge ut nye vassdrag med stor verdi for friluftsliv, reiseliv og naturfag. Norge har ein vassdragsnatur som sett internasjonalt er unik. Svært få land har vassdrag med ein tilsvarende variasjonsrikdom. 2/3 av dei norske elvene er allereie utnytta til kraftproduksjon, og vi har derfor eit stort ansvar for å sikre dei resterande mot ytterligare utbygging.

OMTALE AV PROSJEKTET

Den øvre og mest omfattande delen av utbygginga er planlagt som eit takrenneprosjekt. Med unntak av eit par mindre bekkar, blir alle elver mellom Breiddalsvatnet og Pollvatnet ført i tunnel til Glitra kraftverk inne i fjellet rett sør for Pollfoss. Hovudelva Otta får på denne strekningen mindre enn 10 % av dagens vassføring. I dag er berre avløpet frå Breiddalsvatnet tatt bort, men dette representerer berre 1/6 av den totale vassføringa. Dessutan er Breiddalsvatnet fylt opp rundt 15. juni, slik at Otta har normal vassføring heile sommaren. Den nedre delen av prosjektet går ut på å føre Otta i tunnel frå Heggebottvatnet til Øyberget kraftverk for bl.a å utnytte fallet i Høgfossen og Dønfoss. Desse fossane får berre att 1/3 av vassføringa. I tillegg er ei 300 kV-linje frå kraftverket planlagt å gå over urørte og nasjonalt verne-verdige areal sør i Reinheimen. Linja vil og kome i konflikt med eit planlagt landskapsvernområde og den verna elva Finna.

NEGATIVE KONSEKVENSAR AV KRAFTUTBYGGINGA

Landskap og opplevingsverdi

Elvene som omfattast av prosjektet blir etter planane anten utan minstevassføring (dei blir heilt tørrlagt) eller med minimal vassføring. Dette vil påverke heile landskapsbildet negativt, og opplevingsverdien i området blir sterkt redusert. Vatn og vassdrag utgjer svært sentrale landskapselement i fjellet, og med tørre elveleie og fossar og stryk utan vatn forsvinn mye av landskapets identitet.

Mange vassdragsnære område der elvene utgjer ein viktig del av heilskapen blir sterkt påverka. Både setergrenda Botn og hytteområdet ved Grotli vil miste den naturlige kontakten med vatn. Dette gjeld og i stor grad Billingen seter, som i dag er lett tilgengelig og gir muligheit for å oppleve vill vassdragsnatur med fossar, stryk og djupe gjel.

Også andre tekniske inngrep innafor utbyggingsområdet vil verke skjemmande. Fleire av dei planlagte tippane blir svært store og synlige i landskapet. Det bør og undersøkast nærmere om tippane vil kunne verke forstyrrande inn på hjorteviltets trekk i området. Dette gjeld særlig den store tippen på sørsida av Heimdalsvatnet.

Eit alvorlig inngrep i intakt fjellnatur er bygging av anleggsvegar. Dei framstår som sår i eit nakent og for det meste ope terreng. I tillegg vil dei stykke opp og fragmentere område, og føre til at sivilisasjonen rykker enda lenger inn i fjellet. For Øvre Ottautbygginga er det planlagt 10 km med anleggsvegar, og ettersom inntaka blir liggande svært høgt, vil vegane kunne bli markerte. Når Opplandskraft hevder at vegen opp til inntaket i Tora blir lite synlig, vil vi understreke at terrenget frå riksvegen og opp til inntaket er svært bratt, slik at vegen blir lett å få auge på.

Konsesjonssøkar har lansert to alternativ for kraftlinje-traseen frå det planlagte Øyberget kraftverk og austover. Begge er konfliktfylte i forhold til landskap og oppleving. Ved alternativ 1 vil traseen gå gjennom vill og for det meste urørt fjellnatur før den går ned i Finndalen. Dette fjell-området er ein del av den planlagte Reinheimen nasjonalpark og kraftlinja vil gå gjennom fullstendig inngrepsfrie område, ein ressurs som er nesten fråverande i Sør-Norge. Også verdifulle kulturminne som dyregraver og gamle vassgrøfter blir påverka av denne traseen. Ved alternativ 2 vil traseen i hovudsak følgje Ottadalføret. Linja vil stort sett bli godt synlig frå dalen, kome i konflikt med viktige nærfriluftsområde og verdi-fulle biotopar for skogs- og rovfugl samt verke forstyrrande på kulturlandskapet.

Friluftsliv og reiseliv

Store delar av utbyggingsområdet er mye brukt til friluftsliv. Verst blir inngrepa i området opp langs Tora frå Billingen, der DNTs hovudinnfallsport frå sør mot Tafjordfjella går. Starten på denne ruta vil bli totalt øydelagt av anleggsveg, tipp, tørre elveløp og eit tunnelinntak med eit større vasspeil oppstrøms. Opplandskraft hevder at hyttene i området har hatt ein auke i belegget frå 1988 til 1991, også dei hyttene som ligg ved regulerte vassdrag. Til dette er å seie at tidsperioden det refererast til er altfor kort. I tillegg er det ingen tvil om at f.eks. strekningen langs Framrusti frå Pollvatnet og opp til Rauddalsmagasinet samt ruta langs Rauddalsvatnet omtrent ikkje blir brukt etter at reguleringa kom. Dei som bruker Skridulaupbu i dag, kjem stort sett nordfrå (Grotli).

Også andre delar av området brukast til friluftsliv, bl.a. sti frå Grotli over mot Framrusti og sti langs Glitra over mot Grotli. I tillegg går det ruter opp langs Stor-Føysa og inn Vuludalen som er mye i bruk.

For hovudelva Otta er konsekvensane av ei utbygging dramatiske. Over ein strekning på drygt 20 km langs riksveg 15, mellom Breiddalsvatn og Pollvatnet, vil vassføringa bli redusert til 1/10, og fosser og stryk vil nærmest forsvinne. I tillegg vil 1/3 av vassføringa i Høgfossen og Dønnfoss bli borte. Denne vegen er ein av dei viktigaste turistsambanda mellom aust og vest, og brukast av fleire hundre tusen kvart år. Den knytter bl.a. saman Stryn og Lom, to av våre aller viktigaste reiselivskommunar som særlig marknadsfører seg med urørt natur. For Skjåk vil ein viktig attraksjon forsvinne, og ei slik naturforringing vil trulig også kunne målast i tapte inntekter. Terskelbygging i Otta vil ha liten virknad på denne strekningen, fordi fallet for det meste er for stort.

Skjåk kommune har og hatt planar for Billingen seter, som var tenkt brukt aktivt som eit opplevingssenter for turistar, der kultur og natur inngår i ein større samanheng. Med tørrlagt elv, anleggsveg og steintipp som nærmaste nabo blir denne satsinga trulig ikkje noe av.

Flora og fauna

Den planlagte takrenneutbygginga med overføring av diverse elver vil ha konsekvensar også for andre delar av nedbør-feltet. F.eks. vil myrer og våtmarker nær vasstrengen trulig bli negativt påverka fordi dei henter vatn frå elvene. Glitra, som etter ei utbygging er planlagt heilt tørr, deler seg i mange mindre greiner straks etter inntaket. Elva forsyner derfor eit større område med vatn. Ein settefiskdam og eit mindre tjern er også avhengig av vatn frå Glitra. Tørrlegging av Måråi vil føre til at Grøntjern ikkje lenger får tilførsel av vatn. Størst blir dei biologiske konsekvensane for Heggebottvatnet, som både skal hevast og fungere som effekt-magasin. 4 m heving vil føre til neddemming av 300 daa. Den ringforma øya i vatnet, som har eigenverdi pga. si spesielle form, vil delvis forsvinne, og med den allsidig og til dels sjelden pionervegetasjon, bl.a mandelpil som tidligare ikkje er funne så langt vest i Ottadalen. Også ein sumpskogtype som her er ved si vestgrense vil gå tapt. I tillegg er det stor usikkerheit knytt til øya i Pollvatnet og kor stabil vassstanden blir her etter ei regulering.

Døgnvariasjonen som er planlagt i Heggebottvatnet vil gi eit svært ustabilt livsmiljø, og kan føre til at få planteartar og strandsoneorganismar etablerer seg. Stranding av fisk pga. rask senking av vasstanden i elva nedstrøms inntaket kan også bli eit problem.

Fiskeforholda i fleire av elvene blir sterkt påverka. Dette gjeld særlig elvestrekningane i Glitra, Måråi og Vulu, der både produksjon og fiskeplassar blir redusert. I Vuluvatn, Pollvatn og Heggebottvatn kan rekrutteringa bli så dårlig at utsetting blir nødvendig.

Konsekvensane ved ei kraftlinje etter alt. 1 gennom eit urørt fjellområde er allereie kommentert, men det kan nemnast at Per Jordhøy i eit temadokument frå NINA skriv at ei 300 kV-linje i dette området vil kunne verke forstyrrande på villreinens trekkmønster. Dersom trekkmønsteret endrast, kan konsekvensen bli at delareal går ut av bruk.

Gjerdeeffekt

Ottas sjølvgjerdeeffekt vil bli borte ved ei utbygging. Dette kan føre til at det må bygges eit gjerde langs elva frå Grotli til nedanfor Pollfoss for å halde kontroll med beitande buskap. Dette blir både eit brutalt visuelt inngrep, og adgangen til elva kan altså forsvinne, noe som vil vere alvorlig for enkelte dyreartar. Når alle sideelver til Otta mellom Framrusti og Breiddalsvatnet tørrleggast, kan resultatet bli svært liten tilgang på vasskjelder. Også for folk som bruker Ottas nærområde til friluftsliv vil eit gjerde på ein lengre strekning vere uheldig.

ALTERNATIVE UTBYGGINGSFORSLAG

I søknaden er fleire reduserte utbyggingsalternativ omtalt. Dei fleste fører til store inngrep i heile det aktuelle området, og vil derfor vere nesten like skadelige som hovudalternativet. Men dei minste alternativa vil vere vesentlig mindre konfliktfylte fordi dei berre omfatter Øyberget kraftverk, og altså ikkje har med takrenneprosjektet. For desse alternativa er det regulering av Heggebottvatnet og lita vassføring i Høgfossen og Dønfoss som er mest negativt. Eit viktig moment er at ved dei minste alternativa er det tilstrekkelig med ei 132 kV-linje. Dette gjer overføringa til Vågåmo mindre konfliktfylt.

Konsesjonssøkar har sagt seg lite nøgd med dei minste alternativa trass i at dei isolert sett er lønnsame. «Vern Øvre Otta» har derfor lansert eit kompromissforslag. Forslaget går kort ut på å utnytte den allereie sterkt regulerte Framrusti som kjem frå Rauddalsvatnet i tillegg til den planlagte utbygginga av fallet mellom Heggebottvatnet og Dønfoss. Dette vil vere et lønnsamt prosjekt med ei relativt god fordeling mellom vinter- og sommarkraft og gi 524 GWh. På denne måten vil ein kunne få ei utbygging utan nye inngrep i den øvste delen av Ottadalen.

DNT kan ikkje støtte dette forslaget, bl.a. fordi det representerer store inngrep i området ved Heggebottvatnet og i Høgfossen og Dønfoss, og fordi vi altså ikkje kan sjå noe behov for ny kraftutbygging som kan forsvare slike inngrep. Dersom full utbygging er det einaste alternativet ser vi det likevel som viktig at forslaget blir greidd ut.

KONKLUSJON

DNT ser ikkje noe behov for ny kraftutbygging i dag. Dette vil berre oppmuntre til sløsing mens målet må vere stabilisering og nedgang i energiforbruket. Vi har også andre og betre måtar å dekke opp ein overgang frå fossile til fornybare energikjelder på. Ved sidan av dette representerer øvre del av Otta ein kombinasjon av tilgjengelig og urørt natur som det er viktig å ta vare på. Utbygginga vil vere eit drastisk inngrep i ein verneverdig del av Norge, noe som understrekast av at den vil vere med og bestemme grensene til den komande Reinheimen nasjonalpark. Gevinsten av ei utbygging kan på ingen måte rettferdiggjere dei store negative konsekvensane den vil ha for landskap, natur/kulturmiljø og reise- og friluftsliv.»

Natur og Ungdom og Den Norske Turistforenings Ungdom har i brev mottatt 31.05.96 uttalt følgende:

«Innledning

Natur og Ungdom og Den Norske Turistforening Ungdom går imot utbyggingsplanene for Øvre Otta. Vi har nok kraft i dette landet, problemet er snarere overforbruk av energi enn

knapphet på energi. Derfor er det unødvendig å sette igang utbyggingsprosjekter med store konsekvenser for natur og miljø. Det vil være mer miljøvennlig å satse penger på nye og fornybare energikilder, samt en mer effektiv utnyttelse av den energien vi allerede har. Å bruke 1,6 milliarder på å ødelegge et verdifullt naturområde er sløsing med både natur og penger.

NU og DNT-U mener de kraftpolitiske konsekvensene ved denne konsesjonssøknaden burde vært tatt med i langt større grad i konsekvensutredningen.

1. Kraftpolitiske konsekvenser

Natur og Ungdom og Den Norske Turistforenings Ungdom mener at vi ikke trenger kraften vi får fra utbyggingen av Øvre Otta. Problemet i norsk energipolitikk i dag er overforbruk av energi, ikke knapphet på energi. Utbygging av mer vannkraft vil dermed bare supplere et allerede overfylt marked.

Norge er allerede i dag et av de landene i verden med størst forbruk av energi pr. innbygger. Ved å gjøre enda mer energi tilgjengelig på det norske kraftmarkedet vil prisene synke og energiforbruket stadig øke, noe som vil gjøre det mindre lønnsomt å satse på de miljøvennlige alternativene: Energieffektivisering og alternative energikilder.

I 1987 sa lederen for «Verdenskommisjonen for miljø og utvikling»- Gro Harlem Brundtland- at Vestens forbruk av energi måtte reduseres med 50 % for å hindre en økt drivhuse-ffekt. Siden 1987 har Norge tredoblet sin oljeproduksjon og økt sitt energiforbruk med ca. 11 %. Dette viser klart avstanden mellom ord og handling i den norske miljøpolitikken.

NU og DNT-U mener at alle mulige energieffektiviseringstiltak må gjennomføres før nye vannkraftprosjekter settes ut i livet. I følge NOE, NVE og energidata er det i dag mulig å frigjøre 34,8 TWh på det norske fastlandet. Av dette kan 10,0 TWh frigjøres ved å oppgradere allerede eksisterende vannkraft-verk. Dette svarer til ca. 10 ganger energigevinsten man vil oppnå ved å bygge ut Øvre Otta.

Ca. 2/3 av de vassdragene som det lønner seg å utnytte, eller 109,7 av totalt ca. 175 TWh, er allerede utbygd. Dette har medført store konsekvenser for Norges vassdragsnatur. Vi går sterkt imot at enda et område med mye urørt vassdragsnatur legges i rør som følge av det norske samfunnets overforbruk av energi.

2. Konsekvenser i utbyggingsområdet, natur- og opplevelsesverdi

Utbyggingen vil gå hardt ut over den flotte naturen i Skjåk, med store negative konsekvenser for friluftsliv og deler av turismen i området, først og fremst på grunn av tørrleggingen av elvene i Billingsdalen. Området er det mest brukte rekreasjonsområdet i Skjåk. Store deler av området er også lett tilgjengelig for turister, i og med at Otta er godt synlig fra Rv. 15, hovedveien til Geiranger og Styn og en av de viktigste fjellovergangene mellom øst og vest.

Pollfossen skal etter planene få en gjennomsnittlig minstevannsføring på 3,1 m3/s, med maksmal minstevannføring 9,7 m3/s. I flomtoppene kan fossen nå opp i både 100 og 200 m3/s, med andre ord vil utbyggingen på det nærmeste tørrlegge hele fossen. NU og DNT-U vil forøvrig vise til mangler i vannføringsoversiktene i konsesjonssøknaden, i flere av kurvene som viser vannføring før og etter utbygging går kurvene langt utenfor diagrammene. Dermed blir det i flere tilfeller umulig å lese av kurvene hvor store konsekvenser uthyggingen vil få.

Inntaket av Tora og Føysa skal etter planen skje like i nærheten av den foreslåtte Reinheimen Nasjonalpark. Tunnel-inntakene, sammen med steintippene som plasseres i området, vil være svært skjemmende og føre til sterkt redusert opplevelsesverdi i et meget verdifullt område. Blant annet går DNTs tursti til Tafjordfjellene langs hele den berørte strekningen av Tora, og minstevannføringen på 0,5 m3/s vil ikke gi inntrykk av den naturlige villskapen elva har nå.

Utbygging av Øyberget kraftverk medfører en heving av Heggebottvatnet med fire meter. Dette vil føre til at man ødelegger et sumpskogområde ved Heggebotnvatnet, samt at øya midt i vatnet forsvinner. Denne øya er hekkeplass for en del ender og vadere. I tillegg vil Høgfossen bortimot forsvinne (minstevannføring 1 m3/s), samt at Dønfossen mister 2/3 av vannføringen ved en slik regulering.

Turistvirksomheten i Skjåk vil sannsynligvis bli sterkt berørt av inngrepene i Pollfossen, Høgfossen og Dønfossen, tre av de store turistattraksjonene i Skjåk. Turistvirksomhetene ligger så og si vegg i vegg med fossefallene. Dønfoss Camping og Pollfoss Gjestehus får isteden store kraftverk som nærmeste naboer.

I tillegg vil tunnelsprengningene føre til at totalt 2,7 millioner kubikkmeter stein skal plasseres i seks steintipper. Dette er et stort naturinngrep i seg selv, og tippene blir også svært skjemmende i landskapet.

3. Konsekvenser på grunn av kraftlinjene

Konsekvensene av kraftlinjene er avhengige av hvilket linje-alternativ som velges. Fjellalternativet vil forstyrre viktige villreintrekk, i tillegg kan vinter- og vårbeite på Liafjellet, som også er kalvingsområde, bli forstyrret. Dette bør avklares før dette linjealternativet eventuelt velges. Det er dessuten god dokumentasjon på at kraftlinjer går ut over typebestanden, på grunn av fugl som kolliderer med linjene.

Fjellalternativet vil også komme like i utkanten av den foreslåtte Reinheimen nasjonalpark, i hovedsaklig urørt fjellterreng. De 30-35 meter høye kraftlinjene vil være svært skjemmende, særlig siden de blir synlige på flere mils avstand. En søknad om å varde en sti i området ble avslått av miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland for få år siden, på grunn av at det ville vært et for stort inngrep i urørt natur.

Fjellområdet som blir berørt av kraftlinjene inneholder også flere 1000 år gamle og godt bevarte dyregraver, samt vannveier som også er av anseelig alder. Dette er viktige kulturminner som ikke må ødelegges.

Hvis man velger dal-løsningen, vil en 36 meter bred kraftgate ta tilsammen 850 mål skog, og dessuten være skjemmende for befolkningen.

4. Inngangsport for mer utbygging

Vinstra Kraftlag kommer etter all sannsynlighet til å søke om konsesjon til utbygging av Nedre Otta (fra Lalm til Harpefoss). Bygges en tunnel her, muliggjør det en påbygning av Rauddalsmagasinet med ca. 50 meter, hvor vannet fra hele takrennesystemet til Øvre Otta sendes vår, sommer og høst for å bli tappet som vinterkraft. Dette gir både Opplandkraft og Vinstra Kraftlag vinterkraftpriser istedenfor sommerkraft-priser, og vil derfor være svært økonomisk lønnsom for begge selskapene.

En slik utbygging vil få store konsekvenser. Rauddalen vil bli ødelagt, og i tillegg vil den høye vintervannføringen føre til mye frostrøyk nedover hele Gudbrandsdalen. Dessuten blir vår-flommen fra Otta flyttet til neste vinter, noe som kan få konsekvenser for bl.a. algeveksten i Mjøsa. Full påbygging av Rauddalsmagasinet er imidlertid avhengig av utbygging av både Øvre og Nedre Otta, mens en mindre påbygning kan være aktuelt selv uten en Nedre Otta-utbygging.

NU og DNT-U frykter at den planlagte utbyggingen av Øvre Otta, samt utbygging av Nedre Otta og heving av Rauddalsdammen, lett vil følge etter hverandre. Vi frykter det blir svært vanskelig å stoppe de øvrige prosjektene hvis takrenneprosjeketet blir gjennomført.

På dette grunnlaget går Natur og Ungdom og Den Norske Turistforenings Ungdom mot utbyggingsplanene for Øvre Otta.»

Samarbeidsrådet for Naturvernsaker (SRN) har i brev av 24.05.96 uttalt følgende:

«ENERGISITUASJON

SRN ser ikke at det foreligger noe reelt behov for økt produksjon av elektrisk kraft i Norge. I stedet for å satse på nye kontroversielle kraftutbyggingsprosjekter, vil SRN understreke at den overordnede oppgaven nå er å få til en stabilisering og nedgang i det norske forbruket av elektrisk kraft. Dersom det skulle være et mål å skaffe ny elektrisk kraft, kan dette skje på langt mer miljøvennlige måter enn ved å gjennomføre store, ødeleggende kraftutbygginger i urørt og verdifull natur. Eksempler er:

  • Det finnes et potensial for opprusting av gamle kraftverk på 5 TWh (plansjef i Akershus Energiverk, Arne Th. Rønning, Dagbladet 02.05.96).

  • Ifølge Energidata A/S i Trondheim, sitter Norges offentlige og private husholdninger på et ENØK-potensial på 22 TWh som det i gjennomsnitt vil koste rundt 2 kr/kWh å frigjøre. I industrien skulle det også være betydelige mengder elektrisk kraft som kan spares ved økonomiseringstiltak.

  • Nye, fornybare energikilder som solkraft, bioenergi, bølge- og vindkraft må i langt større grad komme inn som reelle alternativ. Dette krever økt vilje til å satse på forskning og utvikling, slik at det store potensialet som ligger her kan utløses.

Energiøkonomisering er ikke et isolert økonomisk spørsmål. Det er opp til våre folkevalgte politikere å sette i verk tiltak som stimulerer strømsparing. Det gjelder f.eks. bedre tilskuddordninger til ENØK-tiltak, grundig informasjon om det store potensialet for energieffektivisering, aktiv bruk av tariffer/priser/avgifter, innføring av ytelseskrav til teknisk utstyr, påbud om ENØK-tiltak i nye bygg osv.

Norge har i en årrekke utvekslet kraft med nabolandene. Fra 1970 til 1994 har vi eksportert 162 TWh, mens vi i det samme tidsrom har importert 36 TWh. Kun i 1977 har vi vært netto-importør av kraft. Dette skulle tilsi at vi med dagens forbruk har marginer å gå på. I tillegg har norske kraftselskap de siste åra inngått tre omfattende og langsiktige utvekslingsavtaler med utenlandske selskap. Noe av bakgrunnen for disse avtalene var at de skulle redusere eller fjerne behovet for ny kraftutbygging i Norge.

På grunnlag av disse argumentene finner SRN det uakseptabelt å foreta ny utbygging av vassdrag med stor verdi for friluftsliv, reiseliv og naturfag. Norge har en vassdragsnatur som er unik i internasjonal sammenheng. Svært få land har vassdrag med en tilsvarende variasjonsrikdom. De fleste norske elver er allerede utnyttet til kraftproduksjon, og derfor har vi et stort ansvar for å sikre de resterende mot ytterligere utnytting.

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET

Den øvre og mest omfattende delen av utbygginga er planlagt som et takrenneprosjekt. Med unntak av et par mindre bekker, skal samtlige elver og bekker mellom Breiddalsvatnet og Pollvatnet føres i tunnel til Glitra kraftverk inne i fjellet rett sør for Pollfoss. Alle inntak bortsett fra Breiddalsvatnet ligger på kote 975-990. Rauddalsmagasinet får uendret regulering. Den nedre delen av prosjektet går ut på å lede Otta inn i en tunnel fra Heggebottvatnet til Øyberget kraftverk som er planlagt lagt inn i fjell på nordsiden av Dønfoss. Her er det meningen å utnytte fallet i Høgfossen og Dønfossen.

Krafta er planlagt ført østover fra Øyberget kraftverk ved ei 300 kV-linje gennom et stort sett urørt fjellområde før linja føres ned i Finndalen, som er under vurdering som landskapsvernområde. Den planlagte traseen går parallelt med den vernede elva Finna.

NEGATIVE KONSEKVENSER AV UTBYGGINGA

Landskap og opplevelsesverdi

De elvene som omfattes av prosjektet er enten planlagt uten minstevassføring (de blir helt tørrlagt) eller med minimal vassføring. Dette vil virke negativt inn på hele landskapsbildet, og opplevelsesverdien i området blir sterkt redusert. I fjellandskap er vann og vassdrag svært sentrale landskapselement; de er selve nerven i landskapet. Derfor er det planlagte takrenneprosjektet, der alle større elver tas inn og i praksis tørrlegges, så dramatisk for områdets kvalitative verdi. Også elvenes nærområde vil lide sterkt av en tørrlegging. Både setergrenda Botn og hytteområdet ved Grotli vil miste enhver kontakt med vann i naturlige omgivelser. Det samme gjelder i stor grad også Billingen seter, som i dag er lett tilgjengelig og gir mulighet for å oppleve vill vassdragsnatur med fosser, stryk og dype gjel.

Det er planlagt flere tipper i anledning utbyggingen. Flere av disse vil bli svært store og virke skjemmende i landskapet. Det er også et spørsmål om de vil kunne virke forstyrrende inn på hjorteviltets trekk i området. Dette gjelder i særlig grad den store tippen på sørsida av Heimdalsvatnet. Dette er et moment som bør undersøkes nærmere.

Til de planlagte inntakene vil det bygges 10 km med anleggsveger. Da inntakene er ment å ligge svært høyt, vil vegene kunne bli skjemmende i et nakent og for det meste relativt åpent fjellandskap. I tillegg vil de stykke opp og fragmentere områdene, og føre til at sivilisasjonen rykker enda lenger inn i fjellet.

Konsesjonssøker har lansert to alternativer for kraftlinje-traseen fra det planlagte Øyberget kraftverk og østover. Begge er konfliktfylte i forhold til landskap og opplevelse. Ved alternativ 1 vil traseen gå gjennom vill og for det meste urørt fjellnatur før den går ned i Finndalen. Dette fjell-området er en del av den planlagte Reinheimen nasjonalpark og kraftlinja vil gå gjennom fullstendig inngrepsfrie områder, en ressurs som er nesten fraværende i Sør-Norge. Også verdifulle kulturminner som dyregraver og gamle vanngrøfter blir berørt av denne traseen. Ved alternativ 2 vil traseen i hovedsak følge Ottadalføret. Linja vil stort sett bli godt synlig fra dalen, berøre viktige nærfriluftsområder og verdifulle biotoper for skogs-/rovfugl samt virke forstyrrende på kulturlandskapet.

Friluftsliv og reiseliv

Store deler av utbyggingsområdet er mye brukt til friluftsliv. Sterkest berørt blir området opp langs Tora fra Billingen, der DNTs hovedinnfallsport fra sør mot Tafjordfjella går. Starten på denne ruta vil bli totalt ødelagt av anleggsveg, tipp, tørre elveløp og et tunnelinntak med et større vannspeil oppstrøms. Også andre deler av området brukes til friluftsliv, bl.a. sti langs Glitra over mot Grotli og stier innover mot Rauddalen. I tillegg går det ruter opp langs Stor-Føysa og inn Vuludalen som er mye i bruk.

For hovedelva Otta er konsekvensene dramatiske. Over en strekning på drøyt 20 km langs riksveg 15, mellom Breiddalsvatn og Pollvatnet, vil vassføringa bli redusert til 1/10, og fosser og stryk vil nærmest forsvinne. I tillegg vil 1/3 av vassføringa i Høgfossen og Dønnfoss tas bort. Denne vegen er en av de viktigste turistforbindelsene mellom øst og vest, og trafikkeres av flere hundre tusen hvert år. Den knytter bl.a. sammen Stryn og Lom, to av våre aller viktigste reiselivskommuner som særlig markedsfører seg med urørt natur. For Skjåk vil en viktig attraksjon forsvinne, og en slik natur-forringelse vil trolig også kunne måles i tapte inntekter. Terskelbygging i Otta vil ha liten virkning på den berørte strekningen, da fallet for det meste er for stort.

Flora og fauna

Tørrleggingen av elver og våtmarkssystem har klare biologiske effekter. Myrområder nær vannstrengene vil trolig bli negativt påvirket fordi de henter vannet fra elvene. Hevingen av Heggebottvatnet med 4 m vil føre til en neddemming av 300 daa. Den ringformede øya i vannet, som har egenverdi pga. sin spesielle form, vil delvis forsvinne, og med den en allsidig og til dels sjelden pionervegetasjon samt en sumpskogtype.

Glitra, som etter en utbygging er planlagt helt tørr, deler seg i mange mindre greiner straks etter det planlagte inntaket. Elva forsyner derfor et større område med vann. En større settefiskdam og et mindre tjern er også avhengig av vann fra Glitra. Tørrlegging av Måråi vil medføre at Grøntjern ikke lenger får tilførsel av vann.

Fiskeforholdene i flere av elvene blir sterkt berørt. Dette gjelder særlig elvestrekningene i Glitra, Måråi og Vulu, der både produksjon og fiskeplasser påvirkes. I Vuluvatn, Pollvatn og Heggebottvatn kan rekrutteringa bli så redusert at utsetting blir nødvendig.

Alternativ 1 for den planlagte kraftlinja vil gå tvers gjennom verdifulle villreinområder. Per Jordhøy skriver i et temadokument fra NINA at en 300 kV-linje i dette området vil kunne virke forstyrrende på villreinens trekkmønster. Dersom trekkmønsteret blir påvirket, kan konsekvensen være at delarealer går ut av bruk.

Gjerdeeffekt

Ottas sjølgjerdeeffekt vil bli borte ved en utbygging. Dette kan medføre at det må bygges et gjerde langs elva fra Grotli til nedenfor Pollfoss for å holde kontroll med beitende buskap. Adgangen til elva kan altså bli borte, noe som vil være alvorlig for enkelte dyrearter. Når alle sideelver til Otta mellom Framrusti og Breiddalsvatnet tørrlegges, kan resultatet bli svært liten tilgang på vannkilder. Også for folk som bruker Ottas nærområder til friluftsliv vil et gjerde på en lengre strekning være uheldig.

ALTERNATIVE UTBYGGINGSFORSLAG

I søknaden er flere reduserte utbyggingsalternativ omtalt. De fleste medfører store inngrep i hele det aktuelle området, og vil følgelig ha flesteparten av de negative konsekvensene som er nevnt foran. De minste alternativene er imidlertid vesentlig mindre konfliktfylte, da de utelater den øverste delen av dalen og dermed også Glitra kraftverk. Her er det strekningen f.o.m. Heggebottvatnet t.o.m. Dønfossen som vil bli berørt. Et viktig moment ved de minste utbyggingsalternativene er at de vil klare seg med en 132 kV-linje. Dette gjør også overføringen til Vågåmo mindre konfliktfylt. Konsesjonssøker har hele tiden sagt seg misfornøyd med de minste alternativene på tross av at de isolert sett er lønnsomme. «Vern Øvre Otta» har derfor lansert et kompromissforslag. Forslaget går i korthet ut på å utnytte den allerede sterkt regulerte Framrusti som kommer fra Rauddalsvatnet i tillegg til den planlagte utbyggingen av fallet mellom Heggebottvatnet og Dønfossen. Dette vil være et lønnsomt prosjekt med en relativt god fordeling mellom vinter- og sommerkraft og gi 524 GWh. På denne måten vil man kunne få en utbygging uten nye inngrep i den øverste delen av Ottadalen.

SRN finner også dette forslaget uakseptabelt fordi det representerer store inngrep i området ved Heggebottvatnet og i Høgfossen og Dønnfoss, men ber likevel om at det blir utredet hvis full utbygging skulle bli det eneste alternativet.

KONKLUSJON

Den planlagt utbygde delen av Øvre Otta representerer en sjelden kombinasjon av tilgjengelig og urørt natur.

Utbyggingen vil være et drastisk inngrep i en verneverdig og verdifull del av Norge, noe som understrekes av at den vil bestemme grensene til den kommende Reinheimen nasjonalpark.

Også av energimessige grunner finner SRN enhver utbygging av Øvre Otta uakseptabel. Gevinsten av en utbygging kan på ingen måte rettferdiggjøre de store negative konsekvensene den vil ha for landskap, natur/kulturmiljø og reise- og friluftsliv.»

Norges Miljøvernforbund har i brev av 26.05.96 uttalt følgende:

«NMF er sterkt imot de planene som foreligger om kraftutbygging i Øvre Otta. Norge har i dag nok energi for å kunne dekke etterspørselen innen Norge både i nåtid og i fremtid. Energisløsing og lite satsing på enøk-tiltak i samfunnet gjør at man enkelte tider av året får lite spenning på nettet. NMF mener det et er feil måte å gripe an saken på med å bygge ut nye kraftstasjoner. NMF krever at planene om utbygging av Øvre Otta skrinlegges.

Det vil med bakgrunn i overforstående krav ikke være nødvendig med nye traser for kraftledninger. NMF vil allikevel komme med kommentarer til de forslag som foreligger.

NMF vurderer følgende alternativer som best for 300 kV kraftledning:

Øyberget-Bismo-Honnsjøen, trasealternativ 2.0

Honnsjøen-Liafjell-Vågåmo, trasealternativ 1.0

NMF kan ikke se nødvendigheten av å legge ny trase for kraftledningen. NMF krever at den nye 300 kV kraftledningen så langt det er mulig samordnes med eksisterende kraftlinje. Dette vil begrense naturinngrepene betraktelig. Enkelte deler av den foreslåtte traseen for kraftlinjen vil berøre bolig-områder. Stadig nye forskningsresultater nasjonalt og internasjonalt viser at det er en sammenheng mellom elektro-magnetiske felt og ulike helseplager. NMF krever at kraftledningen på 300 kV ikke legges nærmere boliger og institusjoner, enn at maksimalt magnetfelt ved bolig/institusjon er 250 nanoTesla (nT). Dette vil i praksis si 200 meter for en 300 kV kraftlinje. Lignende strenge retningslinjer er allerede i bruk i flere nasjoner, bl.a i Sovjet og flere steder i USA. I tillegg har Tyskland nylig innført loverk mot eksponering av elektromagnetiske felt fra kraft-institusjoner. I de tilfeller kraftledningen kommer så nært boliger og institusjoner at det elektromagnetiske feltet overstiger 250 nT, krever NMF at kraftledningen kables. Det vil føre til en kraftig reduksjon av de elektromagnetiske feltene.

NMF har i en årrekke jobbet med elektromagnetiske felt og mulig helsefare. Gjennom disse årene har NMF opparbeidet seg en betydelig kompetanse på området, og fulgt med i sakens utvikling både nasjonalt og internasjonalt.

Til nå har vi sannsynligvis bare avslørt toppen av isfjellet i en sak der hele Norges befolkning er skadelidende. Store høyspentlinjer tett opp mot boligfelt i tillegg til transformatorkiosker innbygd i barnehager, avspeiler omfanget av saken. Stadig flere internasjonale rapporter, i tillegg til Verdens helseorganisasjon (WHO), slår alarm om helsefaren i tilknytning til elektromagnetiske felt.

NOU-en (1995:20) om elektromagnetiske felt og helse-forslag til en forvaltningsstrategi legger fram og bagatelliserer en hel rekke forskningsarbeid i utlandet. I tillegg legges det fram løsninger som forkastes pga høye økonomiske kostnader. Hvor mye koster det ikke samfunnet og helsesektoren at et stort antall personer har helseproblemer tilknyttet elektro-magnetiske felt. Vi står i dag overfor et helseproblem vi ennå ikke ser omfanget av. Dette betyr at Norske myndigheter er nødt til å bruke føre-var-prinsippet. Vi vet i dag nok til begynne arbeidet med å redusere og begrense folks belastning fra elektromagnetiske felt.

I NOU-en slåes det fast at det «ikke er tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å knytte det kreftfremkallende potensiale ved å bo nær kraftledninger til de magnetiske feltene som omgir ledningene». Dette er galt. Kroppens funksjoner er regulert av elektriske signaler. Det gjelder bl.a. nervereaksjoner, hormonutskillelse og transport over celle-membraen. Når kroppen over lengre tid påvirkes av til dels kraftige magnetfelt, vil dette føre til forstyrrelser i systemet. Dette vil igjen kunne føre til økt hyppighet av f.eks. muskelsmerter eller kreft, noe stadige nye undersøkelser slår fast. Det er påvist at magnetfelt fra høyspentledninger, elektriske apparater og installasjoner kan hemme kroppens produksjon av det kreftforebyggende hormonet melatonin. Dette hormonet produserer kroppen mest av om natten, noe som tilsier at man er ekstra utsatt ved belastning av magnetfelt på denne tiden av døgnet. Resultatet kan blandt annet være redusert immunforsvar, brystkreft, leukemi og kreft i hjernen. I tillegg har melatonin stor betydning for vårt velbefinnende og humør. Spørsmålet man kan stille seg er hvor mange mennesker i Norge som med myndighetenes stilletiende velsignelse lider av elektromagnetiske felt. Stadig nye forskningsrapporter, spesielt fra USA, konkluderer med at det er en økt helsefare ved å belastes av elektromagnetiske felt fra elektriske installasjoner. Med elektriske installasjoner menes spesielt varmekabler, transformatorer og høyspentlinjer.

Forskning omkring elektromagnetisk felt

1) I Sverige viste en undersøkelse (IMM-rapp. s 192) ufført av Institutt for Miljømedisin ved det Karolinske Instituttet, at kreftfaren økte når mennesker ble eksponert for elektro-magnetisk felt fra kraftlinjer, og særlig gjaldt dette barn. Risikoen for leukemi ble tredobblet for barn som bodde 50 m eller nærmere en høyspentledning på 220 kilovolt (KV) eller mer.

2) En tilsvarende dansk undersøkelse (Kræftens bekæmpelse canserrig. 1992) konkluderte med økt risiko for lymfekreft blant barn, selv ved svake magnetfelt (nedre grense 100 nanoTesla (nT)) Ved en feltstyrke på mer enn 400 nT fikk en også signifikante statistiske utslag for to andre kreftformer som var undersøkt, hjernesvulst og blodkreft.

3) Helseundersøkelser av arbeidere ved høyspenningsanlegg i Sovjetunionen har vist:

  • Forstyrrelser i nerve- og sirkulasjonssystem

  • Forstyrrelser i mage- og tarmkanalen og i blodets kjemiske sammensetning.

  • Større hyppighet av virkninger som tretthet, hodepine, svimmelhet, kvalme, irritabilitet og kraftløshet i forhold til arbeidere som ikke var utsatt for høyspenning (SIS rapport 1982:7).

4) Bedriften Terra Controll gjennomførte sommeren 1993 en innemiljøanalyse ved Senjahopen barnehage i Berg kommune, Troms. I flere år hadde det vært et stort sykefravær blant de ansatte. Den største fraværsprosenten skyldtes luftveisplager av ulike slag. Men det var også mer diffuse plager som f.eks hodepine, utslett, tretthet og hudproblemer. Det var også en del sykdom blant ungene i barnehagen, deriblant luftveisplager. Terra Controll mente at hovedårsakene til problemene var ventilasjonsvarmen og gulvarmen. Ventilasjonsanlegget ble kontrollert og visse forbedringer utført. Når det gjaldt gulvarmen, var dette etter Terra Controlls mening ekstremt uheldig. Varmekablene gir fra seg elektro-magnetiske felt når de står på, og disse feltene blir i stadig sterkere grad sett på som en alvorlig helserisiko.

Terra Controll anbefalte de ansatte til å ikke bruke gulvarme i den tiden barn og voksne oppholdt seg i lokalene. Gulvarmen kan slås på når man går hjem om ettermiddagen, og slås av når man kommer om morgenen. Styrer ved barnehagen rapporterte etter 6 måneder at inneklimaet ble betydelig forbedret etter tiltakene og at sykdomsbildet blant barna endret seg og at det er mindre sykdom enn før.

Vanlige plager hos mennesker som har vært eksponert for denne type magnetfelt er tretthet, hodepine, søvnvansker, muskel-smerter, depresjoner, allergi, stress, hukommelsessvikt og kreft.

5) I 1994 ble det offentliggjort en norsk undersøkelse foretatt av Harboeutvalget oppnevnt av Helse og sosial-departementet. Undersøkelsen konkluderte med at det var en overhyppighet av leukemi hos barn som bodde i nærheten av høyspentledninger. I følge leder i utvalget, prof.dr.med. Morten Harboe ved Universitetet i Oslo, kan varmekabler avgi like kraftige elektromagnetiske felt som høyspentlinjer.

6) Overingeniør Odd Håland i Lyse Kraft påviste ved Risnes barnehage i Tananger at varmekabler i gulv kan avgi mer enn dobbelt så kraftige magnetfelt som høyspentlinjer. I rom med enveis varmekabler er det målt opptil 10 000 nT 10 cm over gulvet (bryter på 3), 3000 nT 30 cm fra gulvet og 350 nT fra 50 cm og opp til taket. Når vi vet at danske undersøkelser har påvist økt risiko for lymfekreft blant barn utsatt for magnet-felt helt ned til 100 nT, er dette alvorlig.

7) Undersøkelse i barnehager i Bergen.

67 barnehager i Bergen er med i undersøkelsen. Av disse oppga 33 at de har varmekabler i gulvet, 18 barnehager har ikke varmekabler, mens 16 ikke ønsket å besvare spørsmålet. Dette betyr at 65 % av de barnehagene som besvarte spørsmålet bruker varmekabler.

Røft regnet betyr dette at nærmere 8000 barnehagebarn i Bergen, flere timer daglig risikerer å bli eksponert tor elektromagnetiske felt som er 100 ganger større enn det nivå som er påvist å være helseskadelig.

De fleste barnehagene med varmekabler oppgir at disse er plassert på toalett, garderobe og noen oppholdsrom. Småbarnsavdelingene har ofte varmekabler i gulvene. Det er videre de nyere barnehagene som har innstallert varmekabler. Flere respondenter ga uttrykk for at innemiljøet var dårlig p.g.a. varmekablene. En barnehage (Våkleivbrotet bhg.) opplyste at varmekablene i gulvet bare sto på om natten pga. eksponeringsfaren. Ingen respondenter visste om gulvet hadde enveis eller toveis (ikke skadelige) ledere.

Dersom undersøkelsen fra Bergen er representativ for landet som helhet er det fare for at rundt 120 000 barn dag blir utsatt for helseskadelig elektromagnetiske felt.

8) Nylig konkluderte den nasjonale komiteen for strålebeskyttelse og måling (NCRP) i USA at eksponering av elektromagnetiske felt var helsefarlig.

Som et føre-var-prinsipp foreslår komiteen følgende forsiktighetsregler.

1. Nye barnehager, skoler og lekeplasser skal ikke plasseres der de elektromagnetiske feltene overstiger 200 nanoTesla.

2. Ny bebyggelse skal ikke skje under kraftlinjer der de elektromagnetiske feltene overstiger 200 nanoTesla.

3. Nye elektriske installasjoner i bygninger (trafo og ledningsnett) skal ikke bygges der de måtte produsere mer enn 200 nanoTesla på byggets oppholdssteder.

4. I nye kontorer og bedrifter skal ikke arbeiderne utsettes for større elektromagnetiske felt enn 200 nanoTesla.

Statens Strålevern (SSV) som har det sentrale ansvaret for vurdering av helseeffekter, og utvikling av prinsipper for strålevern, mislykkes fullstendig i sitt arbeid. Så lenge det ikke innføres konkrete forskrifter, så vil man ikke komme lengre enn der man er i dag. På grunn av manglende retningslinjer å forholde seg til, blir helsefaren satt til side av lokale myndigheter. Resultatet blir at folk blir utsatt for langt større magnetiske felt enn det som er forsvarlig.

SSV villeder bevist norges befolkning, når de sier at de per i dag ikke har funnet grunnlag for å formulere retningslinjer eller anbefalinger av den art som f.eks energiverket i Sverige har overlevert landets regjering.

Er svenske barn mer verdt enn norske?

De svenske anbefalingene er basert på et føre-var-prinsipp der f.eks skoler, daghjem, lekeplasser osv. ikke legges nær kraftledninger og transformatorer. Det svenske energiverket anbefalte i 1990 regjeringen å legge slike institusjoner så langt fra installasjonene at magnetfeltet ble redusert til under 200-300 nanoTesla. I praksis vil dette si omkring 50-60 meter for transformator-er. For høyspentledninger på 132 KV og 3-400 KV vil dette si en sikkerhetsavstand på henholdsvis 100 meter og 200 meter. Lignende strenge retningslinjer er allerede i bruk i flere nasjoner, bl.a i Sovjet og flere steder i USA. I tillegg har Tyskland nylig innført loverk mot eksponering av elektro-magnetiske felt fra kraftinstitusjoner. Ved å legge høyspentlinja i kabler kan man få redusert det elektromagnetiske feltet betydelig. Magnetfelt rundt kabler avtar svært raskt med avstanden, og det elektromagnetiske feltet har derfor mindre utstrekning enn rundt luftledninger. Ved å legge en 300 KV høyspentlinje i kabel kan man få redusert sikkerhetsavstanden med 80 %, fra 100 meter til 20 meter. (Bergenshalvøens kommunale kraftselskaps info-folder: Finnes det noen sammenheng?). Norges Miljøvernforbund krever at:

  • krafutbyggingen av Øvre Otta skrinlegges.

Det vil med bakgrunn i overforstående krav ikke være nødvendig med nye traser for kraftledninger. NMF vil allikevel komme med kommentarer til de forslag som foreligger.

NMF vurderer følgende alternativer som best for 300 kV kraftledning:

Øyberget - Bismo - Honnsjøen, trasealternativ 2.0

Honnsjøen - Liafjell - Vågåmo, trasealternativ 1.0

NMF krever at:

  • den nye 300 kV kraftledningen så langt det er mulig samordnes med eksisterende kraftlinje.

  • kraftledningen mellom Glitra og Øyberget kables.

  • kraftledningen på 300 kV ikke legges nærmere boliger og institusjoner, enn at maksimalt magnetfelt ved bolig/institusjon er 250 nanoTesla (nT). Dette vil i praksis si 200 meter for en 300 kV kraftlinje.»

Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oppland har i brev av 14.05.96 uttalt følgende:

«1. Prinsipielt standpunkt.

Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland tar avstand fra utbygginger som medfører generelt økt energiforbruk i Norge. Det kan hevdes at vannkraftutbygging representerer en miljøvennlig framstilling av energi i motsetning til atomkraft, kull og olje. Når kraftutbygginger bare betyr en økning av den totale tilgangen på energi, uten at det samtidig inngås forpliktende reduksjoner av andre mere miljøskadelige energikilder, vil imidlertid et slik argument være uholdbart. NOF, avd. Oppland vil derfor på prinsipielt grunnlag gå mot - dette utbyggingsprosjektet, og oppfordrer istedet NVE og politiske myndigheter til å i satse sterkere på energisparende tiltak. Vi bør vise at vi tar ansvar for miljøet også internasjonalt ved å redusere vårt eget energiforbruk, og ta bedre vare på vår gjenværende vassdragsnatur.

2. Vurderinger av den underliggende fagutredningen.

Det naturfaglige grunnlaget for konsekvensutredningen inneholder alvorlige svakheter som gjør det vanskelig å vurdere konfliktgraden til de alternative utbyggingsløsningene. Dette kommer klarest fram i behandlingen av skogområdet mellom Botn og Billingen. Her avdekker ikke fagutredningene (Erikstad m fl 1992) noen spesielt verdifulle forekomster. I ettertid er det i andre forbindelser blitt registrert naturverdier av nasjonal og kanskje internasjonal betydning her (Lindblad 1996). Verdiene til dette området er dermed heller ikke vurdert i konsekvensutredningene. Bare i informasjonsheftet om utbyggingen (Sæle, udatert) er det så vidt kommet inn på disse naturverdiene. På side 13 står følgende: «Ulvelavforekomstar i området vert i svært liten grad ramma. - Urskog i øvre del vert i liten grad ramma.» Dette er vurderinger som ikke er gjort av fagfolk, men av Opplandskraft (W Nordheim, pers. medd.), uten noen faglig redegjørelse for påstandene.

Foruten forekomsten av nasjonalt og internasjonalt truede plantearter (sopp og lav), forekommer det også flere truede fuglearter i området, bl.a. hønsehauk, dvergspett og tretåspett. Dette er arter som normalt krever store arealer med sammenhengende, gammel og lite påvirket skog, d.v.s en naturtilstand som særmerker deler av utbyggingsområdet, og som gjør dette så verdifullt. Kraftutbyggingen vil etterlate seg et landskap «gjennomhullet» av mer eller mindre tørrlagte vassdrag, steintipper, veger, kraftlinjer og andre inngrep. Den verdien størsteparten av området har som et økosystem uten større inngrep i nyere tid vil dermed bli vesentlig redusert. I verneplanen for barskog ble bevaring av barskog med hele, intakte vassdragssystemer tillagt spesiell stor vekt, en kvalitet som definitivt faller bort med den planlagte utbyggingen. Påstanden til Opplandskraft om at naturverdiene tilknyttet den gamle barskogen med tilhørende artsmangfold mellom Botn og Billingen i liten grad blir rammet, er derfor faglig sett uholdbar, og svekker kvaliteten og tiltroen til konsekvensutredningen.

Også for øvrig lider de underliggende fagutredningene av alvorlige svakheter. Dette er kanskje mest åpenbart på florasiden, men flere kritikkverdige forhold kan påpekes også i ornitologisk sammenheng.

  • Forekomsten av truede, sjeldne og sårbare fuglearter er ikke spesielt vurdert. Det er disse artene som skal tillegges størst vekt når en behandler virkninger på det biologiske mangfoldet, men på faunasiden er dette temaet helt utelatt. Dette på tross av at en rekke fuglearter som er ført opp på lista over truede arter i Norge (Direktoratet for naturfor-valtning 1992) er kjent fra utbyggingsområdet, og enkelte av dem er også nevnt i fagutredningen (Erikstad m.fl. 1992).

  • Fagutredningen har form som punktundersøkelser og punktvise konsekvensutredninger. For fuglelivet er betraktninger der virkninger på økosystemet som helhet tas opp, i liten grad utført. Eksempler på uheldige utslag av dette, er at utbyggingsområdet huser flere sjeldne og sårbare rovfuglarter. Disse kan påvirkes negativt av endret og/eller redusert næringsgrunnlag. På strekningen fra Skjåk Kraftverk og vestover overvintrer det fossekall og stokkand, og disse har sannsynligvis ingen alternative overvintringsområder i nærheten. Virkninger på hekke- og overvintringsbestandene til disse artene skulle vært vurdert for området som helhet. Utbyggingsområdet representerer vestligste utpost for mange hekkende fuglearter. Til dels er forekomstene små og isolerte fra det øvrige utbredelsesområdet. Dette gjelder særlig våtmarksfugl (jf. utbredelseskart for bl.a. arter som skogsnipe, gluttsnipe og grønnstilk i «Norsk Fugleatlas», Gjershaug m.fl. 1994). Selv marginale, negative påvirkninger kan føre til at slike bestander går tapt, og dette skulle vært vurdert i konsekvensutredningen.

  • Virkningen av en utvidet kraftlinjetrase i Finndalen er ikke tilstrekkelig vurdert, verken i forhold til kollisjonsfare eller oppsplitting (fragmentering) av leveområder for sårbare fuglearter.

  • En viktig side ved naturmiljøet i undersøkelsesområdet som generelt mangler i NINA sin utredning er at nedbørsmengder er en av de viktigste variablene som det biologiske mangfoldet innretter seg etter. Det konsesjonssøkte vassdraget danner det mest nedbørfattige området i Sør - Norge, og i landet er bare et lite område i Dividalen i Troms tilsvarende nedbørfattig (Førland 1993). Det er med andre ord mulig å finne naturtyper og arter i det aktuelle området som er unike for Norge, og den registrerte ulvelavforekomsten er et godt eksempel på nettopp dette. Det er derfor god grunn til å kreve at de naturfaglige undersøkelsene bør være grundigere (bl.a med hensyn til undersøkt areal og artsgrupper) enn det som er vanlig for tilsvarende konsekvensutredninger. Hvis ikke er det stor fare for at Norge kan få redusert biologisk mangfold som følge av utbyggingen.

Erikstad m.fl. (1992) konkluderer med at «..., vil kraftutbyggingen i Øvre Otta sannsynligvis ikke føre til nevneverdige konsekvenser for fugl og pattedyr,» gjengitt s. 32 - 33 i konsekvensutredningen. Med bakgrunn i våre argumenter nevnt foran, mener NOF, avd. Oppland at denne påstanden ikke holder faglig mål, men at det tvert i mot er all grunn til å regne med viktige negative virkninger på fuglelivet.

Ved en samlet vurdering av fagutredningene mener NOF, avd. Oppland at disse inneholder så alvorlige mangler at nye og bedre utredninger må gjennomføres før det kan tas en samlet stilling til om konsesjonssøknaden skal innvilges eller ikke.

3. De konkrete planene.

Nedenfor er det satt opp enkelte punkter til utbyggingsplanene slik de foreligger i dag. Vi forventer at dette er forhold som blir seriøst behandlet ved en eventuelt ny konsesjonssøknad i framtida.

  • Av hensyn til til de urskognære områdene og den store forekomsten av enkelte truete arter, bør både Glitra og Blankåi unntas fra utbyggingsplanene. Ingen eller redusert vannføring i disse vil påvirke miljøet i deler av det avgrensede området (etter Lindblad 1996) og bl a. redusere helhetsverdien til det.

  • Ottaelva nedenfor Dønfoss må få et vannregime som ikke endrer flommarkenes størrelse, funksjoner eller kvalitet. Dette er meget viktig bl.a for den lokalt meget rike våtmarkstilknyttede fuglefaunaen langs vassdraget.

  • Anleggsvegen langs Tora må fjernes. Den skjærer inn i Reinheimen, og det må svært gode grunner til for å la et slik inngrep få bli varig. Området er et potensielt leveområde for fuglearter som er svært sårbare for forstyrrelser.

  • Begge de foreslåtte kraftlinjealterativene representerer svært negative inngrep, og ut fra et naturvernsynspunkt er jord/sjøkabel det eneste akseptable alternativet.

  • Forslaget til oppfølgende undersøkelser (kap. 10) er mangelfullt. Det må være et krav at det bl.a. foretas regelmessige og systematiske tellinger av vannfugl for å påvise evt. endringer. På samme måte må det foretas tellinger av fugl drept av kraftlinjer, samt studier av langtidsvirkninger på flommarksvegetasjonen. For det biologiske mangfoldet er dette av større betydning enn å registrere virkninger på fiske og forurensning.»

«Vern Øvre Otta» har i brev av 20.05.96 uttalt følgende:

«Fyrst ei stutt oppsummering av framlagde planar frå Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord Kraftselskap og Glommens og Laagens Brukseierforening med omsyn til negative konsekvensar:

  • Alle sideelvar i Billingsdalen blir tekne inn i tunellsystemet, og ein må rekne med tørrleggjing av alle med unntak for ei svært lita minstevassføring i Tora samt noko meir i Ottaelva frå Breiddalsvatnet.

  • Ottaelva mellom Grotli og Pollfoss får ei restvassføring som kan gå ned mot 1/10 av nåverande vassføring - ein dramatisk reduksjon.

  • Sprengjing av 39 km tunellar vil gjeva mange store steintippar. Dei mest skjemmande blir liggjande i baksida ved Heimdalsvatnet (750.000 m3), over skoggrensa ved Framrusthovden (685.000 m3) og i solsida ved Dønfoss (minst 500.000 m3)

  • Frå Øyberget kraftstasjon skal det byggjast ei 300 KV line opp på snaufjellet attmed åa Jøinga, austover høgfjellet langsmed Aursjoen, gjennom Nørdre- og Søre Døkte og ned gjennom Finndalen til Vågåmo.

Vernegruppa seier nei til ei slik utbyggjing fordi Billingsdalen blir for sterkt skadelidande. Dette er skjåkverane sin eigen fritidsdal framfor nokon annan i bygda. Det er ein viktig beite- og seterdal for gardbrukarane, og Billingsdalen er sentral i turistsamanheng. Ein nemner riksveg 15 som går nær inntil Ottaelva gjennom heile dalen, og at ein på lang sikt kan rekna med betydeleg auke innan denne næringa sidan nokonlunde, røyvd natur blir stadig større mangelvare nedover i Europa og i vårt eige land. Fossenaturen gjennom dalen er særeigen, og det er meir enn 100 år sidan kjente turist-verksemder som Pollfoss Gjestehus og Grotli høyfjellshotell vart grunnlagde.

Den 56 km lange 300 KV lina frå Øyberget til Vågåmo går gjennom delvis urøyvde og verneverdige fjellområde. Reinheimen nasjonalpark er planlagt i dette området, og linetraseen skjer bort ein del av den kvalifiserte villmarka som ligg mellom Ottadalen og Lesja/Dovre. Austover frå Aursjoen til Honnsjoen er lina lagt gjennom Nørdre- og Søre Døkte, viktige beite-område for villrein. Frå før finst berre gamle vassvegar og eldgamle fangstanlegg for villrein, båe delar verneverdige kulturminne. Frå Honnsjoen og ned i Finndalen kryssar lina eit viktig beitetrekk for villrein, og fagrapporten peikar på at Liafjellet i framtida kan bli avskore som villreinsområde. Området er i dag er mykje nytta som vinterbeite. Lenger vest frå Ståkåhø/Grønhø og austover til midt på Aursjoen er line-traseen lagt så høgt i terrenget at lina vil kunne sjåast frå milevis innover i Aursjofjellet. Dette er eit roleg fjellparti med typisk viddelandskap som synsmessig vil bli sterkt prega av ei så stor line. Som eit siste punkt i samband med lina må og nemnast den negative konsekvensen lina vil ha på ein rypebestand som for tida er heller liten.

Øvre Otta-utbyggjinga slik ho er omtala i konsesjonssøknaden legg forholda til rette for ei seinare høgding av Rauddalsdammen med inntil ca 50 meter. Alle inntak i Billingsdalen med unntak for Breiddalsvatnet ligg mellom 975 og 990 meter over havet (høgste regulerte vasstand i Raudalen er nå knapt 913 m.o.h.), og når ein i tillegg veit at alle tunellar, maskin-installasjonar og liner er dimmensjonerte for ei slik damhøgding, må ein rekne det som sikkert at denne kjem ved eit seinare høve. Den konsesjonssøkte utbyggjinga gjev grovt sett 2/3 sommarkraft, og denne kan i stor grad gjerast om til vinterkraft ved damhøgding, eit prosjekt som dermed vil ha svært god økonomi, og som ut ifrå samfunnsøkonomiske interesser vil bli uråd å hindre. Større reguleringshøgde i Raudalen fører til auka problem med frostrøyk og isgang nedover dalføret, særleg nedover mot Otta sentrum. Ei Nedre Otta utbyggjing er nå på planstadiet, og ein ser tydeleg samanhengen mellom desse to kraftprosjekta. Elles blir det i «Teknisk - økonomisk beskrivelse» peikt på at ei mindre høgding av Rauddalsdammen kan vurderast utan fleire reguleringar i vassdraget nedanfor. Dei folkevalde i Skjåk har ved fleire høve sagt klårt ifrå at dei går imot ei ytterlegare regulering i Raudalen, fordi dette vil føre til meir frostrøyk og isgang ned gjennom bygda samstundes som Raudalen blir totalt øydelagt både som beitedal og for jakt, fiske og fritidsbruk.

Konsesjonssøknaden for utbyggjinga blir grunngjeven med eit sterkt aukande behov for elektrisitet i landet vårt. Dette synet aviser vernegruppe sidan det nå ser ut til å bli bygt to gasskraftverk med til saman 5 TWh, den same kraftmengda kan i fylgje fagfolk innvinnast ved effektivisering av eksisterande kraftverk. ENØK-tiltak har eit enda større potensiale, og dessutan bør det norske folk etter kvart kunne spare store energimengder ved å sløse mindre. Akutte energibehov i tørrår blir godt dekt opp gjennom energisamarbeid over landegrensene. Den einaste avgjerande grunn for ei Øvre Otta utbyggjing vil såleis vera innteninga for dei som i dag eig fallrettane. Vernegruppa meiner at utbyggjarinteressene kan få akseptabel inntening gjennom ei mykje mindre utbyggjing med mindre naturinngrep.

EI MINDRE UTBYGGJING.

Vernegruppa kan ikkje godta framlagde planar for utbyggjing i Øvre Otta, men vil dersom ei utbyggjing må koma, kunne vera med på eit mindre alternativ som går ut på fylgjande:

  • Fallet frå Raudalsvatnet til Pollvatnet blir bygt ut i eit mindre kraftverk utan tunell vestover mot Breidalsvatnet og nordover mot Tora/Føysa - årleg produksjon er 160 GWh, av dette 78 % vinterkraft.

  • Øyberget kraftverk blir bygt som planlagt - oppdemminga på 4 meter i Heggjabottvatnet bør om mogleg gjerast enda mindre. Årsproduksjonen er 364 GWh.

  • Dette reduserte alternativet gjer at ein greier seg med 66 KV line frå Glitra kraftverk (eller kva namnet måtte bli) til Øyberget, og frå Øyberget til Vågåmo vil ei 132 KV line ha stor nok kapasitet. Ny lineteknologi med isolert kabel i luftstrekk gjer at ei slik line kan leggjast nede i bygda gjennom Skjåk (langs eksisterande 66 KV trase frå Skamsar og austover) utan at dei estetiske- og næringsmessige skadane blir særleg store.

Fordelane med ei mindre utbyggjing vil vera mange:

  1. Billingsdalen mellom Pollfoss og Grotli blir spara for alle nye inngrep.

  2. Ein slepp linebyggjing i stålmastkonstruksjon i utkanten av Reinheimen.

  3. Utbyggjingsinteressene får realisert ei utbyggjing som utan tvil har god økonomi.

  4. Skjåk kommune vil sikre seg faste årlege millioninntekter og ei utbyggjingstid på 3 - 4 år vil gjeva god sysselsetjing i denne tida.

  5. Landet blir tilført ein kraftreserve på omlag ei Altautbyggjing, utan at miljøkostnaden blir alt for stor.

Ei kraftutbyggjing må sjåast på som eit inngrep for all framtid, det er difor viktig å gå svært varsamt fram. «Vern Øvre Otta» ber NVE om at framlagde idear om ei redusert utbyggjing blir grundig gjennomgått - Opplandskraft har diverre ikkje kome med nokon skikkeleg gjennomgang av dei mindre alternativa.

Vernegruppa håpar på ei positiv vurdering av dette reduserte alternativet.»

«VERN ØVRE OTTA» tilleggsuttalelse av 31.08.96:

  • «Det har heile tida vore fokusert på alternativa full utbygging eller inga utbygging, noko som er så langt frå sanninga for det som går an. Vern Øvre Otta sitt forslag som går på utnytting av fallet frå Raudalen til Pollvatnet utan tunnel mot Breidalsvatnet, samt Øyberget stutt har vorte heilt oversett av både Opplandskraft og Skjåk kommune.

  • Handsaming av konsesjonssøknaden har i Skjåk vore svært mangelfull i og med at kommunestyret er fastbunde av intensjonsavtale mellom ordførar og Kraftlaget Opplandskraft.

  • For å få full utbygging har det etter etterkvart vorte ei krisemaksimering som går på at Skjåk kommune har svært dårleg økonomi. Dette kan ikkje vera tilfelle da Skjåk er ei av dei betre stilte kommunane i Oppland, jfr. fylkesmannen si vurdering av budsjettet for 1996.

  • Meiningsmålinga som Gudbrandsdølen & Lillehammer Tilskuer hadde midt i juni gekk og ut på alternativa alt eller ingenting, og gav 56 % for utbygging og 44 % mot all utbygging. Resultatet ville vorte eit heilt anna dersom eit redusert alternativ hadde vore med i utspørjinga.

  • Minstevassføringane som er framlagde er for små og kan ikkje aksepterast i det heile. Vassdraga vert i praksis tørrlagde.

  • Terskelbygging er slik vi ser det lite aktuellt på grunn av karakteren til vassdraga, med unnatak av utløp frå vatna.

  • Gjerde langs Ottaelva og evt. andre vassdrag er heller ikkje akseptabelt med tanke på villdyra som vil bli hindra på sine naturlege trekkruter, samt svært negative synsinntrykk.

  • På grunnlag av alternativa: full utbygging eller inga utbygging, ser Vern Øvre Otta seg nøydd til å gå imot all vidare utbygging i øvre Ottavassdraget.»

«Vern Øvre Otta» har i brev av 17.10.96 avgitt følgende tilleggsuttalelse:

«Tilleggsopplysningar i samband med uttale om Glitra og Øyberget kraftverk i Øvre Otta.

Den siste tida har det kome fram nye opplysningar som vi tykkjer bør vera kjent for NVE før innstillinga om ei utbyggjing i Øvre Otta blir endeleg utforma. Det fyrste vi tenkjer på er ein rapport om bubilturisme utført av Reiselivsrådgivning AS i Lillehammer. Rapporten syner at det er Skjåk som har den største bubilturisma av dei tre Ottadalskommunene Vågå, Lom og Skjåk. Dette er overraskande resultat, samstundes som det er i Skjåk at det foregår mest camping utanom tilrettelagde plassar. Den som er godt kjent med lokale tilhøve veit at Billingsdalen er sentral i bygda med omsyn til turisme, dette gjeld ikkje minst bubilar. Utifrå nemnte rapport skulle det liggja til rette for langt større inntekter i kommuna dersom ein utnytta dei turistressursane som allereie finst i bygda. Som alle kjenner til vil ei kraftutbyggjing i Øvre Otta gjera mange store inngrep i Billingsdalen, og i vurderingane om ei utbyggjing må det takast omsyn til at dette vil ha stor innverknad på ei framtidig utnytting av Billingsdalen som turistområde. Vedlagt fylgjer kopi av dei viktigaste delar i bubilrapporten saman med ei redaksjonell handsaming av rapporten i avisa Gudbrandsdølen den 21.9.96.

Den andre opplysninga vi har grepe fatt i er ei utgreiing i NOU nr. 16 1996 (Norges Offentlige Utredninger - Nærings- og energidepartementet 13.august 1996): Tiltak mot flom. Her blir Raudalsvatnet omtala som ei svært prisgunstig flaumsikring ved damhøgding på 50 meter i tilknytting til den nå konsesjonssøkte kraftutbyggjinga. Som Vern Øvre Otta har peikt på ved mange tidlegare høve ligg alt til rette for ei slik damhøgding som vi fryktar vil koma nærast automatisk dersom Øvre Otta blir bygt ut i samsvar med framlagde planar. Dette vil og tvinga fram ei Nedre Otta utbyggjing, trass i motstand frå mange hald, mellom anna Sel og Vågå kommunar. Politikarane i Skjåk som med stor glød går inn for Øvre Otta-utbyggjinga er heller ikkje interesserte i ei høgding av Raudalsdammen, men vil når tida kjem ikkje kunne stoppe denne. Vern Øvre Otta ber NVE merke seg opplysningane i flaumrapporten, og vil hevde at både Øvre og Nedre Otta saman med tilleggsregulering i Raudalen må vurderast under eitt. På denne måten vil heile området bli meir redeleg handsama i kraftutbyggjingssamanheng, og ein unngår at det blir beslutta ei utbyggjing som inneber at to nye utbyggjingar nærmast fylgjer automatisk utan nærare politiske vurderingar. Kopi av s. 109 i NOU 1996:16 med omtale av Raudalsvatnet/Øvre Otta fylgjer vedlagt.»

Norges Jeger- og Fiskerforbund har i brev av 13.05.96 uttalt følgende:

«Bakgrunn.

Vår uttalelse i saken tar utgangspunkt i flora og fauna og bevaring av biologisk mangfold i et langsiktig perspektiv.

For oss er økosystemer med vilt og fisk avgjørende for våre standpunkter i saken. Vi er særdeles opptatt av hvordan en eventuell kraftutbygging vil innvirke på villreinen i Ottadalen villreinområde, og hva ytterligere inngrep og forstyrrelser i dette område vil bety. De norske villrein-stammene har de siste 10-20 år vært utsatt for et økende press gjennom menneskelig inngrep og forstyrrelser. Fra våre myndigheters side er det en prioritert miljøvernoppgave å unngå en slik negativ utvikling. Dette er tilkjennegitt i «Tiltaksplan for norske villreinområder 1993-1999», der en bl.a. har prioritert et prosjekt for å kartlegge inngrep og forstyrrelser i Ottadalsområdet. (Rapport fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal er under utarbeidelse). Videre er det i handlingsplan: «Forvaltning av hjortevilt mot år 2000» DN-rapport 1995-1 lagt stor vekt på arealsikringstiltak i villreinområdene.

Vi er også opptatt av hvordan utbyggingen vil påvirke fiskebestandene i de berørte elver og vann. I konsekvensutredningen er konklusjonene ikke entydige, men erfaringer fra andre utbygginger tilsier at den totalt sett blir negativ.

Viktig for oss er også hvordan vannføringen vil påvirke elvene Otta og Gudbrandsdalslågen. I konsekvensutredningen er det uttrykt at vannføringen i disse elvene vil være lite påvirket av denne utbyggingen.

Jakt og fiske er i dag en del av norsk friluftslivspolitikk og området har stor regional og lokal betydning for friluftsliv. I nasjonal sammenheng har området betydning som en del av et større, relativt uberørt fjellområde.

At den planlagte utbyggingen vil ha store negative konsekvenser for friluftslivet kan det ikke herske noen tvil om.

Blant sidevassdragene er det store skadelige effekter forbundet med utbyggingen for alle elvene Tora, Føysa, Vulu, Måråe, Blankåe og Glitra.

I Ottadalen blir de mest sårbare lokalitetene mellom Breiddalsvatnet og Dønfoss særdeles sterkt skadelidende av en utbygging.

Den planlagte 300 kV kraftlinjen over fjellet vil ha store konsekvenser og vil føre til betydelige landskapsendringer langs hele traseen. Den vil gå gjennom et viddepreget høyfjellslandskap og vil være synlig over lange avstander. Den vil videre gå i områder som er lite påvirket av tekniske inngrep, og langs verna vassdrag i Finndalen, dersom dette alternativet blir valgt. Dalalternativet vil bli skjemmende i et vakkert kulturlandskap.

Det knytter seg stor usikkerhet til virkningen av den store kraftlinjen på villreinstammen. I den sammenheng må det legges avgjørende vekt på den betenkning som er gjort av NINA-NIKU. Denne betenkningen sammen med «Føre-var»-prinsippet må kunne gi klare føringer for at en 300 kV-ledning vil gi store skadevirkninger for villreinstammen og annet vilt. Kraftlinjen vil gå gjennom områder som er svært mye brukt av villreinen i Nord-Ottadalen. Det er også en stor fare for at området Liafjellet-Nordheradsfjellet kan bli avstengt fra aktiv bruk på grunn av at reinen vil ha problem med å krysse kraftlinjen. Registreringer i Slådalen tyder på at så kan bli tilfelle. Det er også usikkert hvordan utbyggingen av Tora og Føysa vil påvirke villreinen, som har trekkruter som krysser Torsdalen.

De to alternative linjetraseene berører et fjellområde som har hatt en rik og meget allsidig fangstkultur. I norsk, og trolig heller ikke i skandinavisk sammenheng, finnes noe tilsvarende. Det som i avgjørende grad har gjort det mulig å forstå selve fangstteknikken er at «læremesteren», nemlig villreinen selv, er i fangstområdene nord og vest for Finndalen. Deres adferd gir klare indikasjoner på hvorfor anleggene ligger der de ligger, og hvorfor de er utformet som de er. På den bakgrunn har områdene de senere årene vært mye benyttet til ekskursjoner for forskere, skoler og til kursopplegg. Området er et meget viktig referanseområde for å forstå vår eldgamle fangstkultur. Om dette vises til Øystein Mølmen's brev til Statnett, datert 06.12.95.

«Føre-var»-prinsippet.

I et langsiktig perspektiv kan ikke den planlagte utbyggingen av Øvre Otta sees isolert. Vi har mange eksempler på at en kraftutbygging har vært begynnelsen på videre utbygging i de samme områdene. I svært mange tilfeller er det allerede gjennom et første byggetrinn lagt til rette for videre ekspansjon. Dette er også tilfelle i Øvre Otta hvor de fremlagte planene gjennom sitt tunellsystem legger til rette for en regulering av Rauddalsmagasinet med 40-50 meter gjennom en påbygging av dammen. Alle tunneler, installasjoner og linjer er dimensjonert for det. En høyning av Rauddalsmagasinet vil legge til rette for en utbygging i Nedre Otta og derigjennom produksjon av vinterkraft. Planer om en utbygging av Nedre Otta er ikke ny, og vi er kjent med at det foreligger utbyggingsforslag med søknad om omklassifisering fra kategori II til kategori I «Samla Plan». En slik omklassifisering vil i neste omgang åpne for konsesjonsbehandling. En utbygging av Øvre Otta og Nedre Otta sett i sammenheng vil ha meget store konsekvenser for naturverdiene, miljø og vannføring både i Ottadalen og i Gudbrandsdalen med økt vintervannføring både i Otta, Gudbrandsdalslågen og vannstrengen forøvrig helt frem til Glomma's utløp i sjøen ved Sarpsborg.

Redusert utbygging.

Primært går vi imot de framlagte planene om utbygging. Som en kompromissløsning kan vi imidlertid akseptere en vurdering av utbygging av fallet fra Rauddalsvatnet til Pollvatnet i et redusert Glitra kraftverk, uten tunnel vestover mot Breiddalsvatnet, og nordover mot Tora og Føysa. Rauddalsvatnet er fra før regulert og utløpselva Framruste har derfor stor vannføring. Fallhøyde på 320 meter er utnytta i kraftproduksjon. I forhold til de inngrep som alt er gjort her vil denne utbyggingen være mindre konfliktfylt. Øyberget kraftverk kan da bygges som planlagt. Med en slik utbygging vil Glitra kraftverk gi en årsproduksjon på omkring 150 Gwh og Øyberget 350 Gwh.

Avsluttende merknader.

Med dette som utgangspunkt er vårt standpunkt til utbyggingen av Øvre Otta følgende:

  1. I prinsippet er vi imot en utbygging av Øvre Otta med de store negative konsekvenser dette vil ha for flora, fauna og friluftsliv. Dessuten er en utbygging en tilrettelegging for videre utbygging både i Øvre Otta og Nedre Otta, med alle de negative konsekvenser dette vil ha.

  2. Dersom det blir en utbygging slik som planlagt kan vi ikke akseptere bygging av en 300 kV-kraftlinje over fjellet. Kraftlinjen mellom Skjåk og Vågå må legges i kabel. Over fjellet vil en kabel gi store terrenginngrep, derfor må en slik kabel legges i bygda enten langs riksvegen eller nedgravd i Vågåvatnet.

  3. Ved redusert utbygging vil det være tilstrekkelig med 132 kV-kabel. Denne kabelen er ikke fylt med olje, og dermed er ikke forurensningsfaren lenger tilstede ved en evtuell nedgraving i Vågåvatnet. Det foregår mye forskning på bruk av kabel, og det kan forventes ny teknologi som gjør dette til et realistisk alternativ.

Dersom planene om utbygging får konsesjon og blir gjennomført, forutsetter vi at utbygger pålegges nødvendige kompensasjonstiltak. Aktuelle kompensasjonstiltak bør fastlegges av miljøforvaltningsmyndighetene i samråd med blant annet de lokale jeger- og fisker-foreningene.

Bak denne høringsuttalelsen står NJFF sentralt, våre foreninger i Skjåk, Lom og Vågå og fylkeslaget i Gudbrandsdalen.»

Skjåk Jeger- og Fiskarlag har i brev av 15.05.96 bl.a. uttalt følgende:

«Prinsipielt standpunkt

Som interesseorganisasjon, har Skjåk Jeger- og Fiskarlag kun lagt vekt på dei konsekvensane ei utbygging av Øvre Otta vil ha for fisk og vilt, samt utøving av jakt, fiske og friluftsliv i kommunen på kort og lang sikt.

Utfrå dette går organisasjonen prinsipielt mot at Øvre Otta blir bygt ut med Glitra og Øyberget kraftstasjonar med tilhøyrande overføringsnett.

Laget kan likevel godta ei redusert utbygging der fallet frå Raudalsvatnet til Dønfoss blir nytta ut, og der det primært blir nytta jordkabel for overføring av strømmen frå kraft-stasjonane.

Vi viser elles til uttala frå Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Standpunktet er grunngjeve ut frå følgjande:

Fisk og fiske

Tilhøva for fisken i elva frå Pollvatnet og nedover vil sannsynlegvis bli litt betre etter ei utbygging grunna auka vasstemperatur. I Rauddalen og Breiddalen vil ein også kanskje få ein positiv effekt dersom magasinfyllinga blir raskare enn nå om våren. I Vuluvatnet, Grotlivatnet og Heimdalsvatnet vil gyteområda bli redusert.

I tilfelle ei meir omfattande utbygging ser Skjåk Jeger- og Fiskarlag det som naturleg at utbyggjar tek ansvar for, på grunnlag av prøvefiskingar, å setje ut fisk der det skulle bli naudsynt. På same måte vil laget peike på at det er viktig å sikre tilstrekkelege minstevassføringar, samt at det blir bøtt på skadar så godt som råd med mellom anna tersklar.

Fiskedammane i Glitra

Settefiskanlegget i Glitra har vore ein viktig faktor for fisket i heile Skjåk Almenning i over femti år. Vi ser det difor som sjølvsagt at utbyggjar tek ansvaret for sikring av vidare drift av desse dammane i tilfelle utbygging.

Vilt og jakt

Sjølv om røynslene er noko ulike, fryktar vi at bygging av kraftliner vil kunne gripe inn i og påverke leveområda for villreinen. Vi meiner at «føre var»-prinsippet her må leggjast til grunn. I tilfelle utbygging må ikkje kraftlinene leggjast på fjellet. Beiteområde og trekkruter for hjorteviltet vil bli påverka fleire stader i utbyggingsområdet, mellom anna i ved planlagt steintipp i Heimdalen. Vi kan ikkje godta bygging av eventuelt gjerde langs elva som vil kunne hindre naturlege vilttrekk.

Vegar

Bygging av vegar i utbyggingsområdet vil vere ein urofaktor. Desse vegane må utslettast (evt. stengjast) så snart ei eventuell utbyggingsperiode er over.

Kulturminne

Vi meiner det er viktig at kulturminne i samband med jakt og fangst blir teke vare på. Ei utbygging vil kunne ødeleggje elggraver ved Heggebottvatnet og Øyberget.

Sysninntrykk

Frå ein friluftssynsstad vil ei utbygging vere negativ for opplevingsverdien i området. Dette er verdiar som ikkje kan målast i kroner og øre, men som truleg vil bli viktigare og viktigare for oss.»

Vågå Jeger og Fiskerforening har i brev av 28.03.96 uttalt følgende:

«Vågå JFF ser det som viktigt at kommunene stiller strenge krav til kraftutbyggerne.

Både utbyggingen og de lanserte kraftlinjene berører noe av det minst berørte områdene i vårt land, når det gjelder urøyvd natur.

Område har ett unikt fjell og kulturlandskap, med både villrein og freda elv (Finna elv).

Med en kraftlinje av nevnte størrelse mener VÅGÅ J F F at område blir betraktelig forringet, både som jaktområde, tur og rekreasjonsområde. Det er spessielt område rundt Vangen som er sårbart. Det er her område for rypa og trekkene for villreinen går. Vi har en av Nord-Europas mest livskraftige villreinstammer og de har trekket forbi den foreslåtte traseene. Villrein er spesielt redd det som er i luften, og ved vibrasjon i ledningene vil den hemme trekkene. Dette forstyrrer reinen, med følge av dårligere utnyttet beite og med resultat mindre rein. Kraftlinjene tar mye av rypene, da de flyr rett inn i ledningene. Med den følge at de dør eller pines ihjel. Dette er bevist ved forskning på rovdyr. Da f.eks. enkelte rever spesialiserer seg på å gå etter kraftlinjene. I tillegg går kraftlinjene gjennom vinterbiotopene til rypa, som er den mest sårbåre tida.

Skulle det likevel bli utbygging av Øvre Otta er jordkabel det beste alternativet, og med å ta inn den 66 kilovolts linja som fra før går gjennom Finndalen.

Rangering av Alternativene.

  1. Jordkabel evt. sjøkabel fra Marlo.

  2. Alt 3 mot Vågåvatnet. Med. merkn. Skåne område ved Vangen, ved å trekke den mot Lom. D.v.s En mer rett linje

  3. Kraftlinje gjennom Finndalen er uaktuelt.

Vågå JFF ser det som helt uaktuelt at naturen skal subsidiere billigere strøm, når det er snakk om promiller i forhold til mengden. Dersom marginene er så små at jordkabel vil gjøre prosjektet ulønnsomt, bør hele utbyggingen legges på is dersom naturen skal bli den tapende part. Husk vi har den bare på lån.»

Norges Naturvernforbund har i brev av 20.05.96 bl.a. uttalt:

«1. GENERELT OM ENERGIPROBLEMATIKK

Nordmenn er på verdenstoppen hva angår sløsing med elektrisk kraft. Billig kraft er en viktig konkurransefaktor for norsk eksportindustri, og vi finner det behagelig og miljøvennlig å varme opp husene våre med denne elektrisitet.

Hva som ikke er like miljøvennlig, er stråleovner under tak over åpne terrasser, varmekabler i private og offentlige kjøre- og gangveier eller oppvarming av gressmatter på store fotballbaner. Dette er eksempler på uvettig bruk av energi her til lands. Vi kan ikke se at denne bruken av elektrisk kraft, som ville blitt sett på med undring i de fleste land vi ønsker å sammenligne oss med, på noen måte rettferdiggjør videre inngrep i vår natur, det være seg i form av gasskraftverk eller i form av utbygging av de få gjenværende urørte vassdragene i Norge. Det at Norge av og til må finne seg i å importere kraft, skyldes ikke at vi har for lite tilgjengelig, men at vi ikke bruker den kraften vi har rasjonelt nok.

Energisparing er ikke bare et isolert økonomisk spørsmål. Det er i aller høyeste grad også et politisk spørsmål. Våre folkevalgte sitter med nøkkelen til lavere forbruk av energi. Det finnes sosialøkonomiske tiltak (miljøavgifter), og det finnes energiøkonomiseringstiltak (påbud om ENØK-tiltak i nye bygg, informasjonsvirksomhet m.m.). Det er m.a.o. i stor grad opp til våre politikere å begrense forbruket av energi i norske offentlige og private husholdninger.

NNV ser med skepsis på planene om bygging av nye norske kraftverk for å forsøke å avlaste utenlandske varme - eller kjernekraftverk. Vi vil med utbygging av våre gjenværende vassdrag bidra med en i global sammenheng knapt målbar produksjon av ikke-C02-produserende energi.

I den grad det er nødvendig, finnes det gode alternativ til videre skadeverk på norsk natur:

  • Det kan hentes inn minst 5 tWh i en oppgradering av gamle norske vannkraftverk. Dette vil være økonomisk forsvarlig, og i de fleste tilfeller ha beskjedne negative konsekvenser for natur og miljø.

  • Norges offentlige og private husholdninger sitter på et stort ENØK-potensial. Det siste tallet NNV er kjent med, er 22 tWh. Dette tallet kommer fra Energidata A/S i Trondheim og er offentliggjort i norsk presse. Denne besparingen vil, i følge Energidata A/S koste gjennomgnittlig ca. 2 kr/kW, en lav pris for ny energi, og heller ikke disse tiltakene vil ha noen negative konsekvenser for natur eller miljø.

Tilsammen utgjør disse to gunstige innsparingsalternativene 27 tWh, altså rundt 1/4 av det totale norske forbruket, noe som skulle være nok til at vi klarer å holde varmen i overskuelig framtid.

2. KONKLUSJON TIL KRAFTUTBYGGINGSPLANENE

Den planlagt utbygde delen av Otta med sideelver representerer en sjelden kombinasjon av lett tilgjengelighet og vill natur. Den utbygging av Øvre Otta som Opplandkraft ønsker, vil være et ødeleggende angrep på en svært verdifull og verneverdig del av fjellheimen vår. Den vil også gå ut over viktige kulturmiljø og gjøre det vanskelig for dyra i området å finne vann. Dette gjelder i særlig grad buskap som går på sommerbeite der. De reisende i et par hundre tusen biler og busser årlig vil miste en storslagen opplevelse av den norske naturen, og flere reiselivsbedrifter er redde for å måtte stenge dørene hvis utbyggingen skulle bli et faktum. Området til den planlagte linjetraseen vil uansett valg av alternativ være svært konfliktfylt p.g.a. dets urørte karakter, villreinens trekkruter og Finndalens opplagte verneverdi. NNV er også redd for at den planlagte utbyggingen er det første av to trinn. Det neste vil være å høyne Rauddalsdammen med tanke på å få utnyttet vannet fra takrennesystemet til vinterkraft. Dette vil, når saken kommer på dagsordenen, skape store konflikter, særlig i bygdemiljøet. NNV mener at argumentene som blir brukt for å forsvare en utbygging av Øvre Otta på ingen måte holder. Den planlagte utbyggingen er etter NNV's mening svært konfliktfylt og ut fra dagens kraftforsyningssituasjon unødvendig.

3. BESKRIVELSE AV OG KOMMENTARER TIL UTBYGGINGS PROSJEKTET

Den øverste og største delen av utbyggingsprosjektet er planlagt etter takrenneprinsippet. Med unntak av et par mindre bekker, er samtlige elver og bekker mellom Breidalsvatnet og Pollvatnet planlagt ført inn i en tunnel som skal ende i Glitra kraftverk som er planlagt lagt inn i fjellet rett sør for Pollfoss. Med unntak av inntaket fra Breidalsvatnet, er alle inntak på kote 975-990. Rauddalsmagasinet er planlagt utnyttet som det er i dag. Den nedre delen av prosjektet går ut på å lede Otta inn i en tunnel fra Heggebottvatnet til Øyberget kraftverk som er planlagt lagt inn i fjell på nordsiden av Dønfoss. Her er det meningen å utnytte fallet i Høgfossen og Dønfossen. Elvene Tundra og Ostri er ikke med i utbyggingsforslaget, da disse er vedtatt vernet mot utbygging. Kraften er planlagt overført fra Øyberget kraftverk med ei 300 kV linje over et stort sett urørt fjellområde før linja føres ned i Finndalen, en dal som vurderes som landskapsvernområde. Den fredede elva Finna går parallelt med den planlagte traseen. Konsesjonssøknaden tar for seg flere alternativ, og vi vil ta for oss de enkelte elvene, vannene og deres nærområder i en naturlig rekkefølge og kommentere konsekvensene av en eventuell utbygging.

3.1 Tora og Føysa

Elvene Tora og Føysa har begge stor opplevelsesverdi. De møtes ved Billingen seter før vannet renner ut i Otta. Begge elvene er attraktive der de fosser ned fra fjellet i hvert sitt severdige gjel. Føysa er godt synlig fra Rv.15. Begge elve-strekningene er lett tilgjengelig fra veien, og blir hyppig besøkt av forbipasserende, noe som de oppgåtte stiene langs fossene er et godt bevis på. DNT's tursti til Tafjordfjellene starter ved Billingen og går langs hele den berørte strekningen av Tora. Tora har ved utløpet i Otta en middelvannføring på ca. 11,1 m3/s. Denne er vesentlig større i turistsesongen (Elvene i Ottadalen er på sitt største i juli). Utbyggerne vil ofre 0,5 m3/s vann som en minstevannføring i Tora i turistsesongen. Denne vannmengden vil på ingen måte gi det inntrykk av naturlig villskap som elva har fortjent å gi. De vakre fallene er av stor verdi for de reisende langs veien på samme måte som de er av stor verdi for fotturistene på vei inn i Tafjord-fjellene. Steintippen (50 daa) som er planlagt lagt i umiddelbar nærhet av DNT's turiststi vil være svært skjemmende i et så åpent landskap som dalen er her. Det samme gjelder selve inntaket og veien som er ment å bygges der hvor turstien nå går. Det henvises til St.meld. nr. 60, «Samlet plan for vassdrag» s.68: «Tora, som vil bli berørt ved en utbygging, anses å ha meget høy verneverdi for naturverninteressene som en del av et større uberørt naturområde med høy referanse- og typeverdi for fjellregionen.»

3.2 Vulu

Elva går bratt ned fra fjellet og har stor opplevelsesverdi for fotturistene som går stien fra Nysetra og opp mot Vuluvatna. Nede ved Nysetra renner elva relativt rolig og kan by på et betydelig sportsfiske. Opplysningene i konsesjonssøknaden om at det er få fiskeplasser på berørt strekning (s.43) stemmer ikke. Vulu kan by på mange gode fiskeplasser etter at den flater ut før utoset i Nysetervatn. For de fleste sportsfiskere er det nettopp denne strekningen som er benyttet. På Nysetra er det flere reiselivsbedrifter og en del hytter. Vulu renner gjennom denne bebyggelsen, og har stor verdi for miljøet rundt setra. Den er også godt synlig fra veien og gir et fantastisk inntrykk med sitt krystallklare, turkise vann. En tørrlegging av Vulu vil ha store negative konsekvenser, både for den estetiske opplevelsesverdien og for fiskens leve- og gyteforhold. Det siste problemet mener utbygger kan bøtes på ved å tilføre den nederste sterkningen av elva vann fra mindre nabobekker. Dette høres fint ut for Vulus del, men vil kunne ha dessto større negativ betydning for disse småbekkene og deres nærområder. Bekker er deler i økosystemet, og er viktige for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Tørrlegging av småbekker medfører gjerne en tilsvarende tørrlegging av myrer og annen våtmark.

3.3 Måsågrovi

Denne elva har på tross av sin beskjedene størrelse betydelig verdi for området den renner gjennom. Fra kote 1020 og ned til kote 960 flyter elva i rolige loner. Her ønsker Opplandkraft et inntak ved kote 975, noe som vil ødelegge et rolig og åpent landskap. Opplysninger i konsesjonssøknaden (s. 43) om at Måsagrovi inneholder lite eller ingen fisk, stemmer ikke. Det finnes beviselig fiskemuligheter også nedenfor det planlagte inntaket.

3.4 Otta mellom Breiddalsvatnet og Pollvatnet.

Hovedelva går fra Breiddalsvatnet. Breiddalsvatnet er regulert med 13 meter. Magasinet fylles imidlertid opp tidlig på sommeren i normalår (rundt Sankthans) og renner altså fritt hele resten av sommeren. Breiddalsvatnets nedslagsfelt representerer også kun 18,7 % av arealet til Otta når elva når samløpet med Framrusten, som er elva som kommer fra det regulerte Rauddalsvatnet. Den nåværende reguleringen av Breiddalsvatnet medfører altså intet stort tap av vann for Otta lenger nede i dalen.

Planlagt gjennomsnittlig minstevannføring ved Pollfoss er 3,1 m3/s. Maksimal minstevannføring er planlagt å bli 9,7 m3/s. Opplandkraft påstår at «denne vannføringen gir fortsatt et godt inntrykk av fossen» (s.2 bilag 6 i Teknisk-økonomisk beskrivelse).

Denne oppfatningen av inntrykk må ansees som svært avhengig av øynene som ser. En foss som i flomtoppene kan ha både 100 og 200 m3/s blir i manges øyne liten når den blir bevilget en så beskjeden maksimal minstevannføring.

Den planlagte minstevannføringa vil medføre at elva ikke lenger vil danne et naturlig gjerde gjennom dalen. Særlig er sørsida av dalen mye brukt som beiteland. Flere garder lenger nede i bygda har beiterett i området fra Framrustsetra og nordover. Bonde- og småbrukarlaget i Skjåk har derfor stilt krav om gjerde langs hele den berørte strekningen for å kunne holde styr på dyra sine. Ikke bare vil et slikt gjerde være dyrt og krevende å vedlikeholde; det vil også være svært skjemmende og upraktisk for de som måtte ønske å bevege seg ned til elva. Dette vil muligens også gå ut over hjorteviltets (rådyr, elg og hjort) bevegelsesmønster i området.

Strekningen mellom Breiddalsvatnet og Pollvatnet består av en del mindre vann, noen kortere strekninger med relativt rolig flytende elv, og lengre strekninger med fosser og stryk. Det er i særlig grad de sistnevnte strekningene som har høy opplevelsesverdi mens det er vannene og de rolige partiene som vil få størst glede av bøtetiltak i form av terskler. De flotteste strykene og de villeste fossene vil etter en utbygging måtte klare seg uten bøtetiltak og med en liten minstevannføring. Opplevelsesverdien av elva blir uten tvil sterkt forringet.

Otta er godt synlig fra Rv.15 som er en av våre viktigste fjelloverganger mellom øst og vest og hovedveien til Geiranger og Stryn. Veien er særlig sommerstid sterkt trafikkert av turister. De fleste strekningene med høy opplevelsesverdi er lett tilgjengelig, også for de som ikke har muligheter til å oppsøke fjellelver i uberørt terreng. Adskillige kilometer vill og i turistsesongen uberørt fjellelv kan beskues direkte fra bilvinduet.

En utbygging av Otta vil kunne ha store konsekvenser for reiselivsbedriftene langs den berørte strekningen. De to tradisjonsrike hotellene, Grotli og Pollfoss frykter for sin fortsatte eksistens etter en eventuell utbygging. Det finnes også noen mindre, sesongåpne reiselivsbedrifter i området som vil kunne få store problemer hvis utbyggernes ønsker skulle bli tilfredsstilt.

Grotli, som er en bedrift som hadde over 9 mill. kr. i omsetning i 1995, frykter i første rekke en tørrlegging av Otta og Måråi, mens Pollfoss Gjestehus med sine 1,8 mill. kr. i omsetning frykter for effekten av en minimal Pollfoss som nå er blant Skjåks største turistattraksjoner og bedriftens eksistensberettigelse.

3.5 Måråi

Det har i de siste årene foregått en del hyttebygging i nærheten av Grotli. Mange av disse hyttene er bygget i umiddelbar nærhet av Måråi som er foreslått helt tørr fra kote 980. Måråi er ei mye brukt fiskeelv for Skjåks sportsfiskere. Den er også kilden til det lille, romantiske Grøntjønnet som ligger litt tilbaketrukket fra elva med flere hytter rundt. Det er foreslått at småbekkene i området skal ledes inn i hovedelva. Hvis Måråi skulle bli tørrlagt, vil hyttebebyggelsen bli uten kontakt med vann. Elva er godt synlig fra deler av Rv.258, Gamle Strynefjellsveien, en vei som har høy prioritet hos veimyndighetene. Denne veien er en turistattraksjon i seg selv, og den er mye brukt av turister, ikke minst av cruiseturister fra hele verden som har Geiranger som utgangspunkt for sine fjellopplevelser i Norge.

3.6 Åfotgrovi

Dette er en liten fjellbekk med et normalavløp på 100 liter/s. Den vil bli savnet av turgjengere som vandrer fra Grotli mot Skridurlaupen og over fjellet mot Sota seter.

3.7 Blankåi

Opplandskraft har såvidt vi forstår trukket denne elva fra søknaden selv om den står nevnt flere steder. Dette sannsynligvis p.g.a. lav lønnsomhet og høy grad av konfliktpotensiale.

3.8 Glitra

Glitra kommer fra Glittervatnet og er planlagt tatt inn i systemet på kote 980. Inntaket vil således bli langt ovenfor Bottsætri som er lagt der den ligger nettopp på grunn av elveløpet til Glitra. Det er ikke planlagt noen minstevassføring i elva, noe som vil være svært ødeleggende for kulturmiljøet ved setra. Ei seter uten vann vil ha mistet mye av sin verdi for brukerne.

Området som blir berørt er mye brukt som rekreasjonsområde, både av lokalbefolkning og tilreisende. Glitra blir mye brukt som fiskeelv og gir også vann til et større settefiskanlegg. Dyra som går på beite i området vil også få problemer med å finne drikkevann, noe beitelaget der er svært bekymret for.

Elva deler seg ovenfor setra i flere mindre løp, og er derfor av verdi for et relativt stort område. Effekten av en tørrlegging av Glitra med hensyn på grunnvann og myrområder ser ikke ut til å ha blitt undersøkt.

Glitra har ovenfor setra stor attraksjonsverdi. Her kaster elva seg utfor fjellsida. En mye brukt tursti går parallelt og i nærheten av den berørte strekningen helt opp til det planlagte inntaket. I høyde med det planlagte inntaket går et viktig villreintrekk (NINA's utredning, s.40). Effekten en utbygging vil ha på dette trekket ser ikke ut til å ha blitt undersøkt.

Prosjektet «Siste Sjanse», som administreres av vårt fylkeslag i Oslo og Akershus, har undersøkt skogen nord for Glitra og funnet store forekomster av den sjeldne ulvelaven, samt store områder som de karakteriserer som urskog. Området sør for Glitra er imidlertid ikke undersøkt, og Siste Sjanse mener at dette må gjøres før en eventuell utbygging (skriv av 14/11-94). Ikke bare vil området lide under selve tørrleggingen av Glitra og de veier og installasjoner som må til for å få dette til. En tipp på 110 daa er også planlagt lagt her i forbindelse med tunnelen og det planlagte Glitra kraftverk. Denne tippen er planlagt lagt høyt oppe i åssida under Framrusthovden, og vil være en særdeles skjemmende påminnelse om utbyggingen der den blir synlig i lang avstand fra alle kanter.

3.9 Framrusten

Framrusten er kraftig regulert ved oppdemmingen av Rauddalsvatnet, og er således den eneste elva i det berørte området som idag er merkbart påvirket av regulering. Dette har medført at elva sjelden har en «normal» vannføring. Påstanden i konsesjonssøknaden om at den er ei dårlig fiskeelv er imidlertid ikke sann. Riktignok er gjennomsnittsstørrelsen på fisken med enkelte unntak beskjeden, men antallet fisk er stort. Elva er derfor mye brukt av lokalbefolkningen som fiskeelv. Hva som skjer med fiskebestanden her når tappingen fra Rauddalsvatnet opphører etter en eventuell utbygging, ser ikke ut til å ha blitt undersøkt. Det vil være naturlig å anta at næringstilgangen vil synke ved vesentlig lavere vannmengder gjennom året og at dette vil kunne ha en negativ effekt på fiskebestanden.

3.10 Vannene og deres nærområder

En utbygging ser i følge NINA's utredning (s.63) ikke ut til å få store konsekvenser for vannene ovenfor Pollfoss, verken visuelt på grunn av muligheter for terskelbygging, eller biologisk. Men som rapporten også viser, er at effekten av den sterkt begrensede gjennomstrømningen er usikker. Det er også knyttet endel usikkerhet til i hvilken grad en utbygging vil influere på produksjonen i Pollvatnet p.g.a. unaturlige forandringer i temperaturforholdene. Ved Heimdalsvatnet er det planlagt lagt to tipper. En vil bli liggende på nordsida ved Rv.15. Den andre (100 daa) vil bli liggende i fjellsida på den andre sida av vannet, svært skjemmende og godt synlig over store avstander, også fra Rv.15.

3.11 Heggebottvatnet

For Heggebottvatnet vil en utbygging ha store konsekvenser. Det er planlagt demt opp 4 meter, noe som medfører at 300 daa blir neddemt; noe av dette dyrket mark. Det verste ved hevingen av Heggebottvatnet, sett fra NNV's side, er imidlertid det at den ringformede øya midt i vannet vil bli borte. Øya er en naturperle, både for mennesker (Skjåks eneste naturlige utendørs badeplass med temperert vann) og dyr og har en allsidig vegetasjon.

3.12 Strekningen Heggebottvatnet - Dønfoss

Fra Heggebottvatnet til fjellet nord for Dønfoss er det planlagt en tunnel ned til Øyberget kraftverk. Otta går i stryk og fosser i denne strekningen gjennom et svært dypt gjel. Gjelet har stor opplevelsesverdi, noe som Statens vegvesen har oppfattet. Det er bygget en rasteplass tett inntil gjelet med god utsikt til elva i begge retninger. Lenger nede mot Dønfoss ligger Høgfossen. Den er ikke synlig fra veien, men er lett tilgjengelig til fots. Denne strekningen vil Opplandkraft gi 1 m3/s, en vannmengde som vil få elva til å virke nærmest tørr. Otta flater ut etter Høgfossen. Her kommer vannet fra de to fredete elvene Tundra og Ostri ut i hovedløpet. De medfører at Dønfossen vil få beholde ca. 1/3 av sin opprinnelige vannføring. Dette er vel respektabelt i forhold til en minimal minstevannføring, men det vil uansett ødelegge mye av det mektige inntrykket fossen gir i dag. Dønfossen er sannsynligvis Skjåks mest beundrede turistatraksjon, og den har gitt grunnlag for etableringen av en populær campingplass på fossens nordbredd. Lia over campingplassen er planlagt brukt til plasseringen av en stor tipp på 90 daa. Denne vil bli skjemmende og komme til å ligge godt synlig fra veien uansett hvilken vei man kommer fra.

3.13 Kraftoverføringslinjene

Disse er planlagt i to etapper. Den første strekningen er planlagt å bestå av en 132 kV kabelsett fra Glitra kraftverk til Øyberget kraftverk. Denne er ment å ligge i lia i sørsida av Billingsdalen. Traseen vil naturligvis være skjemmende, men det ser ikke ut til at den er særlig konfliktfylt. Det er derimot den planlagte 300 kV-overføringen fra Øyberget kraftverk. Den er planlagt fra kraftverket, rett opp på fjellet og deretter gjennom hovedsakelig uberørt fjellterreng til den vakre fjelldalen Finndalen med sin vernede elv Finna for så å komme ned til Vågåmo. Terrenget her er åpent, og de 30-35 m. høye stålmastene er ment å tildels gå der hvor terrenget er høyest. Linja kommer til å synes på flere mils avstand og vil ikke bare være skjemmende i sitt eget nærmiljø.

Området mellom Aursjoen og Finndalen er en del av den planlagte Reinheimen nasjonalpark. Fjellpartiet dette området er en del av er kanskje Norges mest produktive hva villrein angår. Området som vil bli berørt av overføringskablene er en viktig del av villreinens beiteland. Per Jordhøy mener i sin artikkel «Betenkning» (Temadokument fra NINA) at kalver og simler frykter høyspenningskabler og at de kvir seg for å gå under dem. Dette spørsmålet bør avklares nærmere før en eventuell utbygging av linjenett gjennom dette området.

Det finnes likevel menneskelige inngrep i dette fjellområdet. For kanskje 1000 år siden ble det laget en rekke dyregraver her. Mange av dem er fremdeles godt bevart.

Det finnes også veitede vannveier som er laget for å bringe vann til Norges tørreste bygd, Skjåk. Disse er heller ikke av nyere dato.

I fjelldalen Finndalen ligger flere av Skjåks gamle setre, og dalen er verdifull både av naturvernmessige og kulturvernmessige årsaker. Finndalen er aktuell som landskapsvernområde. Ei gate på 38 meter bredde med master med høyde mellom 25 og 30 meter vil være voldsomt skjemmende i en dal hvis verste inngrep hittil har vært ei 66 kV linje, noe som er ille nok.

Der hvor disse to linjene er ment å gå parallelt, mellom Øyberget kraftverk og Bøyelii i Skjåk fra vil det bli et ryddebelte på 55-60 meter!

NNV mener at begge de to alternativene til trase medfører store konflikter og må revurderes hvis utbyggingen skulle bli gjennomført. Alternativet med jord - eller sjøkabel er avvist av Opplandkraft som ulønnsomt. NNV mener likevel at disse alternativene må utredes nærmere før en eventuell kraftutbygging og en linjebygging settes i gang.

4. TILLEGG

4.1 Kommentarer til informasjonen fra utbygger

Opplandkraft har invitert til lokale informasjonsmøter, og har utarbeidet en informasjonsbrosjyre. Her og i konsesjonssøknaden har det imidlertid kommet fram informasjon og påstander som NNV ønsker å kommentere.

4.1.1 Terskelbygging

Når Opplandkraft på sine møter med Skjåks befolkning viser lysbilder fra opprinnelig relativt rolig rennende strekninger i Glomma og Hallingdalselva når de ville vise hvor fine elver kan bli med terskelbygging, er dette i beste fall bare en halv sannhet, da disse elvene ikke ligner det minste på Otta i beskaffenhet. Terskelbygging vil ha liten eller ingen virkning på inntrykket av Otta som ei fossende fjellelv.

4.1.2 Vannføring vist grafisk

På de samme møtene viste Opplandkraft vannføring i Pollfossen før og etter en utbygging. Dette ble gjort ved hjelp av kurver på forskjellige plansjer og i forskjellig målestokk! Det ville ikke ha vært noe problem å legge dataene inn på ett ark, noe som langt tydeligere ville ha vist den dramatiske nedgangen i vannføring etter en utbygging.

4.1.3 Kommunal økonomi

Når det gjelder kommunens økonomi, har Opplandkraft i media, sin egen informasjonsbrosjyre som er spredt til alle husstandene i Skjåk, og på de åpne møtene hele tida opplyst om bruttoinntektene og gevinst i antall arbeidsplasser, uten å ta i betraktning reduserte statlige tilskudd eller andre momenter som kan ha betydning for den lokale økonomi, f.eks. tap av arbeidsplasser ved de berørte reiselivsbedriftene.

4.1.4 Misvisende opplysninger om tidligere reguleringer

Opplandkraft har ved flere anledninger, også i søknaden lagt vekt på at vassdraget allerede er regulert. Dette er et faktum som det imidlertid ikke kan legges særlig vekt på, da vannet fra det regulerte Breidalsvatnet representerer mindre enn 1/5 av Ottas vannføring ved samløpet med Framrusten, og også fra Breiddalsvatnet renner vannet fritt allerede tidlig på sommeren.

4.1.5 Opplandkrafts oppfatning av kraftforsyningsproblematikk

Det er også interessant å merke seg at Opplandkraft vier norsk kraftforsyningspolitikk oppmerksomhet i fire linjer (s.16 i konsesjonssøknaden) uten med et ord å nevne det potensiale som ligger i oppgradering av gamle kraftverk, ENØK i næringliv og offentlige og private husholdninger, bioenergi og andre fornybare energikilder eller for den sakens skyld, sannsynligheten for utbygging av gasskraftverk i Norge.

4.1.6 Skjønnsmessig vurdering av konsekvenser

Kommentaren om at en utbygging av Øvre Otta medfører «små inngrep» (s.16 i konsesjonssøknaden) finner vi også lite overveid. Størrelsen av et inngrep vil alltid være et skjønnsspørsmål, og som sådan totalt avhengig av øynene som ser. Det at Opplandkraft støtter seg på Samla plan og konsekvensuttalelsene i denne kommentaren rokker ikke ved dette faktum.

14.1.7 Bruk av billedmateriell

Opplandkrafts brosjyremateriell, som er spredt bl.a. til alle husstandene i Skjåk, er til tider sterkt misvisende. De data-manipulerte bildene av det planlagte inntaket av Tora, samt av Heggebottvatnet og den planlagte dammen der er laget for «snille». Bildet av Toras inntak viser ei elv som er langt større enn Tora vil bli med den planlagte minstevannføringa på 0,5 m3 og den inntegnede anleggsveien gjør knapt mer av seg enn DNT's rødmerkede sti ved siden av, noe som jo er helt urealistisk (s. 7). På bildene av Heggebottvatnet og den planlagte dammen, ser vannføringa ut til å være som den ofte er nå, noe som gir et feilaktig inntrykk av hvordan det vil se ut etter en eventuell utbygging (s. 10).

4.1.8 Styrking av reiselivstilbudet

Opplandkraft hevder at det planlagte Øyberget kraftverk vil kunne benyttes til å styrke reiselivstilbudet i området. Dette må sies å være en hard påstand, ettersom eierne av reiselivsbedriftene langs den berørte strekningen frykter for sin framtid. Det at det finnes turister som ønsker å se det planlagte kraftverket bidrar f.eks. neppe til noen trøst for Pollfoss Gjestehus hvis det må stenge dørene fordi at Pollfossen blir temmet.

4.2 Sammensetning av kommunestyret sett i forhold til eierskapet i almenningen

Et interessant moment ved kommunestyrets behandling, er at 16 av kommunestyrets 21 representanter er medeiere eller i nær knyttet til medeiere i Skjåk allmenning. Disse eierne har en større eller mindre andel i allmenningen, noe som gir dem en tilsvarende andel av den erstatningssummen Opplandkraft hvert år gir for å ha kjøpt fallrettighetene (for tida i overkant av 4 mill. kr.). Den årlige erstatningssummen for kommunestyrerepresentantene beløper seg tilsammen til 189 000 kr/år. Den årlige summen pr. representant er mellom ca. 1000 kr./år og til ca. 30 000 kr./år. 5 av kommunestyrets representanter får årlig mellom 20 000 og 30 000 kr./år i erstatning fra Opplandkraft. Det finnes medeiere i almenningen uten plass i kommunestyret, men med stor innflytelse i politikken som får opp til 75 000-80 000 kr./år i erstatning. Almenningen er eid av 208 deleiere. Hvis vi går ut fra at hver eiers husstand er på ca. 4 personer, medfører dette at i underkant av 1/3 av Skjåks innbyggere er eier eller har nær tilknytning til en eier i allmenningen. I kommunestyret har altså 3/4 av de faste representantene eierandel. Opplandkraft har gjort det klart at de vil gå rettens vei for å få omgjort den i utgangspunktet evigvarende kontrakten hvis det ikke skulle bli noe av den planlagte utbyggingen. Denne uttalelsen fra Opplandkraft vil med grunnlag i de overstående opplysningene kunne tenkes å være med på å påvirke utfallet i Skjåks kommunestyre.

4.3 Vern Øvre Ottas kompromissforslag

NNV kan ikke gi sin tilslutning til Vern Øvre Ottas alternative forslag, men vi finner det likevel av så stor betydning for den videre saksbehandlingen at vi velger å nevne det. Forslaget går i korthet ut på å utnytte vannet i Rauddalsvatnet i et Glitra kraftverk uten takrennesystem. Dette vil gi 160 gWh, hovedsakelig vinterkraft. Øyberget Kraftverk foreslås utbygget som foreslått i konsesjonssøknaden. Total produksjon vil bli rundt halvparten av den foreslåtte fulle utbyggingen. På grunn av den relativt høye andelen vinterkraft, samt at en 132 kV linje vil være tilfredsstillende, er dette alternativet også svært lønnsomt. NNV finner dette forslaget langt mindre kontroversielt enn noen av kosesjonssøknadens alternativer med unntak av en utbygging som kun består av Øyberget kort. En slik redusert utbygging vil bl.a. bety:

  • Det blir ingen takrenneutbygging med hel eller nesten tørrlegging av elvene og bekkene i Billingsdalen.

  • Otta beholder sin nåværende vannføring ned til samløpet med utløpskanalen fra Glitra kraftverk umiddelbart ovenfor Pollvatnet.

  • Det blir ingen skjemmende tipper i Billingsdalen med unntak av de som kommer av tunnelen fra Rauddalsvatnet og byggingen av Glitra kraftverk.

  • En 132 kV linje til Vågåmo vil være relativt lite konfliktfylt. Kanskje kan de berørte kommunene til og med vil godta en trase gjennom Ottadalen, noe som ville spare den planlagte Reinheimen nasjonalpark for store inngrep.

  • Skjåk kommune får gode inntekter, og Opplandkraft får gjennomføre en etter dagens forhold svært stor utbygging med tilsvarende store inntekter.

  • Utbyggingen vil gi Skjåk kommune en rekke arbeidsplasser i utbyggingsperioden.

På tross av at også dette alternativet vil ødelegge verdifulle deler av vår natur, i første rekke Heggebottvatnet og strekningen derfra til og med Dønfossen, ber NNV om at dette forslaget blir nærmere utredet som et alternativ til en full utbygging. Forslaget er et kompromiss, og kan til en viss grad tilfredsstille de fleste berørte parter.»

Naturvernforbundet i Oppland har i brev av 20.05.96 uttalt følgende:

«GENERELT

Naturvernforbundet i Oppland finner det sterkt beklagelig at det fremmes en søknad om vassdragsutbygging i dette området:

  • Det skulle være vel kjent at det meste av Norges utbyggbare vannkraft allerede er utbygd, og at det er svært lite sammenhengende vassdragsnatur igjen å verne. Øvre Otta - området, på overgangen mellom Øst- og Vestlandet, nær Jotunheimen og Reinheimen, reperesenterer noe av det mest særpregede i norsk fjellnatur, og er vel verdt å ta vare på for kommende generasjoner.

  • I stedet for ny utbygging av vannkraft trenger vi energiøkonomisering og utforsking av alternative energikilder. På begge disse feltene er det gjort svært lite i Norge. Det er påvist at enøkpotensialet er betydelig. I tillegg bør det komme en debatt om kraftbruken her til lands. Hvis vi sammenligner oss med andre nasjoner, kan det ikke være tvil om at det sløses med energi. Er vi villige til å betale prisen for dette i form av fortsatt naturødeleggelse, evt. hvor lenge?

  • I lys av det foregående er det for enkelt å begrunne kraftutbygging med økt kraftbehov. Det er all mulig grunn til å tro at «behovet» vil øke så lenge det fortsatt er tilgang på ny kraft.

UTBYGGING AV ØVRE OTTA

Den foreslåtte utbyggingen må karakteriseres som svært omfattende, idet hovedelva Otta med sideelvene Føysa, Tora, Vulu, Mosagrovi, Måråi, Åfotgrovi, Blankåi, Glitra og Framrusti tas inn i en takrennetunnel der fallet blir utnyttet i de to kraftstasjonene Glitra og Dønfoss i Skjåkbygda. Følgene av så omfattende inngrep er i altfor liten grad undersøkt. Nord-Ottadalsområdet er et tilnærmet intakt fjelløkosystem, med bl.a. en verdifull villreinstamme. Hvis utbygging unngås, vil det trolig kunne få stor betydning som framtidig referanseområde.

For naturopplevelse, reiseliv og turisme vil en utbygging få klare negative konsekvenser: Hovedelva Otta vil få sterkt redusert vannføring, med følger for turistattraksjoner som Pollfoss og Dønfoss. Oppdemmingen av Heggebottvatn vil føre til markerte forandringer i landskapsbildet. Den særmerkte Høgfossen vil bli nesten tørrlagt. Sidevassdragene vil bli kraftig reduserte eller tørrlagte. De kjente elvene Tora og Føysa skal tas inn i tunnel ved grensa til den planlagte Reinheimen nasjonalpark. Her er det et stort, sammenhengende og relativt urørt område som blir mye brukt til rekreasjon og friluftsliv. Det er betydelig turisttrafikk på rv. 15 - forbi nedre del av Tora og Føysa og langs hovedelva Otta.

Store botaniske interesser er knyttet til Polløyi og hvordan prosessene for øya blir sikret etter utbygging. Heving av vannstanden i Heggebottvatnet vil ødelegge en sumpskogtype som trolig har sin vestgrense her. Også andre deler av artsmang-foldet er sterkt truet. I området Nysetervatn - Botn - Åsen er det registrert rike forekomster av lavarter som stiller store krav til livsmiljøet. Her er landets største forekomst av ulvelav. Deler av skogen langs Blankåi må karakteriseres som urskog. Regulering av Blankåi vil kunne gi svært negativ effekt.

Bygging av en ny 300 kV kraftlinje i et åpent fjellandskap vil bli et sterkt skjemmende innslag langs verna vassdrag, i et område som er tenkt å inngå i en ny nasjonalpark. Kraftlinja kan også få svært negativ innvirkning på villreinstammen. Dersom dalalternativet blir valgt, vil kulturlandskapet bli skadelidende.

Alt i alt vil sterkt redusert vannføring, kraftlinjer, anleggsveger og steintipper sette preg på et stort, sammenhengende naturområde, med konsekvenser for plante- og dyreliv, friluftsliv og turisme.

KONKLUSJON

Naturvernforbundet i Oppland tar avstand fra en slik utbygging, som både er unødvendig og svært naturødeleggende. Vi mener også at den framlagte rapporten fra konsesjonssøker har for store mangler. Det er særlig grunn til å etterlyse grundigere undersøkelser av naturfaglige forhold; jf. vedlegg. Videre er det grunn til å spørre hvorfor konsesjonssøker ikke har lagt fram konsekvensutredninger for andre, mindre omfattende utbyggingsalternativ.»

Naturvernforbundet i Vågå har i brev av 05.05.96 uttalt følgende:

«Naturvernforbundet i Vågå går imot konsesjonssøknaden for utbygging av Øvre Otta som ligg føre frå Glommens og Laagens Brukseierforening, Kraftlaget Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap.

Dei framlagte planane for kraftutbygging er altfor omfattande, og vil gje for store negative konsekvensar både i utbyggingsområda i Skjåk og ved framføringa av krafta til Vågåmo. Vi er og kritiske til at samanhengen mellom utbygginga av Øvre Otta og ei evt. utbygging av Nedre Otta ikkje er nærare omtala i saksdokumenta vedr. konsekvensane. Vi viser til det arbeidet som nå går føre seg med eit nytt alternativ for utbygging av Nedre Otta som vert vurdert i Samla Plan samanheng i desse dagar, og som kan ha som konsekvens ei seinare tilleggsregulering av Raudalsvatnet. Dette gir inntrykk av ein bit for bit taktikk som ikkje legg opp til at høyringsinstansar, berørte kommunar og beslutningstakarar i Regjering og Storting får alle kort på bordet.

Naturvernforbundet i Vågå vil gjere greie for sitt syn i føljande punkt:

1. TURRLEGGINGAR OG INNGREP I BILLINGSDALEN.

Det vert store endringar i vassføringa i Billingsdalen mellom Breidalsvatnet og Pollvatnet. Alle sideelvar og åer vert fanga opp og tekne inn i tunell i knapt 1000 meters høgde. Føysa, Tora, Mosagrove, Måråe, Åfotgrove, Blankåe og Glitra vert nærast turrlagte etter ei utbygging, mens restvassføringa i Ottaelva ved Pollfoss vert redusert til nærare 1/10 av nåværande vassføring.

Det vil gje store verknader for landskapsbildet. Opplevinga av friskt rennande vatn og av fossar og stryk, som t.d. ved Pollfossen og i den nedre delar av Tora og Føysa, vil bli svært forringa. Kvaliteten av området for utøving av friluftsliv og som rekreasjonsområde for hyttefolk og setereigarar, vil bli forringa. Færre turistar vil bli freista til å stoppe langs riksvegen, og turistverksemdene langs elva som t.d. ved Pollfossen, vil truleg bli hardt råka.

Konsekvensane for naturverninteressene vil bli store når vatnet blir borte eller sterkt redusert. Vi viser til dei negative verknader for vegetasjonen, fuglefauna, dyrefauna og fisk som er nevnt i konsekvensutgreiingane. Vi er og uroa over den virkninga som senkinga av grunnvasstanden vil få for naturvern- og landbruksnteressene i området.

Av spesielle verneverdiar i Billingsdalen vil vi særskilt framheve dei nedre delane av Tora og Føysa, og også områda ved Blankåi. Ved Blankåi har biologar i prosjekt «Siste sjanse» påvist rike forekomster av sjeldne lavarter. Nokon av desse står i fare for å forsvinne ved utbygginga ved at ein får utturring av myrer i området. I sum vil dette, saman med dei tekniske inngrepa i form av store steintippar, vegar og bekke- og elveinntak, ha heilt uakseptable skadeverknader i eit vakkert og særprega landskap. Den delen av utbyggingsplanane som gjeld overføringar av vatn frå Billingsdalen må derfor takast ut av vasskraftprosjektet.

Det er også den delen av kraftutbyggingsprosjektet som gjeld Billingsdalen som gir størst verknader lenger ned i vassdraget. Konsekvensutgreiingane nevner forventa skadeverknader lenger ned i vassdraget ved at flomtoppene om våren frå Tora, Føysa, Vulu og Mosagrove magasineres. Dette kan verke negativt på flommarksvegetasjonen og våtmarksområder for fugl og få verknader for ferskvassøkologien i vassdraget langt nedafor. Rapporten nevner spesielt forventa skadeverknader for naturreservatet ved Risheimsøyin. Også i Åsjo naturreservat ved Lom som ligg som ei tjønn isolert frå Otta, men der vannspeilet har samanheng med vasstanden i elva, forventer ein skadeverknader ved utbygginga. I båe tilfella vil redusert vasstand i sumarhalvåret redusere næringstilgangen for rastande vannfugl. Det viser seg altså at utbygginga gir grunn til bekymring for økosystema langt utover sjølve utbyggingsområda.

2. KRAFTLINA. FJELLOMRÅDA OG VILLREINEN.

Nord-Ottadalsområdet er eit av landets beste og mest produktive villreinområder. Fjellområda den lever i mellom Ottadalen, Lesja og Rauma, er stort sett urørte med få tekniske inngrep i form av vegar, kraftliner, hyttebygging osv. Store områder kan karakteriserast som villmark. Utallige dyregraver, bågåstelle og også massefangstanlegg for rein, minner om den rike fangstkulturen i området tidlegare. Også i dag er villreinjakta viktig både for matauk og som trivselsfaktor for befolkninga i området og også for tilreisande jegerar. For å ta vare på villreinstamma og området sitt urørte preg, er desse fjellområda med i «Ny nasjonalplan for nasjonalparker» (St.meld. 62 (1991-92)). Dei alternative plasseringane av kraftlina frå det planlagte Øyberget kraftverk til trafostasjonen i Vågåmo, vil alle få verknader for villreinen eller andre verneinteresser i området.

Alternativ l: Øyberget-Aursjoen-Honnsjoen-Finndalen-Vågåmo (fjellalternativet) vil få negative verknader for kalvingsområde og beite- og trekkområde for rein ved Aursjoen og i Døktene i Skjåkfjella. Samstundes er mogeligheitane store for at store beiteområder i Liafjellet i Lom og på Nord-heringsfjellet i Vågå, kan bli avskore av kraftlina og ikkje lenger nytta av reinen. Ein syner her til den framlagte rapporten fra NINA-NIKU: «Planlagt 300 kV ledning Øyberget - Vågåmo». Vurdering av konsekvensene for villreinen av Per Jordhøy. Rapporten seier at reinen, spesielt simler, ungdyr og kalvar, vegrar seg for å krysse slike store kraftliner. Den seier og at reinen er sårbar under anleggsfasa av kraftlina, noko som kan gje langtidsverknader for reinens framtidige bruk av områda.

Ein må derfor kunne anta at den planlagte lina vil kunne avgrense sjølve villreinområdet og også truge viktige funksjonsområde for villreinstamma totalt. Desse avgrensingane vil måtte gå utover områdets bæreevne og potensiale for villrein.

Når det gjeld dei framtidige grensene for ein «Reinheimen» nasjonalpark, med tilliggande landskapsvernområde, er ikkje desse fastlagde enno. Men det er truleg at kraftlina etter alternativ 1, vil gå langs kanten av nasjonalparken. I eit ope fjellandskap vil kraftlina bli synleg langt inne i fjellet, og verke svært skjemmande. Lina vil dessutan gå rett gjennom område med rike minner frå den gamle fangstkulturen.

I St.meld.nr. 62 (91-92) er tilhøvet mellom vasskraftutbyggingsinteressene og verneinteressene i området handsama. Regjeringa forutset her at det ikkje er konflikt mellom grensa for verneområdet ved nasjonalparkforslaget og kategori I prosjektet for Øvre Otta med overføringar av Tora/Føysa. Ein tenkjer vel her på at inntaket av Tora og Føysa er trekt lenger ut i dalen og således ikkje kommer direkte i konflikt med sjølve verneområdet. For oss er det heilt klårt at framføringa av kraftlina etter alternativ 1, kjem i direkte konflikt med intensjonane i verneplanane for området. Når kraftlina både trugar villreinstamma, som er nevnt som eit av hovedmotiva for forslaget om vern, og også set så stort negativt visuelt preg på området, ligg det føre ei åpenbar konflikt mellom kraftutbygginga og verneinteressene. I Finndalen vil dessutan kraftlina gå langs eit verna vassdrag, og gå gjennom eit område som i utgangspunktet var påtenkt som landskapsvernområde inntil nasjonalparken. At utbyggarane vil greie å nærast skjule eller passe inn ei stor 300 kV kraftline i landskapet her, sjøl ved bruk av limtremaster, har vi ingen tru på. Synsintrykket vil bli totalt endra i eit seter- og naturlandskap med store friluftslivsinteresser.

Kraftliner tek og livet av mykje fugl. Både rype, skogsfugl og rovfugl vi bli skadelidande.

Alternativ 2: Øyberget-Bismo-Honnsjoen-Liafjellet-Vågåmo (i solsida gjennom Skjåkbygda og frampå kanten av Liafjellet og Nordheringsfjellet), vil bli godt synleg i dalen. Foruten breie kraftlinetrasear i skogsterreng i Skjåk, vil lina koma i konflikt med verdfulle fuglebiotopar i Liafjellet (skogsfugl og rovfugl) og gå like ovafor område i Nordherad i Vågå med eit verdifullt kulturlandskap som er karakterisert å ha nasjonal verdi. Her finnst ei rad freda gardstun og tidlegare husmannsplassar, og i kommuneplan Vågå Nord er området belagt med restriksjonar på arealbruken på grunn av det. Ei 300 kV kraftline ovafor her vil være svært uheldeg for opplevinga av landskapet, og også koma i konflikt med viktige område for jakt og friluftsliv. Ved båe dei to alternativa for framføring av kraftlina, eller kombinasjonar av desse, vil innføringa nær bebyggelse til trafostasjonen, væra problematisk. Området er svært belasta med kraftliner frå før, og ei framføring av ytterlegare ei stor kraftline er ikkje av det gode. Uvissa som rår om kva for effektar ei slik stor line har på folks helse er enno stor, og lina legg også sterke føringar på området når det gjeld den framtidige arealbruken. Det estetiske verknaden på folks trivsel i buområda, må og leggjast vekt på her.

Naturvernforbundet i Vågå meiner at alle dei omsøkte alternativ for framføring av kraft i ei 300 kV luftline frå Øyberget til Vågåmo, har svært negative sider. Vi vil faktisk meine at dei skadeverknader ei slik kraftline vil medføre, er så store at dei er med på å gjere ei utbygging av Øvre Otta heilt uaktuell.

3. MOGELEGHEITER FOR TILLEGGSREGULEREGAR.

Eksisterande reguleringar i Ottavassdraget ved Raudalsvatnet, Breidalsvatnet, Aursjoen og Tesse (med overføringar frå Veo), gjer at vintervassføringa i Otta ved Lalm er to til tre gonger høgare enn naturleg vassføring. Det har ført med seg tidvis store problem med isgang og fare for oversvømming i Otta sentrum. Tappinga av Raudalsvatnet og Breidalsvatnet er i dag i stor grad tilpassa kraftverka i nedre Glomma. Ved den omsøkte reguleringa av Øvre Otta, forutset ein at manøvreringa av dei to magasina vert tilpassa dei nye kraftverka Glitra og Øyberget «allikevel slik at ikke isforholda i elva forverres» (sitat Samla Plan 1990). Utbyggarane legg opp til at det vert mogeleg å køyre vintervatnet ut med eitt av dei to aggregata i kvar av dei to kraftverka dei fleste åra. Det vert då rekna med at andel vinterkraft ved prosjektet kan komme opp i omlag 36 %. I særskilt kalde vintrar med mykje is, som t.d. i 1996, risikerar ein å måtte stanse produksjonen heilt p.g.a isproblema ved Otta. Dei problematiske isforhalda i nedre Otta legg i det heile store restriksjonar på køyringa av dei nye kraftverka. I Samla Plan frå 1990 seier ein det slik: «Hvilke økonomiske konsekvenser en slik restriksjon vil ha, er vanskelig å tallfeste, men forholdet kan eventuelt aktualisere utbygging i Nedre Otta». Dette er forhaldsvis vage utsegn. Vi etterlyser ei utgreiing av desse forhalda, og også ei nærare utgreiing av kva for verknadar ei utbygging av Øvre Otta vil få for problema med isoppstuving og oversvømming i dei nedre delane av Otta.

Det er heilt klårt at den låge andelen av vinterkraft er eit problem for prosjektet Øvre Otta. Presset for tilleggsregulering av Raudalsvatnet, vil verte stort. Tunellsystemet som etter planane skal byggast frå Tora/Føysa via Breidalsvatnet til Raudalsvatnet, gjer det mogeleg å magasinere store mengder vatn om ein berre høgder dammen ved Raudalsvatnet. Andelen av vinterkraft kan da aukast vesentleg utan særleg stor auke i kostnadane. Ei tilleggregulering av Raudalsvatnet forutset ei utbygging av Nedre Otta. Eit nytt prosjekt for Nedre Otta er i desse dagar til vurdering for plassering i kategori I i Samla Plan, for da evt. å bli frigjeve for konsesjonshandsaming. Prosjektet som inneber oppdemming av Lalmsvatnet og overføring av Otta i ein 41 km lang tunell til Nedre Vinstra kraftverka ved Harpefoss, er lagt fram uavhengig av ei evt. tilleggsregulering av Raudalsvatnet. At prosjektet kjem på banen no, vil vi tru har nær samanheng med det konsesjonssøkte prosjektet i Øvre Otta. Eit slikt prosjekt i Nedre Otta er vi i Naturvernforbundet i Vågå svært skeptiske til. Mogelegheitene for ei tilleggsregulering i Raudalsvatnet, med dei dramatiske følgjer det vil føre med seg i Øvre Otta, i Vågåvatnet, i Nedre Otta og i Laugen, er ting vi meiner ein må ha med i vurderinga av ei evt. utbygging av Øvre Otta. Vi vil hevde at dette ikkje berre er eit skrekksenario frå vår side, da tunellsystem og installasjonar i det konsesjonssøkte Øvre Otta prosjektet, er bygde med tanke på ei evt. seinare høgding av dammen ved Raudalsvatnet.

Vi meiner samanhengen mellom Øvre og Nedre Otta prosjekta skulle ha vore nærare utgreia ved konsesjonshandsaminga. Det gjeld både med og utan tilleggsreguleringar av Raudalsvatnet.»

AUF i Oppland har i brev av 08.03.96 oversendt følgende årsmøtevedtak angående utbygging av Øvre Otta:

«AUF I OPPLAND SYN PÅ UTBYGGING AV ØVRE OTTA

Den sentrale saka for Otta-dalen i framtida er planane om utbygging av vasskrafta i Glitra og Øyberget i Øvre Otta vassdraget. Opplandskraft og Tafjord kraftselskap har søkt om konsesjon for ei slik utbygging. Den er no til behandling hjå dei sentrale myndigheitene.

Sjølv om staten, saman med e-verka i Norge, har satsa mykje på å redusera forbruket av den elektriske krafta. Har resultatet vorte det motsatte. I 1994 hadde vi i Norge ein auke i forbruket på omlag 4 prosent. Dette gjer at vi allereie har eit lite kraftunderskot i landet.

Mykje tyder på at forbruket vil halde fram å auke. Bakgrunnen for dette er den aukande aktiviteten i næringslivet. Den krafta vi mangler kan vi skaffe på fleire måter, anten ved auka import av kraft som er produsert i kol, olje eller kjernekraftverk. Eller ei vidareutvikling av den reine norske vasskrafta.

Eit viktig moment i denne saka er dei miljømessige hensyna. Vasskraft er rein og fornybar energi som ikkje forureinar. Er det noko verda treng i framtida så er det elektrisk kraft. Når ein ser dei store og forureinande kol og kjernekraftverka i Europa så ser ein det skrikande behovet etter rein kraft, dette kan vi i Norge gjera noko med gjennom framtidig eksport av kraft.

Slagordet «tenk globalt, handle lokalt» har vore brukt av miljøvernorganisasjonane. Her har vi ei moglegheit for å vise kva vi legg i dette.

På ei anna side vil kraftutbygging ha konsekvensar for naturen der utbygginga skjer. Ein må til dømes bygge anleggsvegar inn mot arbeidsområda, dette vil ødeleggje noko av natur-inntrykka. Vassføringa i elvane vil og bli redusert, slik at fossar vil bli borte. Utbygginga av ledningsnett som kan transportera krafta vil og bli skjemande for naturen. Dette kan også få betydning for reinen i dei berørte områda.

Ein må og ta i betrakning dei økonomiske konsekvensane ei utbygging vil ha for Otta-dalen. Det er heilt naturleg at Skjåk må få økonomisk kompensasjon for kraftutbygginga. I anleggs perioda vil det bli stor aktivitet i kommuna, dette vil legge att pengar. Når ein tenker på problema som Ottadalen til dømes har med utflyttning og befolkningsnedgang, kan ein kraftutbygging vere med å snu ein negativ tendens, framtids trua kan koma att!

Oppland AUF ser positivt på ei utbygging av G1itra/Øyberget i Øvre-Otta vassdraget, slik planane til Opplandskraft og Tafjord kraftselskap foreligg.

Men vi meiner at to ting må klargjerast før ei utbygging kan startas:

  1. Dei miljømessige konsekvensane av ei kraftutbygging bør utgreiast, dette gjeld både for den lokale naturen og for moglegheitane for eksport av vasskraft til kontinentet.

  2. Det må komme klare signal frå staten om kor mykje ei utbygging vil bety økonomisk for Skjåk og bygdene ikring. Signala idag er svært sprikande, særleg kva betydning den nye raporten om beskattning av kraftkommunar vil ha.

AUF meinar også at befolkninga i Skjåk, Lom og Vågå sine meiningar skal vegast tyngst i behandlinga av konsesjon.»

Bygdelista i Skjåk har i brev mottatt i NVE den 21.05.96 uttalt følgende:

«Bygdalista i Skjåk (repr. i kommunestyre og formannskap) seier nei til den framlagde konsesjonssøknaden frå Opplandskraft/Tafjord kraftselskap fordi spesielt Billingsdalen blir for sterkt skadelidande. Ei utbygging av Øvre Otta vil her ha store, negative verknader knytta til natur-oppleving, friluftsliv og reiseliv.

Ottaelva har eit svært spennande elveløp med mange fossar og stryk og ville sideelver. Elva med sideelver har difor stor opplevingsverdi, noko som reiselivsbedriftene i området baserer sin eksistens på.

Det er store hytteområde i dalen, og elva er eit av landets mest besøkte vassdrag i reiseruta Austlandet - Nordfjord/Geiranger. Ei bevaring av Otta-vassdraget vil såleis vera av nasjonal interesse i reiselivssamanheng.

Overføringsline Skjåk - Vågå:

Bygdalista i Skjåk kan ikkje akseptere ei 300 kV line - verken gjennom urøyvde og verneverdige fjellområde eller gjennom hovuddalen.

I fjellet må omsynet til villreinstamma gå framom alle andre omsyn. Ei oppdeling av villreinområdet som ei stor overføringsline vil kunne gje er uakseptabel for ei forsvarleg villreinpleie.

Om styresmaktene ynskjer ei kraftutbygging, vil Bygdalista i Skjåk vurdere å tilrå eit kompromiss der Framrusta og strekninga Heggebottvatnet - Dønfoss blir utbygt. Ei betydeleg sommarvassføring vil bli kravd på denne strekninga.

Overføringslina på 132kV skal gå med limtremaster. I hovudsak bør lina gå gjennom Ottadalen til Vågå. Eit alternativ med sjøkabel (Pex-kabel) bør vurderast grundig på austre del av strekninga. Ein må av verne- og reindrifts interesser mest mogleg unngå å legge overføringslina i fjellet.»

Bygdelista i Skjåk har i brev av 17.09.96 avgitt følgende tilleggsuttalelse:

«Politisk handsaming av konsesjonssøknaden i Skjåk kommune.

Ordføraren i Skjåk var i utgangspunktet samd med Opplandskraft om ei maksimal utbygging av Øvre Otta dersom bygda fekk ei god nok intensjosavtale.

Dette utgangspunktet var svært beklageleg, da eit udiskutabelt fleirtal av innbyggarane i Skjåk rett nok kunne tenke seg ei viss utbygging, men ei mindre utbygging enn det eit fleirtal i kommunestyret såg seg tvinga til å røyste for.

Senterpartiet, med reint fleirtal i kommunestyret, kunne i utgangspunktet også tenke seg ei noko redusert utbygging. Men ordføraren la løpet, og ovanfor ei ettergjevande partileiing fekk han eit lett løp, og eit lett fleirtal.

Bygdalista røysta for ei utbygging med Øyberg kraftverk og eit Glitra kraftverk utan nordoverføring, og med ei kraftoverføringsline på 132 kV.

Bygdalistas meining er framleis at Billingsdalen og Botn må sparast for all regulering.

Minstevassføring.

Minstevassføringsforslaga som er framlagde er ikkje akseptable. Dersom det - mot formodning - skulle bli regulering i Botn/Billingsdalen, er det ikkje ei svært lita minstevassføring ein har bruk for, men ei relativt stor sommarvassføring. (Minst 12-18 % av midlare vassføring juni - september.) Slepping av 1-2 % vatn i sideelvene er altfor lite. Poenget er at ei sommarvassføring må bli så stor at sideelvene til Otta får ein viss opplevingsverdi for bygdafolket og titusenar av ferdafolk i sommarmånadane.

Tora/Føysa må med sin spesielt store opplevingsverdi i alle høve forbli uregulert. Her må storsamfunnets vernemekanisme trå i funksjon, og berge ei av fjell-Noregs flottaste og mest verneverdige elver for etterslekta.

Frå Heggebottvatnet må det og sleppast meir enn 1 m3/sek om sommaren.

Med von om ei velfundert og balansert handsaming av konsesjonssøknaden!»

Vågå SV har i medlemsmøte 25.03.96 vedtatt følgende uttalelse:

«Opplandskraft grunngjev sin søknad med:

  • tidvis kraftunderskot i dag

  • auka kraftforbruk som gjev varig kraftunderskot etter år 2000, med noverande produksjon

  • erstatte eit framtidig auka forbruk basert på kol-, olje-, gass- eller kjernekraft med vasskraft

  • har fallrettar som kan konsesjonsbehandlast etter Samla Plan

  • forretningsmessige vurderingar på bakgrunn av ein fri kraftmarknad (jf. ny energilov)

Sjølv om det omsøkte prosjektet er behandla i Samla Plan, er søknaden fra Opplandskraft teke ut ein større energipolitisk samanheng. Norge er med i eit nordisk kraftsamarbeid som skal sikre energiforsyninga i dei ulike landa. Norge er ein netto eksportør av kraft innafor dette samarbeidet. Opplandskraft sine prognoser er derfor høgst diskuterbare. Motivet for å byggje ut kan like gjerne vere reint bedriftsøkonomiske, når det gjeld å utnytte erverva fallrettar til å oppnå større marknadsdelar i kraftforsyninga. Den nye energilova legg opp til fri konkurranse, og etterspurnad etter billig kraft blir derfor styrande for å dekkje kraftbehovet. I eit kraft-forsyningsperspektiv kan ein derfor ta seg tid til å avvente utviklinga i forbruk av kraft.

Dei konkrete kraftutbyggingsplanene omfatter i fyrste rekkje Skjåk, medan kraftlinene vil gje inngrep i Skjåk, Lom og Vågå. Reint økologisk sett er likevel både vassdrag og fjellområde eit «felleseige» som gjev grunn til å sjå på konsekvensar over kommunegrensene, dvs. ta stilling til heile utbygginga.

Dei miljømessige konsekvensane i nedbørsområdet vil vere:

  • turrlegging av delar av vassdraget med følgjer for fisk, fugl, vegetasjon og grunnvasstand.

  • skjemmande tippar, redusert skogproduksjon på staden

  • inntaksmagasin i Heggebottvatnet gjev livlaus strandsone

  • framføring av kraftliner gjev negative følgjer for landskapet og bli ein fare for rype, skogsfugl og rovfugl. Kraftlinene kan bli trekksperrer for villrein.

Samla Planrapport for Nedre Otta er teke opp til ny vurdering, med tanke på å opne for konsesjonssøknad om utbygging her. Kort sagt er det her tale om å leggje Otta i tunnel frå Eidefoss til Vinstra. Denne utbygginga vil gjere det mogleg å byggje større magasin i Øvre Otta og å auke vintervassføringa ytterlegare. Ein risikerer derfor at heile Otta vert bygt ut «bit for bit».

Kvart enkelt moment som her er trekt fram burde vere nok til å velte planane om utbygging i Øvre Otta. Samla sett går derfor Vågå SV imot å gje Opplandskraft konsesjon for sine planar på bakgrunn av:

  • miljøulemper som følgjer med regulering, tippar, kraftliner og andre inngrep

  • reine bedriftsøkonomiske vurderingar vert lagt sterkare vekt på etter ny energilov, og fortrenger samfunnsmessige omsyn

  • utbygginga vil vere eit politisk vegval, der ein legg opp til uhemma vekst i energiforbruket og marknadsstyrt energiforvaltning, i staden for ein berekraftig utvikling innafor økologiske rammer

  • særleg konfliktfylt med inngrep i eit av dei største urørte naturområda i Sør-Norge, med ei høgproduktiv villreinstamme og mange kulturminne etter ein rik fangstkultur.»

Skjåk Bonde- og Småbrukarlag har i brev av mai 1996 uttalt følgende:

  • Skjåk Bonde- og Småbrukarlag går inn for at fallet frå Heggebottvatnet blir nytta i Øyberget kraftverk. Heggebottvatnet må ikkje regulerast meir enn det som er naudsynt for å ta vatnet inn i tunnelen. Vasstanden i Heggebottvatnet må hevast mindre enn 4 meter. Vidare går vi inn for eit «Glitra Kraftverk» med utbygging berre av fallet mellom Raudalsvatnet og Pollvatnet.

  • For å sikre varige verdiar til bygda, må Skjåk kommune vera medeigar i utbygging av kraftressursane i Øvre Otta.

  • Det må krevjast minstevassføring frå alle inntak.

  • Ei eventuell utbygging må gjennomførast i samråd med setereigarar og andre med rettar i området, slik at vegar m.m. kan nyttast i ettertid. Utbyggjaren må skaffe vatn (nødtlevatn) til seterstulane etter utbygginga. Bygging og vedlikehold av vatningsanlegga er utbyggjaren sitt ansvar. Skulle det bli full utbygging må det byggjast gjerde frå Pollvatnet til Måråe. Bygging og vedlikehald må vera utbyggaren sitt ansvar. Beite må registrerast før og etter å eventuell utbygging. Skulle utbyginga føre til ulempe/skade (t.d. senka grunnvatn og mindre luftråme som gjev dårlegare beite) må det gjevast årleg erstatning.

  • Eventuelle skadeverknader i vassdraget nedover frå Dønfossen må vere utbyggjaren sitt ansvar.

  • Dei nye krafleidningane må gå langt frå busetnaden i bygda.

  • Det må opprettast eit næringsfond (jordbruksfond), som kan sikre jordbruket i Skjåk på det nivå vi har i dag. Særleg er det viktig å sikre fortsatt drift av gardsbruk ved eigarskifte.

  • Dersom det likevel blir bygging av tunnel mot Breidalsvatnet, går vi inn for at den såkalla Nordoverføringa (Utbygging av Tora, Føysa, Vulu og Måssågrove) blir sløyfa. Desse side-elvane har stor verdi for miljøet i dette området. Ei eventuell utbygging vil virke negativt på reiseliv og friluftsliv. Naturopplevinga blir sterkt redusert. Vatnet frå desse elvane vil sikre ei minstevassføring i Øvre Otta gjennom Billingsdalen etter å eventuell utbygging. Framleis vil elva fungere som gjerde for beitedyr.

  • Ved ei eventuell utbygging må Blankåe vernast mot inngep. Blankåe renn gjennom eit særmerkt område. Vidare vil vatnet frå Blankåe sikre ei lita vassføring i Glitra nedanfor setrene i Botn til Pollvatnet. Utbygging av Blankåe vil gje ein produksjon på berre 1.4 GWH og i følgje planane gjev denne utbygginga dårleg lønnsemd.

  • Dammen i Raudalen må ikkje hevast i framtida.»

Skjåk Skogeigarlag har i brev mottatt 22.05.96 uttalt følgende:

«Utbygging Øvre Otta - Kraftliner

Som representant for skogeigarane i Skjåk vil vi i Skjåk skogeigarlag konsentrere oss om å komme med ein omtale vedrørande eventuelle krafttlinjer nedi bygda.

Vi i Skjåk skogeigarlag krev med dette at kraftline frå Øyberget kraftverk og østover mot Vågå, blir lagt opp på fjellet, alternativ 1, fjellalternativet.

Ved å legga 300 kilovolt lina i lia, alternativ 2, vil det gå med mykje produktivt skogsareal. Eksakt antall dekar gjev skogbrukssjefen i Skjåk greie for i si uttale. Vi i skog-eigarlaget kan ikkje godta at dette skogsarealet blir teken ut av produksjon.

Ei kraftline som går gjennom ei skogsklett lia som denne vil vanskeleg - gjera skogsdrifter i nerleiken av lina, da det er vinsjeforbud i nerområdet av liner. Dette vil i praksis si at ein del skog blir driftsmessig vanskeleg og økonomisk ulønnsom å drive fram, da vinsj og slepebane/taubaner blir uaktuelle i bruk.

Ryddebeltet i forbindes med kraftlina vil bli særdeles godt synleg. Spesielt med ei 300 kilovolt line parallelt med den eksisterande 66 kilovolt line vil vi få eit ryddebelte på opptil 60 meter. Ei slik snau gate er direkte uetisk i forhold til det øvrige vakre kulturlanskap, forma gjennom mange genrasjonar. Såvel med kun ei 300 kilovolt line vil line og ryddebelte vere godt synlege frå store delar av bygda og spesielt frå riksveg 15 som har stor gjenomgangs trafikk, blant anna ein god del turistar.

Vi krev vidare at den eksisterande 66 kilovolt lina blir revet på heile strekningen Skjåk 1 til Vågåmo.

Ny 66 kilovolt line frå Øyberget kraftverk til Skjåk 1 ber vi at kvar grunneigar blir tatt med på råd om plassering av line.»

Skjåk Utmarksråd har i brev av 18.05.96 bl.a. uttalt følgende:

«Vi har ikke fått status som høringpart, men da noen av linjetraseene vil berørar vårt område, tillater vi oss følgende kommentarer:

Utmarksrådet er gjort kjend med høringsuttalelsene fra Skjåk Almenning og Ottadalen Villreinutvalg, og støtter forsåvidt opp om disse også når det gjelder krav om skjønn og eventuelle erstatninger mv.»

Vågå Bondelag har i brev av 18.03.96 uttalt følgende:

«Merknad til Glitra Øyberget kraftutbygging.

Vi har ingen merknad til utbygginga av kraftverka og det som følger med det i Skjåk.

Men vi har synspunkt på kor overføringslina fra Skjåk til Vågåmo skal gå når det gjeld strekninga som ligg i Vågå. Viser til informasjonsbrosjyra side 11 og Vågå Bondelag går inn for at traseen til nåværande 66 kilovolt leidning vert fylgt. Vi er også positive til at tremaster vert nytta på deler av strekninga.

Men det må væra forutsetning at nåværande ledning vert tatt ned før den nye vert bygdt. Vi kan ikkje gå med på at den nye vert bygt ved sida av den nåværande før den vert tatt ned. For Finndalen ligg høgt og ved uthogging for lina tar det veldig mange år før skogen veks til att i nåværande linetrase, men ved å følge nåværende trase treng ein bare utvide line ryddinga i den som er.»

Ottadalen villreinnemnd har i brev av 03.06.96 gitt følgende uttalelse:

«Nye kraftledningar i fjellet vil øydeleggje reinen sine trekkruter og avskjere beiteområder. Dette vert bekrefta av all forskning og erfaring med reinen sitt levesett. Kraftledningane må difor førast fram der dei kjem i minst mogleg konflikt med villreinområdet, og då spesielt trekkvegar og viktige beite- og opphaldsområde. Dette kan ein best få til ved å leggje ledningane gjennom hoveddalføret, enten i form av luftstrekk eller ved hjelp av jord- og sjøkabel. Villreinnemnda kan også akseptere eit linjealternativ der kraftledningane kjem heilt fram på kanten av høgfjellet langs heile strekninga. I tillegg må eksisterande 66 kV ledning i Finndalen avviklast og leggjast saman med den nye kraftledninga.»

Villreinutvalget Ottadalsområdet har i møte 15.05.96 fattet følgende vedtak:

«De framlagte linjetraseer er ikke akseptable. Villreinutvalget krever å få være representert (nestleder og sekretær) ved befaring og stikking av linjetrase. Villreinutvalget så helst at «dalernativet» ble valgt, men kan akseptere en linje som legges så langt frem mot dalen at den minst mulig berører beite- og trekkveier for villreinen (grovt kartriss over anbefalt trase vedlegges). Stålmaster med høy linjeføring anbefales, men med villreinutvalgets valg av linjetrase betyr dette mindre. Jordkabel på 320 kv, med sitt sterke magnetfelt anser vi som en uaktuell løsning der kabeltrase vil berøre trekkveier og andre viktige områder for villreinen. Hvis sentrale myndigheter likevel godkjenner utbyggingsplanene med omsøkte linjetraseer (d v s ikke tar hensyn til Villreinutvalgets trasevalg), må det avholdes et midlertidig skjønn. Videre må utbygger akseptere å bekoste en konsekvensutredning om kraftlinjenes påvirkning av villreinens bruk av området de første 10 år etter at anlegget er ferdig, med forbehold om nytt skjønn for å avgjøre erstatning til rettighetshavere for tapte jaktintekter mv.»

Lesja fjellstyre har i møte den 14.05.96 fattet følgende enstemmige vedtak:

«På grunnlag av erfaringene med to parallelle høyspentlinjer over Slådalen, støtter Lesja fjellstyre konklusjonen i betenkningen (av Per Jordhøy, NINA.) Ferdsel i nærheten av høyspentlinjene, enten det dreier seg om friluftsliv (som f.eks. skigåing) eller kontroll av linjene, forsterker sannsynligvis den negative effekten av linjene.

Hvis linjene får negative effekter for reinen, må en eventuell erstatning tildeles alle rettighetshavere i villreinområdet.

Om nødvendig må området sør for kraftlinja tas ut som tellende villreinareal.»

Lom fjellstyre behandlet saken i møte 18.03.96 og har gitt følgende enstemmige uttalelse:

«Fjellstyret går imot framføring av ei 300 kV overføringsline etter alternativ 2 gjennom Lom. Dette blir eit for stort inngrep i eit frå før nærast urørt område, og vil landskapsmessig vera svært uheldig.

Ei alternativ løysing med jordkabel frå Aursjoen til Vangen i Finndalen bør m.a. utgreiast før den endelege avgjerda vert teke om overføringsleidninga.»

Finndalen fjellstyre har i møte 26.03.96 fattet følgende vedtak:

«FINNDALEN STATSALLMENNING

...Fjellstyret gjev slik samrøystes uttale:

Av omsyn til konsekvensane for villreinen frårår fjellstyret at det blir gjeve konsesjon på ny 300 kV - overføringsline gjennom Finndalen. Også av omsyn til at elva Finna er gjeve varig vern- og derav dei store påfølgande verneinteressene i området - ser fjellstyret det som uakseptabelt å legge ei 300 kV kraftline parallelt med elva gjennom dette fjellområdet.»

Vågå fjellstyre har i møte 26.03.96 fattet følgende vedtak:

«NORDHERAD STATSALLMENNING

...Fjellstyret gjev slik samrøystes uttale:

Av omsyn til konsekvensane for villreinen frårår fjellstyret at det blir gjeve konsesjon på ny 300 kV - overføringsline over Nordheringsfjellet og Søre Nistingen. Også av omsyn til dei store kulturinteressene i området og det visuelle ved å leggje ei slik line etter alternativ 3 - ser fjellstyret dette som uakseptabelt.»

Skjåk reiselivslag v/Skjåk kommune har i brev av 23.05.96 avgitt følgende uttalelse:

«Vi ynskjer å presisere at den opplevelsesverdi som reiselivet mister, må kompenserast ved tiltak som:

  • Turistinformasjon og anna informasjon om reiselivet.

  • Besøkskraftverk

Vi ber om fyljande avbøtande tiltak:

  • Auka minstevassføring.

  • Steintipper må gjerast minst mogleg synleg.

Vi ynskjer eit samarbeid under utbyggingsfasen. Vi ber om at reiselivsbedriftene blir invitert til å gjere seg nytte av ei eventuell utbygging, ved at utbyggjar nyttar reiselivstilbodet.»

Vågå reiselivslag har i brev av 03.05.96 uttalt følgende:

«Vågå reiselivslag har i sak 10-96 på styremøte 22.4.1996 vedtatt å gi følgjande fråsegn:

  1. Vågå reiselivslag er svært skeptisk til ei kraftutbygging som skissert i konsesjonssøknaden frå Glommens og Laagens Brukseierforening, Kraftlaget Opplandskraft og Tafjord kraftselskap. Sjøl om vi også kan sjå at ei kraftutbygging kan føre til fordelar for reiselivet, meiner vi at dei langsiktige ulempene for reiselivet i regionen ved dei skisserte naturinngrepa veg tyngst. Spesielt gjeld dette Pollfossen og elvestrengen elles i området, der sjølve grunnlaget, for opplevinga av visuell og miljømessig kvalitet vil bli forringa som reiselivsprodukt.

  2. I tillegg til synsmåtane vi har på dei regionale sidene ved ei kraftuthygging i Øvre Otta, er vi opptatt av verknadene for Vågå spesielt. Ei overføringsline i luftspenn vil vera eit negativt visuelt innslag for vår del, samtidig som Vågå får lite og ingenting att som kompensasjon. Dersom utbygging skulle skje, meiner Vågå reiselivslag subsidiært at overføringskabelen må leggjast i jord/vatn.»

Advokatene Buttingsrud, Rohr Torp, Grøstad & Buttingsrud Mathiesen har i brev av 23.04.96 på vegne av Oddbjørn Aaboen avgitt følgende uttalelse:

«Oddbjørn Aaboen driver Dønfoss Camping, etablert 1990. Grunnen leier han av Skjåk Almenning.

Utbygging av Øyberget Kraftverk vil kunne påføre camping-plassen ulemper, og spesielt regulering av Otta vil ha sterke negative konsekvenser for campingplassen.

Den vesentligste attraksjon ved campingplassen er Dønfossen. Tap av denne mektige fossen vil ha følbare økonomiske konsekvenser både fordi fossen virker som et trekkplaster på turister og fordi fossen brukes av ekstreme raftere.

Den planlagte bro ut i elven hvorfra turister skulle kunne beskue fossen vil det bli mindre grunnlag for å bygge, og dette som skulle vært en positiv attraksjon for stedet vil man således neppe få realisert.

Man frykter også at den reduserte vannføring i Otta vil kunne gå ut over vannkvaliteten i badebassenget, og således kunne gjøre dette mindre attraktivt. Årsaken til dette er at Otta fører rent vann, mens Ostri er en god del forurenset fra jordbruket. Denne vil jo etter reguleringen få relativt sett langt større betydning.

Det tiltak som kunne være med å avhjelpe de foran beskrevne ulemper for campingplassen ville være bygging av terskeldammer over og under fossen, og dessuten så stor vannføring som overhode mulig i perioden 16.06. til 15.08.

Vanntilførselen til campingplassen vil bli liggende under steintippen, både når det gjelder trykkvannsslange og når det gjelder to brønner. Jeg går ut fra at dette er tekniske forhold som vil bli ordnet tilfredstillende.

Selve kraftverket vil bli liggende rett på oppsiden av campingplassen og vil kunne virke skjemmende i en ellers relativt urørt natur, og det samme vil være tilfellet med kraftlinjen.

Om man kunne benytte jordkabel lokalt på et mindre strekk her, ville dette være med på å redusere de estetiske ulemper betydelig. Det er jo snakk om tre permanente kraftlinjer som kommer like ved plassen foruten en anleggslinje.

Det er videre ønskelig at tippen som kommer på stedet gjøres minst mulig skjemmende ved tilsåing/beplantning.

Jeg nevner sluttelig at plassen vil bli påført skader i anleggstiden ved støy og støv, og at det derfor er av stor betydning at anleggstiden legges slik - hvis mulig - at campingsesongen berøres minst mulig.

Jeg går ut fra at utgifter til juridisk bistand i forbindelse med konsekvensutredningen blir dekket av utbyggeren.

Eventuelle befaringer og møter i sakens anledning ber jeg avtalt tidspunktet for slik at jeg om nødvendig kan være tilstede.»

Grotli Høyfjellshotel har i brev av 16.04.96 uttalt følgende:

«Synspunkt vedrørande utbyggingsplanane for Øvre Otta, Glitra-Øyberget utbygginga.

Underteikna eig og driv Grotli Høyfjelshotel som 5. generasjon av fastbuande på Grotli. Staden her ligg lengst vest i utbyggingsområdet for Øvre Otta. Det er med svært stor uro vi nå ser dei planane som det er søkt konsesjon for- og dei konsekvensane dette vil ha, både for verksemda her, for området som sådann og for alle dei tusener som besøkjer dette området i løpet av året.

Mine synspunkt vert delt i to: Planane generelt og området vårt spesielt.

OM PLANANE GENERELT:

Ein må ha fyljande klårt for seg når ein skal vurdere positive og negative sider ved desse planane: Området frå Dønfoss til Grotli er hovedferdselsåra mellom austlandet og vestlandet, og den mest trafikkerte turistruta til/frå Geiranger og Stryn, dvs. riksveg 15. Vegen går langs Ottaelva heile vegen frå Grotli og nedover - så elva er heilt sentral i miljøet i dalføret. Det er ikkje naudsynt å understreka kva folk som køyrer gjennom Billingsdalen meiner om naturen og opplevelsen - det er heilt samstemt at dette er ei naturperle av dei sjeldne.

MINSTEVASSFØRING:

Det er ikkje foreslege minstevassføring i noko av sideelvane, bortsett frå ei svært lita ei i Tora. Det at det er foreslege å amputere desse elvane «ved kneet» og gjere dei svarte frå der, vil medføre at vassføringa i Otta-elva kan gå ned mot ein ti-del. DET ER DRAMATISK. Ingen kan seia korleis inntrykket og opplevinga ved å ferdast gjennom Billinsdalen vert om dette skulle bli realitet - ein kan berre prøve å forestille seg det ....

I mange utbyggingar vil utbygjar hevde at tersklar kan redusere skadene. Det KAN vera eit tildels svært godt tiltak - problemet med Otta-elva er at den er for stri til at det kan byggjast tersklar (at dei gjer nytte) så hjå oss er det altså eit ikkje-argument.

At det går an å søkje konsesjon på utbygging i 1996 og IKKJE foreslå minstevassføring - men foreslå elvane lagt daude og turre - er berre heilt ufatteleg. Det er ingen ein pratar med om dette som skjønar at det kan vera tankegang og haldningar som høyrer vår tid til!?!

Konklusjonen er klår: DET ER TOTALT UAKSEPTABELT IKKJE Å FORESLÅ EI SKIKKELEG MINSTEVASSFØRING I SIDEELVANE OG HOVUDVASSDRAGET!

STEINTIPPAR:

Det finst mange bilete av steintippar som i ettertid har vorte sjåande bra ut. Der det ligg optimalt tilrette for det, og utbygjar kostar på denne delen av utbygginga KAN det bli mindre skadeverkander enn ein skulle tru. Det vi veit, er at så høgt oppe som f.eks. ved Heimdalsvatnet - i tregrensa, tek det enormt lang tid før ting gror til, og det er svært små mogelegheiter for å gøyma bort tippane i eit slikt ope landskap. Det er ingen grunn til å tru at nokon idag vil få oppleva at steintippane vert «borte» p.g.a. tilsåing og at været og tida har fått gjort sitt. Det vil ta generasjonar ...

LINEFØRING TIL VÅGÅ:

Igjen kan ein berre prøve å forestille seg korleis slike enorme master, som full utbygging krev, vil ha å seie for miljøet på den strekninga det gjeld. Ved stutt utbygging kan dagens lineval nyttast.

Så over til Grotli-området spesielt.

Det er med stor undring og uro vi ser at det nå er foreslege at Måråa - elva som renn frå Heilstuguvatnet til Grotlivatnet - skal drepast heilt på denne strekninga, i og med at pumpestasjonen er planlagt like nedafor osen på Heilstuguvatnet. Måråa er eit heilt vesentleg innslag i miljøet i denne delen av Grotliområdet. Visuelt er den sjølvsagt uerstatteleg der den renn midt i denne opne dalen ned mot Gamle-Grotli og Grotlivatnet. Ellers gjev den liv til Grøntjønn og andre tjønn som, dersom ein drep elva, blir utturka og inntrykket og miljøet vil verta heilt ødelagt. Og Grotli-området er viktig for mykje folk:

  • Området er eit svært mykje nytta rekreasjonsområde for folk frå både aust og vest.

  • Det er iferd med å bli 150 hytter i området. For dei og vert nærområdet sterkt redusert.

  • Staten har bevilga mykje pengar til fire vegstrekningar i Noreg som dei har kalla «grøne vegar». Prosjektet er tufta på at ein skal gjera opplevinga for dei vegfarande enda større ved å investere i ulike tiltak både på vegen og ved vegen. Det ville vera eit vanvittig paradoks dersom ein kjørte på ein «grøn» opplevelsesveg og såg ned i eit svart elvehol. Da ville det ikkje hjelpa at nokon definerer vegen som aldri så «grøn»!

  • Det er MYKJE folk som kan ha glede av elva: reknar ein potensialet i hyttene, på hotellet og kor mange som kan reise over fjellet ein dag i høgsesongen, nermar vi oss 2.500 personar som kan oppleve denne elvestrekninga: PÅ EIN DAG!!

Dette understrekar kor sentral Måråa er for alle som ferdast i området: DEN MÅ IKKJE TURRLEGGJAST!! Utbygginga i Skjåk har to nivå - eit «stutt» alternativ og ei full utbygging med store miljømessige konsekvensar. Det er nå fleir og fleir som meiner at det å utnytte det naturlege fallet - frå Raudalen via Pollvatnet og til Dønfoss vil vera ei akseptabel utbygging som «alle» kan samle seg om, og det vil vera ei utbygging som er interessant for utbyggjar og den vil gje Skjåkygda inntekter utan at ein må ødelegge den naturperla som Billingsdalen er. Til og med vernegruppa i bygda er villige til å gå inn for den stutte varianten- og det seier at det vil vera ein utbyggingsvariant som heile Skjåk-samfunnet vil og kan stå bak. Ottaelva med sideelvar er ikkje berre ein sak for Skjåk - det er lagnaden og framtida til ein opplevelsesressurs som både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale menneskje er opptekne av!

AKTSEMDA MÅ VERA DERETTER !!»

Vedlagt uttalelsen fulgte 101 underskrifter fra gjester i påsken 1996 på Grotli Høyfjellshotell.

Pollfoss Gjestehus v/Gunnar Moen Salberg har i brev av 18.05.96 uttalt følgende:

«Merknader til planene om utbygging av Øvre Otta. Jeg har tidligere protestert mot de utbyggingsplanene som Opplandskraft, Lillehammer og Tafjord Kraftselskap har presentert publikum de senere år. Nå foreligger planene i form av en søknad som har gitt en høringsfrist på 3 måneder, dvs den utløper 20. mai 1996.

REISELIVET I NORGE OG NATUREN.

Inngrep i naturen ved kraftutbygging har ikke engasjert reiselivet i noen stor grad. Vi har overlatt til naturvernere og økofilosofer å foreta protester og komme med eventuelle korrigeringer til framlagte planer. Det er egentlig et stort paradoks når vi i reiselivet i flere generasjoner har fått bekreftet ved statistikker og ved andre undersøkelser at naturen og naturopplevelsene i Norge er den viktigste drivkraften for turisten til å bestille reiser til Norge. «EVIG EIES KUN DET TAPTE», sa dikterhøvdingen og filosofen Henrik Ibsen en gang, og det kan vel stå som en advarsel til reiselivets aktører og til de folkevalgte politikere. Vassdragsnaturen har en verdi i den opplevelsen det gir de mange turister som besøker vårt land i sommermånedene. Våre vassdrag er av de mest særegne i verden. Riksveg 15 og Øvre Otta danner et hele, og ved at denne veien er så sterkt trafikkert er det en verdi som ikke lar seg måle i penger. Rennende vann langs en hovedferdselsåre er unikt i europeisk sammenheng, og våre utenlandske besøkende forbinder denne vassdragsnaturen som jomfruelig og urørt. Denne opplevelsen bør ikke ødelegges, da reiselivsmarkedene både i Europa og i andre verdensdeler vil i fremtiden bli mer og mer tiltrukket av vår vassdragsnatur. Vi skal også være klar over at nasjonen Norge har verneverdige områder, og som ved en kraftutbygging av Øvre Otta og lignende vassdrag, vil bli sterkere belastet av turiststrømmen.

POLLFOSS GJESTEHUS OG PRODUKTET.

Skyss-stasjonen Pollfoss fikk sin begynnelse i 1889 da veien mellom Skjåk og Geiranger ble en realitet. På denne tiden var det hest og vogn som var fremkomstmidlet, men det var da som nå den norske naturen som de utenlandske besøkende var såfasinert over. Siden hesten spilte en så sentral rolle for å kunne forflytte seg, var det naturlig at slike turiststeder ble reist i nærheten av elven. At veien skulle følge vassdraget var vel en konsekvens av at både mennesker og dyr hadde behov for drikkevann under reisen. Veien av i dag er fortsatt følgesvennen til elven, men uten at elven i samme grad som tidligere er med på å gi drikke til den tørste.

Likevel er elven og fossen fortsatt den viktigste attraksjonen for stedet, og dette får vi bekreftet når vi ser i gjesteboken som ligger på brohodet ved fossen. Superlativene er sterke og mange, og det er den voldsomme fossen som de fleste er opptatt av. Likevel, det skal være en ramme rundt det hele, og det er furuskog, bergknauser og vegetasjon. Hotellet ligger bare et steinkast ovenfor, og det er derfor naturlig at våre gjester trekker paraleller mellom fossen og gjestehuset.

I 1988-89 ble det i vårt nærområde anlagt avfallsdeponi og slamlaguner. Dette skapte begrensninger for våre gjester under sine fotturer om sommeren, men det ga også et negativt inntrykk av stedet som et rekreasjonsområde. Vinterproduktet ble sterkest rammet ved at løyenettet ble beskåret, og at det var daglig transport av avfall og slam på oppfreste veier som tidligere ble brukt til skigåing. Etter hvert har vi innsett at vårt vinterprodukt er for dårlig, og vi har nå stengt fra 1.november til l.mars.

Det er derfor avgjørende for videre drift at ytterligere skade på naturen i dette området ikke blir iverksatt. Våre gjester fra BE-NE-LUX og Tyskland søker til Norge og Pollfoss for å oppleve kulturlandskapet, ville fjell, dype daler, isbreer, innsjøer, elver og fosser. Vi snakker om å kvalitetssikre våre varer og tjenester; det er kanskje på tide at naturen og nasjonens naturopplevelser blir kvalitetssikret. Øvre Otta og Billingsdalen tilhører hverandre, og dette dalføret er en attraksjon som ikke må ødelegges ved å foreta en utbygging som vi i ettertid vil angre på.

En liten bedrift som Pollfoss er selvfølgelig meget sårbar overfor inngrep som blir foretatt i nærmiljøet, og det er ikke til å komme forbi at en utbygging av vassdraget til energiformål gir svært negative signaler til de markedene som vi er avhengige av. Etter at vinteromsetningen forsvant er vi igjen kommet opp på de samme salgstall, dvs. 1.800.000.00 som i 1991, men de turoperatører som vi har forbindelse med i Tyskland, Norge og Be-ne-lux er svært negativ til de inngrep som er presentert, og det er forståelig hvis de lar sine kunder bo på stedet l døgn istedenfor 2 døgn når attraksjonene er borte.

Jeg vedlegger 2 brev som viser at de som har Norge og Pollfoss med i sine programmer ser alvorlig på de fremlagte planene.»

Statskog, Oppland har i brev av 06.05.96 gitt følgende uttalelse:

«Som grunneier i Vårdalen, Nordherad og Finndalen statsallmenninger, samt forvaltere av prestgardsskogen på vegne av Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet, innebærer konsesjonssøknaden for oss inngrep over relativt store arealer, med konsekvenser både i nærings- og forvaltningssammenheng. På strekningen Honnsjøen til Vågåmo (som ligger innenfor forannevnte eiendommer) er det utarbeidet 3 alternativer for framføring av en 300 kV ledning, alle med ulike konsekvenser for vår arealbruk og naturmiljøet generelt. Vi ønsker å knytte fø>gende kommentarer til konsesjonssøknaden:

Skogbruk.

Alternativ l: Traseen følger eksisterende 66 kV ledning gjennom Finndalen, men vil bli utvidet til 36 - 38 meters bredde (fra dagens 18 m). Skogen i Finndalen ble taksert sommeren 1995. Iflg. nylig utarbeidet skogbruksplan er det samlete skogareal ca. 10 700 da, herav ca. 3 900 da produktiv skogmark. Det produktive skogarealet, som domineres av furu, er registrert på lav bonitet (F 6 og 8). Iflg. skogbruksplankartet vil ledningen (inkludert eksisterende ledning) legge beslag på omlag 450 da skog, hvorav ca. 400 da produktiv mark. Foruten dette produksjonstapet vil det over 1 500 da store arealet med produktiv skog på øversiden av ledningen bli vanskeligere å utnytte, bl.a. som følge av innskrenkete muligheter til bruk av vinsjeutstyr. Finndalen statsallmenning hører med til de såkalte underskuddsallmenningene, dvs. allmenninger med for små ressurser av tømmer og ved til å tilfredsstille de bruksberettigedes fulle virkesbehov. Den planlagte ledningen vil gjøre det nødvendig å redusere det årlig hogstkvantumet i Finndalen, som har ligget på ca. 100 m3 i de seneste årene. Dette vil bl.a. slå negativt ut for landbruksnæringen i distriktet. Når det gjelder prestgardsskogen innebærer dette ledningsalternativet ei ca. 500 m lang gate gjennom yngre produkssjonsskog av gran (hogstklasse 3 og 4) på middels god bonitet. Prestgardsskogen er fra før sterkt belastet med kraftledninger, og blir med dette ytterligere redusert i verdi ved at skog i sin beste vekstutvikling blir tatt ut av produksjon. Alternativet må derfor frarådes.

Alternativ 2 og 3. (sistnevnte ikke omsøkt trase).

Disse alternativene vil ikke berøre produktiv skog i Finndalen, Vårdalen og Nordherad statsallmenninger. Alternativene synes heller ikke å berøre prestgardseiendommen - om vi har forstått tilsendte kart rett.

Vilthensyn.

Alternativ 1 og 3 (sistnevnte ikke omsøkt trase).

Ved vurdering av denne konsesjonssøknaden må en - så lenge annet ikke er bevist - ta utgangspunkt i de sannsynlige skadevirkninger som inngrepet medfører. Noe annet vil være en uansvarlig saksbehandling etter prøve og feile prinsippet. Begge ledningstraseene er konfliktfulle m.h.t. forvaltning av villreinstammen. Med erfaring fra andre steder vil reinen kvie seg fra å krysse ledningene. Risikoen for at den vil bli avskåret fra viktige vinterbeiteområdet i Liafjellet er altså svært stor. Inngrepet, som sannsynliggjør en betydelig innsnevring av villreinens leveområde, står således i skarp kontrast til innholdet i Stortingsmelding nr. 62 om å videreføre arbeidet med å få til et verneområde for villrein i dette området (Reinheimen).

Alternativ 2.

Dette alternativet er på samme måte som de to andre alternativene konfliktfylt m.h.t. villrein i snaufjellet østover fra Honnsjøen. Lenger øst følger traseen kanten av høgfjellet mot Ottadalen og blir dermed ikke i samme grad skadegjørende for denne viltarten.

Naturmiljøet generelt.

Alternativ l:

I arealdelen til kommuneplana for Lom er Finndalen statsallmenning avsatt som bandlagt område som vil bli fredet etter naturvernlova (jfr. verneforslaget i «Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge»). I tillegg er Finna et varig vernet vassdrag mot kraftutbygging. Som grunneier har vi ansvar for at disse verdiene blir ivaretatt, og har derfor i all vår saksbehandling fulgt ei restriktiv linje når det gjelder ulike former for arealbruk. Disse hensynene blir imidlertid forsvinnende små sett i forhold til den planlagte ledningstraseen i skoglia parallellt med elva. I et dalføre som Finndalen vil enhver kraftledning av denne størrelsen bli svært dominerende i landskapsbildet, uansett trasevalg og bruk av mastetyper. Ledningen vil være visuelt utsatt både fra store deler av vegstrekningen gjennom dalen og fra setrene. Inngrepet er etter vår mening så stort at det undergraver både verneforslaget og formålet med det varige vernet av Finna.

Alternativ 2.

Traseen følger kanten av høgfjellet mot Ottadalen og blir visuelt svært utsatt. I tillegg er dette et område med stor grad av urørt natur i fin kombinasjon med gamle seteranlegg. Kraftledningen vil på denne måten forringe både vår eiendom og bli til stor ulempe for disse bygdene, som har urørt natur som en viktig del av sin markedsføring. Alternativ 3.(ikke omsøkt trase). Ei kraftledning tvers over snaufjellet fra Honnsjøen til Vågåmo vil bli et altfor dominerende fremmedelement i denne urørte naturen til å kunne godtas. Vi registrer også at det er stor lokal motstand mot denne ledningstraseen.

Sluttkommentar.

Uansett trasevalg knytter det seg store og svært lite akseptable ulemper til framføring av luftledninger mellom Honnsjøen og Vågåmo, som er den delen av strekningen hvor vi er grunneiere (statsallmenningene), eller forvaltere (prestgardsskogen). Vi vil gjøre det klart at vi ikke kan gå inn for alternativet gjennom Finndalen (alt. 1,0) slik det er presentert i søknaden. Samtidig er også de to andre alternativene så konfliktfulle at de ikke kan få vår anbefaling. Av forannevnte grunner vil vi derfor sterkt anbefale at en løsning med sjø - eller jordkabel i hoveddalføret fra Skjåk til Vågå vurderes nærmere, - selv om dette betyr store merutgifter.»

Advoktatene Buttingsrud, Rohr Torp, Grøstad & Buttingsrud Mathiesen har på vegne av Skjåk almenning avgitt følgende uttalelse, datert 15.05.96:

«I En kort presentasjon av Skjåk almenning.

Den 22.01.1798 solgte Bernt Anker Nordherredsmarken, eller Skjåk almenning, som den heter i dag, til gårdbrukere i Skjåk og Lom for 2.500 riksdaler. Almenningen har et totalareal på vel 2 mill. daa, derav et produktivt skogareal på ca. 92.000 daa, og har naturligvis overmåte stor betydning - foruten for eiere og bruksberettigede - for hele Skjåk kommune. Almenningen driver sitt eget foredlingsanlegg, og har ikke tilstrekkelig eget virke til å dekke foredlingsanleggets behov. Det er således nødvendig for almenningen å kjøpe inn tømmer - for tiden ca. 4.000 m3 årlig. Skjåk almenning har en årsomsetning på i underkant av 20 mill. kroner, og en sysselsetting på knapt 40 årsverk. De ansatte i Skjåk almenning bidrar årlig med ca. 2 mill. kroner i skatter, hvorav kr 780.000, - går til Skjåk kommune. Foruten skogbruket og foredlingsvirksomheten, drives det turistvirksomhet med bortfeste av hyttetomter, salg av fiske- og jaktkort, og almenningen inneholder naturligvis store beiteområder og seterområder som benyttes til husdyrbeite.

II Inngrepene i forbindelse med utbyggingen og disses betydning for Skjåk almenning.

Inngrepene.

Man vil få en total beslagleggelse av grunn ved neddemming og nedbygging til massedeponier og bygninger. Grunn vil dessuten bli båndlagt til bygging av veger, og ved anlegg av kraftlinjer. Man vil få tørrlegging og redusert vannføring i elver og bekker, og man vil få en anleggsvirksomhet som vil strekke seg over en lengre periode og berøre store deler av almenningen.

Skogsdriften.

Som nevnt innledningsvis er virkessituasjonen i Skjåk almenning allerede i dag den at betydelige kvanta må kjøpes inn. Det tap i skogproduksjon som utbyggingen vil medføre, vil ytterligere forverre denne situasjon. Det er utarbeidet et særskilt notat om utbyggingens virkninger for skogbruket, og jeg viser til: Bilag I «Øvre Otta - verknader på skogbruk». Bilag Ia Notat vedrørende skogbruk og råstofftilgang til foredlingsanlegg.

Jakt og fiske.

Almenningen inneholder meget gode bestander av både elg, hjort, rådyr og villrein med god og stabil etterspørsel, og et prisnivå som ligger godt over landsgjennomsnittet. Årlig inntekt av jakten beløper seg til omkring 1 mill. kroner. Spesielt når det gjelder villreinjakten vil kraftoverføringslinjene etter fjellalternativet kunne ha betydelige negative konsekvenser. Den omfattende virksomhet som man vil ha i anleggsperioden vil dessuten åpenbart ha negativ betydning for jakten, og det er derfor viktig at dette kan tas hensyn til med hensyn til anleggstidspunkter og-steder. Salg av fiskekort til utenbygdsboende gir en årlig inntekt på ca. kr 40.000,-, mens alle innenbygdsboende fisker gratis. Tørrlegging av Vulu og Måråi vil gi redusert reproduksjon, og fisket i elvestrekningene mellom Grotli og Pollfoss og i Glitra vil bli skadelidende ved redusert vannføring. Man må forvente at dette vil føre til redusert salg av fiskekort, og en reduksjon i selve opplevelsesverdien med mindre attraktive fiskeplasser. I almenningens notat av april 1996 er nærmere beskrevet hvilken betydning utbyggingen kan ha for storviltjakt, småviltjakt og fiske, og jeg viser i den forbindelse til: Bilag II Notat vedrørende storviltjakt, småviltjakt og fiske av april 1996.

Beite.

Foruten av vilt benyttes beitet i almenningen som husdyrbeite, og beitet må kunne sies å være relativt intenst benyttet. Foruten det beitet som direkte går tapt ved anlegg av tipper o.l., vil det måtte kunne forventes at reduserte minstevannføringer i ulike vassdrag vil medføre redusert fuktighet i omkring-liggende områder med reduksjon av beitets kvalitet. I enkelte tilfeller vil strekninger i Otta med sterkt redusert vannføring tape sin funksjon som naturlig beitegrense mellom ulike beitelag, med de komplikasjoner av betydelig omfang dette kan medføre. Det vises til: Bilag III Notat vedrørende beitet.

Turisme.

Ved Grotli har almenningen festet bort 170 tomter. I Heimdalen og Måsåbakkene finnes 10 hytter spredt over et relativt stor område nær planlagt massetipp på nordsiden av riksvei 15. Almenningen har her konkrete planer om en viss fortetning med plassering av ca. 20 nye tomter blant de eksisterende. På strekningen Billingen - Heimdalen er det totalt ca. 90 hytter, og almenningen har konkrete planer om å ta frem en eldre hytteplan i det meget attraktive området mellom Vulu og Heimdalen. Her kan et betydelig antall tomter plasseres - 50 til 100 stykker. Mellom Pollvatnet og Billingen er det spredt ca. 15 hytter, mens strekningen Øyberget - Pollvatnet har ca. 5 hytter. Hyttefeltene ved Grotli vil særlig bli berørt av tørrleggingen av Måråi med sidebekker - både med tanke på vannforsyning og rent landskapsestetisk. I Heimdalen vil store massetipper gjøre området mindre attraktivt, mens området Billingen seter og Heimdalen vil få betydelig redusert landskapskvalitet på grunn av inntaket av elvene Tora og Frøysa i særdeleshet, men også Vulu og Måsågrovi vil bidra negativt. Vannforsyningen kan bli et problem i forbindelse med planlagt hyttefelt mellom Vulu og Heimdalen. For almenningen er det av den største betydning at vannforsyning i Grotli hytteområde sikres mest mulig på dagens nivå med tiltak, mens plassering av steintipp må innpasses i terrenget i Heimdalen best mulig. Det er viktig at vannforsyningen til planlagt hyttefelt mellom Vulu og Heimdalen sikres.

III Den erstatningsmessige situasjon. Tiltak. Den videre fremgangsmåte. Tidligere ervervede rettigheter.

Det er åpenbart at utbyggingen av Øvre Otta vil kunne påføre Skjåk almenning skader og ulemper ved de forskjellige inngrep, og at dette må erstattes. Den erstatningsmessige situasjon vil kunne påvirkes av hvordan anlegget utføres, og hvilke tiltak for å bøte på situasjonen som blir iverksatt. Reguleringen av Raudalsvann og Breidalsvann er forutsatt ikke å gå ut over den tillatelse Glommens og Laagens Brukseierforening ervervet ved kgl. res. av 20.08.1948. Jeg forutsetter at det dokumenteres det ekspropriasjons skjønn, som jeg forutsetter avholdt, i samsvar med punkt 4, siste avsnitt i den kgl.res. Utbyggeren, ved Tafjord kraftselskap, har ervervet fall rettigheter i Øvre Otta med sideelver ved kontrakt med almenningseierne av 06.03./07.04.1967. I kontraktens punkt 1, siste avsnitt er bestemt: «For skader og ulemper for regulering i forbindelse med utnyttelsen av de fallrettigheter som overdras, nemlig ved oppdemming og senkning av reguleringsmagasiner og ved inn-skrenkninger i allemennsrettigheter som kan kreves erstattet, skal det ytes full erstatning etter skjønn til de skadelidte.» Erstatning i henhold til den siterte bestemmelse har således også de selgende almenningseiere krav på. Det er videre bestemt i kontraktens punkt 2, 1. avsnitt følgende: «Overdragelsen av de i pkt. 1 nevnte rettigheter skjer med påhefte av almuens rett til almenningsbruk. Dog skal de eiendomsberettigede selgere ikke være berettiget til erstatning for noen forringelse av almenningsbruk, unntatt skade på vassforsyning eller vatningsvann til selgernes eiendommer, som måtte oppstå ved den i nærværende kontrakt omhandlede overdragelse og den kommende utbygging av fallene, utover de erstatninger som er nevnt foran i pkt.1.» Også denne bestemmelse sikrer de selgende eiere rett til erstatning som beskrevet. De bruksberettigede i almenningen har naturligvis krav på full erstatning for alle skader og ulemper utbyggingen måtte påføre bruksretten. I henhold til avtale av 05.03.1995 er det inngått enighet mellom Skjåk Bygdealmenning ved almenningsstyret og Skjåk Bygdealmenning ved eigarlaget ved styret om at all forvaltning av almenningen tilligger styret, jf Bygdealmenningslovens kap. III. Bilag V Fotostatkopi av avtalen av 05.03.1995. I de kommende forhandlinger og eventuelle rettslige skjønn, er det således Skjåk almenning ved almenningsstyret som er part, og som skal ivareta så vel de bruks berettigedes som de eiendomsberettigedes tarv.

IV Saksomkostninger.

Jeg har tidligere tatt opp krav om at utbyggeren dekker i almenningens utgifter til juridisk og teknisk bistand i forbindelse med uttalelse til konsekvensutredningen, jf Plan- og Bygningslovens § 33-7 og Vassdragsreguleringslovens § 6. Utbyggingen har store konsekvenser for Skjåk almenning, og jeg går ut fra at det er forståelse for at almenningen allerede fra dette stadium må engasjere jurist og eventuell annen ekspertise. Juridisk og eventuell teknisk bistand er dessuten nødvendig i de senere forhandlinger og eventuelt i forbindelse med avholdelse av erstatningsskjønn og eventuelt ekspropriasjonsskjønn. Jeg forutsetter derfor at utbyggeren erstatter almenningens utgifter i forbindelse med denne uttalelse, og i forbindelse med det arbeidet som følger. Jeg har herunder notert at det skal holdes befaringer og møter i tiden 05. - 07.08.1996, og har satt av tiden. Ved brev av 25.04.1996 søkte jeg om utsettelse med høringsfristen, idet styret i almenningen fant det ønskelig med en barmarksbefaring før uttalelse ble avgitt. Jeg antok at dette var helt kurant, og hørte ikke noe før 13.05.1996, da min anmodning om utsettelse ble avslått. Dette innebærer at den nevnte befaring ikke er blitt avholdt, og at jeg med uttalelsen legger et notat fra skogbrukssjefen, som er et foreløpig notat. Når situasjonen har blitt denne må jeg forbeholde meg å få supplere uttalelsen i den utstrekning almenningen finner det nødvendig, og å legge frem skogbrukssjefens endelige uttalelse så snart denne foreligger.»

Advokatfirmaet Evensen, Johnsrud & Sanderud har i brev av 14.05.96 på vegne av Skjåk Bruksrettslag avgitt følgende uttalelse:

«Jeg bistår Skjåk Almennings Bruksrettslag.

Skjåk Almenning vil avgi en særskilt uttalelse.

Skjåk Almenning består av to grupperinger som har organisert seg særskilt, Eigarlaget og Bruksrettslaget.

Det er i tilknytning til presentasjon av utbyggingsplanene lagt til grunn at Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap kjøpte fallrettene i Øvre Otta i 1967.

Den avtale som den gang ble inngått hensyntok ikke interessene til brukerne i almenningen.

Bruksrettslagets medlemmer har historisk utnyttet fallrettighetene både til kvernbruk og sagbruk, også i sideelvene.

Ved en eventuell utbygging av fallrettighetene gjennom en konsesjon, må også bruksrettslagets medlemmer kompenseres, fortrinnsvis gjennom konsesjonsvilkårene ved en eventuell utbygging.

Jeg tillater meg derfor på vegne av Skjåk Almennings Bruksrettslag å be om at det som et konsesjonsvilkår inntas en adgang for bruksrettslagets medlemmer til å avta kraft gjennom utbyggingen til selvkostpris til dekning av eget behov.

Nærmere begrunnelse for et slikt konsesjonsvilkår er det forhold at utnyttelsen av fallrettighetene må komme hele almenningen til gode. I Skjåk Almenning har det i realiteten vært to grupper av interessenter i området som har stått mot hverandre, og hvis interesser bør aveies.

Det var i realiteten eigarlaget som fremforhandlet den avtale som ble inngått i 1967 og som i kraft av avtalen nyter godt av salgsinntektene.

De øvrige medlemmer av Skjåk Almenning mister også muligheten til nyttelse av den disponering de har hatt av energien i vassdraget gjennom sagbruk o.l.»

Billingen Sætereierlag v/Hans Hagen har i brev av 25.05.96 uttalt følgende:

«GENERELT

Billingsdalen er idag et relativt uberørt landskapsområde der rennende og rent vann er en vesentlig del av attraksjonene. Setereierne på Billingen mener at dette er av såvidt stor verdi at det må vektlegges betydelig ved konsesjonsbehandlingen. Aller helst ser eierlaget at sideelvene til Otta, dvs. Føysa, Tora og Vulu forblir urørt. Dersom det likevel blir gjort ingrep i disse vassdragene, må det vurderes om enkelte elver kan tas ut av planen. Føysa peker seg således ut som den som bør forbli urørt.

KONSEKVENSER

Dersom Tora og eventuelt Føysa blir lagt i tunell, er det nærliggende å tro at dette får innvirkning på naturlandskapet i området. Det vil først og fremst virke inn på jord- og skogbruket. Det vil derfor være av betydning å få en viss minstevannføring som avbøtende tiltak mot dette.

Redusert vannføring vil sannsynligvis virke inn på avgrensningen av beiteområdene fordi elvene i stor grad har fungert som gjerder hittil. Dersom det skulle oppstå problemer med vandring av beitedyr mellom beiteområdene, vil det være et rimelig krav at utbygger setter opp gjerder og vedlikeholder disse til enhver tid.

Eierlaget ser flere problemer som kan oppstå på grunn av redusert vannføring.

Dette kan f. eks. være:

1) Vannbrønner som nyttes til drikkevann kan bli tørrlagt

2) Vann brukt til vanning av dyrket mark kan bli borte

3) Vann brukt til vanning av dyr kan bli borte

4) Vann som gir nødvendig fuktighet til beite og andre vekster kan bli borte

Under alle omstendigheter vil eierlaget sikre seg rett til å kunne ta vann fra Tora for å dekke behovene som nevnt ovenfor.

Veg og trafikk

Det vil etter planen bli nødvendig med veg fram til inntaket av Tora ved munningen av Tordalen. Det vil være ønskelig om vegen blir lagt slik at den blir minst mulig synlig både fra riksveg og seterstul. Setereiene ber om å bli tatt med på råd før det endelige veivalget blir tatt. Det samme gjelder påtenkt trasee til tverrslag mot Føysa.

Kraftlinjer til innslag

Det er naturlig å tro at det blir nødvendig med framføring av elektrisk kraft til tunnel-innslagene. Et eventuelt luftstrekk for å få fram elektrisitet, vil virke svært skjemmende. Vi ber derfor om at jordkabel blir vurdert lagt etter eller ved siden av eventuell vei. Ved midlertidig framføring, kan luftstrekk benyttes. En forutsetning må imidlertid være at dette blir fjernet ved anleggsavslutnig.

Plassering av tunnellmasse

Det er planlagt en steintipp i nedre delen av Tordalen. Eierlaget mener at denne plasseringen berører et svært verdifullt beiteområde. Eierlaget ber om en befaring sammen med utbygger før endelig valg av deponi.

AVSLUTNING

Billingen setereierlag ser helst at de tre vassdragene nord for rv. 15, Føysa, Tora og Vulu blir unntatt fra utbyggingen. Skulle vassdragene likevel bli utbygd, forutsetter eierlaget at det gis garantier for minstevannføring i samtlige vassdrag, samt garantier for sikring av drikkevann, vann til beiter og vegetasjon.»

Hytteeiere på Billingen har i brev til Billingen Sæterlag av 19.08.96 uttalt følgende:

«Ad anleggsvei Billingen til Tordalen.

Kraftlaget Opplandskraft har ved en eventuel utbygging av Øvre Otta, planlagt en anleggsvei fra bommen millom Billingen og Nysætra opp vest for sætrene til Tordalen. Nå meddeler Opplandskraft at det er kommet henvendelse fra sætereiene at dei så helst at veien ble lagt over Billingen til Tordalen.

Hytteeiene tar sterkt avstand fra å få en anleggs vei over Billingen til Tordalen.

Vi har ikke glemt dei åra som Veivesenet herja som verst med å ødelegge Billingen. Så har vi stien fra Gotland til Tordalen som blir ødelagt. Det er vel den fineste stien vi har på Billingen.

Vi ber på det sterkeste Sæterlaget om å trekke henvendelsen tilbake.

La vi Sætereier og Hytteeiere sammen slå vern om Billingen. Den er for vakker til å bli ødelagt av en anleggsvei.»

Nysætra Sæterlag v/Ola Flåten Dagsgard har i brev av 14.05.96 uttalt følgende:

«Sætereigarlaget på Nysætra i Skjåk kommune (heretter kalla laget), hadde den 18.04.96 møte om utbygginga av Øvre Otta. Desse deltok på møtet: Gudbrand Skjåk, Hogne Teigum, Gregor Øiberg, Gudbrand Hyrve, Eli Skjelkvåle og Ola Flåten Dagsgard.

Øvrige medlemmer av laget er: Hans Heggebotn, Rune Skjåk, Sylfest Hyrve og Erling Sverre Øyberg.

Følgjande punkt vart vedteke på møtet:

1.

Laget forlanger minstevassføring i Vulu og Måsågrove.

2.

Skader påført beitande husdyr som følge av utbygginga (tørre elveleier, steintipper, anleggsarbeid o.l.) erstattes 100 % av utbygger, under og etter annleggsperioda. For å trygge eventuelle skadeutbetalinger forlanger vi at det vert avsett eit fond til dette før utbygging starter.

3.

Gjerdeeffekten. Tørrlagde elver mister sin gjerdeeffekt. Følgene av dette må ein ha anledning til å ta opp i etterkant av utbygginga for å få gjort nødvendige tiltak der det syner seg nødvendig.

4.

Vannkvaliteten i elva kan bli nedsatt som følge av mindre vannføring og høgare vann-temperatur. Avrenning frå renseanlegg til Grotli og frå hytter i området vil i sterkare grad virke inn på ei mindre elv. Elva vil troleg verta brukt meir som drikkevasskjelde for dyr på utmarksbeite og vi frykter at kvaliteten på vassforsyninga vil virke inn på produkta vi produserer. Vi forlanger reint drikkevatn til dyra så her må

5.

Mange av sætereigarane er avhengige av små «oppkommer» som vassforsyning til folk og fe. Dersom noen av desse vert borte eller forringa på nokon måte vil laget ha rett til å få dette utbedra eller erstatta etter at utbygginga er gjennomført. Vassforsyninga til den enkelte sætereigar er ikkje registrert.

6.

Bygging av inntaksdammer i Måsågrove og Vulu. Korleis skal dette gjennomførast? Laget vil ikkje ha veger inn i beiteterrenget.

7.

Laget forlanger at brua som skal bygges i Heimdalen vert utstyrt med elektrisk felås. Brua skal vera stengt for beitedyr når anleggsarbeid pågår.

8.

Vuluvatnet (Nysætervatnet) er i dag eit godt fiskevatn ikkje minst for folk som ikkje er gode til beins. (Handikapplaget er i gang med å etablere fiskebrygge for rullestolbrukare.) Vi forlanger derfor at det vert drevet ei forvaltning av vatnet og tilhøyrande gyteområder som opprettholder fiskemoglegheitene minst på nivå som det er i dag.

9.

Laget ønsker vurdert bruk av fullprofils tunnelsdrivingsmaskin for å få mindre og bedre tippmasse.

10.

I vedlegg til konsesjonssøknad er tilplanting av steintipper vurdert som uaktuelt p.g.a. tørt klima. I Heimdalsområdet er forholda slik at tilplanting vil ha effekt. Steintippane i området må derfor raskast mogleg tilpassast landskapet og vegetasjonen i området.

11.

Sidan dyra vil krysse riksveg 15 i samband med at drikkevasskjeldene deira i Vulu og Måsågrove vert sterkt forringa forlanger vi at utbygger sørgjer for at rv 15 til kvar tid er skilta for husdyr i vegen.

12.

Laget vil ha fulle retter til å ta opp ting som måtte komme opp i etterkant av utbygginga og få utbedringer og/eller erstattninger.»

Setereiere og hytteeiere i Botten har i brev av 05.04.96 uttalt følgende:

«Krav til vassføring i Glitra ved ei eventuell kraftutbygging i Øvre Otta vassdraget.

Setereigarar og hytteeigarar i Botten hadde møte 05.04.96, der vi drøfta konsekvensane for seterstulen og beitet i området dersom Glitra vert turrlagt.

Botten er ein ca. 250 - 300 år gammal seterstul, som har vore teke godt vare på i all tid og som er i bruk den dag i dag. Da dei tok til med setring i Botten vart setrane plasserte slik dei ligg i høve til Glitra, fordi det var einaste grunnlaget for tilgang på vatn.

Vi var einige om at det vil føre til store ulemper for Botten dersom det ikkje vert vatn i Glitra. Vi ser det som heilt naudsynt at det vert vatn i elva, slik at Botten og i framtida vil vera ein levande seterstul.

Negative konsekvensar ved ei turr Glitre:

1. Beitegrunnlaget vert sterkt forringa.

I Botten er det 5 gardar som har beiterett. P.g.a. det gode beitet trekkjer og andre kyr til dette området. Etter reguleringa av Raudalsvatnet vart beitet rundt Framrustsetra forringa, og desse kyrne trekkjer over til Botten. Botten er det området i Skjåk der flest kyr beiter. Frå og med 1997 er det påkrevd at alle kyrne skal vera ute på beite minst 8 veker. Dei gardane som har seter i Botten har beiterett kun i dette området.

Mjølkeleverandørane kan etter nye reglar som er på trappene innan landbruket bli pålagde å levere ei viss kvote sommarmjølk. Kanskje vil det da verte naudsynt å mjølke på setra att.

Vatnet som renn i Glitra kjem frå Glittervatnet, og det er ikkje noko vasstilsig frå andre grøv, bekkar og elvar! Da Skjåk er det området i Norge med minst årsnedbør, er Botten heilt avhengig av vatnet som renn i Glitra.

2. Sjølvgjerdinga vert borte.

3. Botten er eit mykje brukt friluftsområde, både sommar og vinter. Det er mange som fiskar i Glitra, og for å opprett-halda fisket må det vera vatn i elva både sommar og vinter.

4. I tillegg til setrane er det ein del hytteeigarar i Botten som og treng vatn heile året.

Ut frå desse punkta så krev vi ei vassføring i Glitra, slik at ein fortsatt kan drive ei tilfredsstillande seterdrift i Botten. Det vil seie slik som tilhøva er i dag.

Opplandskraft har pr. tlf. 01.04.96.lova å ha ei befaring i området i lag med setereigarane sommaren 1996.»

Tilleggsuttalelse fra setereiere og hytteeiere i Botten, datert 22.07.96:

«Tilleggsopplysningar om Glitra og Botten.

Syner til tidlegare uttale frå oss i denne saka, sendt 5.4.96.

Den 2.juli 1996 var det befaring i Botten og langs Glitra. Her deltok setereigarar og hytteeigarar frå Botten, Opplandskraft og ordføraren i Skjåk kommune. Etter denne befaringa ser vi det som naudsynt å koma med fleire opplysningar.

Vi vil koma inn på fire ting: 1. seterlaget Botten, 2. beitet, 3. fisket i Glitra og 4. seterhus og gjerder.

Seterlaget Botten.

I konsesjonssøknaden og konsekvensutredninga av desember 1995 står det skrive på side 44: «Dersom Glitra tas i tunnel ovenfor seterlaget Botten, vil kulturmiljøet her bli vesentlig forringet. Hele forståelsen av seterlagets form og lokalisering henger sammen med hvordan elva renner gjennom området.»

Det har vore drivi seter i Botten i minst 250 - 300 år, syner til vedlegg av 1750 (da heitte setra Glitterbotten) og dette skrivet gjeld setrene Dagsgard, Hjeltar og Skjåkødegård. Seterlaget har vore viktig for folket som har seter og hytte der, og seterlaget har vore og er brukt heile året. Om sommaren: seterdrift og hamning, om vinteren: da låg folk på setra med veding ,og dei køyrde heim høy frå 1øene. I dag er det mykje aktivitet i dette området både vinter og sommar, p.g.a. det fine turterrenget.

Beitet

I konsesjonssøknaden og konsekvensutredninga av desember 1995 står det skrivi på side 24: «Vegetasjonen ved elvar som får sterk regulering, er stort sett av fattig type men liten betydning som beite. Større areal av betydning for beite som kan få redusert beiteverdi, finn vi langs Otta ved Storøye (ca. 130 daa mykje godt - godt beite) og langs Glitra ovafor og kring setrene ved Botten (440 daa godt beite). Elles finst mindre areal med mykje godt beite ved Måråa, Blankåa og Glitra. På side 25 står det skrivi: «Samla vil den planlagde utbygginga gje liten verknad på tilgang av utmarksbeite i området. I eit elles skrint område betyr likevel dei få gode flekkane mykje. Dette vil i første rekkje merkast kring Botnsetrane, på nordsida av Heggjebotnvatnet og ved Storøya.»

Glitra har mange utgreiningar som gjev god råme til godt beite, og det betyr svært mykje for seterkveene. Ved ei normal vassføring så gjev dette nok væte, men vert Glitra for lita så kan det bli naudsynt med anna form for vatning. Økonomien er mykje betre med sommarmjølk, og i og med at setereigarane i Botten ikkje har hamn heime så kan det bli aktuelt med seterdrift att. Det er tegn i tida som tyder på at det går i den retning.

Det er store mengder med storfe som beiter i Botten - området (sjå brev av 5.4.96 ) Sommaren 1995 beitte 186 storfe her.

Fisket i Glitra.

I konsesjonssøknaden og konsekvensutredninga av desember 1995 står det skrivi på side 41: «Skadevirkningene på fisk tiltar med økende omfang. Spesielt stor betyding for fisket har elvene Blankåi, Glitra og Vulu for sine fiskebestander, og Tora for sin vasstilførsel til Otta.» På side 42 står det skrivi: «I elvene Vulu, Måråi, Glitra og Blankåi vil fisket bli dårlegare nedenfor inntakene. Av disse er Glitra, Blankåi og Måråi viktigast for fisket.»

For fisket i Glitra vil det vera dramatisk med ingen eller lita vassføring. For at fisket skal oppretthaldast så må det vera vatn både vinter og sommar, og det må vera såpass med vatn heile året slik at fiskebestandet vert halde oppe. Det vert fiska i Glitra heilt til fjells, for fisken står i kulpane i heile vassdraget.

Seterhus og gjerder.

I konsekvensanalyse ØVRE OTTA VASSDRAGET 002. D z, kulturminner og kulturlandskap står det skrivi på side 54: «På tre av setrene, Dagsgard, Pollmoen/Hjeltar og Skjåkøygard er seterhusene satt i stand og moderat modernisert. På de to Flækøysetrene ser det ikke ut til å ha skjedd endringer etter at seterdriften ble nedlagt. Manglende vedlikehold har startet et begynnende forfall.»

I dag er situasjonen ein annan: det er restaurerte seterhus på 4 av dei 5 setrane i Botten.

I same konsekvensanalysa står det skrivi på side 54: «I dag er det bare Dagsgard som fortsatt slår seterkveen, havner ungdyr og derfor vedlikeholder gjerder rundt seterkveene.» I dag, i 1996, er det nye gjerder rundt alle seterkveene, og det hamner kyr/ungdyr på 3 av setrane denne sommaren.

Ut frå dette som her er nemt så meiner vi at elva Glitra betyr svært, svært mykje for Botten seter. Det var Glitra som førte til at seterlaget Botten vart lagt her, elva er sjølve livsnerva gjennom seterstulen. Elva renn så høgt i terrenget at den gjev naturleg råme. Som ein fruktbar plass i eit stort skogområde lyser Botten seter opp som ein oase i ein ørken.»

Følgende hytteeiere ved Aursjoen i Skjåk; Ragnar Banken, Margot Elin Teigen, Eli Skåre, Mathilde Skamsar, Anna Torunn Skog Hyrve, Mary Sveen, og Per Steinar Løkken, har i brev av 20.05.96 gitt følgende uttalelse:

«Uttale i samband med søknad om kraftutbyggjing i Øvre Otta med særleg vekt på linetrase frå Øyberget kraftverk til Lom grense.

  1. Dersom det må bli kraftutbyggjing i dette området, går vi inn for eit redusert alternativ med utnytting av fallet frå Raudalen til Pollvatnet utan fleire overføringar frå Billingsdalen i nord og vest. Øyberget kraftstasjon blir bygt som planlagt, og overføringslina som nå kan byggjast som 132 KV-anlegg bør gå austover nede i Skjåkbygda, og fylgja dagens 66 KV-trase mot Vågåmo.

  2. Skulle det likevel bli ei full utbyggjing etter framlagde planar, meiner vi framleis at lina skal gå nede i bygda i god avstand frå fast busetnad - 100 meter er for lite i ein slik samanheng.

  3. Blir 300 KV-lina tross alt lagt inn i fjellet, må det gjerast ein del trasejusteringar. Vi tenkjer særleg på strekninga frå Ståkåhøn (vest for Vetlsæterslågån) og austover til midt på Aursjoen. Lina går over høgde 1187 (frå vest), 1209 framfor Lykretjønn, framfor 1169 på Vikhøn og innafor høgde 1249 austover sørsida av Aursjoen. Ei slik plassering vil gjera lina synleg frå store delar av det opne Aursjo-fjellet like inn til Lesjagrensa, og hytteeigarar ved vestenden av Aursjoen vil sjå meir eller mindre av denne lina i siluett mot himmelen. Slik treng det ikkje vera. Vi legg ved kartriss der forslag til ny trase er teikna inn med raud farge. Lina er trekt noko lenger framover mot bygda, og sjølv om ein kanskje kan sjå ei og anna mastetopp både innafrå og kanskje frå bygda, framstår dette som eit betre alternativ. Gjennom Nørdre- og Søre-døkte - austover frå Aursjoen må lina, i tilfelle fjellalternativet blir brukt, leggjast så langt fram mot bygda som berre mogleg.»

Lia grunneigarlag v/Kristian Frisvold, har i brev av 15.05.96 uttalt følgende:

«Lia grunneigarlag går imot planene om kraftutbygging i Øvre Otta.

Grunneigarlaget går imot all framføring av kraftlinjer i laget sitt område (alt 2).

Konsekvensene av en eventuell utbygging vil være store for alt dyre,- og fugleliv. Område vil også bli vesentlig forringet som rekreasjonsområde. Liafjellet er mye nyttet til utfart både sommer og vinter.

Hele fjellområde er planlagt verneområde for villrein, og myndighetene bør også her bruke føre var prinsippet og ikke bare i rovdyrproblematikken.

Vannføringen i Ottavassdraget må ikke endrest enda mer. Det er lang tradisjon i å nytte elva til vinterveg flere steder, og vi er redde for at de klimatiske forhold vil forandres.

Grunneigarlaget mener at de framlagte planene er ufullstendige så lenge spørsmål om jord/sjøkabel i hoveddalføret ikke er utgreid.

Skulle allikevel kraftutbyggingen komme mener Lia grunneigarlag at de må ha de samme rettighetene til jakt som vi har idag. Selv om reinen skulle utebli fra terrenget p g a en eventuell linjetrase, må vårt område likevel være med i tellende areal for tildeling av jaktkort også i framtiden.

Laget vil kreve erstatninger for alle tapte jaktrettigheter/inntekter. Laget vil også kreve erstatning for framtidig tapt rekreasjonsverdi.

De framsatte krav må innarbeides i konsesjonsvilkårene.»

Finndalen Bruksrettslag har i brev av 05.05.96 gitt følgende uttalelse:

«Finndalen Bruksrettlag er ein interresseorganisasjon som har som føremål å fremja interessene til dei som har bruksrett i Finndalen Statsalmenning, samt ivareta deira rettigheiter. Det er litt over førti bruk som høyrer inn under vårt lag, av desse har tre og tredve sæter i Finndalen. Dei aller fleste bruk med bruksrett finn ein i grenda Hovsstrond i Skjåk. Det er grenda på nordsida av elva frå Marlo bru til Lom grense. På Lomssida av grensa ligg Staurustgrenda, her er det i dag tre bukarar med bruksrett i Finndalen. Denne grenda høyrer meir naturleg heime i Skjåk enn Lom, einaste vegforbindelse er til Skjåk, ungane går på skule i Skjåk, dei brukar Skjåk Post-kontor osv. Utan om dette er det to bruk i Lia i Lom som har sætre i Finndalen, begge er tidlegare Skjåksetre som har vorte solgt. Dette blir nemt for å understreke at Skjåk ved Hovsstrondingane har langt større bruksrettar i Finndalen enn Lom. Vi bruker også området mykje meir til rekreasjon og ferie. På den bakgrunn er vi redd Lom vil nedprioritere vern av Finndalen ved sine utaler om linjetrasee. Vi vil også minne om at Finnavassdraget er freda.

Valg av masttype.

Vi ynskjer i utgangspunktet helst limtremaster på heile strekningen frå Øyberget til Vågåmo. Men må kraftlina gå gjennom skogstrekningar (f.eks. i Finndalen) set vi limtre-master som krav. Vi meiner desse mastene glir betre inn i naturen og er mindre skjemmande. At desse mastene må stå noko tettare har mindre betydning.

Valg av linjetrasee.

Vi vil først nemna at vestgrensa for vårt område som bruksrettlag går heilt til Nedre Horrungen og Døkti. Dette området ligg dessutan rett innanfor Hovsstrond der vi er fastbuande og grunneigarar. Derfor utaler vi oss med full rett om linjevalg så langt vest. Frå Øyberget er det stor einigheit om å velgja «fjellalternativet» dvs. ALT 1.O. Denne linja vil vi følgja til eit punkt ved austre og søndre enden av Aursjoen, vi har på vedlagt kartkopi kalla det pkt.A. Fra her har utbyggjaren sjøv tenkt seg eit alternativ til ALT.1.0 traseen som går noko nærmare dalen over Kummemyrene og framfor Ruphovden. På kartbladet som følgjer med konsesjonssøknaden frå Opplandskraft, er denne traseen teikna opp som stipla linje. Vi går fullt og heilt inn for denne traseen som vårt alternativ. Men vi vil ikkje slik som kraftutbyggjarens stipla trasee bøye rett austover innafor Ljomarberget og gå inn att på ALT.1.0 ved Honnsjoen(same som nåverande 66 KV linje). Vi vil halde same retning eit stykke til vi kjem til sørkanten av den vesle Kverngrovtjern, herfrå vil vi så gå i omtrent rett linje austover til vi går inn på ALT.2.0 der denne kryssar bekken frå Søre Storteppingje (pkt.B på kartet vi har lagt ved.) Vidare vil vi følgje ALT.2.0.til Vågåmo.

Grunngjeving for vårt traseealternativ.

Vårt interesseområde byrjar ved Døkta og Honnsjogrovdalen. Dette er eit spesielt storslått og vakkert naturområde, i tillegg fram til i dag heilt skåna frå sivilisasjonens inngrep. Bortsett frå ei lita tømmra gjetarhytte er omådet slik som steinalderjegerane såg det for tusner av år sidan. Alle som er lokalkjent har eit spesielt forhold til dette området. Vi vil heller få kraftlinja frammom «Brinken», når vi går her ser vi likevel mykje til den moderne sivilisasjonen. Det får også våga seg om vi ser litt av kraftlinja nede frå bygda.

Når vi ikkje vil ha linja inntil sørkanten av Honnsjoen, kjem det av at dette er det mest trafikerte området i fjellet her. Honnsjoen er det beste fiskevatnet i fjellet her, og mange har båt og garnbruk her. All trafikk til fots mellom Skjåk og Finndalen går langs vatnet, anten det er turgåarar eller folk med krøtterdrifter. Honnsjoen er også eit populert mål for dagsturar sommar som vinter. Derimot er fjellområdet sør for Honnsjoen mot bygda lite trafikert, derfor vil vi heller ha linja her.

Når det gjeld sjølve Finndalen, meiner vi det er innlysande at den bør sparast for ei så stor kraftoverføringslinje. Serleg er det skremande med ei så brei snaugate i skogen som det vil bli nødvendig her. Den gamle snaugata er ikkje breiare enn at den stort sett ikkje kan sjåast anna enn ved innsyn på langs, den nye vil synast overalt uansett synsvinkel. Ei ny og omlag dobbelt så brei linje vil også gjera kraftig innhogg i den mest produktive skogen, og drifta av den igjenverande vil bli vanskelegare pga restriksjonar på bruk av vinsj. I forhold til nesten alle andre sæterdalar har Finndalen vorte svært lite skjemt av skjemmande nydyrkningar og er heilt fritt for gløsande turistanlegg. Naturen er storslått og open, og Finna som buktar seg i meanderar gjennom dalen er som før nemt freda. Det knyter seg lange tradisjonar til bruk av dalen, og mange føler seg sterkt følelsesmessig knytt til den. Derfor vil vi heller ha Alt.2.0 eller den stipla traseen over Lia-fjellet. Den påståtte ulempen for reintrekka stiller vi oss sterkt tvilande til.

Vegproblematikk.

Det er privat bilveg i Finndalen. Sætereigarane på sæter-stulane Gjellingodden, Breistulen og Sterringen bygde den første og lengste delen av vegen i 1930-åra. Vegen vart bygd innover frå fjellgrenda Skårvangen i Vågå. Den innerste sæterstulen var lenge enda utan veg, men i 1980-åra danna sætereigarane her eit nytt vegselskap og fekk forlenga vegen hit. Den eldste og lengste delen av vegen er ikkje egna til å tåle tungtrafikk, serleg gjeld det bruene. Det gjeld brua over Gjellinga ved Gjellingodden, kloppa over Lauva og brua over Finna ved Sterringen. Hvis kraftutbyggjarane treng vegen ved byggjing av kraftoverføringslinja, krev vi at Kraftlaget Opplandskraft tek kontakt med dei private vegselskapa i Finndalen før arbeidet startar og får skrive ei bindande avtale. Der vil vi krevje opprusting av vegen med utbedring/nybyggjing av bruene, samt økonomisk kompenasjon for bruk av vegen. Som kontaktpersonar kan brukast dei som sit i styra for vegen, det er pr.dato : Ola H. Bøye, Stein Bøhle, Nils Vangsbakken og Sigmund Bakken.

Økonomisk kompensajon for skade på kulturlandskap.

Som før nemt er det svert lite av moderne inngrep i Finndalen. Den lengste delen av vegen er arbeidt fram med håndredskap, nesten utan skjeringar med vegetasjon og nokre plassar skog heilt inn til vegkanten. Det er berre to sætrar med nye hus og kveer, ellers ligg sæterhusa og kveene som for hundre eller to hundre år sidan. Tradisjonell sæterdrift med mjølkeproduksjon er det lite igjen av, beita her vart for skrinne for dei nye meir høgtytande kyrne. Dei fleste har derfor nå konsentrert haustkalving, for mens kyrne er tørre om sommaren før kalving er beita gode nok. Så dalen er framleis livsviktig for oss som beite. I tillegg til alle kyrne er her også mykje ungdyr og sau. Sæterhusa er viktige for ettersyn av beitedyra, i periodar med lite beite (tidleg på beitesesongen og på hausten blir dyra slept inn på kveene), dette hindrar at dei gror att og gjerdene blir heldt vedlike. Men her som andre stader ser vi at fleire og fleire gardar blir husdyrlause, ei utvikling som ser ut til å skyta fart. Det fører med seg att vedlike-holdet av sætrene blir skadelidande. Den sterkt reduserte økonomien i husdyrhaldet hos dei som framleis held ut med tradisjonell drift dreg i same retning. Nokre få har sett istand sæterhusa sine for å leige dei ut til turistar og jegrar, og såleis få ei alternativ inntektskjelde. Mange fleire er inne på tanken, og det har vorte oppretta kontakt med BU med tanke på støtte. I markedsføring av Finndalen for slik sæterturisme var det tanken at urørt kulturlandskap og naturmiljø skulle vera viktigaste trekkplasteret. Ut i frå dette er det lett å forstå skade- virkningane av ei eventuell ny kjempekraftline.

Vi set derfor fram krav om eit miljøfond på Kr 1 500 000.- ein og ein halv million kroner) til vedlikehold av sætermiljøet i Finndalen. Fondet kan administrerast av Finndalen Bruksrettlag som av medlemmene skal få bestemt retningsliner for innvilging av søknader. (Serleg slik som vedlikehald av tak har vi tenkt å prioritere).

Eit slik fond vil også etter vår meining dempe noko på oppfatninga mange har av kraftutbyggjaren som kultur- og miljøvandal, ei slik oppfatning er ikkje minst utbreidd blant dei som har sætrer og rettigheiter i Finndalen.»

Nordherad Grendelag har i brev mottatt 21.05.96 uttalt følgende:

«Ang. høyringa med utbygginga på strekning Vågåmo - Øyberget så går Nordherad Grendalag sterkt inn for alternativet Vågå - Finndalen - Honnsjoen, der går det tross alt en trase fra før, som det ikke blir nokkon stor merkbar utvidelse på. Nordherad - Liafjellet er hittil skånet for alle slags ingripelser i naturen, ingen bilveg, hytter eller motorisert ferdsel. Nordherad er også med i ei plan om verneområde, der vil heller ikke et nyanlegg passe inn. Fjellet er altså urørt og fint turområde. Det alternativet som går over Nordherad - Liafjellet er også planlagt over hus på gammal seterstul, vi tek sterk avstand fra nyanlegg med alternativ Vågåmo - Liafjell og vidre til Honnsjoen.»

Vårdalen grunneierlag har i brev av 02.04.96 uttalt følgende:

«Ved en eventuell utbygging av Øvre Otta vil Vårdalen grunneierlag gjøre oppmerksom på følgende:

Lagets medlemmer har alle sine bruk på sydsiden av Vågåvatnet. Lagets medlemmer har bruksrett i Vårdalen statsalmenning som ligger på nordsiden av Vågåvatnet.

De av lagets medlemmer som utøver sin bruksrett i almenningen, kjører isveien over Vågåvatnet fra Nordre Odde til Sagodden.

Denne isveien har vært brukt i all tid og muliggjør transport uten å måtte kjøre lange omveier.

Får en eventuell regulering innvirking på isforholdene, slik at isveien i fremtiden ikke kan brukes, vil det forholdet kreves reparert/erstattet.

Når det gjelder linjetraseer, vil vi protestere på at den omsøkte traseen over Liafjellet blir valgt. Den vil få en svært skjemmende plassering i forhold til utsynet fra dalen.»

Bråtå Beitelag har i brev mottatt 21.05.96 uttalt følgende:

«Bråtå Beitelag, er alle vi som har beiterett i Raudalen, dvs 31 bruk. Vi har funne det naudsynt å koma med ein reaksjon på utbyggingsplanane for Øvre Otta, sjølv om det i fyrste omgang ikkje får nokon verknad på Raudalen. Det er eit faktum at det ligg i planane ei vidare utbygging, der Raudalsvatnet blir eit mykje større magasin enn det er i dag. Den førre utbygginga la under vatn store beiteressurser i Raudalen. Det kan nemnast at før førre utbygging beita omlag, 250 naut, 800 sau og minst ein hest fra kvar gard i Raudalen. Etter utbygginga vart det gjort ein stor innsats for å betre beitetilhøva i det som var att av dalen. Det har vore gjødsla, rydda råk og kvileplassar, ei gjætarhytte er flytta og restaurert, bruer og klopper er bygd, og planane er klare for to nye bruer.

I dag beiter både sau og naut i Raudalen. Raudalen ligg svært godt til i samband med klima. Dalen munner ut i Sunndalen, noko som gjev eit vestlandspreg på både nedbør og temperatur. Dette gjer at vegetasjonen er svært frodig i dalen. Beite tidleg på sommaren er i delar av dalen eit resultat av det. Andre delar blir betre seinare på sommaren, noko som gjer at Raudalen gjev god hamning heile året. Bjørkeskog og frodig hamning gjev eit uvurderlig tilskudd til næring og husdyr. Bråtå ligg i eit av dei turraste områda i heile landet, men trass det er dyrkbar mark og utmark svært godt nytta. For at folk skal kunne livnære seg på bruka i Bråtå, er det naudsynt å nytta utmarksbeite i fjelldalane. Vi som har retten vår i Raudalen, har ikkje noko anna alternativ. Det har til tider sett mørkt ut for Bråtå som grend, med nedlegging av bruk og fråfløtting. No ser det ut som om denne trenden skal snu. Ei tid er komen da unge folk vil bu og drive gardsbruk her. Det blir da meire viktig å verna om ressursane for generasjonar i framtida. Raudalen er av dei viktigaste ressursane for husdyrdrift i Bråtå.

Ein høgare vasstand i Raudalsmagasinet gjer at berre dei høgare og bratte delane av dalen blir att til beiting. Dette gjer bl.a. at ein missar det tidlege sommarbeitet. Ein stor del av beitearealet vil bli borte, og med det den frodigaste og mest næringsrike delen.

Nye vegar er heilt naudsynte med eit nytt steg i Raudalsutbygginga. Dette er svært uheldig for beitedyr. Erfaring syner at beitedyr byrjer å streife langs desse vegane. Dette kan i verste fall gjera det umogleg å drive beite i området. Tunelluttak gjev naturleg nok steintippar. Steinen i slike tippar kan skade beitedyr da den er skarp og kantete.

Framrustelva er eit naturleg stengsel for dyra. Ein større reduksjon av vassføringa vil kunne øydelegge dette.

Vi som har beiterett i Raudalen er ikkje tent med ein eingangs økonomisk erstatning for tapt beite viss denne utbygginga skulle skje. Vi vil i tilfelle krevje erstatning som gjev full kompensasjon for det spesielt gode beitet i Raudalen. Det er naudsynt for oss å koma med eit slik krav da Raudalen er ein viktig del av livsgrunnlaget vårt. Bråtå Beitelag vil med dette uttrykke sterk motstand mot utbygginga av Øvre Otta. Vår grunngjeving skulle gå klart fram av dette skrivet.»

Skårvangen grunneierlag har i brev av 12.05.96 uttalt følgende:

«Som grunneiere vil vi bli berørt av utbyggingen ved ny/utvidet kraftgate over vår eiendom.

Beite for beitebruk vil kraftgata ha liten betydning når det gjelder husdyr.

Skog på Skårvangen grunneierlags område vil kraftgata gå gjennom bjørkeskog, uten at det får store næringskonse- kvenser. Derimot vil kraftgata legge beslag på ca. 400 da produktiv barskogmark i Finndalen allmenning. Dette er sårt tiltrengt bruksrettskog, da ingen har privat barskog. Grunneierlaget er derfor igang på å plante barskog også på sitt område.

Visuelt ei så stor kraftgate som nå er planlagt, vil bli svært skjemmende i naturen, uanset valg av mastetype. Vi vil på det sterkeste fraråde at altenativ 1 blir valgt. Finndalen er rik på kulturminner og er et attraktivt friluftsområde p.g.a. få naturinngrep. Elva Finna er vari verna og Reinheimen nasjonalpark er planlagt.

KONKLUSJON

Grunneierlaget kan ikke akseptere en ny/utvidet kraftgate gjennom Finndalen, Skårvangen.

Kraftoverføringa bør legges i hoveddalføret med jord- eller sjøkabel.»

Nordherad Grunneierlag har på årsmøte den 26.03.96 vedtatt følgende uttalelse:

«Nordherad Grunneierlag går inn for at den nye overføringslina frå Skjåk til Vågåmo Trafostasjon fylgjer den tidlegare overføringslina gjennom Finndalen og Nordheringslia.»

Finndalen allmenningsstyre har den 12.05.96 fattet følgende vedtak:

«Som allmenningsstyre for Finndalen statsallmenning gir vi følgende uttale til konsesjonssøknaden, i.h.t. vedtak d.d.:

Skogen i Finndalen består av ca. 3900 da produktiv skogsmark, og dette skal være bruksrettskog for 20 garder og 6 mindre eiendommer i Vågå, samt 30 sætrer i Finndalen. Ingen har privat barskog. Skogen har lav bonitet ( F6 og 8). Tømmer og vedressursene er for små for bruksrettsbehovet. Hogstkvantum siste år har vært 80-100 m3.

Alternativ 1 med en utvidet kraftgate gjennom Finndalen vil beslaglegge omlag 450 da skog - derav 400 da produktiv. Dessuten vil ledningen vanskeliggjøre utnyttelsen av de 1500 da som blir liggende på oversiden /sørsiden av linjen. Bl.a. reduserte vinsjemuligheter. Alternativ 2 vil ikke berøre skogen i Finndalen.

Etter både alternativ 1 og 2 vil kraftgata bli veldig dominerende og skjemmende i landskapet. Dette gjelder uansett mastetype og trasevalg. Vi mener at dette er et altfor kraftig inngrep i ellers temmelig uberørt natur. Finndalen er rik på kulturminner. En del ble registrert i 1982 (Einar Østmo og Helge Braaten. Universitetets oldsaksamling) uten at dette er fullstendig. Hele området har stor verneverdi. Elva Finna er varig vernet, og «Reinheimen nasjonalpark» er under planlegging.

Konklusjon:

Ny (utvidet) kraftgate gjennom Finndalen vil medføre

  • stort økonomisk tap for bruksrettshaverne i allmenningen

  • et attraktivt rekreasjonsområde vil bli forringet

  • inngrepet undergraver verneforslag og det varige vernet av Finna.

Av nevnte grunner vil allmenningsstyret på det sterkeste gå imot planene om ny kraftgate gjennom Finndalen. Det finnes flere grunner for vårt standpunkt, f.eks. hensyn til villrein-stamma, men det håper vi vil bli klarlagt fra fjellsyre og villreinutvalget.

Om jord - sjøkabel er uaktuellt, så vil vi gå inn for en linjetrase stiplet med rødt på kartet (Glitra Øyberget kraftverker kraftledninger av 21.12.95 blad 2/2) sør for Honnsjoen og videre etter trase 2. Det vil ha mange fordeler i forhold til trase 1

  • det blir i utkanten av verneområdet

  • det blir i utkanten av villreinsområdet

  • det vil ikke berøre skogen i Finndalen

  • i den grad den blir synlig, så blir det på langt hold og få steder vil den synes i siluett.»

Grotli Hytteforening har på årsmøte den 04.04.96, fattet følgende vedtak:

«Grotli Hytteforening er en interesseorganisasjon for 150 Hytteeigere i Grotli området. I planen for kraftutbyggingen av Øvre Otta skal Måråi legges i tunnel, elva forutsettes tørrlagt. I tillegg er to sidebekker til Måråi, samt Breidalsvatnet og Grøntjønna.

Hytteeigarane har etablert seg i området under forutsetning av at Måråi for alltid skulle være ein del av naturen i hytteområdet. En utbygging av elva vil få sterkt ødeleggende konsekvenser for området. Konsekvensene vil være mange, men det nevnes spesielt at et etablert friluftsområde blir sterkt forringet.

For hytteeierne har det også økonomisk side ved at andrehånds verdien på hyttene blir redusert.

Grotli Hytteforening er på dette grunnlag avvisende til kraftutbygging av Måråi med sidebekker, Breidalsvatnet og Grøntjønn.

Når den tid kommer at Opplandskraft bestemmer de endelige vilkårene for kraftbyggingen, vil Grotli Hytteforening med dette skrivet varsle at Hytteforeningen forholder seg retten til å komme med et økonomisk krav, i forhold til hvor mye kraftutbyggingen vil berøre hytteeigerne til slutt.»

Leif, Geir, Anna og Tor Bruland har i brev av 16.05.96 uttalt følgende:

«Som hytte-eigar i Grotli-området, vil vi herved si vår meining ang. utbygging av Øvre Otta. Vi er imot at Måråi skal tørrlegges! Måråi er ein del av det fine landskapet i området, noko som gjorde at vi fekk oss hyttetomt der. Dersom Måråi blir tørrlagt, misser området det meste av verdien. Blandt anna er Gamle Strynefjellsveigen ein såkalla «grønn vegrute», og med eit slikt «stempel» forventes det at naturen er urøyvd.

Dersom Måråi blir tørrlagt, vil det antageleg få konsekvensar for natur og vegetasjon omkring. Blandt anna vil ikkje Grøntjønn få gjennomstrøymning av vaten, den vil sikkert ganske snart gro att, og der vil bli berre ein myrsump. For oss som har hytte like ved denne tjønna, og som var blandt ein av grunnane til at vi sette opp hytte i dette området, vil det bli ein stor forringelse av området. Denne tjønna er ei «perle» i landskapet, vi som har hytter ved denne tjønna brukar den ofte til fritids-aktivitet, slik som fisking, bading og båt-aktivitetar. Måråi nyttar vi også som fiskeelv, noko som blir umugleg, dersom den blir med i utbygginga.

Kan og nemne at vårt hyttefelt (H-2) har vasspost, med heilårsvatn, frå Måråi.

Derfor er vi imot at Måråi skal legges i tunell! Den må få vera som den har vori, for at landskapet skal få ha sin verdi, og for at dei som vil nyte elvesusen og synet av eit «heilt» landskap skal få lov til det. Det gjeld for hytteuarar, turistar, og inkje minst våre etterkommere.

LA MARÅI OG GRØNTJØNN FÅ VERA I FRED!!

Håpar vårt ynskje blir imøtekome!»

Melvin Haugen og Karin Haugen har i brev av 13.05.96 uttalt følgende:

«Da vi fra den 6 mai d.å.har overtatt eiendomene Søre Heggebotten 133-1 og Heggli 133-2, vil vi herved innformere litt om planlagt bruk av eiendomene.

Heggli har fra sist i 50 årene hvert brukt som campingplass med telt, campingvogner, bobiler, og noen hytter.

Campingplassen har fra tidligere tider hvert benyttet på begge sider av rv 15, noe som fra sommeren 96 blir gjenopptatt. Vår plan er videre utbygging av plassen, vi kommer til å benytte store deler av begge brukene til dette formål.

Det meste av eiendomene har dårlig oppdyrka jord, å med denne flotte beliggenhet, vil derfor egne seg best til turisme. Vi håper på sikt, å få en campingplass som vi kan delvis livnære oss på.»

Oddrun og Petter Gjerdet har i brev av 16.05.96 bl.a. uttalt følgende:

«Oss eig og driv garden Lessplassen g.nr. 136 b.nr.1 i Skjåk kommune. Garden ligg heilt inntil den planlagde kraftstasjon Øyberget. Oss blir derfor i høgste grad berørt av kraftlinene den planlagde utbygginga vil føre med seg, uansett kvar kraftlinane blir lagde.

Alt. 1 - Overføring av kraftlina 300 kv via Tåpålihammeren og fjellet vidare sørover. Ser denne lina som svært belastande for gardsdrifta, da oss har sau på beite i heile dette området og med tanke på beliggenheita til garden i det heile. Det er også ein stor usikkerheit angående magnetfelt og eventuelt helse risiko for både dyr og menneska.

Vi ber derfor om at denne lina må bli lagd i kabel opp til himmels, og med uttak i rimeleg rekkevidde sør for Tåpålihammeren, så mastene ikkje blir synlege for grenda.

(Har tidlegare vore i kontakt med Nordli i Opplandskraft som var positiv til dette).

Vil også leggja til at det er mange både eldre og yngre i lokalområdet ved det planlagde Øyberget kraftverk som er imot planane slik dei er framlagde.

Må få be om løpande informasjon om linjenettet.

Alt. 2 - Overføring av kraftlina langs dalføret. Ser helst at 300 kv lina frå Øyberget kraftverk vil bli lagt i dalføret, da også helst i jordkabel.

Dersom kraftlina 66 kv Skjåk I - Øyberget blir ført nordover ber ein om at den fylgjer dalføret også, (langs Otta elv).

I forbindelse med gardsdrifta må oss få nevne beitområdet ved Heggjebotn, som også vil bli svært berørt ved den planlagde utbygginga. Har seter på Heggebotnsetra, og gjetarbu like vest for den inntegna masta på Tåpålihammeren.

Sender vedlagt kart over området, så oss håpar og få forståelse for fortvilelsen oss legg fram her.»

Jon Sylte har i brev mottatt den 22.05.96 bl.a. uttalt følgende:

«...KONKLUSJON

Utbygging som planlagt vil gi svært store skadeverknader på natur og miljø i distriktet. Dette er verdiar av stor betydning også i landssamanheng. Ut frå landets energi-situasjon synes heller ikkje utbygginga å vere nødvendig, det fins andre alternativ som landet heller bør satse på (enøk og endre energikilder). Underteikna vil på det sterkaste gå imot den planlagte utbygginga. Dersom det likevel blir gitt klarsignal vil ein gå inn for ei sterkt redusert utbygging, ut frå eit alternativ som ikkje er vurdert i søknaden (utnytting av fallet frå Rauddalsvatn til Pollvatn).....»

Ove John Plassen har i brev, mottatt 21.05.96, uttalt følgende:

«I forbindelse med kraftutbygging i Øvre Otta vil jeg komme med desse uttalelsene: Vatnet fra Heggebottvatnet nyttes i Øyberget kraftverk med forutsetning at Heggebottvatnet heves med mindre enn 4 meter og at alternativet Øyberget ekstra stutt prioriteres for å opprettholde vassføringa i Dønfossen. Glitra krafverk bygges for å nytte nåverande magasin i Raudalen. Bygges det tunell for å overføre vatnet fra Breidalen, må det sikres en minstevassføring i Glitra og Måråe. Blankåe må ikke berørast p.g.a det unike området som elva renn gjennom. Minstevassføringa i Glitra må sikrast p.g.a at elva renn gjennom seter- og beiteområde og forskyner et settefiskanlegg med vatn. Minstevassføring i Måråe må sikrast p.g.a at elva renn gjennom hytte- og friluftsområde. Den såkalte Nordoverføringa for å ta inn vatnet fra Måsågrove, Vulu, Tora og Føysa må sløyfast. Desse elvene må vernast for alltid! En utbygging av desse elvene vil virke negativt for reise- og friluftsliv. Kva vil Billingsdalen fra Pollfoss og vestover og området rundt vera dersom desse elvene vert turrlagde? En ting er sikkert at Skjåk har lite å vise reisende langs Rv. 15 dersom dette vert gjort. Skulle det være ulønsomt å bygge Glitra kraftverk uten å få med desse sideelvene, så vil jeg heller gå inn for en forsiktig høyding av Raudalsmagasinet og dermed få mer vinterkraft. Kraftledningene fra Øyberget til Vågåmo må ikke bygges i urørt terreng på fjellet. Bygg kraftledningene i den traseen som eksisterende 66 kilovolt ledning går til Lom grense, og følg dalføret videre til Vågåmo (ev. jord-/sjøkabel). Eksisterende 66 kilovolt ledning over fjellet til Finndalen fjernest etter utbygginga.»

Anne Margrethe Eggen og Eldar Oddbjørn Eggen har i brev av 12.05.96 uttalt følgende:

«På grunn av svært store inngrep i naturen, bør utbygginga reduserast til eit minimum. Dette kan gjerast på enkelt vis:

Utnytte fallet frå Rauddalen til Pollvatnet utan å byggje tunell vestover mot Breiddalen, dette vil gje ca 150 Gwh samt utnytte fallet frå Heggjebottvatnet til Dønfoss som vil gje ca. 350 Gwh.

Dette betyr ein produksjon på ca. 500 Gwh med minimale inngrep i naturen, samt at lina Skjåk - Vågå kan reduserast til 122 Kv. Kan ikkje forstå anna enn at dette må vera ei lønsam utbygging, og ein sparar store naturområde.

Av omsyn til villrein og verneverdige område(fangstgraver) må linjetraseen leggjast til dalen. Dette vil og bety mykje for framtidige verneområde (Reinheimen).»

Lars Helling har i brev av 09.05.96 bl.a. uttalt følgende:

«...DENNE UTBYGGINGEN MÅ IKKE FINNE STED!

Jeg nevner bare de viktigste årsakene til dette:

1. En utbygging har store negative konsekvenser for friluftsliv og turisme. Området har nasjonal betydning som del av et større, relativt uberørt fjellområde. Det er svært uheldig med kraftutbygging helt inn til grensa for den kommende Reinheimen nasjonalpark. I denne sammenheng er tørrleggingen av Tora og Føysa mest skadelig. De flotte fossene i de dype gjelene blir borte. Også i hovedelva Otta blir vassføringa dramatisk redusert, ved Pollfoss til 1/6 - 1/10 av nåværende vassføring.

Elvejuvet nedenfor Heggebottvatnet med blant annet Høgfossen blir nesten tørrlagt og i den mektige Dønfossen vil vassføringa bli bare 1/3.

Heggebottvatnet blir demt opp 4 meter og kan i løpet av døgnet tappes ned 2 meter. Dette vil være helt ødeleggende for naturforholda og føre til total utvasking av jordsmonnet. Riksveg 15 gjennom Skjåk til Vestlandet går langs Ottaelva og er en av de mest traffikerte turistvegene i landet. Opplevelsesverdiene blir sterkt redusert, blant annet ved den vakre, Pollfossen, ved nedre del av Tora, ved Dønfossen og langs Heggebottvatnet med helt ødelagt landskapsbilde ved nedtapping. Dette vil kunne få stor negativ betydning for turistbedriftene i område, også fordi hele området kan bli mindre attraktivt for friluftsliv. Svære steintipper fra 40 km tunneler, og 10 km anleggsveger bidrar også til dette.

(se vedlagte leserbrev fra en dansk turist).

2. Deler av reguleringsområdet er av de mest urørte vi har igjen. I Botnområdet er blant annet landets største kjente forekomst av ulvelav. Deler av skogen langs Blankåi karakteriseres som urskog. Blankåi med sidebekker må derfor holdes utenfor utbyggingen. Pollvatnet må beholde nåværende vannstand for å beholde det rike fuglelivet.

3. En ny kraftlinje må bygges fra Øyberget til Vågåmo. Det er foreslått to hovedalternativer - begge like uakseptable - men aller verst er fjellalternativet som går gjennom åpen - bort i mot urørt - fjelllandskap, langs verna vassdrag (Finndalen) og helt inn til grensa for den nye Reinheimen nasjonalpark, og den berører også kjerneområdet til en livskraftig villreinstamme. Kraftlinja kan sette begrensninger for reinstammen og dermed påvirke bæreevnen negativt. «Dalalternativet» er ikke bedre og eneste alternativ for strømoverføringen er kabel som må legges nede i bygda.

4 Generelt

Det nye er at vi selger vår verdifulle vassdragsnatur til utlandet. Det begrunnes med at rein vasskraft kan erstatte forurensende kullkraft. Alle vet at det ikke vil skje dersom det ikke blir bindende internasjonal avtaler om det, og det synes langt unna. Vannkraften kommer i tillegg til kullkraften og bare bidrar til økt totalt energiforbruk.

Vi sløser voldsomt med strøm her i landet. Vi ligger i verdenstoppen i energiforbruk. NTH i Tronhjem har vist at vi ved energisparing og ENØK tiltak kan spare 13,2 Twh - det mangedobbelte av hva utbygging av Øvre Otta vil gi. Og det vil i tillegg gi en syssel-settingseffekt på 14 000 årsverk. Det er også et stort potensiale i alternative energikilder.

KONKLUSJON

Det må ikke skje utbygging i Øvre Otta etter de framlagte planer.

Ingen nye tunneler må bygges.

La oss bevare det lille som er igjen av vår urørte vassdragsnatur til våre etterkommere. Norge har i internasjonal sammenheng et mye større ansvar for å ta vare på den helt spesielle vassdragsnaturen vi har.

Dog - som en kompromissløsning - kan det aksepteres en utbygging av fallet fra Raudalsvatnet til Pollvatnet i et redusert Glitra kraftverk. Dette er et alternativ som Naturvernforbundet i Oppland har lansert tidligere også. I forhold til de inngrepene som alt er gjort i dette området, vil denne utbygginga ha små konflikter. Den vil gi rimelig kraft og ca 70 % vinterkraft. Da slipper en også den store overføringslinja.»

Olav Øiberg og Marius U. Aamot har i brev av 04.05.96 uttalt følgende:

«Vi er to friluftsinteresserte ungdomar frå Skjåk som har følgt med i saka om Øvre Otta. Vi bruker dei områda som blir råka av ei eventuell kraftutbyggjing mykje, og vi meiner at dei er ein svært viktig del av friluftslivsområda i Skjåk. Dette meiner vi fordi området er ganske spesielt, og eit av dei fåe nokså urørde områda i Sør-Norge. Likevel er området ganske lett tilgjengeleg, noko sikkert fleire eldre og handi-kappa er glade for. Over lange avstander kan ein sjå elva utfolde seg vill og vakker.

Vi ungdommane i Skjåk har diskutert kraftutbyggjinga ein del, og vårt inntrykk er at så og seie alle ungdommane som har sett seg litt inn i planane er negative til dei. Sidan ungdommen representerer framtida burde dei også høyrast.

Vi er og svært forundra over framlegget til plassering av kraftlinene på fjellet, og synest at det er veldig merkeleg å kunne leggje ei stor 300 KV i eit villreinsområde og ein mogleg framtidig nasjonalpark. Dette er særleg skremmande så lenge ein ikkje veit sikkert korleis villreinen vil reagere på ei slik line. Fjellalternativet for linetraseen vil kollidere med viktige beite og kalvingsområde for villreinen.

Som rypejegerar er vi også urolege for den synkende rypebestanden. Betre blir det i alle fall ikkje når ein veit at det har vore rekna ut at kraftlinene i Norge kvart år tek like mykje rype som alle jegerane i Norge til saman på eit år. Ei line nede i dalen vil kanskje påverke den vesle storfuglbestanden som er i Skjåk.

Ei utbyggjing etter planane som no er framlagde vil føre til at store delar av Øvre Otta området blir så og seie heilt tørrlagt. Vi meiner at minstevassføringene som er føreslege er langt ifrå erstatning god nok. Det er dessutan berre i Tora, Framrusti, Otta-elva frå Breidalsvatnet og Otta-elva frå Heggebottvatnet som etter planane vil få ei lita minstevassføring. 7 elvar/bekker vil bli heilt tørrlagde. Det er Føysa, Vulua, Måsågrove, Måråi, Åfotgrove, Blankåi og Glitra. I Måsågrove blir det i planane sagt at det ikkje er fisk. Dette veit vi er feil, sidan vi båe har teke fisk i ho, faktisk så høgt oppe at ein kan sjå bort frå at den har kome opp frå elva.

Alle bekkeinntaka er etter planane lagt i ei høgde på 975-1000 m.o.h. Dette passer mistenkjeleg godt saman med ei høgding av Raudalsvatnet med 40-50 meter.

Dette vil gje meir vinterkraft, og ei meir lønsam utbyggjing for utbyggjarane. Samstundes vil vi i Skjåk bli plaga av isgang og frostrøyk. No har det og vore snakka om ei utbyggjing av Nedre Otta. Ei slik utbyggjing vil fjerne problemet med isgang ved Otta sentrum om vinteren. Blir ei slik utbyggjing gjennomført er det ikkje noko hindring mot å heve vasstanden på Raudalsvatnet. Vi vil då få ein 70-80 meter høg demning i Raudalen.

Til slutt vil vi leggje til at det er så mykje meir å tene på ENØK og å ruste opp eksisterande kraftverk og overføringsliner. Som eksempel kan det nevnast at det er utrekna at det er til saman 22 TWh å spare på lønsame investeringar i norske bygg, og at Hydro Energi har effektivisert sine kraftverk ved Rjukan, og tener 300 GWh på det utan nye større inngrep i naturen.»

Eva Skjåkødegård har i brev av 19.05.96 uttalt følgende:

«Som skjåkver er eg glad i heimbygda mi og går derfor mot ei slik stor utbygging som det er lagt opp til i konsesjonssøknaden. Dette vil eg grunngjeva med fylgjane:

  • Mange elvar/grøv i Billingsdalen vert turrlagte, eller det er lagt opp til så lita mintevassføring at det er jamgodt med turrlegging. I den samanhengen er eg redd for seterstulane som vert råka, ikkje minst Botten seter som eg har sterk tilknyting til. Det er 8 seterstular mellom Dønfoss og Grotli, og mange gardar i Skjåk har beiteretten sin i dette området. Når grøvene og Ottaelva får så lita vassføring så misser dei den verknaden dei har som sjølvgjerding, og dyra som beiter her om sommaren kan trekke over store areal. Dei viktigaste stoppestadane for turistar: Dønfoss, Pollfoss og Tora, kjem til å bli sterkt forringa når vassføringa blir så nedskoren. På lang sikt fryktar eg at naturen vert sterkt forringa, og at fisket i grøvene og elvene vert borte.

  • Naturen vert hardt råka med store steintippar, og anleggsvegar på kryss og tvers. Steintippane er til dels enormt store og vil vera visande i terrenget i lang tid framover, ja endre naturen for evig tid. Dette vil forringe naturen i dette unike området mellom Austlandet og Vestlandet.

  • Det vert ei skjemmande kraftline frå Dønfoss til Vågåmo.

  • Skjåk kommune har allereie 10 regulerte vatn, og eg meiner at kommuna har ytt sitt til kraftproduksjonen i Norge.

  • Det som skremer meg mest med denne utbygginga er at den råkar så stort eit område. Heile Billingsdalen, Botten, Billingen, Nysetra, Heimdalen, Grotliområdet og heile nordsida av dalen gjennom kommuna (der kraftlina vil gå anten i fjellet eller i skogen). Dette området har store kulturskattar, og er viktig som turområde og som beiteområde.

Vi skjåkverar veit kva dette området har betydd for kommuna i minst 300 år, og eg er redd for at Øvre Otta - utbygginga vil gjere stor skade her. Vi som lever i dag har ikkje lov til å rasere naturen som mange ynskjer. Vi har jorda til låns og vi må bruke den med fornuft, slik at vi med godt samvet kan gje den vidare til komande generasjonar. Eg kan ikkje sjå anna enn at elektisiteten som vil bli produsert ved ei Øvre Otta utbygging skal vera med å styrke kraftsalet til andre land i Europa, og dermed er ikkje denne utbygginga så naudsynt pr. i dag. Eg ynskjer at denne utbygging ikkje kjem i gang, slik at Skjåk kommune vert spara for så store naturøydeleggingar.»

Eva Skjåkødegård, har i brev av 10.09.96 avgitt følgende tilleggsuttalelse:

«Syner til tidlegare skriv ang. utbygginga av Øvre Otta, av 19. mai 1996.

Eg vil i dette skrivet konsentrere meg om Botten seter, ein seterstul som eg meinar må takast vare på for all framtid. Seterstulen vil bli best teke vare på ved at elva Glitra får vera urørt. Glitra er livsnerva gjennom denne seterstulen, som gjer Botten til den verdifulle seterstulen som den er.

Botten står fram som ein veldreven seterstul som har vore teke godt vare på i fleire hundre år (eg syner til skriva som setereigarane og hytteeigarane har sendt). I tillegg til det som tidlegare er skrivi om denne seterstulen så vil eg her trekke fram nokre ting som eg meinar er med og styrkar trua på at setra må vera urøyvd. Ein ting er dei mange kulturminna ein finn her:

  • vasshjul (sjå bilete)

  • stor-tro-lag, eit unikt trolag som ein sjeldan ser i dag (sjå bilete).

  • gamal bjønna - hafaille, eit heilt spesielt gjerde (sjå vedlegg og bilete).

  • Gamaldags vatningsopplegg på sterkve, frå den tida dei vatna med sjetlereko (vatnarspade), (sjå bilete).

Ein annan ting er vinteraktivitetar som er i dette området:

  • Skjåk kommune køyrer opp skiløyper her før jul, og det er det mest brukte turområdet om vinteren.

  • skirenn vert arrangert her. Nede i bygda er det ofte lite snø slik at ljosløypa ikkje kan brukast og skiaktivitetane vert derfor lagt til Bottenområdet. Her trenar og dei som skal ta del i større skirenn.

Den tredje tingen eg vil koma inn på er vatn om vinteren:

Glitra er ei såpass stor elv at ho renn open mange stader noko som gjer at det er lett å hente vatn for dei som er på setra eller hytta. Elva renn open under bruene, men dersom snøen legg seg slik at elva ikkje renn open så hauggar ein hol på isen og finn vatn på det viset. Så eg kan ikkje skjøne kvar vi skal hente vatn dersom Glitra vert turrlagt, eller får så lita minstevassføring at den frys til is om vinteren.

Botten seter er ein unik seterstul. Her kjem ikkje skiheis, hotell, kiosk o.a. som mange plassar har i dag. Ungdomar i dagens samfunn finn seg og til rette her, barn finn hygge ved å vera her, og det er rekreasjon å finne for folk i alle aldrer. Ein dansk turist beskreiv Botten som det «bortgløymde paradis».

Kva er denne seterstulen utan Glitra? Elva betyr svært mykje for oss som høyrer til her, og andre som brukar området. Og da må det vera meir enn 0.05 kubikkm./s som renn i Glitra. Det er lite vatn når det skal fordelast på to, Nordre og søre Glitra, gjennom seterstulen. Når ein slepper 50 l./s frå tunnellnntaket så lurar eg på kor mykje vatn som kjem ned til setra? Det skal vera nok vatn til to elve-løp, for Glitra deler seg eit godt stykke opp for seterstulen, og renn saman att eit stykke ned for setrene. Ein må ha den vassføringa som var den dagen NVE var på synfaring, den 6.8.1996, og slik som det kjem fram på bileta som eg legg ved.»

Oddvar Hyrve har i brev av 18.05.96 uttalt følgende:

«Ang.: Utbygging av Øvre Otta, Glitra Øyberget

Det er med stor beklagelse jeg registrerer at NVE ønsker å gennomføre utbyggingen av vannkraft i Øvre Otta-vassdraget.

På vegne av min familie og meg selv vil jeg på det sterkeste si nei til en slik rasering av et verdifullt naturområde. Med håp om at lokaldemokratiet fortsatt fungerer, og at ikke kun profitthensyn overskygger alt, vil jeg påstå at det finnes flere argumenter mot utbygging enn for.

Jeg kjenner området meget godt og har hatt utrolig mange fine naturopplevelser sommer som vinter i dette området. Vi bør alle være opptatt av at også de neste generasjoner kan få ta del i denne naturressurs.

Sett i større perspektiv er en utbygging av Øvre Otta av liten betydning. I alle fall når en sammenligner med den gigantiske gasskraftutbygging som Regeringen legger opp til. Det er selvfølgelig mange argumenter for og imot også den type energipolitikk, men det ser ut som om Regeringen mener å ha et større globalt perspektiv på dette. Og selvfølgelig er det et argument at vi bør nyttiggøre oss de gassmengdene som vi henter opp fra Nordsjøen. Under slike forutsetninger virker det totalt meningsløst å gjennomføre en utbygging av et område der skadekonsekvensene er så betydelige.

Som nevnt kjenner jeg området meget godt. Derfor er det trist lesning å studere informasjonsbrosjyren som er laget. Som ingeniør er det interessant teknologisk, men betydningen av redusert vannføring og store steinfyllinger har helt andre konsekvenser. I en slik sammenheng er livskvalitet et relevant begrep. Også framtidige generasjoner har rett til å kunne oppleve urørt natur.

I Norge finnes det fortsatt mange gamle og lite produktive kraftverk. En økt satsning på opprusting av disse ville være naturvern i praksis. Norge er et foregangsland i mange andre sammenhenger, hvorfor ikke også på dette området?

I mange sammenhenger kan en spørre seg om en meningsytring som dette har noen betydning, men i denne saken mener jeg det er min rett og plikt å gi uttrykk for min og mange andres mening. Ta vare på de naturkvalitetene Billingsdalen og områdene omkring har. Det vil gi oss og kommende generasjoner mere kraft og livsglede slik det er i dag, uten steinfyllinger, kraftledninger, tunneler, damanlegg, tørrlagte elver og vatn.

Vern Øvre Otta, det vil vi alle ha glede av!»

Odd Ivar Bakken har i brev av 15.05.96 uttalt følgende:

«Undertegna har som hytteigar i Heimdalsområdet fått tilsendt planene for kraftutbygging av Øvre Otta.

Hytta ble opprinnelig oppført av min bestefar-tidligere ordfører i Skjåk Ole Langleite - som fiskebu tidlig i 1950 årene. Denne ble senere påbygd i 1960 årene. Tidlig på 1970 tallet ble hytta revet og ny opp ført på nåverede tomt. Dette fordi den gamle hytta ble liggende midt i traseen for den nye helårsveien. Hytta er nå på vel 40 kvadratmeter, med tillegg av et uthus på ca. 6 kvadratmeter. Som det går frem av vedlagde kartutsnitt er det opparbeidet veg frem til bygningene. Undertegnede har planer om omfattende restaurering av hytte eiendommen. Heimdalsområdet har ikke fremført strømforsyning.

I følge fremlagde planer må Heimdalsområdet sies å være vesentleg berørt av kraftutbygginga. Blandt annet vert det to store steintipper med adkomstveier i området, redusert vannføring i vassdraget, samt stor aktivitet i anleggsperioden. Området mister mye av sin egenart og derved mye av sin verdi som rekreasjonsområde. Dette vil i sin tur redusere verdien av hytteiendommene her. Jeg finner det ikke urimelig at utbygger kompenserer denne verdiforingelse på en eller annen måte. Dette er moment jeg forbeholder meg retten til å komme tilbake til dersom utbygging blir aktuellt.

Som aktiv jeger og mangeårig medlem av Skåk Viltnemd er jeg spesiellt interessert i forhold der kraftutbygginga kan ha negativ innvirkning på dyrelivet og tiltak som kan bøte på dette.

Spesiellt vil jeg påpeke den største tippen på sørsia av Heimdalsvatnet som vert lagt i et område som i tillegg til å være en god biotop for elg, hjort og rådyr er en flaskehals med hensyn til trekk for disse viltartene. Tippen i seg selv vil trolig ikke ha noen særlig negativ innvirkning på sikt, derimot kan økt tilgjengelighet til området ved bygging av bru og vei føre til at de rike beiteområda lenger vest faller ut av bruk. For å bøte på dette vil jeg på det sterkeste anbefale at brua rives og veien slettes så fort utbygger er ferdig i dette området.»

Halvard Øyberg har i brev av 14.05.96 uttalt følgende:

«Undertegnede er eier av Fosstuen, en av få bebodde eiendommer som direkte vil bli berørt av ei eventuell utbygging av Øvre Otta. Fordi jeg føler at ei utbygging unødvendig ødelegger et vakkert stykke norsk natur, ved nærmest tørrlegging av deler av Otta elv med sideelver, skjemmende steintipper og stygge overføringslinjer, vil jeg med dette meddele min motvilje for en eventuell utbygging. Videre vil ei utbygging direkte berøre en eiendom oppbygd av slekta gjennom mange år, noe ikke minst jeg også har vært med på. Skulle det likevel bli en utbygging, noe jeg sterkt vil beklage, vil jeg med dette påpeke endel ulemper og skader/problemer som jeg (evt. min datter og hennes familie som skal overta eiendommen) vil kreve tatt hensyn til, og kreve utbedret/erstattet av en eventuell utbygger.

  • Kloakkanlegg bolighus. Spredegrøfter ligger i grunnen øst for huset på h. 576,83(ifø1ge deres tilsendte karter). Her vil man få problemer bl.a. med den nye grunnvannstand, lovmessig avstand spredegrøft-grunnvann 0,50 m.

  • Kloakkanlegg campingplass har lukket tank, nedgravd ved sanitærbygning ved Otta elv. Med utbygging og hevet vannstand vil man p.g.a. oppdrift på tank måtte gjøre noe.

  • Campinghytter som ligger ved elvekanten er bygd på ei fylling. Ved ei eventuell utbygging vil elvevannet stå i grunnen under hyttene. I informasjonen vedr. utbygging av Øvre Otta, har jeg forstått det slik at vannstand gjennom et døgn kan variere med 2, to-, meter. Dette vil medføre utvasking av masse med de farer for ødeleggelse dette kan medføre. Jeg må derfor påpeke viktigheten av at tiltak gjøres. Jeg tenker da på en støpt forstøtningsmur utenpå dagens handmurte natursteinmur.

  • I forbindelse med det som er nevnt ovenfor m.h.p. vann i grunnen tett oppunder golv i hytter, kan dette medføre sopp-dannelse og forråtnelse av hyttene. På samme måte vil jeg komme tilbake til dette med vann i grunnen under bolighuset og råte/soppskader. Dette kan bli et problem om det nye vannivå medfører at det permanent blir vann i kjeller under huset året rundt. Vi kan opplyse om at det nå er vann i kjeller ei lita periode om våren ved flom i elva. Ved ei eventuell utbygging vil vannivå tilsvare flomhøgde året rundt, noe som kan medføre at huset må flyttes.

  • Det har i årtider vært drevet camping i Fosstuen. De siste åra har det vært barnebarn som har forestått driften. Planer om utvidelser har nå foreløpig blitt lagt på is, inntil ei eventuell utbygging er avklart. Videre vil man måtte se på de økonomiske følgene ei utbygging vil få for drifta. Avkjøring, og plass for campingvogn/bil ned mot elva (øst for kiosk) vil bli lagt under vann.

Nord for sanitæranlegg hvor ei lita elv/stor bekk renner ut i Otta elv vil en heving av vannstand kunne med føre en opp-demming med fare for problemer for eiendommen, dette må i såfall gjøres noe med.

Jeg har oppsummert endel momenter som må hensyntas/erstattes ved å eventuell utbygging, og vil selvfølgelig komme tilbake til detaljer senere. En måte å dempe eventuelle erstatninger på vil være ei redusert utbygging hvor vannspeilet på Heggebottvatnet ikke heves så mye som 4 m.»

Erling Wanvik har i brev av 12.05.96 uttalt følgende:

«LA ØVRE OTTA FÅ LEVE I FRED

Her i landet, er vi nå kommet til et punkt, - hvor vi for alvor må revurdere vår tankegang med hensyn til videre inngrep i våre gjenværende levende vassdrag.

En vassdragsingeniør må kunne tåle å beskue en frittløpende elv uten at det nødvendigvis skal omregnes i klingende mynt. Det må ikke bli et spørsmål om vi har råd til å la være å utnytte vannkraften, - det må snarere bli et spørsmål om vi har råd til å ofre stort flere av våre vassdrag på e-verkenes alter.

Vi er velsignet med en særs vakker natur og topografi, - som gir oss andledning til å dra nytte av det «hvite kull». Men vi må ikke bli så blendet av denne muligheten, at vi overser den store verdien som ligger i urørte vassdrag, som gir oss et verdipotensiale langt utover det som smaker av krone og øre.

Selvfølgelig er det både fornuftig og viktig å dra nytte av de energikilder, vi så heldig er blitt tildelt her i Norge, men vi må være våken for å dra opp grensen, der hvor skille mellom utnyttelse og naturvern går.

Urørt natur er et stort aktivum som gir rike opplevelser og livsverdier både for vårt eget folk og for utenlandske turister, som søker hit,- og hvor urørte vassdrag, nettopp er et av hovedmålene i denne forbindelse.

Vi er nå inne i en fase hvor gasskraft kan bli en vesentlig del av vår el-produksjon, og en slik energiform burde i det minste være en brekkstang til å skåne våre gjenværende vassdrag til det beste for folk og land. Øvre Otta med sin særegenhet, bør her få høy prioritet.»

Mathias Skamsar, har i brev av 18.05.96 uttalt følgende:

«Vil med dette på det kraftigaste protestere mot meir kraftubygging, rasering og ødeleggelse av natur og miljø her oppi, da det er ødelagt nok som det er, med turre elver om våren, frostskader om vinteren og sterkt stråling frå kraftledningar som fører til kreft hos mange her, betaler ikkje leige for grunn til liner mm (skog etc) vassløyse om våren på grunn av låg grunnvannstand (turr elv). Husa råtnar ned på grunn av rått klima om vinteren og folk får store plager med sjukdom, astmaplager med meire.

Stor risiko for dambrudd, med store ødeleggelser av folk og eiendomar. Busetnaden her har minka mykje sia det vart rasert oppi her, og rette gamle elvefaret gjennom Bismo holder dei på å demme opp, so det blir mest mogleg ødeleggelse ved flom, dambrudd etc. Jamfør «Roppa» - «Moksa» med fleire! Snakk om terrorister! Aursjø-ødeleggelsen, fiske båtdrag etc. ingen erstatning.»

Ola Forberg har i brev av 14.05.96 uttalt følgende:

«Jeg tar avstand fra full utbygging av Øvre Otta på grunn av de skader som natur og opplevelsesmuligheter blir påført.

Dalføret fra Nordberg opp til Breidalen er rikt på naturperler av største verdi som grunnlag for opplevelser såvel for dem som holder til der som for dem som reiser gjennom dalen. Verdien er nøye knyttet til urørte elver og fosser - Pollefossen, Føysa, Tora, Vulu - for å nevne de mest framtredende, og lettest tilgjengelige. Vegen gjennom dalen forbinder to av de største turistmagneter, Jotunheimen/Lom og Geiranger/Stryn.

Turisttrafikken er stor, og potensialet for utvikling på denne sektor er derfor tilsvarende. Mulighetene her har vært lite påaktet, men det er åpenbart at en utvikling er på gang (eks. Dønfoss Camping) til å få fram de spesielle kvaliteter som området har for en mer avslappet turisme.

Vegen mellom Lom og Geiranger kan og bør bli en lang rekke opplevelser og ikke bare transportetappe. Til det må fossene spares! - til beste for bygda.»

Rønnaug Ørjasæter har i brev av 13.05.96 uttalt:

«Vi må verne Øvre Otta. Vi må ta vare på vassdraga våre - ta vare på naturen i det heile teke.

Ei kraftutbygging vil skjemme ut det vakre landskapet. Det blir sår i naturen.

Vi må tenkje på dei som kjem etter oss og gjeva dei ein urøyrd natur.»

Erland Banken har i brev av 24.05.96 uttalt følgende:

«Eg vil med dette ta et forbehold mot at det blir bygt en høgspent linjetrase over min eiendom som har gards- og bruksnr. 181-1. ERLAND BANKEN 2693 NORDBERG. Eg ser det som naturlig at ein eventuell høgspent linjetrase går på andre siden av elva.»

Odd Haarstad har i brev av 19.5.96 gitt følgende uttalelse:

«Eg vil på det sterkaste frårå at alternativ 2 blir valt som trase for kraftline frå Skjåk til Vågåmo. Liafjellet og Nordheringsfjellet, fjellområdet mellom Ottadalen og Finndalen, er ikkje stort, og heile området vil derfor i stor grad bli øydelagt som rekreasjonsområde viss den store kraftlina skal gå langs etter fjellkammen. Samanlikna med Finndalen er Nordheringsfjellet urøyvt, det er berre nokre gamle setrar i området. Eg eig den einaste setra som er i bruk i tradisjonell seterdrift. Fleire av seterhusa er frå sist på 1600-talet og fyrst på 1700. Alternativ 2 for kraftlinetrase går like ovafor hus på setra, kanskje over husa!

Finndalen er og eit vakkert og særmerkt område med stor betydning som friluftsområde m.m. Men Finndalen er ikkje urøyvd, slik Nordheringsfjellet er. Det går veg heilt inst i dalen, det går ei kraftline der og det er store dyrkingsfelt nede i dalbotnen. Finna er varig verna, men ikkje Finndalen. Viss det blir utbygging av Øvre Otta representerer derfor alternativ 1 det minste av to onde ved val av trase for kraftline.»

Per E. Skamsar har i brev av 18.05.96 gitt følgende uttalelse:

«Uttale i samband - med søknad om kraftutbygging i Øvre Otta med serlig vekt på val av linjetrase frå Øyberget kraftverk.

Da jeg har hytte ved Hyrvetangen på Aursjoen, så ønsker jeg at 300 KV linja skal gå nærmere bygda.

300 KV linja kan gå i rett linje fra Myrklokttjern til nord for høgda 1195 og derfra i rett linje til sørenden av Aursjoen.

Ei slik plassering vil gjera linja mindre synlig fra Aursjoen og ikkje minst fra fjellet innafor Aursjoen.

Vedlagt ligg ei kartskisse der forslag til ny trase er inntekna med rød farge.

Eg håper at det blir tatt hensyn til dette forslaget ved val av linjetrase.»

Olav Skogen har i brev av 28.03.96 uttalt følgende:

«Jeg viser til planen, der alternativ 2 kraftledning er lagt til Nordheringsfjellet. Dette alternativet vil vi her i Nordre del av Nordherad sterkt fraråde. Grunnen til dette er mange. Vi viser til Vågå Kommune si plan for friluftsliv m.m. i perioden fra 1995 og framover. Nordherad er her sett på som eit svært viktig friluftsområde. Vi må ta vare på dette spesielle området av grenda da det inneheld mange urørte deler med eit spesielt landskap der vi hittil har vore skåna for kraftliner, vegar, hytter o.l. I tillegg har oss fleire sætrer (Nistingane) som vil bli ødelagt dersom det kjem ei kraftline over området. Ved opparbeiding av ei NY kraftlinje vil såre bli synande i ein eller fleire mannsaldrar framover. Området ligg høgt oppe i fjellet og slike sår er vanskelige å få til å gro igjen. Ser oss Nordherad i sin heilhet, har oss fra før kulturlandskap som nettopp er verna. Disse ligg ikkje lagt fra alternativ 2 og vil få ødelagt sin verdi ved ei kraftlinje rett ovafor. Kraftlinja vil også bli svært skjemmande sett fra riksveg 15 og tilhørende område, på motsatt side av fjellet. Linja vil også enkelte stader synast i «siluett» på toppen av Nordheringsfjellet.

NEI, TA VARE PÅ OMRÅDET VÅRT - LEGG LINJA EIN ANNAN STAD -

VERN NORDHERADS SOLSIDE - OG DU KAN NYTTE OMRÅDET - URØRT.»

2.2.2 Kommentarer til innkomne høringsuttalelser

Kraftlaget Opplandskraft har med brev av 11.09.96 gitt følgende kommentarer til høringsuttalelsene:

«1: Hovedkommentar

De innkomne uttalelser dekker et bredt spekter av fagområder og særinteresser, og gir samlet et representativt bilde av de temaer som har vært diskutert gjennom høringsrunden. Uttalelsene bringer etter vårt skjønn ikke inn nye momenter av betydning som ikke er behandlet i konsesjonssøknaden og konsekvensutredningene.

Utbyggingskommunen, Skjåk, har avgitt positiv uttalelse til utbyggingen med 16 mot 5 stemmer. Oppland fylkesting har gjort det samme med 29 mot 16 stemmer.

Lom og Vågå har vedtatt uttalelser mot utbyggingen, vesentlig med begrunnelse i de antatte ulemper som omsøkt 300 kV kraftledning mellom Skjåk og Vågåmo påfører miljøet.

En overveiende del av uttalelsene er av generell art, og må betraktes som syn på kraftutbygging generelt, og på opplevelsesverdi i det aktuelle området før og etter en eventuell utbygging. Det er etter vår oppfatning ikke framkommet uttalelser som rettferdiggjør krav om ytterligere konsekvensutredninger.

Det er heller ikke etter vår mening framkommet argumenter som tilsier reduserte alternativer i forhold til den omsøkte utbyggingen. Argumentasjonen for reduserte alternativer er i sin helhet bygget på ønsket om å opprettholde opplevelsesverdien av sidevassdragene og den øvre delen av hovedelva. Drøftinger med lokale interesser gjennom høringsrunden har etter vår oppfatning vist at med de tilpasninger som er gjort, vil det omsøkte prosjekt fremstå som godt avbalansert. Prosjektet er i flere sammenhenger blitt karakterisert som en moderat utbygging.

Etter vår vurdering er det nå fremskaffet et tilstrekkelig utredningsmateriale for å fatte en beslutning i saken.

Samlet styrker uttalelsene søkernes oppfatning av at Glitra Øyberget i Øvre Otta framstår som en samfunnsøkonomisk gunstig kraftutbygging med beskjedne naturinngrep og få interessekonflikter i forhold til kraftmengde. Det er et kategori I - prosjekt som bør realiseres i sin helhet så snart det er formelt og praktisk mulig.

2: Konsekvensutredninger

Konsekvensutredningsprogrammet er godkjent av NVE etter bl.a uttalelser fra ulike instanser i meldingsfasen. De innkomne uttalelsene underbygger etter søkernes oppfatning ikke krav om ytterligere konsekvensutredninger. Dette gjelder også krav om utredning av konsekvenser ved reduserte utbyggingsalternativer. I konsesjonssøknaden er det redegjort for reduserte alternativer, og endringer i forhold til omsøkt alternativ. De foreliggende konsekvensutredninger gir etter vår mening en omfattende beskrivelse og en grundig faglig vurdering av konsekvensene ved det omsøkte prosjektet. Virkningene av reduserte alternativer er også omtalt.

Reduserte alternativer

Fylkesmannen i Oppland: «En samlet vurdering av fordeler og ulemper for hele prosjektet tilsier at andre og reduserte alternativer må utredes nærmere». Vi minner om saksgangen: Øvre Otta-vassdraget har vært behandlet i Samlet Plan tre ganger. Første gang ble 22 forskjellige alternativer vurdert. Ved siste rullering ble ett prosjekt plassert i kategori I. Det ble sendt melding om planlegging og konsekvensutredninger for dette alternativ i 1992. Etter offentlig høring og godkjenning av forslag til konsekvensutredninger ble konsesjonssøknad innsendt i januar 1996. I søknaden og i konsekvensutredningen er det redegjort for alle alternativer som er nevnt i meldingsfasen. Vi viser til teknisk-økonomisk beskrivelse pkt. 6.4 hvor det er gitt en beskrivelse og begrunnelse for hver enkelt overføring og bekkeinntak. Videre vises til pkt. 8 hvor alternativer er omtalt. Under pkt. 8.3 reduserte alternativer, er angitt hoveddata for de reduserte alternativ samt endringer i forhold til omsøkt alternativ. Virkningene i vassdraget er også omtalt. Etter vår mening er det ikke flere utredninger, men beslutninger vi nå trenger. I den omfattende prosessen som en konsesjonssaksbehandling er, må alle deltakere akseptere at konsesjonsmyndighetene, NVE, departement, regjering og Storting foretar helhetsvurderingene ut fra de beslutningsrelevante opplysninger som foreligger på avgjørelsestidspunktet. En kan derfor ikke bare be om flere utredninger og skyve avgjørelsene ut i evighet.

Forurensninger

Fylkesmannen påpeker at undersøkelsesprogrammet burde vært utvidet til å omfatte alle berørte sideelver og hovedvassdraget ned til og med Ottavatn.

Dette ble drøftet på et fellesmøte i NVE 30. juni 1995 og NVE konkluderte i brev datert 4. juli 1995 med at det ikke var nødvendig med ytterligere feltundersøkelser på dette området.

Vi viser til NIVA-rapporten, side 9 hvor programmet for under-søkelsene er satt opp. Det er opprettet 12 elvestasjoner for kjemiske prøver. Disse omfatter alle sideelvene samt hovedelva ned til Nordberg, altså til nedenfor utbyggingsområdet. Likeledes er det tatt prøver i de berørte vannene Grotlivatn, Vuluvatn og Pollvatn. Det ble opprettet 18 elvestasjoner for undersøkelse av begroing og bunndyr. Disse omfatter alle sideelver og hovedelva helt ned til Ottavatn (Marlo). Etter vår mening omfatter undersøkelsene således hele utbyggingsområdet, både sideelver og hovedelva.

Fra rapporten siteres: «De biologiske undersøkelsene viste at Øvre Otta var lite påvirket av forurensninger og hadde arter som indikerer rent vann».

Og videre om utbyggingen: «Dersom det opprettholdes en minstevannføring vil det, på grunn av få og små utslipp, likevel ikke bli nevneverdige endringer i vannkvaliteten». (Utdrag fra Ekstrakt).

Det vises forøvrig til søknaden hvor det er satt opp forslag til minstevannføring fra magasin og inntak, og hvor det er angitt restfelt og flomtopper som gir betydelig vann nedover vassdraget. Ut fra dette ansees ikke forurensningene å være bestemmende for minstevannføringen. Vi viser til vårt forslag til minstevannføring, bilag 6, til teknisk-økonomisk beskrivelse.

Rapporten påpeker også at det ikke har skjedd endringer i vannkjemien fra undersøkelsene i 1976-84 og fram til 1992. Vi minner her om at det alt vesentlige av utbyggingsområdet ligger over kt. 600 og at det er svært få fastboende i nedslagsfeltet. Det er i de siste åra utlagt hyttefelt i Grotliområdet, her er det ikke tillatt med innlagt vann.

Ulvelav og urskog

Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland hevder at fagutredningene er mangelfulle og at vi ikke har faglig dekning for å hevde at ulvelavforekomstene blir lite berørt. Ulvelav har sitt voksested særlig på tørre furutrær og furuvirke. Artens eksistens er derfor knyttet til hvordan skogen og gammel tørrfuru forvaltes. Hvordan vannføringen i elver og bekker er har ingen relevans i denne sammenheng. Vi har fra Norges Naturvernforbund fått oversendt en kartskisse som viser forekomster av ulvelav i området. Det dekker hele høydedraget Åsen, lia vest for Botnsætrene og hele dalføret fra Billingen til Nysætervatnet og sydsiden videre nesten opp til Heimdalsvatn. Det blir ikke anleggsvirksomhet i dette området bortsett fra inntaket i Glitra som bygges uten adkomst i terrenget. Steintippen i Bottenlia ligger syd for og i god avstand fra Glitra. På denne bakgrunn skrev vi i brosjyren, side 13: «Ulvelavforekomstar i området vert i svært liten grad ramma». Ornitologisk forening skriver videre: «Kraftutbyggingen vil etterlate seg et landskap gjennomhullet av mer eller mindre tørrlagte vassdrag, steintipper, veger, kraftlinjer og andre inngrep». Med denne generelle og overdrevne beskrivelse trekker foreningen følgende slutning: «Påstanden til Opplandskraft om at naturverdiene tilknyttet den gamle barskogen med tilhørende artsmangfold mellom Botn og Billingen i lite grad blir rammet, er derfor uholdbar, og svekker kvaliteten og tiltroen til konsekvensutredningen.» Faktum er at skogområdet mellom Botn og Billingen dekker ca 30 km2. Dette området blir ikke berørt av utbyggingen. Det blir ingen veier, ingen steintipper og ingen kraftlinjer. Når nå Blankåe også tas ut av planen blir også vannføringen der som før. Eneste endring blir redusert vannføring i Billingsdalen i utkanten av området. Det skulle ikke være nødvendig med konsekvensutredninger for å slå fast at dette har liten betydning for den gamle barskogen i det 30 km2 store området.

Botaniske forhold

DN viser i sin uttalelse til at de savner en beskrivelse av effekten på de botaniske forhold i forbindelse med redusert vannføring i sidevassdragene, spesielt i Føysa og Tora. Fra de planlagte inntakene både i Tora og Føysa går elvene i trange juv over blankskurt berg hvor det praktisk talt ikke er vegetasjon. Også etter samløpet mellom Tora og Føysa og ned til Otta går elva nedskåret hvor elvesenga er storsteinete eller fast fjell. Vi kan ikke se at videre undersøkelser av disse forhold har noen betydning for de beslutninger som skal fattes. NINA sier i sin utredning under pkt. 9.2, side 77: «Fra en botanisk synsvinkel vil en eventuell utbygging av Øvre Otta ikke være spesiell kontroversiell. De største interessene er særlig knyttet til Polløyi og hvordan de grunnleggende prosessene for denne øya blir sikret etter utbygging». Som kjent blir det ingen oppdemming av Pollvatn.

Heggebottvatn

Det er bedt om vurdering av en redusert oppdemming i Heggebottvatn. I meldingen av 1992 ble det angitt at en oppdemming på 6 meter (opp til Pollvatns nivå) ville bli undersøkt. Etter å ha gjennomgått høringsuttalelsene og konsekvensutredningene har vi i den videre planlegging kommet til en oppdemming på 4 meter, altså til kt. 576,00. Etter en avveining av fordeler og ulemper gir dette etter vår mening en bortimot optimal 1øsning. Det presiseres at Heggebottvatn ikke er et reguleringsmagasin, men et permanent oppdemt basseng med, i perioder, en mindre døgnregulering.

3: Minstevannføringer

Flere hevder at elvene/bekkene nedenfor inntaksstedene vil bli «tørre» og at den foreslåtte minstevannføringen er for liten. Det påpekes også at turistinteressene knyttet til hovedelva vil bli sterkt skadelidende ved at vannføringen reduseres sterkt. Vi mener at det er mulig å skape et langt mer nyansert bilde av situasjonen etter en eventuell utbygging ved å se pålagte minstevannføringer/restvannføringer og overløp i vannrike perioder sammen med andre tiltak som f.eks. terskler og strandjusteringer. I bilag 6 til teknisk-økonomisk beskrivelse er lagt fram forslag til minstevannføring. Som det fremgår er det lagt vekt på å slippe hovedmengden av vann i hovedvassdraget, det vil gi den beste estetiske og landskapsmessige virkning på den utbygde elvestrekning. For sideelvene er det relativt korte strekninger ned til hovedvassdraget som blir berørt. Vi er i det alt vesentlige enige i kommunens forslag til minstevannføring.

Konkrete endringer

Etter at høringsuttalelsene er kommet inn har vi hatt møter og befaringer med grunneiere og sæterlag. Vi har også drøftet saken med Skjåk kommune. Ut fra disse drøftelser vil vi foreslå følgende endringer: Det slippes 50 l/sek forbi inntaket i Glitra i tiden 15.06.-30.09. I Vulu slippes det 100 l/sek forbi inntaket i samme tidsrom. Blankåe tas ikke inn i tunnelsystemet. Skjåk kommune har i møte 29.08.96 behandlet spørsmålet om minstevannføring og vedtatt med 18 mot 3 stemmer å tilrå følgende vannslipp:

Sted15.06- 30.06 m3 /s01.07- 14.08 m3 /s15.08- 30.09 m3 /s01.10- 14.06 m3 /sSum slipping M. m3 /årTilsvarer prod.pot GWh
Fra Breidalsvatn0.500.500.500.5015.89.5
Fra inntak Måråe1.002.001.000.0013.17.9
Måsågrovi sløyfes1.200.850.400.2011.06.6
Fra Vulu0.100.100.100.000.90.5
Fra inntak Tora0.150.150.150.052.11.2
Fra inntak Føysa0.350.350.350.003.21.9
Blankåi sløyfes0.200.150.070.031.91.1
Fra inntak Glitra0.050.050.050.000.50.3
Fra Raudalsvatnet0.350.350.350.3511.06.6
Sum tap Glitra kraftv3.904.502.971.1359.935.9
Fra Heggebottvatn1.001.001.000.2514.84.4
Sum prod. pot.40.3

Kommunen foreslår at det vesentlige av vannføringen om sommeren slippes fra Måråe i stedet for fra Breidalsvatn, mens vintervannføringen slippes fra Breidalsvatn. I konsesjonssøknaden foreslo vi alt sluppet fra Breidalsvatn etter råd fra LFI.

Ut fra at det visuelle her er det viktigste, er vi enige i forslaget fra kommunen. Vintervannføringen bør imidlertid slippes fra Breidalsvatn, som også foreslått av kommunen. Her har en god kontroll med slippingen gjennom eksisterende senkningstunnel. I Måråe kan det til tider være vanskelig adkomst og isproblemer på forbislippingsstedet. Fisket på den berørte strekning synes å ha liten verdi.

Kommunen foreslår videre at det slippes 150 l/sek i Tora og 350 l/sek i Føysa om sommeren. I søknaden har vi foreslått 500 l/sek i Tora og ingenting i Føysa. Det er en noe lengre strekning som er berørt i Tora enn i Føysa, og adkomsten inn til et forbislippingsorgan i Føysa er vanskeligere, men ellers har vi ingen bemerkninger til kommunens forslag her. Om vinteren foreslår kommunen 50 l/sek i Tora, mens vi i søknaden foreslo 250 l/sek. Kommunen mener det ikke har noen hensikt å slippe vann av betydning i Tora om vinteren, noe vi kan slutte oss til. Det er som påpekt av LFI ikke fisk på den berørte strekning. Det er foretatt vannstandsobservasjoner i Tora etter samløpet med Føysa fra 1966. Disse viser avløp i enkelte år helt ned til 300 l/sek. Vannføringen ved inntaket i Tora er da ca 200 l/sek. Ut fra dette vil vi be om at det overveies å sette minstevannføringen i Tora/Føysa til 0 om vinteren, alternativt 50 l/sek som foreslått av kommunen. Fra Heggebottvatn har vi i søknaden foreslått 1 m3/s om sommeren og 0,25 m3/s om vinteren. Under befaringen og i møter er det reist spørsmål om hensikten med å slippe vann på denne strekning. I og med at Ostridalen er en naturlig fortsettelse av Ottadalen og Billingsdalen er en hengedal til denne, er det et spørsmål om det bør være en vannføring mellom Heggebottvatn og samløpet med Ostri. Strekningen fra samløpet til Høgfossen vil likevel være en blindvei for oppadgående fisk, Ostri vil være den naturlige fortsettelsen. Vi tillater oss å be konsesjonsmyndighetene vurdere å sette minstevannføringen om vinteren til 0 og bare tilstrekkelig til å opprettholde vann i kulpene nedenfor dammen om sommeren. Som det fremgår av ovenstående er vi i det alt vesentlige enige i kommunens forslag til minstevannføring. Unntatt er forslaget om å ta Måsågrove ut av planen som nevnt under «Reduserte utbyggingsalternativer».

LFI har lagt fram forslag til minstevannføring.

Det er bl.a. foreslått 8 m3/sek om sommeren og 2 m3/s om vinteren i Otta etter samløpet med Tora. En fast minstevannføring nede i vassdraget er etter vår mening uheldig. I vårt forslag til minstevannføring har vi lagt vekt på å ha en fast minstevannføring på tappestedene slik at restfeltene nedover i vassdraget kan bidra til en viss naturlig variasjon i vannføringen. Forslaget til minstevannføring i Vulu 0,5 og 0,1 m3/sek synes stort i forhold til nedslagsfeltet. Det kan til tider være større enn den naturlige vannføringen. Om vinteren vil denne minstevannføringen kunne forårsake kjøving. Vi savner også en faglig begrunnelse for den store minstevannføring fra Heggebottvatn 5,0 og 2,0 m3/sek og viser til det som er nevnt ovenfor. Mesteparten av strekningen er fosser og stryk over blankskurt fjell i et trangt gjel, som ikke er tilgjengelig. Vi kan heller ikke se at det er grunnlag for å øke minstevannføringen i Framruste. Den eksisterende minstevannføringen i Framruste har vært den samme i snart 50 år.

DN har satt opp et forslag til minstevannføring som skal være gjenstand for prøving i 6 år.

Med de oversiktlige forhold en har i dette vassdraget er det etter vår mening ikke behov for en prøveperiode. En må også her vurdere ulempene mot det som oppnås ved en slik prøving. Som nevnt tidligere er det det visuelle som i alt vesentlig er bestemmende for minstevannføringen. Synspunktene og påstandene rundt visuell opplevelse av elva vil trolig være de samme uansett prøveperiode. Det er derfor vanskelig å se at en oppnår noe med en prøveperiode. Skulle det oppstå uforutsette forhold etter utbygging vil minstevannføringen kunne endres uavhengig av en prøveperiode. DN foreslår prøving av to sett minstevannføringer fra Breidalsvatn og Heggebottvatn. De høyeste verdiene fra Breidalsvatn ligger langt over all rimelighet. Det foreslås 6 m3/sek om sommeren, det svarer til det gjennomsnittlige årlige avløp. Om vinteren foreslås 2,0 m3/sek, det er 6-8 ganger den alminnelige lavvannsføring. Det måtte altså i store deler av året tappes magasinvann for å opprettholde en vannføring som er større enn vannføringen i uregulert tilstand. Generelt mener vi det ikke er riktig å slippe mer enn naturlig tilsig.

Total vannføring etter utbygging

Når en skal vurdere vannføring etter utbygging er det viktig å ikke bare fokusere på minstevannslipping, men også se på avløp fra restfelt og overløp fra inntak og magasiner i vannrike perioder. Dette er spesielt viktig for Otta i Billingsdalen med Pollfoss. På side 28 i søknaden er det i tabell 6.10.2 angitt restvannføring fra uregulerte nedbørsfelt 15.05.-15.09. for Pollfoss og Dønfoss. Tabellen gir imidlertid ikke tall for overløpene, ei heller angitt minstevannføring. I et brev av 27.08.96, som vedlegges, har Berdal Strømme beregnet disse overløpene for de tre år som er definert som «vått», «tørt» og midlere. Videre er det angitt gjennomsnittlig årlig flomavløp over en 30 års periode for alle magasiner og inntak. Årlige flomtap gjennom Billingsdalen utgjør 42,47 mill. m3 eller 14 m3/sek dersom en forutsetter at flomtapet skjer over en 5 ukers periode. Kurvene over vannføring før og etter utbygging som var vedlagt søknaden har vi nå fått ut i farger og i en mere oversiktlig målestokk. Vedlagt følger 12 blader. Minstevannføring og restvannføring må ses i sammenheng med andre tiltak, eks. terskler, plomberinger og andre tiltak. Ut fra det forslag til minstevannføring som nå foreligger, og de vurderinger som er gjort i de enkelte deler av vassdraget sammen med lokale myndigheter og berørte, foreligger det etter vår mening en godt tilpasset plan som bør kunne gjennomføres i sin helhet.

4: Reduserte utbyggingsalternativer

I flere av uttalelsene blir det foreslått en redusert utbygging ved å ta ut en eller flere deler av prosjektet. Argumentene for å redusere prosjektet er ifølge uttalelsene mer av prinsipiell enn konkret karakter. Det må derfor vurderes hvor mye en vinner ved færre inngrep i forhold til den kraftmengde man taper ved en redusert utbygging. Ved en slik vurdering kommer en etter vår mening til at prosjektet ikke bør reduseres. Alle prognoser tilsier at det blir behov for mere kraft. Enhver reduksjon i dette prosjektet vil gi mindre produksjon som da igien må skaffes ved andre utbygginger eller på annen måte. Såvel pris som skader og ulemper i forhold til energimengden tilsier etter vår mening at Glitra Øyberget bør gjennomføres som omsøkt.

Samlet Plan og Verneplan IV

Fylkesmannen i Oppland krever «ytterligere Stortingsbehandling for å avklare fremtidige energibehov/energiforsyning i forhold til fremtidige verneinteresser».

Prosjektet ligger i et område hvor vannkraftressursene har vært gjenstand for kartlegging og utredning, til dels svært detaljert, i nærmere 30 år. Da Stortinget behandlet Verneplan IV og Samlet Plan 1.april 1993, ble alle de store uregulerte sidevassdrag til Otta, med unntak av Tora/Føysa, vernet.

I Verneplan IV, St.prp. nr. 118 (1991-92), ble det spesielt fokusert på verneverdiene i øvre deler av Toras nedbørfelt og forholdet til Reinheimen nasjonalpark. Både departementet og Stortinget slo fast at de øvre deler av Tora/Føysa skulle vernes mot kraftutbygging og at detaljavgrensningen skulle gjøres i forbindelse med et eventuelt fremtidig vedtak om Reinheimen nasjonalpark. Videre ble det slått fast at: ... «Verneverdiene i de nedre deler av vassdraget bør kunne ivaretas gjennom konsesjonsbehandling av en eventuell Øvre Ottautbygging».

I St.meld. nr. 60 (1991/92) «Om Samlet Plan» som Stortinget samtidig tok stilling til sies det: «For verneforslag med vannkraftprosjekter i kategori I, vil departementet finne løsninger slik at opprettelsen av verneområdene ikke vil være til hinder for eventuelle konsesjonsbehandlinger. Med det kunnskapsgrunnlag en har i dag, synes det ikke å være konflikt mellom kategori I-prosjekter og landsplanen for nasjonalparker».

De vassdrag som er vernet mot kraftutbygging er, inntil Stortinget beslutter noe annet, definert i Verneplan for vassdrag. De kraftprosjekter som kan omsøkes, er definert i Samlet Plans kategori I. Stortingets samtidige behandling av Verneplan IV og Samlet Plan i 1993, gir etter vårt syn klare rammer for hvor en fremtidig utnyttelse av vannkraftressursene kan finne sted. Ut fra dette kan vi ikke være enig i fylkesmannens uttalelse der han skaper tvil om Stortingets føringer og krever «ytterligere stortingsbehandling for å avklare fremtidig energibehov/energiforsyning i forhold til fremtidige verneinteresser».

Stortinget lot med hensikt være å trekke eksakte grenser for vassdragsvernet alle steder. Tora/Føysa ble f.eks. ikke tatt med blant de vassdrag som ble vernet i sin helhet. Denne beslutning kan etter vår mening langt på veg tolkes som en aksept på en overføring av Tora/Føysa. Stortinget overlot likevel avgjørelsen i dette spørsmålet til en fremtidig konsesjonsbehandling.

Vi minner her om de betydelig større verneinteresser som ble sikret i de uregulerte sidevassdragene til Otta, Finna, Bøvri, Sjøli, Tundre og Ostre. I tillegg er Jora og Rauma som drenerer vesentlige deler av den foreslåtte nasjonalparken, også vernet. Store deler av arealene som drenerer vestover, Strynevassdraget med alle sine sideelver, er vernet. De vernede vassdragene i området har samlet et betydelig større biologisk mangfold enn de som omfattes av Øvre Otta - prosjektet. Fagutredningene indikerer heller ikke at de konsesjonssøkte vassdragene har spesielle verneverdier som ikke også finnes i de områdene som er vernet.

Hensikten med Verneplan for vassdrag skulle være å unnta en del vassdrag fra utbygging ut fra en overordnet målsetting. Ved en konsesjonsbehandling skal fordeler og ulemper vurderes mot hverandre, men en kan ikke da trekke inn igjen overordnede vurderinger som er avgjort tidligere. At inntak av nedre del av Tora/Føysa er i strid med nasjonale miljømål bør etter vår mening ikke være tema nå, det ble avgjort i 1993.

Det er ingen «maksimumsløsning» for utnyttelsen av ressursene i Øvre Otta som presenteres, slik fylkesmannen hevder. Gjennom arbeidet med Samlet Plan har man konsekvensvurdert en rekke ulike prosjekter i Øvre Otta-området. Det omsøkte alternativ «VA» er det eneste som ble plassert i kategori I, de øvrige i de gamle kategoriene II og III. Slik sett er det omsøkte prosjekt mer å betrakte som et minimumsprosjekt. Etter vårt syn skal en vokte seg vel for å kutte ukritisk i dette slik at det går på en forsvarlig ressursutnyttelse løs.

Vi skal her kommentere de enkelte forslag til reduksjoner

1. Blankåe

Flere foreslår Blankåe tatt ut av planen. Begrunnelsen er det relativt lange elveløp i ellers urørte områder. Dette vurdert opp mot den fordel inntak av Blankåe er for prosjektet, vil vi gå inn for at Blankåe tas ut av prosjektet. Vi ser også dette i sammenheng med Glitra. Ved ikke å ta inn Blankåe så blir denne elva urørt i hele sin lengde og etter samløpet med Glitra vil denne beholde en tilstrekkelig og variert restvannføring selv om Glitra tas inn som omsøkt.

2. Måsågrove

Skjåk kommune foreslår å trekke Måsågrove ut av planen. Begrunnelsen er at denne gir tilsig og fuktighet til et større område nedover lia. Vår vurdering er at det skjer et vannsig fra høgfjellet og nedover liene over alt i dette området, det viser alle de små bekkene som oppstår. Vi mener inntak av Måsågrove gir større fordeler enn skader og at den derfor ikke bør tas ut av planen.

3. Nordoverføringen

Ved å utelate nordoverføringen vil de nordre sideelver forbli urørt og det blir større restvannføring i Otta gjennom Billingsdalen. Som det fremgår av teknisk-økonomisk beskrivelse pkt 8.3.3 medfører det imidlertid en redusert produksjon på 299 GWh. Vi vil hevde at det er vanskelig å finne et annet vannkraftprosjekt som gir så mye kraft med tross alt så små skader. Denne del av utbyggingen har en utbyggingspris på kr 1,20 pr kWh. Vulua blir berørt i en lengde av ca 2 km, denne elva er forøvrig regulert tidligere, idet 43 mill. m3/år er overført til Tafjord. Tordalen er 20 km lang. I planen er inntaket flyttet ut til munningen av dalen slik at bare 3 km av elvestrekningen blir berørt. På denne strekning renner elva for det meste i trange juv, bare på enkelte steder vil den være synlig fra omgivelsene. Etter vår mening vil skadene ved nordoverføringen være små i forhold til den kraftmengde som innvinnes. I Otta gjennom Billingsdalen vil restvannføringen likevel bli betydelig. Dette er videre kommentert under minstevannføring.

4. Tora/Føysa

Det er også forslag om å ta ut Tora/Føysa, eventuelt også bare Føysa. Tora/Føysa gir et bidrag til kraftproduksjonen på 245 GWh til en utbyggingspris på kr 1,06 pr. kWh. Føysa gir 69 GWh til kr 1,22 pr. kWh. Det er altså en meget rimelig overføring, begrunnelsen for å ta den med er gitt under «Nord-overføringen».

5. Utbygging bare fra Raudalen

Dette blir en utbygging av Glitra kraftverk uten overføring av Øvre Otta med sideelver. Det betyr også at Breidalsreguleringen ikke blir benyttet i de øverste 325 fallmetrene ned til Pollvatn. Det vil være feil utnyttelse av ressursene. Det blir stadig hevdet at eksisterende utbygginger må utnyttes bedre. Det må være like viktig å få en riktig utnyttelse ved nye utbygginger. Ottavassdraget er lite regulert, og det ville være meningsløst å ikke utnytte de reguleringer som eksisterer. Breidalsreguleringen medfører delvis isfri elv nedover til Pollvatn. Ved en utbygging etter den omsøkte plan, vil elva igjen bli islagt.

Oppsummering

Ut fra det som er nevnt ovenfor må den omsøkte planen etter våre mening gjennomføres i sin helhet. Bortsett fra Blankåe er det ikke grunnlag for å ta ut deler av planen. Vi minner også om den overordnede vurdering som ble foretatt i 1993. Da ble Finna -200 GWh, Bøvri-500 GWh, Skjøli-300 GWh og Tundra/Ostre 300 GWh tatt med i Verneplan IV. Dessuten ble det forutsatt at øvre del av Tora/Føysa-200 GWh, skulle unntas fra utbygging. Dette blir til sammen 1.500 GWh. Glitra Øyberget (1.000 GWh) var det eneste prosjekt i Øvre Otta som ble plassert i kategori I. Det bør derfor ikke reduseres ytterligere.

5: Kommentarer til enkeltuttalelser og spesielle tema

1. Ferskvannsbiologi, fisk og fiske

Vannkvaliteten vil ikke bli endret som følge av reguleringen. Små endringer i vanntemperaturen er antydet i konsekvensutredningene, men en økt næringstilførsel som DN antyder i sin uttalelse må i tilfelle komme fra utslipp som følge av økt næringsvirksomhet i området. Det er i tilfelle noe som ikke kan belastes kraftutbyggingen.

Etter vår mening er det ikke grunnlag for å påstå endringer i det biologiske mangfold. Vi stiller oss ellers litt skeptisk til bruken av dette moteordet, da det ikke noen steder er definert hva man legger i begrepet, og hva er størrelsen på de områder man bruker begrepet om? Fagutredningen gir ingen antydning om artsforskyvning eller økt begroing som følge av endret vannføring og/eller vanntemperatur slik DN antyder. Erfaringer fra andre steder hvor endringene er tilsvarende små tilsier heller ikke slike endringer. Svært mange av elvene og bekkene i området er kalde og næringsfattige med plante og dyresamfunn tilpasset slike forhold. Tilsvarende forhold finnes også i de vernede vassdragene i området.

Vi reagerer ellers på DNs bruk av ordet referanseverdi. Det må ikke glemmes at Breidalsvatnet og Raudalsvatnet har vært regulert i en årrekke, og at vann fra deler av nedbørfeltene til Tora og Vulu er ført over til Tafjord. Vannføringen nedover i Otta er således ut fra vanlige definisjoner regulert, og vassdraget kan ikke klassifiseres som referansevassdrag slik termen nå nyttes. Når Den Norske Turistforening påstår at ... «Breidalsvatn er fylt opp rundt 15. juni, slik at Otta har normal vassføring heile sommaren»..., er dette feil. Reguleringen i Breidalsvatnet nyttes hele sommeren fordi vi prøver å unngå flomtap. Oppfyllingen av Raudalsvatnet er vanligvis sen, og derfor går det hovedsakelig minstevannføring i Framruste.

DN antyder en redusert fiskeproduksjon og at dette vil føre til redusert fiske. DN hevder at en redusert utbygging uten overføringer vil redusere konfliktgraden betydelig i forhold til ferskvannsbiologi og fisk/fiske. Erfaringene fra andre regulerte elver med minstevannføring, eks. deler av Glomma, Rena, Nea og Hallingdalselva, hvor det i tillegg til en ikke ubetydelig minstevannføring også er iverksatt biotopjusterende tiltak, er gode. Disse elvene har fortsatt et godt fiske. Ved at noe at det kaldeste vannet tas vekk, forventer de sakkyndige en svak temperaturøkning som vil gi bedre vekst-forhold for bunndyr og fisk. Vi mener derfor at reduksjonen i fiskeproduksjon vil bli minimal om i det hele tatt merkbar, og mulighetene for utøvelse av fiske blir fortsatt til stede.

2. Tora/Føysa

Fylkesmannens miljøvernavdeling hevder at inngrepene i Tordalen er mer omfattende enn det tidligere har blitt beskrevet.

Dette er feil, det er heller det motsatt som er tilfelle. Både i Samlet Plan og i Verneplan IV og i vår melding om planl-egging er det angitt inntak i Tora på kt. 980. Som det fremgår av konsesjonssøknaden er overløpsterskelen nå på kt. 972. I tidligere planer lå inntaket på kt. 1.020, ca 4 km lengre inn i Tordalen.

Det hevdes også at utbygger har «tatt større hensyn til mulighetene for en høyning av Raudalsmagasinet enn avveininger i forhold til framtidig nasjonalpark». Inntaket ligger 60 meter over HRV i Raudalsmagasinet og tunnellengden er 24 km. Det gir et falltap på 2,5 m/km, som igjen gir en overføringskapasitet på vel 50 m3/sek i en 25 m2 tunnel. Plassering av inntak er bestemt ut fra topografiske forhold og en vurdering av tunnelens overføringskapasitet og flomtap. Det gjennomsnittlige flomtap i Tora/Føysa er beregnet til 10,7 mill. m3/år. Teoretisk hadde det således vært økonomisk fordelaktig å legge inntak noe høyere og dermed tatt vare på mere vann. De topografiske forhold og ønske om ikke å gå inn i den slakere del av Tordalen, tilsier å legge inntaket der hvor elva stuper utfor. Å legge inntaket i juvet lenger nede ville gi større flomtap og store vanskeligheter både anleggsmessig og driftsmessig.

Det er også reist spørsmål om inntaket i Måråe kan legges lenger nede i elva. Tunnellengden til Raudalsmagasinet er 19 km. Inntaktet er plassert ut fra samme vurdering som nevnt ovenfor for Tora. Det er topografi, geologi, overføringskapasitet og flomtap som er bestemmende.

3. Adkomst til Tordalen

Som det fremgår av høringsuttalelsen fra Billingen sætereierlag ønsket de møte med utbygger. Møte og befaring ble avholdt 2. juli 1996.

Sætereierne har drøftet adkomsten til Tordalen og ønsker at anleggsveien skal legges langs eksisterende sætervei og videre forbi de øverste sætrene og innover til tverrslag og inntak. Begrunnelsen for dette er at det ikke ønskes en ny vei i området og at eksisterende vei ønskes rustet opp og vedlikeholdt. Skjåk almenning, som er grunneier i området, støtter sætereierne.

I konsesjonssøknaden har vi forutsatt adkomstveien i lia vest for Billingen sæter, tegning 034. Hensikten er å ikke berøre sæterområdet.

Vi ser positivt på et samarbeid med sætereierne, men har ennå ikke fått undersøkt de to alternativene nærmere. Vi vil foreslå at vi vurderer dette videre sammen med sætereierne og at valg av alternativ til slutt tas sammen med kommunens bygningsmyndigheter og NVEs natur- og miljøseksjon.

Under planleggingen har vi internt også vurdert muligheten av å ikke bygge vei til tverrslag og inntak i Tordalen. I den forbindelse ble det utarbeidet et notat som gjengis nedenfor. Vi mener fortsatt at veien bør bygges, men drøfter gjerne med andre interessenter hvor den skal legges.

Billingen sæter ligger ovenfor riksvei 15 på vestre side av Tora. Det går i dag en dårlig bilvei opp til de øverste sætrene, 7-800 m fra riksveien. Fra disse sætrene går turstien innover Tordalen forbi Torsvatn og videre bl.a. til Tafjord.

Sæterveien brukes i dag av sætereiene, av fotturister, jegere og ellers av folk som ferdes innover Tordalen. Mange kjører sine biler så langt veien går og resultatet blir en uryddig parkering omkring de øverste sætrene. Dette er påpekt som et problem av sætereierne. Avstanden fra riksvei 15 til tverrslaget er ca 2 km og videre inn til dam og inntak ca 1 km. For å unng�� sæterområdet har vi lagt avkjøringen fra riksvei 15 ca 1,5 km vest for Billingen. Veien går i glissen furuskog opp vest for sætrene og videre i snaufjellet inn til tverrslag og dam. Mannskapsforlegningen er tenkt lagt i nærheten av riksveien.

Spørsmålet er så om arbeidene i Tordalen kan utføres uten adkomstvei. Det alt vesentlige av maskiner og materiell må i så tilfelle transporteres med helikopter. Det skal bl.a. transporteres 1.000 m3 betong til dam og inntak, dvs. 2.500 tonn. Noe materiell kan muligens transporteres med beltevogner om vinteren, men da er en også avhengig av en trace med rimelige stigningsforhold.

Det må etableres lagerplass, parkeringsplass og helikopterplass i nærheten av riksveien. Det må legges mannskapsforlegning ved tverrslaget, likeledes lager- og helikopterplass. Ved dammen er det trangt og bratt. Det antas at plassen ved tverrslaget må benyttes og at det dermed må bygges vei opp til dam og inntak. Det blir således betydelige terrenginngrep også uten adkomstvei. Det største problemet antas likevel å bli den ukontrollerte trafikken mellom riksveien og anleggsstedene. Det er bare 2 km fra riksveien opp til tverrslaget, og bare 1,3 km fra de øverste sætrene. En må påregne at en ikke ubetydelig del av mannskapsstyrken bor i bygda. Det vil kunne bli et trafikkpress på sæterveien med parkeringsproblemer og terrengkjøring videre innover.

Ut fra disse forhold er vi kommet til at det også miljømessig vil være det beste å kanalisere trafikken til en enkel vei utenom sæterområdet. Det bemerkes at i konsekvensutredningen under kulturminner er dette sæterområdet gitt bred omtale. Det bør også tillegges vekt at den del av mannskapsstyrken som bor i forlegning, kan bo ved helårsvei og dermed lettere reise hjem på frivakter og i helgene. For de som bor i bygda er det avgjort en fordel å kunne kjøre til og fra arbeidsstedet.

Helikoptertransport er brukt til arbeidsplasser hvor det er umulig eller for dyrt å bygge vei. Her hvor en enkel vei på 2 km kan bygges i lett terreng er det ikke naturlig å bruke helikoptertransport.

For driften av anleggene etter anleggstida er det også en fordel med kjørbar vei. Tora/Føysa representerer vel en tredjedel av tilsiget til Glitra kraftverk og enkelte ganger er det av betydning å komme raskt inn med utstyr og mannskap. Veien kan etter anleggstida avplaneres som en kjørbar gangvei. Hvorvidt den skal være åpen for almen ferdsel eller stenges med bom kan bestemmes i samråd med Skjåk allmenning, som grunneier, og kommunen.»

4. Glitra/Bottensætrene

I Botten er det 5 sætrer og eierne krever «ei vassføring i Glitra, slik at ein fortsatt kan drive ei tilfredsstillande sæterdrift i Botten.» Vi har hatt møte og befaring med sætereierne og foreslår nå som nevnt under «Minstevannføring» å slippe 50 l/sek fra inntaket i tiden 15.06.-30.09., dvs. i beitesesongen. I og med at Blankåe tas ut av planen vil det også bli en vannføring i denne og videre nedover i Glitra. Etter samløpet med Blankåe vil Glitra ha igjen en stor del av sitt nedslagsfelt. Glitra deler seg i mange grener i sæterområdet, det er også bekker i nærheten som ikke blir tatt inn i tunnelsystemet. Vi ser ikke bort fra at det med tiltak kan gjøres en del forbedringer i området. Dette må utføres i samråd med sætereierne etter reduksjon av vannføringen. I mangel av enighet er det selvsagt også mulig å la en skjønnsrett avgjøre tiltak og eventuelle erstatninger.

5. Grunneiere, sætereiere, hytteeiere og rettighetshavere generelt

Det er i en rekke høringsuttalelser fremsatt krav om tiltak og erstatninger for skader som regnes å oppstå i forbindelse med utbyggingen. Totalt sett synes dette ikke å være særlig omfattende, det er liten bebyggelse i utbyggingsområdet, men det er like klart at alle som blir berørt har krav på å bli holdt skadesløse. Mange saker vil kunne ordnes med tiltak eller erstatning i minnelighet, men vi regner nok med at det vil bli nødvendig å få oppnevnt en skjønnsrett for å få alle saker greit og ryddig ut av verden.

6. Diverse vilkår fra DN

DN krever under forslag til vilkår at «konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelser av DN og bekoste naturviten-skapelige undersøkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som berøres av utbyggingen og reguleringene.» Det har etter hvert blitt vanlig å kreve all verdens undersøkelser i forbindelse med en kraftutbygging. Det minste en kunne forvente av disse undersøkelsene er at de gir kunnskaper og erfaring som kan benyttes ved lignende inngrep. Etter vår mening gir slike undersøkelser svært lite. I Øvre Otta har vassdraget vært regulert i 50 år. Det skjer nå ingen endringer i reguleringene, men det blir en redusert vannføring i hovedelva og i den nederste del av sideelvene. Dette vil ikke påvirke friluftslivet. Friluftslivet i Skjåk utøves ikke langs elva og riksveien i dalbotn, men på viddene. Det er andre forhold enn denne utbyggingen som har langt større betydning for hvordan natur og friluftsliv vil utvikle seg i fremtiden. DN krever også at det skal innbetales årlig beløp til hver av kommunene Skjåk, Vågå og Lom på henholdsvis kr 80.000,-, 60.000,- og 60.000, - til opphjelp av fisk/vilt/friluftslivet. Etter vår mening er opprettelsen av slike fond uheldig. For det første er beløpene betydelige i forhold til inngrepets innvirkning. For det andre er bruken av fondet så avgrenset at det til tider ikke blir benyttet. For det tredje er jakt og fiske administrert (eiet) av almenninger, i Skjåk er det en privateiet almenning, som kan kreve tiltak og/eller erstatninger for eventuelle skader. Kommunene får kompensasjon for eventuelle skader for allmennheten gjennom konsesjonsavgifter. Det må være bedre at kommunene får alt samlet enn stykket opp til forskjellige formål.

7: Kraftledninger

Høringsuttalelsene gir et representativt bilde av de diskusjonstemaer som har vært oppe gjennom hele høringsperioden, og som er vurdert av utbyggerne ved utarbeidelsen av søknaden. Merknadene til valg av ledningstraseer knytter seg først og fremst til visuell påvirkning av miljøet, båndlegging av skogarealer og eventuelle ulemper for villreinstammen.

132 kV ledning fra Glitra kraftverk til Øyberget kraftverk og 66 kV ledning, alternativt 22 kV ledning fra Skåk I til Øyberget kraftverk er lite berørt i høringsuttalelsene, og krever ingen nærmere kommentarer fra utbyggerne.

300 kV ledning fra Øyberget kraftverk til Vågåmo er behandlet i en rekke uttalelser, og meningene er delte. En samlet vurdering hos utbyggerne konkluderer med at alternativ 1 er minst konfliktfylt og bør velges. Det forutsettes da at traseen justeres på enkelte punkter i tråd med drøftinger som er ført med ulike interesser.

Skjåk kommunestyre har gått sterkt inn for at fjell-alternativet velges fra Øyberget til Honnsjoen.

Vågå og Lom kommunestyrer har gått mot utbyggingsplanene i sin helhet, vesentlig fundert i ulempene kraftledningene påfører de to kommunene. Kravet om jordkabel betraktes av utbyggerne som helt uakseptabelt. Det er ikke økonomisk, teknisk eller miljømessig forsvarlig å gjennomføre kabling av 300 kV ledning på hele eller deler av traseen. Et eventuelt pålegg om kabling vil ut fra de foreliggende forutsetninger gjøre utbyggingen ulønnsom, og føre til at den ikke blir gjennomført.

Noen uttalelser påpeker at Finna er vernet og at det derfor ikke kan føres kraftledning gjennom Finndalen. Vi vil minne om at det i dag går en 66 kV ledning gjennom dalen. Denne var man klar over da Finna ble vernet. Verneplanen slik den framstår dekker et areal på over 100.000 km2 som utgjør ca 1/3 av Norges areal. Ved behandlingen av verneplan III var man klar over at dette kunne skape store problemer for framføring av kraftledninger. I St.prp. nr. 89 1984-85 som Stortinget sluttet seg til vises det til NVEs hovedstyre som i 3 punkter s. 33 påpekte at «Vern mot kraftutbygging gjelder ikke kraftledninger, men ved trasevalg må stor vekt legges på vernehensyn».

I mange av uttalelsene påpekes det at reinen ikke vil krysse en 300 kV ledning. I NVEs hefte «Rein og menneskelig aktivitet» av professor Eigil Reimers påpekes at det i hovedsak er menneskelig aktivitet som er den største trussel-faktor for rein. På s. 20 trekkes en forsiktig konklusjon: «Et utilstrekkelig datagrunnlag gir som foreløpig konklusjon at både tam og vill rein venner seg til kraftledninger som ikke følges av annen menneskelig virksomhet som veitrafikk, turister, bebyggelse etc. etter få år.» Fra flere større kraftledninger ellers i landet, bl.a. på Finse og linjen mellom Aurland og Hol, er erfaringen at reinflokker krysser 300 kV ledninger.

Den Norske Turistforening hevder at kraftledningstraseen over fjellet og ned i Finndalen går i urørt terreng. «Ved alternativ I vil traseen gå gjennom vill og for det meste urørt fjellnatur før den går ned i Finndalen. Dette fjellområdet er ein del av den planlagte Reinheimen nasjonalpark og kraftlinja vil gå gjennom inngrepsfrie områder, ein ressurs som er nesten fraværande i Sør-Norge». De som har lokal-kjennskap til området og som kan lese kart vet at DNTs utsagn har liten rot i virkeligheten. For ordens skyld minner vi om at det går vei opp til den regulerte Aursjoen. Veien følger innsjøens sydside fram til dammen i østenden og utløpselva Aura har svært liten vannføring. Ved Aursjon er det flere hytter. Den eksisterende 66 kV linjen går opp fjellet ved Bøyeli og langs Honnsjoen og derfra ned i Finndalen. På den 15 km lange strekningen mellom Hammeren ovenfor Øyberget til Vangen i Finndalen hvor veien ender, kan man med litt velvilje for «uberørthet» regne at 7 km er «uberørt» og 8 km påvirket av tekniske inngrep.

Når det gjelder forholdet til en eventuell Reinheimen nasjonalpark anser vi det som usannsynlig at myndighetene ville innlemme Aursjoen i denne. Grensen vil måtte trekkes på nordsiden av sjøen. Etter dagens regler vil man heller ikke innlemme eksisterende 66 kV ledning. Nordheringsfjellet vil eventuelt legges ut som landskapsvernområde som er en mye svakere verneform. En 300 kV ledning vil i liten grad endre disse forutsetningene. En ledningstrase etter alternativ 1.0 fram til Honnsjoen vil ikke eller i liten grad komme innenfor en eventuell nasjonalpark. Alternativet 1.0 fra Honnsjoen gjennom Finndalen vil fortsatt muliggjøre et landskapsvernområde av Nordheringsfjell.

Tilleggsrapport fra Berdal Strømme, datert 27. august 1996.

ØVRE OTTA. RESTVANNFØRINGER

Tallene i tabell 6.10.2 side 28 i tek/øk. beskrivelse til søknaden er beregnet ved skalering av døgndata for VM Fredriksvatn og tilpasset restfeltene for de aktuelle stedene. Beregningen er gjort enkelt ved at det for hvert år er telt opp hvor mange døgn en har vannføring i de intervallene som er angitt i tabellen. For de tre årene 1943, 1951 og 1956 som er definert som henholdsvis «vått», «tørt» og «midlere» år, er det tatt ut ukesverdier for overløp fra bekkeinntakene Tora, Føysa, Måråi og fra Breiddalsvatn. I tillegg til de foreslåtte minstevannføringene ter det beregnet overløp på disse stedene som angitt i nedenstående tabell, m3/s:

Uke194319511956
ToraFøysaMåråiBr.d.vtToraFøysaMåråiBr.d.vtToraFøysaMåråiBr.d.vt
-
245,62,52,3
252,10,60,5
2733,40,70,6
2830,821,5
293,00,10,128,314,2
3026,4
310,622,4
3212,0
435,4
Rauddalsvatn:4,45 mill. m3 /år
Glitra:0,01 «
Blankåi:0,00 «
Afotgrovi:0,00 «
Måråi:0,76 «
Breiddalsvatn:30,92 «
Mosagrovi:0,03 «
Vulu:0,03 «
Tora:9,89 «
Føysa:0,84 «
Heggebottvatnet:39,53 «

Det vil selvsagt variere fra år til år over hvor lang tid disse vannmengdene skal fordeles, og hvordan profilen er for hvert enkelt år. Dette kunne beregnes, men det ville bli store mengder tall. Det bør heller gjøres en fornuftig antakelse, eventuelt med noen variasjoner.

Eksempelvis ville overløpet fra Breiddalsvatn fordelt over 5 uker gi en middelvannføring på ca. 10 m3/s, og for Tora fordelt over 3-4 uker: 4-5 m3/s.»

Figur 2-1 Vannføring i Otta før samløpet med Tora 1943 (Vannrik sommer)

Figur 2-1 Vannføring i Otta før samløpet med Tora 1943 (Vannrik sommer)

Figur 2-2 Vannføring i Otta før samløpet med Tora 1951 (Tørr sommer)

Figur 2-2 Vannføring i Otta før samløpet med Tora 1951 (Tørr sommer)

Figur 2-3 Vannføring i Otta før samløpet med Tora 1956 (Middels vannrik sommer)

Figur 2-3 Vannføring i Otta før samløpet med Tora 1956 (Middels vannrik sommer)

Figur 2-4 Vannføring i Otta etter samløpet med Tora 1943 (Vannrik sommer)

Figur 2-4 Vannføring i Otta etter samløpet med Tora 1943 (Vannrik sommer)

Figur 2-5 Vannføring i Otta etter samløpet med Tora 1951 (Tørr sommer)

Figur 2-5 Vannføring i Otta etter samløpet med Tora 1951 (Tørr sommer)

Figur 2-6 Vannføring i Otta etter samløpet med Tora 1956 (Middels vannrik sommer)

Figur 2-6 Vannføring i Otta etter samløpet med Tora 1956 (Middels vannrik sommer)

Figur 2-7 Vannføring i Otta ved Pollfoss 1943 (Vannrik sommer)

Figur 2-7 Vannføring i Otta ved Pollfoss 1943 (Vannrik sommer)

Figur 2-8 Vannføring i Otta ved Pollfoss 1951 (Tørr sommer)

Figur 2-8 Vannføring i Otta ved Pollfoss 1951 (Tørr sommer)

Figur 2-9 Vannføring i Otta ved Pollfoss 1956 (Middels vannrik sommer)

Figur 2-9 Vannføring i Otta ved Pollfoss 1956 (Middels vannrik sommer)

Figur 2-10 Vannføring i Otta ved Pollfoss Median ukeverdier 1930-60

Figur 2-10 Vannføring i Otta ved Pollfoss Median ukeverdier 1930-60

Figur 2-11 Vannføring i Otta ved Dønfossen Median ukeverdier 1930-60

Figur 2-11 Vannføring i Otta ved Dønfossen Median ukeverdier 1930-60

Figur 2-12 Vannføring i Otta ved Ofossen Median ukeverdier 1930-60

Figur 2-12 Vannføring i Otta ved Ofossen Median ukeverdier 1930-60

I forbindelse med utarbeidelse av forslag til minstevannføringer har NVE bedt om en oversikt over hvilke konsekvenser endret/økt minstevannføring fra spesifiserte bekker/elver, og for oppgitte perioder, vil få for kraftproduksjonen.

Kraftlaget Opplandskraft har i brev av 12.12.96 besvart NVEs henvendelse, og brevet gjengis nedenfor:

«Vi viser til Deres brev av 20.11.96 med spørsmål om produksjonsmessige konsekvenser som følge av spesifiserte endringer i minstevannføringen.

Vedlagt oversendes brev fra Berdal Strømme av 02.12.96 hvor de angitte beregninger er angitt. Brevet ble også sendt pr telefaks 03.12.96.

Vi har følgende kommentarer:

Generelt

I teknisk/økonomisk beskrivelse, bilag 6 er det fremlagt et forslag til minstevannføringer. Som det fremgår på side 4 representerer dette forslaget et produksjonstap på 34 GWh. Etter at høringsuttalelsene var innkommet og etter konferanse med Skjåk kommune, har vi i tillegg foreslått en minstevannføring i Glitra og Vulua slik det er gjengitt i våre kommentarer til høringsuttalelsene, side 5. Dette representerer et produksjonstap på 1 GWh slik at det totalt utgjør 35 GWh. Med en gjennomsnittspris på 20 øre/kWh og 7 % kalkulasjonsrente har dette en kapitalisert verdi på 100 mill. kr.

I tillegg har vi i samråd med kommunen foreslått at minstevannføringen i den øverste delen av vassdraget i sommer-perioden slippes fra Måråe i steden for fra Breidalsvatn, som forutsatt i konsesjonssøknaden.

Vi har summert produksjonstapet ved de minst omfattende alternativer i Deres liste og kommet til 17,2 GWh i tillegg til søknadens 34 GWh, altså til sammen 51 GWh til en verdi av 146 mill. kr. Summeres de mest omfattende alternativer får vi et ekstra produksjonstap på 99 GWh, altså til sammen 133 GWh og 380 mill. kr.

De enkelte elver og inntak

Breidalsvatn

I alternativ I er perioden for sommervannføring på 2,5 m3/sek forlenget fra 15.8 til 30.9. Høsten kommer tidlig i høg-fjellet. I den grad det er gytende ørret i hovedvassdraget bør en komme ned på vintervannføring før gytingen påbegynnes. Dette for at rogna ikke skal legges på områder som senere blir tørrlagt. Vi antar at eventuell gyting øverst i Ottavassdraget begynner rundt l. september.

Alternativ II er identisk med DNs forslag til en av to prøveperioder. Dette er kommentert på side 7 i våre kommentarer til høringsuttalelsene, og som det fremgår av Berdal Strømmes oppstilling blir produksjonstapet betydelig.

Tora/Føysa

Tora har ved inntaket en alminnelig lavvannsføring på 230 l/sek, Føysa har 130 l/sek. En minstevannføring som angitt i alt. I ville virke helt urimelig og gi et betydelig produksjonstap på vel 20 GWh. Som påpekt av kommunen har det liten hensikt å slippe vann i Tora/Føysa om vinteren, og vi vil foreslå at den settes lik 0 fra 15.9 til 14.6. En liten vannføring om vinteren vil på enkelte steder føre til bunnfrysing og kjøving, som igjen vil kunne forårsake skader om våren.

Vulua

Den alminnelige lavannsføring i Vulua er 56 l/sek. Vi har i likhet med kommunen foreslått 100 l/sek i sommermånedene. Om vinteren har det ingen hensikt å slippe vann nedover den bratte og blankskurte fjellsida.

Glitra

Glitra har en alminnelig lavvannsføring på 40 l/sek. Å slippe en vanlig sommervannføring (1 m3/sek) forbi inntaket om sommeren og 0,15 m3/sek om vinteren vil redusere produksjonen med 7 GWh, hvilket utgør hele 40 % av det totale potensialet i Glitra. Som for Vulua har det etter vår mening ingen hensikt å slippe vann nedover fjellsida om vinteren. Vann for eventuelle opphold på sætrene om vinteren vil kunne skaffes på annen måte.

Med god planlegging av passende tiltak kan en etter vår mening, selv ved en moderat minstevannføring, langt på vei opprettholde sæterområdets idyll. En minstevannføring på hele 1 m3/sek i sommerperioden er etter vår mening å gå alt for langt. Utenom sæterområdet er Glitra lite tilgjengelig mellom inntaket og samløpet med Blankåe.

Utløpet av Heggebottvatn

Alminnelig lavannsføring ved utløpet av Heggebottvatn er 1,4 m3/sek. Strekningen mellom damstedet og samløpet med Ostri er ca 4 km. Elva går på mesteparten av strekningen i et trangt gjel i fosser og stryk over blankskurt fjell. Bortsett fra de første 3-400 meterne nedenfor damstedet er strekningen lite tilgjengelig. Det har derfor vært reist spørsmål om det har noen hensikt å slippe minstevannføring på denne strekningen, og spesielt synes det lite hensiktsmessig å slippe vann her om vinteren. Det er en del av hovedelva i dag, men ved en utbygging av Øyberget kraftverk vil den naturlige vannstrengen være fra Liavatn, gjennom Ostridalen til Dønfossen og videre ned til Ottavatn. Den minstevannføring som er foreslått i søknaden vil gi et produksjonstap på 4,4 GWh. Deres alt. I vil i tillegg gi et tap på 7,7 GWh, alt. II vil gi 26,6 GWh i tillegg til søknadens 4,4 GWh.

Planene for kraftutbygging i Ottavassdraget har vært behandlet og beskåret en rekke ganger i de siste 20 årene. I Samlet Plan og Verneplan IV av 1993 er store deler av Ottavassdraget vernet mot kraftutbygging. Bare dette prosjektet på ca 1.000 GWh er frigitt for konsesjonsbehandling. Ut fra det som kom fram i høringsuttalelsene til meldingen og i konsekvensutredningen, har vi i konsesjonssøknaden lagt fram en plan som etter vår mening tar rimelig hensyn til alle forhold. Det må derfor presiseres at det ikke er en maksimumsplan som er lagt fram, men en plan hvor det allerede er tatt hensyn til de miljømessige forhold. Av hensyn til ressursutnyttelsen er det da viktig at prosjektet ikke blir ytterligere redusert. Vi minner om at vårt forslag til minstevannføring gir et produksjonstap på 35 GWh og at dette er omtrent identisk med kommunens forslag som er vedtatt i Skjåk kommunestyre med 18 mot 3 stemmer.»

Av brev fra Berdal Strømme AS, datert 02.12.96, refereres:

«... Virkningen av de forskjellige kravene kan slå litt forskjellig ut avhengig av om det er flomtap ved inntaket fra før; dessuten av om vannet ville ha blitt utnyttet fra Rauddalsvatnet eller Breiddalsvatnet.

... KONSEKVENSER AV ALTERNATIVE MINSTEVANNFØRINGSKRAV

I nedenstående tabell er vist beregnede konsekvenser ved forskjellige krav til minstevannføringer. Virkningene er beregnet ved driftssimuleringer med samme modell og på samme grunnlag som simuleringene i konsesjonssøknaden.

Alternativene i tabellen refererer til samme alternativbetegnelse som i NVEs brev til Opplandskraft av 20. november 1996 og med de samme forutsetninger om minstevannføringer og perioder for varighet.

Når det gjelder kravet i Glitra, har vi på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering av vannføringsdata for vannmerkene FREDRIKSVATN og TORA lagt til grunn l,0 m3/sek i perioden 01.06-15.09.

AlternativProduksjon GWhAvvik fra alternativ 0
VinterSommerSumSum GWh
0 - Konsesjonssøknaden377,1671,91049,0-
1 - Breiddalsvatn - alt I376,9669,41046,3- 2,7
2 - Breiddalsvatn - alt II357,8650,91007,8- 41,2
3 - Tora - alt I373,9662,81036,7- 12,3
4 - Tora - alt II380,5673,01053,5+ 4,5
5 - Føysa - alt I374,6666,41041,0- 8,0
6 - Føysa - alt II377,1670,71047,8- 1,2
7 - Vulu - alt I375,2670,71045,9- 3,1
8 - Vulu - alt II375,8669,01044,8- 4,2
9 - Glitra375,8666,21042,0- 7,0
10 - Heggebottvt. - alt I375,5665,81041,3- 7,7
11 - Heggebottvt. - alt II365,7356,71022,4- 26,6

Andre kommentarer:

Fra Kjetil Fless har vi den 06.01.97 mottatt en telefaks der det protesteres mot utbygging i Øvre Otta.

Videre har vi mottatt en uttalelse fra Natur og Ungdoms 33. landsmøte 3.-6. januar 1997 som konkluderer med et nei til planene om utbygging i Øvre Otta.

Norges Naturvernforbund har sendt et brev, datert 30.10.97, med synspunkter på Opplandkraft sine kommentarer til høringsuttalelsene.

I de siste uttalelsene er det ikke fremkommet nye momenter, men uttalelsene er likevel forelagt søker for kommentarer. Søker uttaler at han ikke se at det er tatt opp nye momenter av betydning, men har gitt noen presiseringer om bl.a. minstevannføringer og berørte elvestrekninger.

Uttalelsene følger vedlagt sakens dokumenter til Olje- og energidepartementet.»

2.3 Norges vassdrags- og energiverks (NVE) bemerkninger

2.3.1 Innledning

2.3.1.1 Søknadene

NVE har tidligere mottatt melding etter plan- og bygningslovens (pbl) § 33-3 om utbyggingsplaner samt forslag til konsekvensutredningsprogram (KU-program). Etter kunngjøring, høring, befaringer og møter, ble KU-programmet forelagt MD før det ble endelig fastsatt av NVE 02.02.95.

Den foreliggende søknad fra Kraftlaget Opplandskraft (KO), Tafjord Kraftselskap (TK) og Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB), gjelder konsesjon på nye overføringer til Breiddalsvatnet og Rauddalsvatnet, bygging av Glitra og Øyberget kraftverker, samt tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for gjennomføring av utbyggingen. Søknaden omfatter også tillatelse etter forurensningsloven for gjennomføring av tiltaket.

Videre søker KO og TK om konsesjon for høyspenningsanlegg i kraftverkene og nye overføringsledninger, samt ekspropriasjonstillatelse og tillatelse til forhåndstiltredelse.

Det søkes ikke om endringer i reguleringsgrensene for de to eksisterende magasinene, men eksisterende manøvreringsreglement (kgl.res av 20. august 1948) søkes endret. Søkers forslag går ut på at de to reglementene slås sammen og moderniseres i tråd med dagens standardvilkår.

Samtidig med ovennevnte søknader ble tilhørende konsekvensutredning fremlagt for godkjenning etter pbl § 33-6.

2.3.1.2 Søkerne

KO eies av fylkeskommunene i Oppland, Hedemark og Akershus, og Oslo kommune.

TK eies av kommunene Ålesund, Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Sula, Vestnes og Ørskog.

Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) er en sammenslutning av falleiere i Glommas og Lågens nedbørfelt, og har ansvaret for reguleringene i ovennevnte vassdrag. GLB har konsesjon (kgl. res. av 20. august 1948) for regulering av Breiddalsvatnet og Rauddalsvatnet.

2.3.1.3 Fallrettigheter og grunneierforhold

Utbyggingsstrekningen ligger i sin helhet innen Skjåk allmenning. KO og TK kjøpte fallrettighetene i 1967 og eier henholdsvis 79 og 21 %. En del parseller innen allmenningen er etter hvert solgt eller bygslet bort. To eiendommer vil bli berørt ved oppdemming av Heggebottvatnet.

2.3.1.4 Eksisterende inngrep

Breiddalsvatnet og Rauddalsvatnet er regulert med henholdsvis 13 og 30,3 m. Tappingen er i dag i stor grad tilpasset kraftverkene i nedre Glomma.

Vannstandm.o.h.Reg. høydeMagasin
NormalHRVLRVmMill. m3
Rauddalsvatnet889,0912,7882,430,3166
Breiddalsvatnet898,4900,4887,413,070
Sum236

Ved kgl. res av 24.06.77 fikk Tafjord Kraftselskap tillatelse til bl.a. overføring av avløp fra bekk i Tordalen (nedbørfelt 7,4 km2) til Grønvatn, og videre ble det gitt tillatelse til overføring av avløpet fra Grønvatn/Brusebotnvatn (Vulus nedbørfelt 27,6 km2) til Rødalsvassdraget for utnyttelse i Tafjord V kraftverk. Hele overføringen utgjør 55,6 mill. m3/år.

I sideelva Aura er kraftverket Skjåk I bygget med en produksjon på 105 GWh/år. For kraftverket er Aursjoen regulert med 12,5 m som gir et magasin på 60 mill. m3.

2.3.2 Utbyggingsplanen

Utbyggingsområdet ligger i Skjåk kommune. Dette gjelder alle vassdrag og fall som inngår i planene og all bygge- og anleggsvirksomhet i forbindelse med selve kraftutbyggingen. Linjebyggingen vil foregå både i Skjåk, Lom og Vågå kommuner.

Det er hovedelva Otta med sideelvene Føysa, Tora, Vulu, Måsågrove, Måråe, Åfotgrove, Blankåe, Glitra og Framruste som inngår i den omsøkte utbyggingsplanen.

Fallet fra Rauddalsvatnet/Breiddalsvatnet til foten av Dønfossen skal utnyttes i Glitra og Øyberget kraftverker, i alt ca. 475 m.

Øverst vil Glitra kraftverk benytte et fall på ca. 325 m fra Rauddalsvatnet/Breiddalsvatnet til Pollvatnet. Dagens regulering i de to magasinene blir som tidligere nevnt uendret.

Siden Rauddalsvatnet har høyere HRV og lavere LRV enn Breiddalsvatnet, vil Glitra kraftverk måtte vekselkjøre på de to magasinene når magasinfyllingene tilsier dette.

De to magasinene forbindes med en tunnel som dels vil fungere som driftstunnel dels som overføringstunnel. På denne tunnelen tas avløpet fra Måråe (80 km2), Åfotgrove (4,6 km2), Blankåe (3,3 km2) og Glitra (25,8 km2) inn via bekkeinntak og sjakter. Avløpet fra Føysa (89,5 km2), Tora (157,5 km2), Vulu (37,5 km2) og Måsågrove (8,2 km2) overføres til tunnel Breiddalsvatnet-Rauddalsvatnet.

Glitra kraftverk vil få et middeltilløp på 960 mill. m3 pr. år fra et nedbørfelt på 681 km2. Installasjonen er foreslått til 170 MW fordelt på to aggregater. Midlere årsproduksjon er beregnet til 688 GWh. Dette er bruttoproduksjon uten fradrag for minstevannføringer utover de som gjelder i dag (0,35 m3/s fra Rauddalsmagasinet og 0,3 m3/s fra Breiddalsmagasinet).

Øyberget kraftverk får inntak i Heggebottvatnet som forutsettes hevet permanent med 4 meter fra normalvannstand kote 572 til kote 576(døgnregulering inntil 2 meter). Øyberget vil benytte en fallhøyde på ca. 150 m. Tilløpet vil bli 1086 mill. m3 pr. år i middel. Installasjonen er foreslått til 104 MW fordelt på to like aggregat. Midlere årsproduksjon er beregnet til 381 GWh uten hensyn til eventuelle nye minstevannføringer.

Maksimal slukeevne i henholdsvis Glitra og Øyberget kraftverker vil bli 62,0 og 80,0 m3/sek.

Øyberget kraftverk planlegges bygd som besøkskraftverk. Begge kraftverkene vil bli bygd i fjell.

Samlet årlig midlere produksjon er beregnet til 1069 GWh.

I planen inngår bygging av ca 10 km med anleggsveger.

Anleggskraft forutsettes ført med stikkledninger fra eksisterende 22 kV ledning.

Byggetiden er beregnet til ca 3 1/2 år, og antall årsverk er estimert til ca 1000.

For overføring av kraften planlegges en 132 kV ledning mellom Glitra og Øyberget kraftstasjoner og en 300 kV ledning videre til Vågåmo transformatorstasjon. Eksisterende 66 kV ledning gjennom Finndalen vil bli fjernet. Mellom Øyberget og Skjåk I kraftverker planlegges en ny 66 kV ledning.

Totalkostnadene for kraftutbyggingen inkl ledningsbygging er beregnet til ca 2 milliarder kr.

2.3.2.1 Oppsummering av virkninger for den omsøkte kraftutbyggingen fra søknad/KU

Konsekvenser for klima, viktige geofaglige, botaniske, viltbiologiske og ferskvannsbiologiske forekomster ser ut til å bli relativt små, men enkelte områder av lokal verdi vil bli negativt berørt.

Generelt vil kraftutbyggingen ikke få vesentlig betydning for forurensningssituasjonen, men på elvestrekningene Breiddalsvatnet - Pollfoss og Heggebottvatnet - Dønfoss, vil resipientkapasiteten bli redusert.

Utbyggingen ser ikke ut til å komme i konflikt med automatisk fredede kulturminner. De vesentligste berørte kulturmiljøene fra nyere tid er seterområdene Billingen og Botten.

De største negative konsekvensene er knyttet til redusert vannføring på bekke-/elvestrekninger nedenfor inntak og på utbygde elvestrekninger. Dette går ut over opplevelses- og rekreasjonsverdien av området, og har betydning for reise- og friluftsliv.

Minstevannføringer er et av de mest aktuelle avbøtende tiltakene. Med hensyn til opplevelsesverdien og fisk/fisket kan terskler og andre biotopjusterende tiltak bidra positivt til å redusere virkningen av inngrepene.

Normalvannstandene i Grotlivatn, Heimdalsvatn og Vuluvatn kan opprettholdes ved bygging av terskler. I og med at oppdemming av Heggebottvatn begrenses til 4 m, vil Pollvatn bli omtrent som før.

Nedenforliggende kraftverk vil bare i liten grad bli påvirket av en utbygging i Øvre Otta. Det vil bli en litt annen fordeling av vannføringen i sommerhalvåret.

Alle tippene med unntak av tippen ved Tora er planlagt plassert under tregrensen. Den største tippen på sydsiden av Heimdalsvatnet og tippen ved Tora vil bli mest synlige, mens tippen på nordsiden av Heimdalsvatnet og de øvrige tippene ved tverrslag/kraftstasjoner vil bli relativt lite synlige.

Alle bekkeinntak med unntak av Tora planlegges utført vegløst.

Adkomsten til inntak Tora har vært gjenstand for en del diskusjon. Under planleggingen har søker vurdert muligheten for ikke å bygge veg til tverrslag og inntak av Tora. Søker mener at vegen bør bygges, men at den etter anleggstiden kan avplaneres til en kjørbar gangveg.

Interne veger på anleggsstedene vil bli fjernet etter at anlegget er ferdig. Bruken av anleggsveger kan begrenses etter at anleggsperioden er avsluttet, eventuelt stenges for alminnelig ferdsel.

Tipper, veger og andre inngrep i terrenget vil bli tilpasset landskapet slik at de glir best mulig inn i terrenget. Tippene og uteområdene ved kraftverkene vil bli tilsådd og beplantet.

I anleggstiden vil det bli etablert stikkledninger fra eksisterende 22 kV ledning til hovedarbeidsstedene.

Etter anleggsperioden regner man med at det vil bli permanente kraftledninger til inntak Heggebottvatnet, Glitra og Øyberget kraftstasjoner. Til andre inntak der det er ønskelig med strømtilførsel, kan det legges kabel eller installeres aggregat.

2.3.3 Forholdet til Samlet plan for vassdrag (SP), Verneplan for vassdrag (VP) og Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge (NP)

2.3.3.1 Generelt om SP og NP

SP skal i tillegg til å legge rammer for fremtidig vannkraftutbygging, også danne grunnlag for en mer samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Et av siktemålene med å få utarbeidet SP har vært at planen skulle bidra til å effektivisere konsesjonsbehandlingen. Grunnlagsmaterialet fra SP skal være et hjelpemiddel både i forbindelse med fastsettelse av KU-program, utredning av konsekvensene for et prosjekt og for utarbeiding av søknaden.

VP er en plan for vern av vassdrag mot kraftutbygging. Verneplanene I-IV utgjør en landsplan for vern av vassdrag.

NP trekker opp linjene for vår fremtidige nasjonalparkpolitikk, herunder retningslinjer for det videre arbeidet med vern og forvaltning av større naturområder.

2.3.3.2 Kraftutbygging

Det omsøkte kraftutbyggingsprosjektet (00549 Øvre Otta VA) er plassert i SP kat. I , gr. 5. I St. meld. nr 60 (1991-92) forutsettes det bl.a. at opprettelsen av Reinheimen nasjonalpark ikke vil være til hinder for realiseringen av alt. VA (videreføring II av alt B2b). Alternativet omfatter hovedelva Otta med flere sideelver hvorav de største er Føysa, Tora, Vulu, Måråe, Glitra og Framruste. Nåværende reguleringsgrenser i Rauddalsvatnet og Breiddalsvatnet beholdes, men det inngår en oppdemming av Heggebottvatnet. Dette alternativet skiller seg fra tidligere alternativ ved at inntakshøyden i Tora er flyttet nedenfor det flate partiet i Tordalen slik at denne delen av dalen ikke berøres.

Av Ottas sideelver ble Skjøli, Bøvri, Tora m/Føysa og Ostri m/Tundra behandlet i VP IV. Tora og Føysa ble ikke tatt med i verneplanen, men de øvrige forannevnte elver ble vernet ved Stortingets behandling av VP IV våren 1993.

Vedrørende Tora og Føysa fremgår det av NP at de øvre deler av nedbørfeltet ligger innenfor Reinheimen nasjonalpark som er med i nasjonalparkplanen. Regjeringen har forutsatt at grensen for Reinheimen nasjonalpark og kategori I - prosjektet for Øvre Otta med overføring av Tora/Føysa ved ca kote 980/1020 ikke er i konflikt med hverandre, jf St.meld nr 62 (1991-92).

Av VP IV fremgår det at en er klar over de store verneverdiene i øvre deler av Toras nedbørfelt og at dette området er med i vurderingen av Reinheimen nasjonalpark. Samtidig er de største kraftinteressene knyttet til de nedre deler av vassdraget gjennom en mulig overføring til Rauddalsmagasinet. OED har sagt seg enig i at de øvre deler av Tora/Føysa bør holdes utenfor kraftutbygging og mener at avgrensningen bør gjøres gjennom vedtak om Reinheimen nasjonalpark. Verneverdiene i de nedre deler av vassdraget bør kunne ivaretas gjennom konsesjonsbehandling av en eventuell Øvre Otta-utbygging. På denne bakgrunn er det tilrådd at Tora/Føysa ikke tas med i VP IV, jf St. prp. nr 118 (1991-92).

Ved en eventuell konsesjonsbehandling av Øvre Otta forutsettes en vurdering av de virkninger som utbyggingen forventes å få for forurensningssituasjonen i Lågen og Mjøsa.

For øvrig vises det til Stortingets behandling av de ovennevnte dokumenter våren 1993.

2.3.3.3 Kraftlinjer

I SP-rapporten for videreføringsprosjekt Øvre Otta (II-B2b) er det forutsatt at anleggene tilknyttes linje til Vågåmo, sannsynligvis 300 kV-linje. Anleggskraft tas fra lokalt 22 kV-nett. I SP er det redegjort for ledig overføringskapasitet over Vågåmo transformatorstasjon, og at denne er tilstrekkelig for overføring av ytterligere 300 MW i forhold til dagens tunglastsituasjon. Kraftlinjeproblematikken utover det som fremgår av SP avsnitt 4.1.5 «Samlet Plan og kraftlinjeproblematikken», er ikke trukket inn i de foreliggende prosjektorienteringer, da det forutsettes at spørsmål vedr. kraftlinjer best kan ivaretas gjennom konsesjonsbehandlingen av hvert enkelt vannkraftprosjekt, jf St.meld.nr. 60 (1991-92).

2.3.4 Behandling av søknadene og KU

Effektivisering av konsesjonsbehandlingen er som tidligere nevnt, et av siktemålene med SP, og departementet har bedt om at søknader som gjelder utbygging av ny vannkraft skal prioriteres.

Ved fastsettelse av KU-programmet ble det redegjort for forholdet til SP, VP IV og NP. I søknaden/KU er det også redegjort for SP-materialet.

Søknadene med KU har vært kunngjort, lagt ut til offentlig gjennomsyn og sendt på en omfattende høring. Det har vært avholdt offentlige møter og befaringer i området både tidlig i høringsperioden og etter at høringsuttalelsene var mottatt i NVE.

Det har vært en samordnet behandling av søknadene med KU etter vassdragslovgivningen, energiloven og pbl. Beslutningsnivået er forskjellig for de to søknadene, og det er først etter at en eventuell konsesjon for vannkraftutbygging er gitt, at en konsesjon for bygging og drift av elektriske anlegg kan gis.

Høringsuttalelsene har vært forelagt søker til kommentar.

Det har kommet inn ca 100 høringsuttalelser inkl tilleggsuttalelser, hvorav ca 2/3 helt eller delvis vedrører kraftledningstraseene.

2.3.5 Oppsummering av høringsuttalelsene

2.3.5.1 Oppsummering av høringsuttalelsene vedr. vannkraftutbygging

Det vises til uttalelsene som er referert foran i innstillingen.

For å gi et inntrykk av høringen har vi foretatt en kort oppsummering av de viktigste momenter fra en del høringsuttalelser vedr. vannkraftutbyggingen:

Skjåk kommune går inn for at konsesjon blir gitt under forutsetning av at kommunen får kompensasjon for skattetap på grunn av nye skatteregler. Kommunestyret krever at Blankåe og Måsågrove tas ut av utbyggingsplanene, og at inntaket i Måråe legges lengre ned i vassdraget, dersom dette er teknisk/geologisk mulig. Kommunen har fremsatt et konkret forslag om minstevannføringer i Otta og fra inntak for overførte vassdrag. Videre stiller Skjåk kommune en rekke vilkår for gjennomføring av prosjektet.

Skjåk kommune har inngått en intensjonsavtale med KO og TK som sikrer kommunen varige verdier etter utbygging, økonomisk tilskudd til spesielle formål, 7 % av den til enhver tid oppnådde produksjon i kraftverkene til selvkost, og legger til rette for etterbruk av tiltak og innretninger som er nødvendige i anleggstiden.

Lom og Vågå kommuner går imot en utbygging og begrunner dette med at linjebyggingen vil føre til uakseptabelt store negative konsekvenser for dyreliv og landskap.

Både ut fra verneinteressene i Ottadalen og med tanke på å kunne redusere størrelsen på overføringslinja fra 300 til 132 kV mener Lom kommune at det må legges fram en fullstendig plan for en redusert utbygging.

For å unngå en «bit for bit»-utbygging krever Vågå kommune at Øvre og Nedre Otta blir vurdert samtidig.

Sel kommune går imot en utbygging etter de foreliggende planer, men vil ikke motsette seg en redusert utbygging forutsatt at isforholdene i Otta sentrum ikke forverres. Sel beklager sterkt at behandling av konsesjonssøknad for Øvre Otta skjer løsrevet fra en tilsvarende behandling av Nedre Otta/Lågen-utbygging.

Nord-Fron kommune tilrår en utbygging under forutsetning av at en utbygging av Øvre Otta ikke vil legge føringer for en eventuell utbygging av Nedre Otta.

Oppland fylkeskommune v/Oppland fylkesting går inn for at konsesjon blir gitt. Av hensyn til opplevelsesverdi, frilufts- og reiselivsinteressene mener fylkeskommunen at en noe redusert utbygging bør vurderes sammen med spørsmålet om minstevann-føringer. Når det gjelder redusert utbygging vises det til at Blankåe og eventuelle andre mindre elver/bekker bør vurderes sløyfet. Fylkeskommunen mener at utredningsplikten er oppfylt for kraftutbyggingens vedkommende.

Oppland fylkeskommune, Kulturseksjonen, mener at den utførte konsekvensutredningen er tilfredsstillende og i samsvar med undersøkelsesprogrammet når det gjelder kraftutbyggingen.

Fylkesmannen i Oppland sier i sin konklusjon at konsesjonssøknaden reiser viktige nasjonale problemstillinger, både i forhold til fremtidige verneinteresser og i forhold til fremtidig energibehov/energiforsyning, og mener at det bør skje en avklaring i Stortinget før en eventuell konsesjon blir gitt. Videre konkluderer fylkesmannen med at andre og reduserte alternativer må utredes nærmere. Dersom det blir vedtatt utbygging som omsøkt, forutsettes en vurdering av vilkår som er fremmet i høringsuttalelsene. Dette gjelder bl.a. minstevannføringer og terskelbygging mv.

Fylkesmannens miljøvernavdeling mener at utbyggingen vil medføre betydelig negative miljøkonsekvenser både i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Utbyggingsplanen kommer etter miljøvernavdelingens mening i konflikt med den planlagte Reinheimen nasjonalpark og nasjonale miljømål for forvaltningen av urørte naturområder. Videre fokuseres det på redusert alternativ, minstevannføringer, og mangler ved konsekvensutredningene vedr. effektene på omsøkte og alternative nivåer for minstevannføringer. Det vises til et redusert alternativ som vil redusere de miljømessige konfliktene betydelig.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har avgitt en egen forurensningsfaglig uttalelse der det fokuseres på vannkvalitets- og resipientforhold.

Undersøkelsesprogrammet omtales som detaljert fra oppdragsgivers side, og med lite rom for justeringer/utvidelser under vegs. Fra SFT ble det iflg miljøvernavdeling bemerket at det var viktig med en utvidelse av undersøkelsesområdet til å omfatte alle berørte sideelver og hovedvassdraget ned til og med Ottavatn. Miljøvernavdelingen mener en manglende utvidelse av undersøkelsesprogrammet har lagt betydelige begrensninger på referansegrunnlaget og konsekvensvurderingene. Dette gjelder bl.a. for effekten av overføring av vann med ulik vannkvalitet og organisme-samfunn, samt minstevannføringer i berørte sideelver for å opprettholde kravet til biologisk mangfold.

Det pekes på at redusert alternativ vil gi reduserte forurensningsvirkninger. Miljøvernavdelingen mener at det bør være et krav at alle overførte elver beholder alminnelig lavvannføring. Før en eventuell utbygging vil det være behov for kartlegging av resipientkapasitet, og undersøkelser av bl.a. vannkvalitet og biologiske forhold i Vågåvatnet. Miljøvernavdelingen har foreslått vilkår etter forurensningsloven.

Fylkeslandbruksstyret peker på negative konsekvenser for landbruk og skogbruk.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) går imot at det blir gitt konsesjon på omsøkt utbygging. DN mener at utbyggingen kommer i konflikt med nasjonale mål om å bevare urørt natur. DN ser utbyggingsplanen i forhold til den foreslåtte Reinheimen nasjonalpark, landskapsvernområde og ferskvannsbiologiske verdier i Ottavassdraget, og foretrekker et redusert alternativ der nordoverføringen og Blankåi tas ut. DN ønsker også vurdert mindre heving av Heggebottvatn. DN har foreslått vilkår om natur-forvaltning, og kommet med forslag til minstevannføringer med prøveperiode. Videre har DN tatt opp forhold knyttet til fysiske tiltak under og etter bygging, samt behov for undersøkelser/registreringer.

Landbruksdepartementet og Samferdselsdepartementet kan akseptere en utbygging. Landbruksdepartementet mener at et redusert alternativ er å foretrekke. Betydningen av avbøtende tiltak understrekes. For øvrig kommer disse også med uttalelser senere i prosessen.

Naturvernorganisasjonene går imot kraftutbyggingen. Felles for disse er at de ser på utbyggingsprosjektet som stort og konfliktfylt. Disse mener bl.a. at det ikke er behov for ny kraftutbygging i dag, og viser til enøk og andre måter å dekke forbruket på, både ved sparing, opprusting av gamle kraftverk og satsing på nye fornybare energikilder. Det pekes på at en utbygging representerer et drastisk og uakseptabelt inngrep i norsk verneverdig natur. Utbyggingen vil få store negative konsekvenser for landskap, kulturmiljø, reise- og friluftsliv. Flere av naturvernorganisasjonene mener imidlertid at et sterkt redusert alternativ må utredes som et alternativ til full utbygging.

Enkelte av naturvernorganisasjonene frykter at en tilleggsregulering av Rauddalsvatnet og utbygging av Nedre Otta vil følge etter en utbygging av Øvre Otta.

Norsk Ornitologisk forening, avd. Oppland går imot utbyggingen, og mener i likhet med miljøvernorganisasjonene at det må satses på redusert energiforbruk, enøk mv., og å ta bedre vare på den gjenværende vassdragsnaturen. NOF, avd. Oppland mener at det er all grunn til å regne med negative konsekvenser for fuglelivet, og mener at fagutredningene har alvorlige mangler. Foreningen mener også at forslaget til oppfølgende undersøkelser er mangelfullt. Videre kommenterer foreningen de konkrete planene og mener at av hensyn til de urskognære områdene og den store forekomsten av enkelte truede arter, bør både Glitra og Blankåe tas ut av planen. Av hensyn til den våtmarkstilknyttede fuglefaunaen må Otta nedenfor Dønfoss få et vannregime som ikke endrer flommarkenes størrelse, funksjoner eller kvalitet. Videre nevnes avbøtende tiltak som f. eks. at anleggsvegen langs Tora må fjernes etter at anleggsarbeidene er avsluttet.

Norges Jeger- og Fiskerforbund og Skjåk Jeger- og Fiskarlag er imot den omsøkte utbyggingen, men kan akseptere et redusert alternativ. Det pekes på de store negative konsekvensene for flora, fauna og friluftsliv. NJFF mener at en utbygging som omsøkt vil legge forholdene til rette for en videre utbygging i Øvre Otta og Nedre Otta med alle de negative konsekvensene dette vil ha.

Politiske organisasjoner;

Oppland AUF ser positivt på en utbygging, og mener at de miljømessige konsekvensene bør utredes både når det gjelder den lokale naturen, og mulighetene for eksport av vannkraft til kontinentet. Videre mener AUF at det må komme klare signaler fra staten om hvor mye en utbygging vil bety økonomisk for Skjåk og nabobygdene.

Bygdelista i Skjåk og Vågå SV går imot en utbygging. Det pekes på de negative miljømessige konsekvensene ved en eventuell utbygging. Det nevnes også risikoen for at Otta blir bygd ut «bit for bit» - tilleggsregulering i Rauddalsvatnet og utbygging av Nedre Otta. Bygdelista bemerker bl.a. at spesielt Billingsdalen vil bli for sterkt skadelidende, men Botten må også spares for utbygging. Bygdelista går i likhet med enkelte naturvernorganisasjoner og andre inn for et redusert alternativ uten overføringer.

Reiselivsorganisasjonene protesterer mer eller mindre, og er bl.a. opptatt av opplevelsesverdien av vassdragsnaturen, spesielt nevnes Pollfoss, Dønfoss og at Måråe ikke må tørrlegges. Dersom det blir en utbygging, fremsettes det ønsker/krav om avbøtende tiltak som minstevannføringer, terskler, tilsåing av tipper mv., for å redusere negative synsinntrykk. Videre fokuseres det på framtiden for den lokale reiselivsbransjen med planer for utvikling av reiselivsprodukter mv. I forbindelse med markedsføring av vegen som en del av det norske reiselivsproduktet er prøveprosjekt «grønne veger» initiert av Stortingets samferdselskomite. I denne sammenheng er gamle Strynefjellsvegen og vegen mellom Grotli og Pollfoss viktige strekninger langs vassdraget.

Grunneiere/grunneierorganisasjonene;

En del er imot og til dels meget sterkt imot en utbygging, mens en relativt stor del ikke har merknader til kraftutbyggingen, men er imot eller har kommentarer til bygging av overføringsledningene.

Særinteressene til de berørte blir fremhevet og dette går på bl.a. virkninger for jord- og skogbruk, beiteområder, gjerdeeffekten, jakt- og fiske, turisme, vannforsyning til ulike formål, synspunkter på plassering av tippmasser, anleggsveger og anleggslinjer mv.

I Grotliområdet er man f.eks. opptatt av å bevare Måråe, mens i Botten og Billingsdalen er fremtidig vannføring henholdsvis i Glitra og Tora/Føysa sterkt i fokus.

Reduserte alternativ, minstevannføringer, avbøtende tiltak og økonomisk kompensasjon er sentrale temaer også i disse høringsuttalelsene.

En del privatpersoner/grupper har uttalt seg, mange av disse går imot og til dels sterkt imot en utbygging. Noen av disse kan tenke seg et redusert alternativ uten overføringer. Skadevirkninger for natur og miljø, turisme og friluftsliv er noen av de områder som påpekes i mange av disse uttalelsene. Enkelte peker også på avbøtende tiltak som f.eks. minstevannføringer, terskler, plassering og tilsåing av tipper mv.

Generelt for motstandere av den omsøkte utbyggingen er at de vil spare vassdagsnaturen, og vil at det skal satses på enøk, opprusting av gamle kraftverk og alternative energikilder. Flere mener imidlertid at dersom det skal gjennomføres en utbygging i Øvre Otta, vil det både av miljøfaglige hensyn og av hensyn til opplevelsesverdien av området mv, kun være et redusert alternativ som kan gjennomføres.

2.3.5.2 Hovedinntrykk av kraftledningssaken etter høringen og status vedrørende kraftledningene - oppsummering

57 av høringsuttalelsene omtaler de omsøkte kraftledningene. Uttalelsene er referert foran i innstillingen.

Søknaden om konsesjon for elektriske anlegg/kraftledninger med tilhørende konsekvensutredning og de innkomne høringsuttalelsene viser at virkningene av kraftledningene representerer en betydelig del av konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn ved en eventuell kraftutbygging i Øvre Otta.

Nedenfor gis en kortfattet oversikt over hovedinntrykkene av kraftledningsaken, etter høringen av konsesjonssøknaden med tilhørende konsekvensutredning:

  • 132 kV ledningen mellom Glitra og Øyberget og 66 kV ledningen mellom Skjåk I og Øyberget medfører relativt små virkninger i forhold til miljø, naturressurser og samfunn.

  • Motstanden mot 300 kV ledningen mellom Øyberget og Vågåmo er betydelig. Mange av høringspartene går mot at kraftledningen skal bygges.

Verneinteressene som berøres av 300 kV ledningen mellom Øyberget og Vågåmo, medfører konflikter i forhold til Finnavassdraget som er vernet, den planlagte nasjonalparken i Reinheimen og kulturminner, spesielt gamle fangstanlegg.

Det er kommet inn flere høringsuttalelser hvor det er ytret ønsker om at kraftledningstraseene justeres nærmere hoveddalføret ved Aursjoen (alt. 1) og Honnsjoen (alt. 1 og alt. 2). Dette for å redusere konfliktnivået mot villreininteressene og den planlagte Reinheimen nasjonalpark. I denne sammenheng er mange usikre på hvorvidt kraftledningen kan påvirke trekkmønsteret til villreinen i området.

De fleste lokale høringspartene ønsker å ha kraftledningen på fjellet, fordi den da ikke vil komme i konflikt med bebyggelse og skogbruksinteresser. De fleste miljøvernmyndigheter og miljøvernorganisasjoner vil ha kraftledningen i hoveddalføret av hensyn til verneinteressene.

Flere høringsparter mener at det bør utredes kablingsalternativ utover det som allerede er gjort. Spesielt strekningen forbi Honnsjoen er nevnt i denne sammenheng.

Innføringen til Vågåmo transformatorstasjon vurderes som konfliktfull. Vågå kommune ønsker å utarbeide reguleringsplan for områdene ved Vågåmo transformatorstasjon.

Siden NVEs befaring av Øvre Otta-prosjektet i august 1996 har NVEs arbeid med kraftledningssaken vært konsentrert omkring følgende tre tema; trasevurderinger, Vågåmo transformatorstasjon og koordinering av behandlingen etter pbl og energiloven.

Parallelt med arbeidet med Øvre Otta-søknaden har NVE til behandling en konsesjonssøknad fra Eidefoss AS vedrørende en ny 66 kV ledning mellom Lom transformatorstasjon og Bøyelii i Lom og Skjåk kommuner. Denne ledningen skal etter planen tilkobles eksisterende 66 kV ledning mellom Skjåk I kraftstasjon og Vågåmo transformatorstasjon ved Bøyelii i Skjåk kommune. Hovedhensikten med dette anlegget er å sikre strømforsyningen til Lom kommune. Dersom eksisterende 66 kV ledning skal kunne rives mellom Bøyelii og Vågåmo (gjennom Finndalen), må denne ledningen bygges. På grunnlag av innkomne merknader og egne vurderinger i saken har NVE bedt Eidefoss om en del tilleggsutredninger før den søknaden kan tas opp til sluttbehandling. Eidefoss er bl.a blitt bedt om å vurdere en kabelløsning på den mest eksponerte strekningen i forhold til Lom sentrum.

2.3.5.2.1 Trasevurderinger

I uttalelsene kom det inn en rekke forslag til justeringer av den omsøkte kraftledningstraseen mellom Øyberget og Vågåmo. På grunnlag av disse forslagene og NVEs egen vurdering av saken har NVE bedt søker om å omsøke justeringer av ledningstraseene, før konsesjonssøknaden for de elektriske anleggene kan tas opp til sluttbehandling.

Det er bedt om at trasejusteringer blir omsøkt på følgende strekninger/partier:

- Området sør for Aursjoen: Tobbenhammaren - Aurdalen:

Skjåk kommune ber om at fjellalternativet må følges på strekningen Øyberget - Honnsjoen-området, traseen må legges så nær dalføret som mulig og det må tas hensyn til siluettvirkningen. Dette er et synspunkt som blir støttet av flere, bl.a. Fylkeslandbruksstyret i Oppland, Villreinutvalget i Ottadalsområdet, Ottadalen villreinnemnd og hytteeiere ved Aursjoen. Bakgrunnen for dette forslaget er primært å skjerme området ved Aursjoen og fjellene innenfor. Villreininteressene i området blir også påpekt i denne sammenheng.

Alt. 1.0 mellom Tobbenhammaren og Aurdalen er lagt på en slik måte at kraftledningen vil bli godt skjermet fra hovuddalføret. Kraftledningen vil derimot bli godt synlig fra Aursjoen-området og områdene på nordsiden av Aursjoen.

NVE mener at det er grunnlag for å se nærmere på en traseløsning som går noe lenger ut mot hoveddalføret enn omsøkte alt. 1.0 og har av denne grunn bedt om at en slik traseløsning blir omsøkt. NVE har videre understreket behovet for at landskapsvirkningene må bli visualisert/illustrert både sett fra sentrale ståsteder i hoveddalføret og fra Aursjoen-området.

- Området sør for Honnsjoen: Aurdalen - Vangen/Heillreo

Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Skjåk kommune, Fylkeslandbruksstyret i Oppland, Villreinutvalget i Ottadalsområdet, Ottadalen villreinnemnd, Allmenningsstyret for Finndalen Statsallmenning, Finndalen bruksrettslag, m fl. ønsker at det redegjøres for et alternativ som går sør for omsøkt trasealt. 1.0 på hele eller deler av strekningen mellom Aurdalen og Vangen/Heillreo (Honnsjoen øst). Dette bl.a. for å komme mindre i konflikt med den planlagte nasjonalparken (Reinheimen nasjonalpark), trekkruter/beiteområder for rein, gamle fangstanlegg (kulturminner) og hytteområdet ved Honnsjoen.

NVE støtter høringspartenes standpunkt om at de foreslåtte trasejusteringene vil kunne redusere konfliktnivået i forhold til de gamle fangstanleggene og hyttene ved Honnsjoen. NVE har av denne grunn bedt om tilleggssøknad for et trasealternativ som går noe lengre sør på strekningen mellom Aurdalen og Vangen/Heillreo. Det forutsettes at de løsninger som her omsøkes, kan knyttes til begge trasealternativene videre mot Vågåmo, alt. 1.0 gjennom Finndalen og alt. 2.0 over Liafjell/Nordheringsfjell. NVE understreker også for dette området at landskapsvirkningene må bli visualisert/illustrert fra sentrale ståsteder i hoveddalføret og ved Honnsjoen.

- Nordherad

Oppland fylkeskommune foretok sommeren 1996 nye kulturminneregistreringer langs de ulike kraftledningstraseene. Registreringene er presentert i «Kulturhistoriske rapporter», Nr.1 1996, som delvis er gjengitt tidligere i innstillingen.

I denne rapporten foreslår fylkeskommunen blant annet at en kan føre kraftledningen (alt. 2) lengre nord ved passering av Nordherad. Etter fylkeskommunens vurdering vil et slikt trasealternativ ikke berøre det verdifulle kulturlandskapet i Nordherad, samtidig som traseen ikke vil bli synlig fra hoveddalføret.

NVE vurderer fylkeskommunens forslag om å trekke traseen lengre nord ved Nordherad som interessant, og har derfor bedt om at dette trasealternativet blir omsøkt. Det forutsettes at landskapsvirkningene blir visualisert/illustrert sett fra sentrale ståsteder i hoveddalføret, bl.a. sett fra RV 15 og 51.»

NVEs anmodning om tilleggssøknad for de ulike strekningene nevnt ovenfor ble positivt mottatt av berørte høringsinstanser.

2.3.5.2.2 Vågåmo transformatorstasjon

Etter den ovennevnte befaringen av Øvre Otta-prosjektet i august 1996, tok NVE initiativ til et møte med de ulike ledningseierne ved Vågåmo transformatorstasjon, Eidefoss, KO og Statnett, og Vågå kommune, for å diskutere fremtidig utvikling av området ved stasjonen. Bakgrunnen for møtet var bl.a. Vågå kommunes ønske om å utarbeide en reguleringsplan for Vågåmo transformatorstasjon i forbindelse med den planlagte 300 kV ledningen mellom Øyberget og Vågåmo og planlagte endringer i Vågåmo transformatorstasjon.

På det ovennevnte møtet gjorde de ulike ledningseierne bl.a. rede for eksisterende og planlagte anlegg i området.

NVE ba de ulike ledningseierne om å lage en opprydningsplan for egne anlegg. Det ble samtidig signalisert at NVE ville innkalle til et nytt møte for å diskutere planforutsetninger og de ulike tiltaks aktualitet.

På det oppfølgende møtet la ledningseierne v/KO, frem en landskapsvurdering av ledningsnettet ved Vågåmo. Det konkluderes bl.a. med at det beste tiltaket vil være å kable 66 kV ledningen som går til Nugga (Vågå meieri) og å kable 66 kV ledningen mellom Vågåmo og Otta på strekningen Vågåmo - Nugga.

Noe som har forvansket mulighetene for opprydning ved Vågåmo transformatorstasjon, er at det på sikt kan bli nødvendig å legge eventuelle fremtidige 420 kV ledninger mot henholdsvis Nedre Vinstra og Aura (til erstatning for dagens 132 kV ledning), innom Vågåmo transformatorstasjon.

Nylig innkalte NVE de ulike ledningseierne og Vågå kommune til nok et møte for å diskutere videre fremdrift i et eventuelt opprydningsarbeid ved Vågåmo transformatorstasjon.

Statnett konstaterte at det er stor usikkerhet knyttet til når det eventuelt kan bli aktuelt å bygge de ovennevnte ledningene mot Aura og Nedre Vinstra. Etter Statnetts vurdering vil dette først kunne bli aktuelt om en 10 - 15 års tid. På denne bakgrunn kan Statnett ikke se at de som ledningseier kan bidra med tiltak før det eventuelt kan bli aktuelt å bygge nye 420 kV ledninger mot Aura eller Nedre Vinstra.

Statnett sa seg imidlertid villig til å gjennomføre avbøtende tiltak ved selve transformatorstasjonen. Planting av skjermende vegetasjon ble nevnt i denne sammenheng.

Eidefoss og KO signaliserte i møtet at de vil vurdere nærmere tiltak i 66 kV nettet, som avbøtende tiltak i forhold til den planlagte 300 kV ledningen fra Øyberget til Vågåmo. Det var i møtet enighet om at kabling av de ovennevnte 66 kV ledningene ser ut til å være det mest aktuelle tiltaket. Eidefoss vil stå som søker for en eventuell konsesjon om kabling på 66 kV spenningsnivå.

2.3.5.2.3 Videre behandling av kraftledningssaken

I tilknytning til møtene og befaringen av Øvre Otta prosjektet i august 1996 ba NVE om en tilbakemelding om hvilke planprosesser kommunene ønsker å gjennomføre i medhold av pbl.

Skjåk kommune har gjort rede for at kommunen ønsker å behandle kraftledningene som en dispensasjonssak etter pbl. Skjåk kommune presiserer at det også kan bli behov for reguleringsplaner for å avklare vanskelige forhold i tilknytning til detaljplanlegging av anlegg for selve kraftutbyggingen.

Vågå kommune v/kommuneplanutvalet har vedtatt at kommunen i utgangspunktet vil ta kraftledningssaken opp som en dispensasjonssak i forhold til kommuneplanens arealdel. Vågå kommune presiserer at de vil ta saken opp til ny vurdering dersom Lom kommune ikke velger å behandle saken på samme måte.

Lom kommune vedtok å kreve at det blir utarbeidet en reguleringsplan for trasealternativ 1.0. Kommunestyret vedtok samtidig at alt 1.0 gjennom Finndalen er det eneste akseptable trasealternativet dersom konsesjon blir innvilget.

Samtidig med at NVE ba om en tilleggssøknad for trasejusteringer, ble det signalisert ønske om et møte om den videre behandlingen i medhold av pbl og energiloven. På dette møtet deltok Skjåk, Lom og Vågå kommuner, Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune. NVE tilrådde innledningsvis søker å utarbeide private reguleringsplansforslag for alle de trasealternativene som er eller vil bli omsøkt i Lom og Vågå kommuner. Ingen av møtedeltakerne hadde merknader til denne tilrådingen.

NVE henstilte videre til søker om å samarbeide med de ulike kommunene, Fylkesmannen og fylkeskommunen i det videre planarbeidet. På dette grunnlag foreslo KO å etablere en egen arbeidsgruppe i det videre planarbeidet, med deltakelse fra kommunene, Fylkesmannen, og fylkeskommunen i tillegg til konsesjonssøker. Dette forslaget ble positivt mottatt av møtedeltakerne.

Etter initiativ fra bl.a. Lom kommune ble det enighet om å arrangere en barmarksbefaring og et oppfølgingsmøte før tilleggssøknad og reguleringsplanene legges frem.

NVE vil ikke sende ut den ovennevnte tilleggssøknad på høring før de private reguleringsplanene foreligger. Dette fordi den videre behandlingen i medhold av energiloven og pbl skal kunne gå parallelt.

2.3.5.2.4 Oppsummering av kraftledningssaken

Konsesjonssøknaden med tilhørende konsekvensutredning og de innkomne høringsuttalelsene viser at virkningene av kraftledningene utgjør en betydelig del av konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn ved en eventuell kraftutbygging i Øvre Otta.

Gjennom det avklaringsarbeidet som er gjort i kommunene vedrørende videre behandlingsform i medhold av pbl, planarbeidet ved Vågåmo transformatorstasjon og det arbeidet som er igangsatt som følge av NVEs anmodning om å omsøke trasejusteringer, har kraftledningssaken kommet inn i en løsningsorientert fase.

Slik NVE nå oppfatter situasjon, samarbeider søker, kommunene, fylkeskommunen og Fylkesmannen m.fl. konstruktivt for å finne best mulige traseløsninger. Disse forutsettes fremmet som både reguleringsplaner for Vågå og Lom kommuner og som tilleggssøknad etter energiloven.

2.3.6 Utredningsplikten er oppfylt - godkjenning av KU

Oppland fylkeskommune v/Oppland fylkesting mente at det var behov for flere registreringer vedrørende kulturminner i forhold til overføringsledningene. Dette aksepterte både NVE og søker. Utdrag av rapporten er gjengitt foran. Fylkeskonservatoren har sluttet seg til rapportens anbefalinger. NVE mener at rapporten er kvalitativt god og gir et godt grunnlag for å vurdere konsekvensene av de ulike trasealternativene for kulturminner og kulturmiljø.

På bakgrunn av både anbefalingene i ovennevnte rapport og høringsuttalelser, befaringer mv, har NVE bedt søker om å sende en tilleggssøknad om trasejusteringer for de omsøkte overføringsledningene. En slik søknad med illustrasjon av landskapsmessige virkninger mv, vil klarlegge om konfliktene ved de omsøkte trasealternativer eventuelt kan reduseres. Denne tilleggssøknaden med tilleggsutredninger, vil imidlertid ikke ha avgjørende betydning for NVEs vedtak i saken om vannkraftutbygging av vassdraget.

Det har vært relativt mye fokus på at nye reduserte alternativ bør/må utredes. Dette gjelder først og fremst et redusert alternativ som ikke ble krevd utredet før KU-program ble fastsatt. NVE mener at det foreliggende utredningsmaterialet gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere de krav om reduserte alternativer som er fremsatt.

Etter NVEs vurdering har verken KU-rapporten eller høringsuttalelsene avdekket nye problemstillinger som er avgjørende for å kunne treffe en beslutning om hvorvidt den omsøkte vannkraftutbyggingen, eventuelt en redusert utbygging, med tilhørende overføringsledninger, uavhengig av valg av trasealternativ, kan gjennomføres.

KU har vært forelagt Miljøverndepartementet(MD)som har gitt sin tilslutning til at KU godkjennes for vannkraftutbyggingen. NVE er enig med MD om at KU er tilfredsstillende for vannkraftutbyggingen.

MD mener at det bør kreves tilleggsutredning etter pbl § 33-6 andre ledd for høyspenningsanlegg og overføringsledninger. Tilleggsutredningen skal omhandle konsekvensene av andre linjealternativ enn de som er omfattet av KU. MD er av den oppfatning at det bør utredes også mindre konfliktfylte linjealternativer før konsesjon gis. Det bør utredes alternative traseer som omtalt i NVEs brev av 13.12.96 til søker. De alternative traseene skal utredes på linje med alternativene som er vurdert i KU spesielt med fokus på kulturminner, forholdet til nasjonalparken, problematikken omkring urørte naturområder, Finna som er vernet vassdrag og forholdet til villreinstammen.

Med Miljøverndepartementets tilslutning har NVE ved brev av 07.03.97 til søkene fastslått at utredningsplikten for vannkraftutbyggingen er oppfylt.

Tilleggsutredningen skal forelegges MD før KU for høyspenningsanlegg og overføringsledninger kan godkjennes.

Eget brev vedrørede godkjenning av KU for vannkraftutbyggingen er sendt søker med kopi til alle som har uttalt seg i saken.

2.3.7 Utbyggingskostnader

Utbyggingskostnaden er i søknaden beregnet til 1,53 kr pr års kWh eller 11,5 øre/produsert kWh forutsatt 40 års økonomisk levetid og 7 % kalkulasjonsrente. Totalkostnaden for kraftutbyggingen er beregnet til ca. 1640 mill. kr mens overføringsledningene er kostnadsberegnet til ca 250 mill. kr, begge referert pengeverdi 3. kv. 1995.

En redusert utbygging hvor Blankåe og Måsågrove holdes utenfor, og minstevannføringene økes, gir en utbyggingskostnad på ca kr. 1,70 eller ca 12,50 øre/produsert kWh referert kraftstasjonene.

NVE har gjennomgått kostnadsberegningen og funnet at det er god overensstemmelse mellom søkers beregninger og NVEs egne anslag.

NVE har foretatt en samfunnsøkonomisk vurdering av den omsøkte planen. I denne vurderingen er det bare tatt hensyn til de tekniske og økonomiske sidene ved planen, dvs at det ikke er tatt hensyn til kostnader forbundet med konsekvenser for natur, miljø, sysselsetting osv. Beregnet fastkraftkostnad for utbyggingen er 14 øre/kWh. Til sammenligning er gjennomsnittlig fastkraftkostnad for tilgjengelig vannkraft 22 øre/kWh. Som tilgjengelig vannkraft er her forutsatt prosjekt i SP kat I og de som er unntatt SP, til sammen ca 20 TWh.

2.3.8 Alternative løsninger

På bakgrunn av krav i KU-programmet har søker utarbeidet flere reduserte utbyggingsalternativ i forhold til den omsøkte planen. Forskjellene oppsummeres kort som mindre omfattende, eventuelt færre inngrep, økt vannføring i hovedvassdraget og på delstrekninger i sidevassdragene. Konsekvensene blir reduserte virkninger på natur og miljø, mindre kraftproduksjon og dårligere økonomi i prosjektet.

Mange høringsinstanser ønsker/krever redusert alternativ, der en eller flere bekker/elver tas ut av planen, og at en mindre heving av Heggebottvatnet vurderes. NVE vurderer utbyggingen samlet og hvert enkelt bekkeinntak, inntaksmagasin og kraftverk hver for seg.

2.3.8.1 Bekker/elver - inntak/overføringer

2.3.8.1.1 Nordoverføringen (Tora, Føysa, Vulu og Måsågrove)

Tora

Tora går i et gjel fra det planlagte inntaket og ned til samløpet med Føysa. Elva er forholdsvis lite synlig på strekningen fra inntaket til samløpet med Føysa.

Det er planlagt veg inn til tverrslaget og inntaksdammen.

Midlere årlig avløp er på 246,2 mill. m3 og dette svarer til en vannføring på 7,81 m3/s. Tora vil gi et produksjonsbidrag på 176 GWh/år hovedsakelig i Glitra kraftverk.

Føysa

Inntaksstedet i Føysa er vanskelig tilgjengelig med bratte skråninger der elva har skåret seg ned i det slakere landskapet på sidene. Elva går i et trangt gjel fra inntaket og ned til samløpet med Tora. I dalbunnen ligger det store blokker. Nedre del av Føysa er mer synlig enn Tora.

Transport til inntaket via tunnelen vil sannsynligvis bli aktuelt.

Årlig midlere avløp er på 102,9 mill. m3 og dette tilsvarer en vannføring på 3,26 m3/s. Føysa vil bidra med en produksjon på 69 GWh/år hvorav det meste i Glitra kraftverk.

Årlig avløp i Tora er over det dobbelte av avløpet i Føysa. På de berørte elvestrekningene er det lite eller ingen fisk.

Vulu

Elva er forholdsvis bratt i den aktuelle inntakshøyden med en del avsatser og fosser. Elva har et bredt løp og vil være synlig på det meste av strekningen fra inntaket og til samløpet med Otta. På den nederste strekningen er elva ei god gyte- og oppvekstelv for ørreten i Vuluvatnet (Nysetervatnet). Inntaket er planlagt uten veg.

Vulus årlige avløp er på 58,6 mill. m3 ekskl fraført felt til Tafjord, og dette svarer til en vannføring på 1,86 m3/s. Vulu vil gi et produksjonsbidrag på 43 GWh/år i Glitra kraftverk.

Måsågrove

Elva har et sterkt forgrenet løp og den har mange likhetstrekk med Vulu. Måsågrove har lite eller ingen fisk. Inntaket er planlagt uten veg.

Måsågrove er den minste elva i nordoverføringen med en middelvannføring på 0,35 m3/s, et årlig avløp på 10,8 mill. m3 og beregnet produksjonsbidrag på 8,3 GWh/år i Glitra kraftverk.

Skjåk kommune m.fl. ønsker at Måsågrove sløyfes.

Søker mener at inntak av Måsågrove ikke bør tas ut av planen. Økonomisk er inntak av Måsågrove gunstig i forhold til kraftproduksjonen.

Nordoverføringen

Flere høringsinstanser ønsker at nordoverføringen, eventuelt en/flere av disse bekker/elver sløyfes. En redusert utbygging uten nordoverføringen vil bety at Otta sikres en god restvannføring, negative miljøvirkning reduseres, og konsekvensene i forhold til den foreslåtte Reinheimen nasjonalpark med randsoner, vil bli reduserte. Alle elvene i nordoverføringen ansees å være viktige for opplevelsesverdien av området.

Nordoverføringen vil samlet gi et bidrag til kraftproduksjonen på ca 296 GWh/år i Glitra og ca 3,6 GWh/år i Øyberget kraftverker. Utbyggingsprisen er beregnet til kr 1,20 pr kWh (marginal kostnad). Nordoverføringen uten overføring av Tora og Føysa anses som lite lønnsom.

2.3.8.1.2 Måråe

Elva er synlig fra den gamle Strynefjellsvegen. Det er reiselivsbedrifter og en del hytter i området. Måråe er viktig både som landskapselement, og for det nærliggende Grøntjønn samt andre tjern i området. Elva fører kaldt brevann og har noe massetransport. Den er fiskeførende, og benyttes av en del av sportsfiskere.

Skjåk kommune ber om at det vurderes å flytte inntaket lengre ned i vassdraget, dersom dette er teknisk/geologisk mulig.

På grunn av topografi, geologi, overføringskapasitet mv. er det ikke aktuelt å flytte inntaket lengre ned i elva.

Måråe er ei relativt stor elv med en middelvannføring på 3,2 m3/s og et midlere årlig avløp på 101,5 mill. m3. Beregnet produksjonsbidrag i Glitra vil bli på ca 75 GWh/år.

2.3.8.1.3 Åfotgrove

Elva renner ned i vestenden av Heimdalsvatnet og er lite synlig.

Åfotgrove har en midlere vannføring på 0,1 m3/s og et årlig avløp på ca 3,0 mill. m3. Inntak av Åfotgrove vil gi et produksjonsbidrag på ca 2,2 GWh i Glitra kraftverk.

2.3.8.1.4 Blankåe

Blankåe er den minste elva i det omsøkte prosjektet med en middelvannføring på 0,06 m3/s, et årlig avløp på 1,8 mill. m3/år og beregnet produksjonsbidrag på 1,4 GWh/år i Glitra kraftverk. Inntaket av Blankåe er oppgitt til å være på lønnsomhetsgrensen. Blankåe har en relativt god fiskebestand og er en mye benyttet fiskeelv. Blankåe renner sammen med Glitra oppstrøms Pollfoss.

Flere høringsinstanser mener at Blankåe bør tas ut av planen.

Søker kan akseptere at Blankåe tas ut av planen.

2.3.8.1.5 Glitra

Glitra tas inn på tunnellen et stykke nedenfor Glitrevatnet.

Glitra har et midlere årlig avløp på 22,3 mill. m3 svarende til en midlere vannføring på 0,71 m3/s. Inntak av Glitra vil gi et produksjonsbidrag i Glitra kraftverk på 16,5 GWh. Glitra har en fiskbar ørretbestand.

Nedenfor inntaket vil vannføringen i Glitra være avhengig av tilsig fra restfeltet, eventuelt overløp og minstevannføring.

2.3.8.2 Utbygging av fallet fra Rauddalsvatnet - Pollvatnet i et mindre Glitra kraftverk uten overføringer, Øyberget kraftverk som omsøkt

I flere uttalelser fokuseres det på et redusert alternativ som gjelder utbygging av fallet fra Rauddalsvatnet til Pollvatnet i et mindre kraftverk uten tunnel vestover mot Breiddalsvatnet og nordover mot Tora/Føysa, og med en mindre heving av Heggebottvatnet.

Dette alternativet vil etter fleres mening ha små miljømessige konsekvenser, og kan aksepteres både av de miljøfaglige institusjoner, enkelte miljøvernorganisasjoner og mange av de øvrige som er imot den omsøkte utbyggingen.

Ved dette alternativet vil de øverste 325 meter av fallet fra Breiddalsvatnet til Pollvatn ikke bli utnyttet.

Produksjonen i Glitra kraftverk etter nevnte alternativ, vil bli redusert med 528 GWh/år. Dette alternativet tilsvarer en halvering av produksjonen i forhold til det omsøkte prosjektet.

2.3.8.3 Inntaksmagasin i Heggebottvatnet

Heggebottvatnet er langt og smalt, og har til dels karakter av stillestående vann og dels av stilleflytende elv med sandbanker. Det er relativt mektige løsmasseavsetninger langs vannet.

Heggebottvatnet er planlagt oppdemt med 4 m til kote 576, og med en døgnregulering på inntil 2 m.

Oppdemmingen vil ikke berøre eksisterende bebyggelse i området, men riksvegen må legges om i en lengde av ca 800 m.

På et tidlig stadium gikk planen ut på å demme opp 6 meter, men på grunnlag av bl.a. konsekvensutredningen ble det søkt om 4 m oppdemming.

Inntaksmagasinet vil bl.a. tjene som et buffermagasin for varierende tapping i Glitra kraftverk.

DN m.fl. ønsker vurdert en mindre heving av Heggebottvatnet.

Søker mener at det planlagte inntaksmagasinet gir en optimal løsning.

2.3.8.4 Kraftverk - utbygd elvestrekning

2.3.8.4.1 Glitra kraftverk

Glitra kraftverk er foreslått bygget i fjell. Adkomsttunnelen vil bli plassert i et skogsområde med lav bonitet i nærheten av Skjåk kommunes slamdeponi og avfallsplass.

Fra Pollfoss vil vegen bli utbedret og videre planlegges ca 2,8 km ny veg til tverrslag mv.

Glitra kraftverk vil benytte henholdsvis Breiddalsvatnet og Rauddalsvatnet som inntaksmagasin avhengig av vannstanden i de to magasinene.

Framruste som renner fra Rauddalsvatnet, er ei bratt elv med lite fisk. Den vil få en redusert vannføring om vinteren i forhold til i dag. Avløpet fra Breiddalsvatnet går i en sprengt kanal og har liten betydning som gyte- og oppvekstområde for fisk.

I dag er minstevannføringene fra henholdsvis Rauddalsvatnet og Breiddalsvatnet på 0,35 og 0,3 m3ßWHs.

Glitra kraftverk får avløp til Pollvatn via en 2350 m lang tunnel og en kanal på ca 150 m.

2.3.8.4.2 Øyberget kraftverk

Øyberget kraftverk er foreslått bygget i fjell rett nord for Dønfoss bru. Adkomsttunnelen vil bli plassert i et skogsområde som nylig er hugget ut. Øyberget kraftverk får inntak i Heggebottvatnet med en ca 3500 m lang tunnel fra dammen til kraftverket.

Nedenfor Heggebottvatnet går Otta i et djupt juv med Høgfossen som største attraksjon.

Fra kraftverket vil det gå en ca 950 m lang avløpstunnel ut i Otta nedenfor Dønfossen.

På den nederste delen av strekningen fra Heggebottvatn til utløpet fra kraftverket vil Ostri/Tundra med en middelvannføring på 16 m3/s bidra i tillegg til avløp fra restfeltet og pålagte minstevannføringer.

Nedenfor Øyberget kraftverk vil varierende drift av kraftverkene kunne medføre noe varierende vannføring over døgnet. På årsbasis vil vårflommene dempes noe, og det blir litt høyere vannføring på ettersommeren sammenlignet med dagens situasjon.

2.3.9 Skader, ulemper/virkninger

De negative virkningene av den planlagte utbyggingen vil i det vesentligste knytte seg til redusert vannføring i Otta, til dels sterkt reduserte vannføringer fra bekkeinntakene og fra inntaks- til utløpstunnellene for kraftverkene. I forbindelse med heving av Heggebottvatnet med 4 m vil ca 300 dekar bli demmet ned, og riksveg 15 må legges om over en strekning på ca 800 m. Til tipper, utendørs høyspent koplingsanlegg mv vil ytterligere ca 400 daa av noe varierende bonitet bli beslaglagt. Flere av de relativt store steintippene vil sannsynligvis bli godt synlig i landskapet i de første årene etter en utbygging. Ca 400 daa jordbruksareal, ca 600 daa beite og ca 1400 daa skog kan bli påvirket av utbyggingen og overføring av elver, på grunn av delvis senket grunnvannstand. Mye av jordbruksarealet er imidlertid bygd ut med vanningsanlegg.

Det er planlagt å bygge til sammen ca 10 km med nye veger, hvorav ca 2,7 km til tverrslag og tipp ved Tora og 1,1 km forlengelse til inntaksdam i Tora. Vegen mot Tordalen er planlagt med avkjørsel fra riksvegen vest for Billingen, gjennom glissen furuskog og på snaufjellet mot Tora. Denne vegen vil bli godt synlig bl.a. fra riksvegen og fra flere stier i området. De øvrige vegene er planlagt til tverrslagene i Heimdalen og i forbindelse med de øvrige tverrslagene og kraftstasjonene. De sistnevnte vegene vil stort sett gå gjennom skogsområder av noe varierende bonitet og bli lite synlige. Det er også planlagt forsterkninger av noen eksisterende vegstrekninger.

Det er få fastboende i nærheten av utbyggingsområdene, men det er en del hytter og noen reiselivsbedrifter. Ingen bebyggelse vil bli direkte berørt av utbyggingen.

Flomtoppene om våren vil reduseres noe. Med referanse til vårflommen 1995 ville de planlagte overføringene kunne ha gitt en flomdemping på 70 - 80 m3/s eller ca 3 % ved Losna.

Etter en utbygging vil vannføringen i Otta fra Breiddalsvatnet og til utløpet av Øyberget kraftverk være avhengig av restvannføringer, periodevis overløp og pålagte minstevannføringer.

Vannføringen ovenfor Ottavatn (Ofossen) vil i et middelår bli redusert med ca 20 m3/s fra medio juni til medio juli, mens vannføringen vil bli høyere enn i dag senere på sommeren og først på høsten. Nedenfor Ottavatn og nedover i Lågen vil virkningene av utbyggingen bli relativt små, og for Mjøsa vil virkningen bli marginal. En reduksjon på 20 m3/s ovenfor Ottavatn tilsvarer en endring på 2 - 3 % ved Losna ovenfor Mjøsa.

Innsjøene Grotlivatn, Heimdalsvatn og Vuluvatn kan få endret artssammensetning på grunn av endret gjennomstrømming av vann og økt temperatur i vannet. Fisk i de tre innsjøene kan få dårligere rekrutteringsmuligheter.

Bygging av 132 kV ledningen mellom Glitra og Øyberget og 66 kV ledningen mellom Skjåk I og Øyberget ansees som relativt lite konfliktfylte. Imidlertid vil en del skog og noen kulturminner bli berørt. 300 kV ledningen mellom Øyberget og Vågåmo blir betraktet som konfliktfylt. Kraftledningen vil berøre områder med store verneinteresser. Dette gjelder spesielt i forhold til den planlagte Reinheimen nasjonalpark, kulturminner (gamle fangstanlegg) og Finna som er et vernet vassdrag. Villreininteressene er store, og det er en viss usikkerhet om i hvilken grad kraftledningen vil påvirke trekkmønsteret til villreinen. Trasealternativ 2.0 fra Øyberget til Honnsjoen vil berøre mye skog og være eksponert for bebyggelsen i Ottadalen. Avhengig av hvilke trasealternativ som velges vil kraftledningen i ulik grad berøre skogbruksarealer, setermiljø og kulturlandskap. Områdene som vil bli berørt av kraftledningen brukes en del i friluftssammenheng, både av fotturister og til jakt og fiske.

Virkningene av 300 kV ledningen oppfattes som en betydelig del av konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn ved en kraftutbygging i Øvre Otta. Trasejustering av ledningene kan medføre en viss reduksjon av konfliktgraden.

Gjennomføring av utbyggingen vil ta ca 3 1/2 år etter at eventuell konsesjon er gitt, og vil gi en viss lokal/regional virkning med hensyn til sysselsetting og ringvirkninger av anleggsaktiviteten.

2.3.10 Energimessige forhold

Etter innføring av energiloven ved årsskiftet 1990/91 er det bygget ut lite ny vannkraft. Kraftforbruket i Norge tilsvarer nå omtrent produksjonsevnen i et år med midlere tilsig. Forbruket til alminnelig forsyning forventes å øke med 1,5 % pr år. På grunn av tilsigs- og produksjonsvariasjoner fra år til år vil det kunne bli importbehov både i kortere og lengre perioder.

Det totale potensialet som er klarert for konsesjonsbehandling gjennom SP eller unntatt SP utgjør 17,4 TWh. Det omsøkte prosjektet er et av de største og rimligste som er klarert i SP for konsesjonsbehandling. I tillegg til det forhåndsmeldte Sauda-prosjektet som er i samme størrelsesorden som Øvre Otta-prosjektet, er de øvrige prosjektene små eller mellomstore med en gjennomsnittlig produksjon på 50 GWh. Det klarlagte vannkraftpotensialet har en øvre kostnadsgrense på kr 4,- pr kWh årsproduksjon.

I flere uttalelser fokuseres det på at energiforbruket må stabiliseres og helst reduseres. Videre påpekes alternative måter å skaffe elektrisk kraft på - enøk, opprusting og utvidelse av gamle kraftverk, og alternativ som sol-, vind-, bioenergi osv.

Potensialet for opprusting og utvidelse av gamle kraftverk er inkludert i det nevnte vannkraftpotensialet som er klarert i SP.

Bioenergi, varmepumper og solenergi kan gi nyttige bidrag til forsyning av varme, og frigjøre noe elektrisitet som i dag benyttes til oppvarming. Størrelsen på disse bidragene i forhold til dagens vekst i forbruket vil imidlertid være begrenset. Vindkraft kan i et begrenset omfang bidra til elproduksjon. Større mengder ny norsk elkraft kan kun ventes fra gasskraft og vannkraft.

Det største potensialet for lønnsomme enøk-investeringer ligger hos husholdningene, i yrkesbygg og industri. Det synes som om begrenset motivasjon og høye avkastningskrav er viktige årsaker til at man ikke har greidd å realisere dette potensialet. Summen av alle enøk-tiltakene som er gjennomført har til nå kun ført til en reduksjon i forbruksveksten.

Energitapene i overførings- og distibusjonsnettene er nå så lave at det neppe vil være økonomisk grunnlag for å hente ut ytterligere gevinster.

Det omsøkte prosjektet vil gi et relativt stort bidrag til landets elforsyning, ca 1000 GWh/år, til en rimelig utbyggingskostnad,

kr 1,53 pr kWh årsproduksjon. Innen prosjektet kan realiseres, vil det etter all sannsynlighet være behov for all den kraftmengden som denne utbyggingen kan gi.

2.3.11 NVEs vurdering og konklusjon

Av de innkomne uttalelser går det klart fram at utbyggingsplanene er kontroversielle. Lokale og fylkeskommunale myndigheter går inn for en utbygging, enkelte andre høringsparter kan også akseptere en utbygging, mens miljøvernmyndigheter, miljøvernorganisasjonene og de fleste andre går imot og til dels sterkt imot den omsøkte planen.

Flere stiller spørsmål om behovet for ny vannkraft og retter søkelyset på vårt energiforbruk og alternative måter å skaffe elektrisk kraft på. Med store variasjoner i tilsigs- og produksjonsforholdene fra år til år og knappere marginer, vil det både i enkelte år og på lengre sikt kunne bli knapphet på elektrisk kraft med behov for import og sparetiltak. Det omsøkte prosjektet vil på sikt kunne gi et relativt stort bidrag til landets elektrisitetsforsyning.

Forholdet til verneinteressene, planforslaget om Reinheimen nasjonalpark, landskapsvernområde mv er også tatt opp i flere uttalelser.

Øvre deler av Tora/Føysa ligger innenfor planen for Reinheimen nasjonalpark. Avgrensningen er foreløpig ikke foretatt, men konsesjonssaken vil legge føringer for nasjonalparkgrensen. Nedre deler av Tora/Føysa ble ikke tatt med i siste verneplan som ble behandlet i 1993, og det er forutsatt at verneverdiene i nedre del av de nevnte elver vil bli hensyntatt gjennom konsesjonsbehandlingen.

Flere frykter at en utbygging av Øvre Otta også vil føre til tilleggsregulering av Rauddalsvatnet og utbygging av Nedre Otta.

Et prosjekt med 100 m tilleggsregulering av Rauddalsvatnet er plassert i SP kat. II og kan ikke konsesjonssøkes nå. Et prosjekt med en tilleggsregulering av Rauddalsvatnet på 50 m er vurdert av flomtiltaksutvalget, jf NOU 1996:16 Tiltak mot flom. Dette prosjektet er ikke vurdert i SP, og kan følgelig ikke konsesjonssøkes før det eventuelt blir frigitt for konsesjonsbehandling.

00542 Nedre Otta/Lågen alt VA er p.t. til vurdering for plassering i SP kat.I. Dette prosjektet kan ikke konsesjonssøkes før det eventuelt blir frigitt for konsesjonsbehandling.

En vurdering av begge disse prosjektene samtidig med utbyggingsplanene i Øvre Otta er etter NVEs vurdering ikke aktuelt. I og med at de nevnte prosjekter ikke er klarert for konsesjonsbehandling, vil det ta lang tid før eventuelle konsesjonssøknader om disse prosjektene kan foreligge. Det foreligger en konkret søknad som er tatt under behandling, og NVEs oppgave er å avgi innstilling om denne saken ut fra dagens forutsetninger.

Miljøfaglige myndigheter, flere miljøvernorganisasjoner og andre ønsker reduserte alternativ som vil redusere de miljømessige konfliktene.

Opplevelseverdien av utbyggingsområdet fremheves av flere som meget stor, og det fokuseres på at friluftsliv, reiseliv, turisme, mv, vil bli skadelidende ved en utbygging som omsøkt.

NVE har vurdert opplevelsesverdien av området som meget stor, og legger spesiell vekt på dalrommet med elva og riksvegen, samt Grotliområdet med den gamle Strynefjellsvegen.

Videre har NVE vurdert områdene ved Billingen og Bottensetrene som meget viktige kulturlandskap.

Vedrørende kraftledningen mellom Øyberget og Vågåmo arbeides det for tiden med å komme frem til best mulige traseløsninger. Det forutsettes at reguleringsplaner og tilleggssøknad om trasejusteringer, vil bli behandlet parallelt.

De samlede naturinngrepene vil etter NVEs vurdering bli relativt moderate i forhold til den kraftmengden som innvinnes.

Utbyggingen er rimelig i forhold til gjennomsnittlig utbyggingskostnad for gjenværende vannkraftprosjekter som er plassert i SP kat. I.

NVE vil vektlegge at eksisterende magasiner skal benyttes.

Etter en samlet vurdering mener NVE at fordelene er større enn skadevirkningene og ulempene ved overføringen av Føysa, Tora, Vulu, Måråe, Åfotgrove og Glitra til Breiddalsvatnet/Rauddalsvatnet jf vassdragsreguleringslovens § 8.

NVE anbefaler at Glommens og Laagens Brukseierforening får konsesjon til overføring av de omsøkte vassdragene med unntak av Blankåe og Måsågrove.

Videre mener NVE at fordelene er større enn ulempene ved bygging av Glitra og Øyberget kraftverker med inntaksmagasin i Heggebottvatnet, jf vassdragslovens § § 104-106.

NVE anbefaler at Kraftlaget Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap får konsesjon etter vassdragsloven til bygging og drift av kraftverkene Glitra og Øyberget med inntaksmagasin i Heggebottvatnet, samt konsesjon etter vassdragslovens § 62 til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter til gjennomføring av utbyggingen.

NVE vil anbefale at konsesjon gis på de vilkår som fremgår av vedlagte utkast.

Av hensyn til både landskapsmessig verdi, fisk/fiske og en viss variasjon i vannføringen over året på nedenforliggende elvestrekninger, anbefaler NVE at Blankåe og Måsågrove ikke omfattes av konsesjonen.

NVE tilrår at inntaksmagasinet i Heggebottvatnet kan demmes opp 4 meter som omsøkt, men vil begrense vannstandsvariasjonen fra 2 til 1 meter.

NVE har i sin vurdering av utbyggingsplanen lagt stor vekt på opplevelseverdien av dalrommet med elv og veg og har prioritert relativt høye minstevannføringer på flere av de mest synlige strekningene. Nærmere om dette i etterfølgende kommentarer til manøvreringsreglementet.

I NVEs helhetsvurdering av det omsøkte prosjektet inngår også en vurdering av virkningene for miljø, naturressurser og samfunn ved nye overføringsledninger. NVE er av den oppfatning at de negative konsekvensene av overføringsanleggene, selv om de er betydelige, ikke kan få avgjørende betydning i vår vurdering av om den omsøkte kraftutbygging kan tillates eller ikke.

I tråd med energiloven er det søkers eget ansvar å vurdere den bedriftsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet.

Konsesjon etter energiloven for bygging og drift av elektriske anlegg/overføringsledninger vil bli gitt etter at konsesjon etter vassdragslovgivningen eventuelt er gitt.

I den senere tid har det blitt vanligere med omsetting av kraftverk. Det er følgelig av praktiske hensyn foreslått egne sett vilkår i medhold av vassdragsloven og vassdragsreguleringsloven for bygging og drift av kraftverkene, og for overføring av vassdrag i Øvre Otta.

Det er praksis for å tildele flere kraftselskaper en konsesjon i fellesskap, jf kgl.res av 13.10.89 til Aust-Agder kraftverk og Vestfold kraftselskap vedrørende utbygging av Hekni kraftverk i Otra.

Alle konsesjonærene er fullt ut ansvarlig ovenfor myndighetene for den praktiske og økonomiske gjennomføringen av bestemmelser eller pålegg gitt i henhold til denne konsesjonen. Dette gjelder selv om myndighetene retter seg til en av konsesjonærene.

Hvordan utgifter i forbindelse med oppfølging av vilkårene skal fordeles, vil være en intern sak mellom KO, TK og GLB.

2.3.12 Kommentarer til konsesjonsvilkårene for GLB i henhold til vassdragsreguleringsloven for overføringer til Breiddalsvatnet og Rauddalsvatnet

Forslagene til konsesjonsvilkår er basert på standard konsesjonsvilkår.

Til de enkelte postene i de foreslåtte vilkårene vil NVE bemerke:

Konsesjonstid, post 1

GLB oppfyller vilkårene i vassdragsreguleringslovens § 10 nr 2 ved at mer enn 2/3 av brukerne er offentlig eide kraftverk.

Det foreslås at konsesjon gis på ubegrenset tid med adgang til å foreta alminnelig revisjon etter 30 år.

Konsesjonsavgifter og næringsfond, post 2

Økningen i bestemmende års regulert vannføring i Glitra og Øyberget kraftverker vil bli henholdsvis 14,70 og 15,55 m3/s basert på dagens reguleringer i Breiddalsvatnet og Rauddalsvatnet, samt omsøkte overføringer og søknadens forslag om minstevannføringer.

På grunnlag av dagens reguleringer og omsøkte nye overføringer vil de totale kraftøkningene i henholdsvis Glitra og Øyberget kraftverker bli på ca 63 000 og 31 000 nat.hk. Den økningen i bestemmende års regulert vannføring som overføringene utgjør i Glitra og Øyberget kraftverker er beregnet til henholdsvis 3,20 og 2,74 m3/s basert på søknadens forslag om overføringer og minstevannføringer. Dette vil gi en kraftøkning på ca 13 800 nat.hk i Glitra kraftverk og ca 5500 i Øyberget kraftverk. Ved beregningen er det forutsatt at Glitra kraftverk benyttes som hovedtappeobjekt. Det vil bli en kraftøkning i kraftverkene nedover i vassdraget på ca 9 000 nat.hk.

Med NVEs forslag om å ta ut Blankåe og Måsågrove, samt å øke minstevannføringene vil kraftøkningen bli noe mindre enn antydet. Vi tar forbehold om endringer ved en mer nøyaktig beregning etter at konsesjon eventuelt er gitt.

Avgiftssatsene for reguleringskonsesjonen av 20.08.1948 er etter siste justering i 1993 for kommuner og staten henholdsvis kr. 32,09 og 6,27 pr nat.hk. Den økningen som 1948-konsesjonens reguleringer utgjør i Glitra og Øyberget kraftverker, vil bli beregnet etter ovennevnte satser.

Skjåk kommune har krevd avgifter etter maksimalsats. Etter en sammenligning finner NVE at avgiftssatser fastsatt i senere tid stort sett ligger på kr. 18,- til kr. 21,- pr nat.hk. NVE legger vekt på at utbyggingen er rimelig, og med relativt moderate virkninger, og foreslår avgiftssatser på kr. 21,- pr nat.hk. til kommuner og kr. 6,- pr nat.hk. til staten.

Skjåk kommune har krevd kompensasjon for skattetap som følge av nye skatteregler for kraftselskaper. Etter kommunens beregninger tilsvarer skattetapet 150 mill.kr., og kommunens krav i denne forbindelse er at det avsettes et fond på 63 mill.kr. Et slikt fond er det ikke hjemmel for i vassdragsreguleringsloven. Vi ser ikke grunn til å gå nærmere inn på kravet.

Skjåk kommune har krevd et næringsfond på kr 25.000.000,-.

Skjåk bonde og småbrukarlag mener at det må opprettes næringsfond (jordbruksfond) som kan sikre jordbruket i Skjåk på dagens nivå.

Laget påpeker at det er særlig viktig å sikre fortsatt drift av gårdsbruk ved eierskifte.

I vassdragsreguleringsloven § 12 nr 17 er det hjemmel for visse fondsavsetninger, bl.a. næringsfond. Det har festet seg en praksis med næringsfond i tillegg til konkrete tiltak. Næringsfond avsettes som andel til det berørte distrikt av verdiskapningen ved regulering/overføring, og størrelsen vurderes også ut fra andre kriterier. Forhold som at det er en del hyttebebyggelse i berørte områder og at turistnæringen kan bli skadelidende, vektlegges av NVE i forbindelse med forslag om tildeling av næringsfond. Videre vil NVE også legge noe vekt på at både jord- og skogbruk i en viss grad kan bli skadelidende ved utbyggingen. I NVEs vurdering er det også lagt vekt på at friluftslivet kan bli noe berørt i forbindelse med utbyggingen. Variasjon i driften av kraftverkene kan medføre noen endringer i vannføringen nedstrøms Øyberget kraftverk. Nedenfor Ottavatnet vil det bli ubetydelig endringer i vannføringen.

NVE vil foreslå tildeling av næringsfond til berørte kommuner med kr. 15.000.000,- til Skjåk og kr. 500.000,- til Lom.

Konsesjonærens ansvar ved anlegg, drift mv, post 6

DN mener at ved anleggsdrift ved Heggebottvatnet må eventuelle submorene sedimenter undersøkes av vitenskapelig ekspertise. I KU er det også gjort oppmerksom på at i forbindelse med anleggsdrift i/ved Heggebottvatnet vil mulighetene for å avdekke submorene sedimenter være til stede og at disse bør undersøkes vitenskapelig av kvartærgeologisk ekspertise. NVE er enig i dette, og forutsetter at det blir vurdert i medhold av vilkåret.

Standardvilkår foreslås.

Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn mv., post 7

Det er en del synspunkter på adkomsten til tverrslag og inntak ved Tora. Setereierne på Billingen ønsker at eksisterende veg benyttes og forlenges til tverrslag og inntak. Søker har foreslått at vegen legges gjennom skogen ca 1 km vest for Billingen. Ved søkers forslag vil setrene ikke bli berørt av anleggstrafikken.

NVE har vurdert spørsmålet om veg eller ikke til Tordalen. En veg inn til Tordalen vil bli et nytt synlig element i landskapet. NVEs erfaringer med å fjerne slike veger etter at anleggstiden er over er forholdsvis dårlige. Ut fra naturvernhensyn er det ikke ønskelig med en permanent veg til dette inntaket. Området er sårbart og det vil ta lang tid å etablere vegetasjon på en slik veg som sannsynligvis vil bli brukt både av fotturister og hesteekvipasjer. NVE er klar over at vegløs bygging av tverrslag og inntak kan medføre en del ulemper og ekstra kostnader.

På grunn av det spesielle området ved Billingensetrene og adkomsten til Tordalen mener NVE at anleggsvirksomheten og inngrepene i dette området må begrenses. Det vises også til Stortingsbehandlingen av melding om Verneplan IV om verneverdiene knyttet til området i nedre Tora. NVE vil frarå at det bygges veg til Tordalen. Dersom det er teknisk og økonomisk forsvarlig, kan NVE pålegge utbygger å velge en drivemetode for tunnelen som innebærer at en større del av nordoverføringen drives fra Heimdalen. Det vil også redusere behovet for tipp ved Tora.

Alle tippene med unntak av tippen ved Tora ligger under tregrensen. Tippene er foreslått plassert i fordypninger eller flate partier i skogsområder.

Det har kommet innvendinger spesielt imot tippen syd for Heimdalsvatnet, tippen ved Tora og den store tippen ved Glitra. Argumentene er synlighet og trekkområder for hjortevilt. En alternativ plassering vil bare i begrenset grad kunne redusere effekten overfor disse innvendingene. Men både av hensyn til naturmiljøet og nærheten til Reinheimen nasjonalpark vil det være en fordel om tippen ved Tora kan unngås eller reduseres mest mulig.

En landskapsmessig tilfredsstillende utforming av tippene vil bidra til å begrense de negative virkningene.

Det er fremmet ønske om at enkelte av tippene skulle kunne disponeres som massetak. Det vil i så fall ta lengre tid før tippområdene kan istandsettes. Eventuelt bør det legges til rette for masseuttak fra den tippen ved Glitra som vil bli liggende nærmest slamdeponiet og avfallsplassen. Det bør kun stilles en tipp til disposisjon om gangen. Plan og avtale om masseuttak må godkjennes av NVE. De øvrige tippene bør tilpasses landskapet og tilsåes så snart som mulig etter at anleggsperioden er over, slik at de kan etableres som nye elementer i landskapet raskest mulig.

De krav som Skjåk kommune, DN, m.fl. har stilt vedrørende planer for anleggsveger, steintipper, masseuttak mv vil bli vurdert ved NVEs godkjennelse av de detaljerte planene.

Ved utforming av bekkeinntakene og spesielt inntakene i Tora og Måråe, mener NVE at det må tenkes nytt og legges betydelig vekt på hensynet til utforming og estetisk gode løsninger.

NVE vil i forbindelse med godkjenning av planene legge stor vekt på at inngrepene som følge av utbyggingen gjøres så skånsomt som mulig, og at de får en god landskapsmessig tilpassing ved planlegging og utførelse.

Det er fra flere hold bedt om at anleggsområdene må sikres på en forsvarlig måte slik at det ikke oppstår fare for folk eller beitedyr. NVE mener at konsesjonæren kan pålegges å bekoste spesielle sikringstiltak.

Naturforvaltning, post 8

DN har foreslått vilkår om naturforvaltning.

DNs forslag i post I er ivaretatt gjennom NVEs forslag til post 6 ovenfor. Videre antas forslaget i post IV b, å være ivaretatt under post 8 IV og post 16.

Skjåk kommune har krevd maksimalt fiskefond og plan for fiskekultiveringstiltak.

DN har foreslått at det innbetales årlige beløp til hver av kommunene Skjåk, Lom og Vågå med henholdsvis kr. 80.000,-, 60.000,- og 60.000,- til opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv.

Søker mener at slike fond er uheldige. Jakt og fiske administreres av allmenninger og i Skjåk er det en privat allmenning som eventuelt kan kreve tiltak og/eller erstatninger for eventuelle skader. Videre mener søker at beløpene er betydelige i forhold til inngrepenes virkninger og at kommunen får kompensasjon for eventuelle skader gjennom konsesjonsavgiftene.

Vassdragsreguleringslovens § 12 nr 8 gir hjemmel for at konsesjonæren kan pålegges å yte tilskudd til fremme av fiske i kommunen, enten ved avsetning til et fond eller ved årlige betalinger.

NVE støtter DNs forslag om tilskudd til opphjelp av fisk/vilt i Skjåk kommune, men har redusert fondets størrelse, da hensynet til friluftsliv i en viss grad er ivaretatt gjennom næringsfondet, jf kommentarene til post 2. NVE foreslår en årlig innbetaling til Skjåk kommune på kr. 40.000,- til opphjelp av fisk/vilt.

NVE antar at fiske- og viltinteressene i Lom og Vågå kommuner blir lite berørt av de nye vassdragsoverføringene som i sin helhet ligger i Skjåk kommune. Eventuelle virkninger i Otta nedenfor Skjåk kommunegrense antas å være såvidt små at de vil ha marginal betydning for fisk i Ottavatn og Vågåvatn. På denne bakgrunn finner NVE ikke å kunne gå inn for innbetalinger til opphjelp av fisk/vilt i Lom og Vågå kommuner. Vassdragslovgivningen har imidlertid ikke hjemmel for å gi tilskudd til opphjelp av fisk/vilt til kommuner som blir berørt av kraftledningene.

DN mener at det er behov for undersøkelser og botaniske registreringer i Tora og Føysa på grunn av vassdragenes referanseverdi.

I forbindelse med prosjektets plassering i SP kat. I, sies det i St.meld. nr 60 (1991-92) under omtalen av videreføringsprosjekt i Øvre Otta at Tora ansees å ha meget høy verneverdi for naturverninteressene som en del av et større uberørt naturområde med høy referanse- og typeverdi for fjellregionen.

Når det gjelder det nevnte vassdrags referanseverdi, vil NVE vise til at flere andre sidevassdrag til Otta er vernet blant annet på grunn av store naturfaglige verdier og spesielle botaniske forekomster. Øvre del av Tora og de øvrige vernede vassdragene i området bør kunne utgjøre et tilstrekkelig referansegrunnlag for eventuell videre dokumentasjon av botanikken i området. For øvrig vises det til KU, og SP om Ottavassdraget, kap. 1. Naturgrunnlag og samfunn, avsnitt 1.1.4 om vegetasjon i Tordalen.

På bakgrunn av det foreliggende utredningsmaterialet, ser det ikke ut til at verken sjeldne eller truede arter er spesielt utsatt.

NVE mener at det ikke er grunnlag for å pålegge undersøkelser utover det som kan pålegges i medhold av de foreslåtte vilkårene.

Det foreslåtte naturforvaltningsvilkåret er omfattende og det presiseres at DN må vurdere eventuelle pålegg nøye med hensyn til kost/nytte, og at påleggene skal ha direkte sammenheng med overføringene, og bygging og drift av kraftverkene.

Fornminner, post 9

NVE viser til Kulturminneloven og har tatt med det vanlige vilkåret som er utformet på bakgrunn av nevnte lov.

Forurensning, post 10

Berørte deler av Otta har en vannkvalitet som er følsom for påvirkning av forurensning. Med den bosetting og aktivitet utbyggingsområdet har i dag, skulle det ikke være behov for spesielle tiltak mot forurensning. Resipientkapasiteten ansees som tilstrekkelig også om det skjer en liten økning i menneskelig aktivitet i området.

Det er tidligere forutsatt at de eventuelle virkninger en utbygging kan få for forurensningssituasjonen i Lågen og Mjøsa, må bli vurdert under konsesjonsbehandlingen.

Endringen i vannføring nedenfor Øyberget kraftverk vil bli relativt liten. Ved vannmerke Lalm i nedre del av Otta, vil vannføring bli redusert med 5 - 6 % i juni/juli og ved vannmerke Losna ovenfor Mjøsa vil reduksjonen bli 2 - 3 % i samme tidsrom. Senere på sommeren og høsten vil vannføringen bli høyere enn i dag. Dette indikerer at forurensningssituasjonen i Lågen og Mjøsa vil bli minimalt endret med den omsøkte planen.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har foreslått vilkår, jf høringsuttalelsen som er gjengitt foran i innstillingen.

NVE har følgende kommentarer til fylkesmannens miljøvernavdelings forslag om forurensningsvilkår:

  • NVE mener at det ikke er grunnlag for å kreve bedre utredning av reduserte alternativer, da de foreliggende utredninger etter NVEs vurdering gir et tilfredstillende grunnlag for å vurdere ulike reduserte alternativer.

  • NVE mener at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser av vannkvalitet mv, og har på grunnlag av foreliggende opplysninger foreslått minstevannføringer.

  • Ut fra de foreliggende opplysninger synes vannføringsendringen i Vågåvatnet å bli ubetydelig. Det må derfor vurderes nøye om det er behov for en begrenset undersøkelse av kjemisk vannkvalitet og biologiske forhold i Vågåvatnet.

  • En eventuell kartlegging av dagens vannforsyningssituasjon utover det som fremgår av foreliggende fagrapporter synes å være Skjåk kommunes ansvar. Oppfølgingsundersøkelse for å avklare eventuelle virkninger av utbyggingen i forhold til vannforsyningen i Skjåk, kan eventuelt gjennomføres med hjemmel i vilkår post 17.

Skjåk kommune har krevd at fremtidige vannforsynings- og avløpsforhold sikres.

NVE mener at det ikke er grunnlag for å pålegge konsesjonæren å innfri et slikt fremtidig krav, men eventuelle skader som følge av utbyggingen vil være konsesjonærens ansvar.

NVE foreslår at vanlig forurensningsvilkår benyttes.

Eventuelle oppfølgingsundersøkelser kan som nevnt ovenfor, gjennomføres i medhold av de foreslåtte vilkårene.

Skjåk kommune har også tatt opp at anleggsområdet må sikres for å unngå forurensning.

NVE forutsetter at konsesjonæren må unngå forurensninger også under anleggstiden.

Ferdsel, post 11

DN m. fl. mener at anleggsvegene bør stenges for alminnelig ferdsel etter at anleggsarbeidene er avsluttet.

Dersom fremkommeligheten på turstier ødelegges eller vanskeliggjøres som følge av anleggsarbeid eller bekkeinntak, må konsesjonæren bekoste kompensasjonstiltak etter nærmere anvisning av NVE.

Vilkåret er utformet på vanlig måte i samsvar med vassdragsreguleringslovens § 12 pkt 6.

Terskler, post 12

Skjåk kommune mener at det må utarbeides terskelplan.

DN mener at det må bygges terskler flere steder i hovedelva, i innløps- og utløpselvene til de enkelte innsjøene samt i sidevassdraget Vulu.

Fra adv. Rohr Torp er det på vegne av Dønfoss Campings eier påpekt at et avbøtende tiltak kan være terskeldammer over og under fossen.

Krav om terskler er fremsatt av flere.

NVE foreslår det vanlige terskelvilkåret og viser til at krav vedrørende terskler vil bli vurdert senere i medhold av dette vilkåret.

I forbindelse med vannstandsvariasjonene i Heggebottvatnet må erosjonsforholdene overvåkes og eventuelle tiltak for å redusere eller sikre mot slik fare eller skade kan pålegges konsesjonæren.

Manøvreringsreglement mv, post 14

Om spesifikke bestemmelser i manøvreringsreglementet vises det til etterfølgende pkt 14.

Vilkåret er formet som vanlig i samsvar med vregl § 12 nr 12.

Hydrologiske observasjoner, kart mv., post 15

I tillegg til øvrige hydrologiske observasjoner kan det blant annet være nødvendig med undersøkelser vedrørende erosjon og massetransport.

Standardvilkår foreslås.

Merking av usikker is, post 16

NVE slutter seg til forslag fra DN om merking av områder med usikker is på bekkeinntak og inntaksmagasiner. Dersom det er fare for at mennesker og dyr kan gå gjennom isen som følge av overføringer/reguleringer, må områdene sikres slik at dette ikke kan skje. NVE vil gi nærmere anvisning om merking eller sikring.

Etterundersøkelser, post 17

Se kommentar under post 10. Vilkåret har den vanlige utformingen.

Kontroll med overholdelse av vilkårene, post 21

Vilkåret har den vanlige utformingen, men tvangsmulkten i siste ledd for overtredelse av konsesjonsbestemmelsene er foreslått satt til inntil kr. 100 000,- pr dag eller inntil kr 500 000,- for hver overtredelse. Nivået er hevet betydelig slik at bestemmelsen tilpasses dagens økonomiske situasjon, og at den har en preventiv virkning.

NVE finner ikke at det er nødvendig med merknader til de øvrige postene, da disse er utformet i henhold til standardvilkårene.

2.3.13 Kommentarer til konsesjonsvilkårene for KO og TK i henhold til vassdragsloven for bygging og drift av Glitra og Øyberget kraftverker

Forslagene til konsesjonsvilkår er basert på standard konsesjonsvilkår.

Alle kraftverk med en midlere årsproduksjon på over 40 GWh skal behandles etter vassdragsreguleringslovens saksbehandlingsregler, og det stilles vilkår som for reguleringskonsesjoner, jf vassdragslovens § 106, pkt 4.

Nedenfor er det kun gitt kommentarer til poster som er vesentlig forskjellige fra postene i vilkårene for reguleringskonsesjonen.

Naturforvaltning, post 6

Pålegg om innbetaling av et årlig beløp til opphjelp av fisk/vilt er kun tatt med under vilkårene til reguleringskonsesjonen. For øvrig er vilkårene i det vesentligste like, og det forutsettes at krav om pålegg i medhold av vilkårene samordnes.

2.3.14 Manøvreringsreglementet

2.3.14.1 Krav om minstevannføringer

I mange av uttalelsene er det fremsatt krav om minstevannføringer fra overførte bekker/elver. Dette begrunnes bl.a. med opplevelsesverdien av området, hensynet til frilufts- og reiselivsinteressene. Det er også noe fisk i flere av bekkene/elvene som søkes tatt inn på tunnelene. Flere mener at minstevannføringene bør tilsvare minst alminnelig lavvannføring.

Utbyggingsområdet ligger høyt og er av de nedbørfattigste i landet, og i tillegg er vintrene strenge i dette området. Søker har ved beregning av kraftøkningen anslått alminnelig lavvannføring til 6 %, mens det vanlige ellers i landet er mellom 5 og 15 %. Vannføringskurvene indikerer at alminnelig lavvannføring i enkelte av sidevassdragene kan være lavere enn

6 %. Pålegg om minstevannføring om vinteren kan for noen bekker/elver føre til at det meste eller alt vannet i perioder fryser til is. I vurderingen av minstevannføringer har NVE lagt vekt på å konsentrere minstevannføringene til enkelte elver slik at man kan få best mulig nytte av disse.

I dag er det pålagt minstevannføringer fra Breiddalsvatn og Rauddalsvatn med henholdsvis 0,3 og 0,35 m3/s hele året.

Søknaden inneholder følgende forslag om minstevannføringer:

Periode15.06- 30.06 m301.07- 14.08 m315.08- 30.09 m3 /s01.10- 14.06 m3 /s
Fra Breiddalsvatnet1,502,501,500,50
Fra inntaket i Tora0,250,50,250,25
Fra Heggebottvatnet1,001,001,000,25
Fra Rauddalsvatnet0,350,350,350,35

Skjåk kommune og DN har kommet med konkrete forslag til minstevannføringer.

Skjåk kommune har foreslått følgende minstevannføringer:

Sted15.06- 30.06 m3 /s01.07- 14.08 m3 /s15.08- 30.09 m3 /s01.10- 14.06 m3 /sSum slipping M.m3 /årTilsvarer prod.pot GWh
Fra Breiddalsv.0.500.500.500.5015.89.5
Fra inntak Måråe1.002.001.000.0013.17.9
Måsågrove sløyfes1.200.850.400.2011.06.6
Fra Vulu0.100.100.100.000.90.5
Fra inntak Tora0.150.150.150.052.11.2
Fra inntak Føysa0.350.350.350.003.21.9
Blankåe sløyfes0.200.150.070.031.91.1
Fra inntak Glitra0.050.050.050.000.50.3
Fra Rauddalsv.0.350.350.350.3511.06.6
Sum reduksjon Glitra kraftverk3.904.502.971.1359.935.9
Fra Heggebottv.1.001.001.000.2514.84.4
Sum prod. pot.40.3

Skjåk kommunes forslag til vannslipping fra Breiddalsvatnet og Måråe tilsvarer samlet søkers forslag om vannslipping fra Breiddalsvatnet når det gjelder vannmengde. Blankåe og Måsågrove foreslås tatt ut av planen. Videre har Skjåk kommune prioritert Føysa med et vannslipp på 0,35 m3/s i sommertiden og 0 m3/s på vinteren i forhold til Tora med 0,15 m3/s om sommeren og 0,05 m3/s om vinteren. I Glitra har kommunen foreslått 50 l/s om sommeren og 0 om vinteren. Vannslipping fra Rauddalsvatnet og Heggebottvatnet er likt i søkers og kommunens forslag.

Søker har i sin kommentar uttalt at de i det vesentlige er enig i kommunens forslag.

DN mener at søkers forslag til minstevannføringer er satt for lavt, og har foreslått følgende minstevannføringer med prøveperioder:

For Otta v/utløp Breiddalsvatn og v/utløp Heggebottvatn foreslås prøveperioden til 2 * 3 år, hvor minstevannføringen de første 3 år angis etter de laveste verdier og de siste 3 år etter de høyeste.

StedNedbørfelt km215.06-30.06 m3 /s01.07-14.08 m3 /s15.08-30.09 m3 /s01.10-14.06 m3 /s
Fra Breiddalsvatn:127,5
1) DNs minste forslag:1.502.502.500.50
2) DNs største forslag5.006.006.002.00
Søkers forslag:1.502.501.500.50
Fra inntak Tora:157,5
DNs forslag:1.002.002.000.50
Søkers forslag:0.250.500.250.25
Fra inntak Føysa:89,5
DNs forslag:0.501.001.000.20
Søkers forslag:0000
Fra Heggebottvatn:257,75
1) DNs minste forslag:1.001.001.000.50
2) DNs største forslag:3.003.003.000.50
Søkers forslag:1.001.001.000.25

DNs laveste forslag om minstevannføringer fra Breiddalsvatn og Heggebottvatn samsvarer stort sett med søkers og Skjåk kommunes forslag, men er periodevis noe høyere. DNs forslag til minstevannføring i Tora er til dels flerdoblet i forhold til søkers og kommunens forslag. DNs forslag til minstevannføring i Føysa er også til dels flerdoblet i forhold til kommunens forslag. Søker har ikke foreslått minstevannføring i Føysa.

Søker mener at det ikke er behov for prøveperiode slik DN foreslår, og at DNs høyeste forslag om minstevannføring fra Breiddalsvatnet ligger langt over all rimelighet. Generelt mener søker at det ikke er riktig å slippe mer enn alminnelig lavvannføring. Det er etter søkers mening viktig at minstevannføringer sees i sammenheng med restvannføringer og andre avbøtende tiltak som f. eks. terskler mv.

2.3.14.2 Restvannføringer

Feltmiddelvannf. m3 /sek
Restfelt (ekskl. minstevannf.) før samløpet med Tora1,7
Grotlibekken0,5
Restvannføring ved Pollfoss (ekskl. minstevannf.)2,0
Otta v/utløpet av Øyberget kr.v. Ostri og Tundra16,0

I tillegg kommer tilskudd når vannføringene ved inntakene er større enn kraftverkenes/inntakenes slukevne, og eventuelt overløp fra magasinene.

I et «vått» år vil det være overløp fra Breiddalsvatnet fra midten av juni til begynnelsen av august, i «midlere» år vil det være overløp i midten av juli, mens det i tørre år ikke vil være overløp fra dammen.

Fra Tora, Føysa og Måråe vil det være overløp fra bekkeinntakene i midlere og våte år i midten av juni, samt noe overløp senere på sommeren.

I Dønfossen vil Ostre/Tundre bidra med en middelvannføring på ca 16 m3/s tilsvarende omlag 1/3 av dagens middelvannføring i fossen.

Flomtap er av søker simulert for en 30-års periode, og beregnet midlere årlig flomtap vil gi følgende vannmengder;

Rauddalsvatnet:4,45 mill. m3 /år
Glitra:0,01 «
Måråe:0,76 «
Breiddalsvatnet30,92 «
Måsågrove0,03 «
Vulu:0,03 «
Tora:9,89 «
Føysa:0,84 «
Heggebottvatnet:39,59 «

Vannmengde og varighet for flomtapene (overløpene) vil variere fra år til år, men dersom man eksempelvis fordeler overløpet fra Breiddalsvatnet over 5 uker vil 30,92 mill. m3/år gi 10 m3/s, og for Tora fordelt over 3 - 4 uker vil 9,89 mill. m3/år gi 4 - 5 m3/s.

2.3.14.3 Bekke-/elveinntak

Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av de enkelte inntakene med tilhørende elvestrekning og en vurdering av behov for pålegg om minstevannføringer forbi inntaksstedene.

2.3.14.3.1 Føysa og Tora

Fra de foreslåtte inntakene renner Føysa og Tora ned mot samløpet i to trange juv. Etter samløpet får elva et mer åpent preg.

Det går stier langs begge elvene inn til de høyereliggende fjellområdene. Elvene har større betydning som landskapselement enn for fiskeinteressene som ansees å være ubetydelige. Minstevannføring ansees derfor å være tilstrekkelig i sommermånedene. I landskapssammenheng er det liten forskjell mellom dem, men Føysa er mer synlig både fra riksvegen og Billingen seter. Ut fra en vurdering av synlighet og opplevelseverdien av området prioriterer NVE en høy sommervannføring i Føysa. For å unngå helt tørt elveleie og kulper med stagnerende vann, mener NVE at det også bør være noe sommervannføring i Tora. NVE foreslår at minstevannføringene i perioden fra 15 juni til 14 september settes til 0,3 m3/s i Tora og 3,0 m3/s i Føysa.

2.3.14.3.2 Vulu

Vulus elvestrekning nedstrøms inntaket er synlig fra riksvegen. Elvefaret er bredt og åpent nærmest i hele sin lengde fra inntaket til samløpet med Otta. Elva er trolig den viktigste gyteelven for ørret i Vuluvatn og det er en bra bestand av småfallen ørret i kulpene og på de flatere partier. Legges fiskefaglige forhold til grunn for fastsettelse av minstevannføring, må denne slippes hele året. Tilstrekkelig volum av vannføringen er vanskelig å anslå, men kombinert med aktuelle biotopjustrende tiltak vil trolig 0,15 m3/s gjennom året være akseptabelt for å opprettholde en begrenset fiskeproduksjon.

Aksepterer man at Vulu ikke skal være fiskeproduserende, kan vannføringen om vinteren settes til 0. Skjåk kommune har foreslått 0,1 m3/s i perioden 15 juni til 1 oktober.

NVE legger vekt på elva som gyteelv og foreslår at minstevannføringen settes til 0,15 m3/s hele året.

2.3.14.3.3 Måråe og elva fra Breiddalsvatnet

Måråe og elva fra Breiddalsvatn ligger nær et hyttefelt i ekspansjon. Elva fra Breiddalsvatn går i en sprengt kanal og har liten betydning som gyte- og oppvekstområde for fisk. Det er pekt på at Måråe har en del fiskeplasser til tross for transport av breslam. Elva benyttes som gyteelv for fisk fra Grotlivatn. For å ivareta hensynet til fisk, mener NVE at det vil være riktig å slippe minstevannføring fra Måråe hele året. Dette vil også gi et vesentlig tilskudd til vannføringen i Otta på hele strekningen fra Grotli til Heggebottvatnet.

Av hensyn til både turisttrafikken langs gamle Strynefjellsvegen, hyttebeboerne og reiselivsbedriftene i området, vil NVE foreslå at minstevannføringen fra Måråe settes relativt høgt om sommeren. NVE foreslår at det slippes 4,0 m3/s i perioden fra 15 juni - 14 september og 0,2 m3/s resten av året. På grunn av at Måråe er gyteelv for fisk i Grotlivatnet og for å opprettholde Måråe som fiskeelv har NVE foreslått noe vintervannføring fra inntaket i Måråe. Det kan vinterstid bli lite vannføring i Måråe og derfor har NVE foreslått at det kompenseres ved at det slippes noe mer vann fra Breiddalsvatnet om vinteren.

NVE mener at det bør slippes en viss minstevannføring fra Breiddalsvatnet også om sommeren bl.a. for å unngå kulper med stagnerende vann. Fra Breiddalsvatnet foreslår NVE at det slippes 0,1 m3/s om sommeren og 0,3 m3/s om vinteren.

2.3.14.3.4 Åfotgrove

Åfotgrove er den minste omsøkte elva på strekningen fra Breiddalsvatnet til Glitra. Det er ikke fremsatt noe spesifisert krav om minstevannføring i denne bekken. Åfotgrove foreslås tatt inn på tunnelen uten slipp av minstevannføring.

2.3.14.3.5 Glitra

Glitra danner sammen med Blankåe felles løp inn i Pollvatn. De beste og mest brukte fiskeplassene ligger nedenfor samløpet mellom de to elvene. Ovenfor samløpet med Blankåe har Glitra preg av å være en rasktflytende elv. Det hevdes at Glitra på denne strekningen har en fiskbar ørretbestand. Elvas fall tilsier at en vesentlig del av fisken i området grensende til Bottensetrene trolig blir rekruttert av fisk fra ovenforliggende strekninger.

Glitra var trolig en av de viktigste grunnene til etableringen og plasseringen av Bottensetrene fra gammel tid. Elva har et svært forgrenet løp som ga muligheter for vanning over relativt store områder med liten innsats. Området fremstår også i dag som en grønn oase i en karrig furuskog. Istandsetting av eldre bygninger og nyhugget tidligere beitemark viser at eierne ønsker å ivareta kulturen rundt setrene for fremtiden. Vannet som element i kulturlandskapet står sentralt for Bottensetrene.

NVE vil anbefale at Glitra renner tilnærmet urørt fra 15 juni til 14 september. Med det menes at flomvannet kan tas inn og at elva får en tilsigsavhengig sommervannføring på 1 m3/s. I perioden 15 september til 14 juni anbefales 0,15 m3/s som minstevannføring.

2.3.14.3.6 Framruste

I Framruste fra Rauddalsvatnet er minstevannføringen i dag 0,35 m3/s og denne anbefales opprettholdt.

2.3.14.4 Inntaksmagasin i Heggebottvatnet

Det er forskjellige synspunkter på minstevannføring fra Heggebottvatnet. På den angjeldende strekning går Otta i et dypt juv med Høgfossen som den største attraksjon. Området har minimal betydning for fisk. DN har foreslått en maksimums og en minimums vannføring med prøveperioder for høyeste og laveste alternativ.

NVE foreslår følgende tilsigsavhengige minstevannføring fra Heggebottvatnet; 2,0 m3/s i tiden fra 15 juni til 14 september og 0,25 m3/s resten av året.

NVE anbefaler at Heggebottvatnet demmes opp 4 m til kote 576 som omsøkt, men at vannstandsvariasjonen begrenses til inntil 1 meter. NVE mener at dette vil redusere erosjonsfaren i magasinet, og begrense mulighetene for stranding av fisk og bunndyr. Videre mener NVE at de estetiske forholdene vil bli bedre ivaretatt ved en redusert vannstandsvariasjon.

2.3.14.5 NVEs forslag til minstevannføringer oppsummert:

Det skal slippes følgende vannmengder fra:

Periode15.06. - 14.09. m3 /s15.09. - 14.06. m3/s
Breiddalsvatnet0,100,30
Rauddalsvatnet0,350,35

For øvrig skal det slippes følgende tilsigsavhengige vannmengder fra:

Periode15.06. - 14.09. m3 /s15.09. - 14.06. m3/s
Føysa3,000
Tora0,300
Vulu0,150,15
Måråe4,000,20
Glitra1,000,15
Heggebottvatn2,000,25

NVE foreslår at Glitra beholder tilnærmet normal sommervannføring. På bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering ut fra vannmerkene Fredriksvatn og Tora er vannføringen satt til 1,0 m3/s i perioden 15.06.-15.09.

Ved valg av tidsperiode for sommervannføring har NVE vurdert det hydrologiske grunnlaget. De foreslåtte minstevannføringene fra elveinntakene er tilsigsavhengige. I perioder særlig på slutten av sommeren kan det bli mindre vannføring forbi inntakene enn minstevannføringskravet fordi tilsiget er for lite. For å unngå uheldige konsekvenser for fisk/rogn har NVE lagt vekt på at vintervannføringsperioden starter før gyteperioden for fisk starter. Dette vil redusere faren for innefrysing og tørrlegging av gytegroper.

Etter en vurdering av overløp/restvannføringer fra Breiddalsvatn, Tora, Føysa og Måråi, mener NVE at dette sammen med de foreslåtte minstevannføringer, vil gi relativt brukbare forhold både estetisk, for fisk/fiske og de fleste andre forhold som er påpekt i høringsuttalelsene.

DN foreslår prøveperioder for minstevannføringer.

På bakgrunn av foreliggende opplysninger i saken og med forslag om å utelate Blankåe og Måsågrove, samt NVEs forslag om minstevannføringer, mener NVE at det ikke vil være behov for prøveperioder for minstevannføringene.

Etter at en prøveperiode er avsluttet har det ofte vist seg forsatt å være vanskelig å få fastsatt minstevannføringer vesentlig på grunn av ulike oppfatninger om prioritering av brukerinteressene. På bakgrunn av de foreslåtte vannføringer og de erfaringer NVE har med prøveperioder frarådes dette.

2.3.14.6 Kraftproduksjon:

Dagens pålagte minstevannføringer fra Breiddalsvatnet 0,3 m3/sek og fra Rauddalsvatnet 0,35 m3/sek, ville kunne gitt en kraftproduksjon i Glitra og Øyberget kraftverker på ca. 14 GWh/år.

Søkers forslag innebærer en ytterligere reduksjon i produksjonen på ca 20 GWh/år, dvs totalt 34 GWh/år hvorav ca 16 GWh i vinterproduksjon.

Skjåk kommunes forslag representerer en potensiell reduksjon i produksjonen på 40,3 GWh/år.

DNs forslag representerer en ytterligere produksjonsreduksjon i forhold til søkers forslag på henholdsvis ca 25 og 70 GWh/år med laveste og høyeste minstevannføringsforslag, dvs ca 59/104 GWh/år.

NVEs forslag om minstevannføringer vil gi en ytterligere produksjonsreduksjon i forhold til søkers forslag på inntil ca 47 GWh/år. NVEs forslag om å ta ut Blankåe og Måsågrove fra planen fører til en ytterligere produksjonsreduksjon på 9,7 GWh/år, dvs totalt ca 91 GWh/år.

Både på grunn av at de fleste minstevannføringer er tilsigsavhengige og at det periodevis vil være en del flomvann som fører til overløp fra magasiner og bekkeinntak, vil de beregnede anslagene for produksjonsreduksjon de fleste år bli mindre enn antydet ovenfor.

2.3.14.7 Isforholdene

Sel kommune m fl er opptatt av at isforholdene i Nedre Otta og Otta sentrum ikke må forverres.

På grunnlag av søknaden/KU forventes det ikke endringer i isforholdene.

Ved kjøring av kraftverkene vinterstid må konsesjonæren overvåke isforholdene nøye, og det må tas spesielt hensyn til isforholdene i Nedre Otta. Det forutsettes at driften tilpasses forholdene til enhver tid.

2.3.15 Øvrige merknader

Skjåk kommune mener at anleggstiden må utvides med 1 år. Dette er et forhold som NVE mener at kommunen må ta opp direkte med konsesjonæren.

Videre har Skjåk kommune stilt forskjellige krav som det ikke er hjemmel for i vassdragsreguleringsloven eller som kommer inn under eventuelle erstatninger og skjønnsavgjørelser. En del forhold er det inngått en intensjonsavtale om.

NOF avd. Oppland m.fl. mener at av hensyn til urskognære områder og den store forekomster av nasjonalt og internasjonalt truede plantearter (sopp og lav) f.eks. ulvelav, bør både Glitra og Blankåe tas ut av utbyggingsplanen.

Under befaringen i august 1996 ble ulvelavforekomster påvist i området ved Bottensetrene. Ulvelav vokser på gamle tørre gjerdestolper og tørrfuru. Forekomster av ulvelav finnes også i relativt lang avstand fra bekker og elver.

Det synes som om ulvelav ikke vil bli berørt av en utbygging, og det samme ser også ut til å gjelde for gammel barskog i området Billingen - Botn.

NVE har imidlertid anbefalt at Blankåe tas ut av planen. Videre har NVE anbefalt minstevannføring i Glitra hele året, med tilnærmet vanlig vannføring i sommertiden.

Vårdalen grunneierlag gjør oppmerksom på at de av lagets medlemmer som utøver sin bruksrett i allmenningen, benytter isveg over Vågåvatnet fra Nordre Odde til Sagodden. Dersom eventuell regulering får innvirkning på isforholdene slik at vegen ikke kan benyttes, kreves det reparasjon/erstatning. Flere grunneiere, grunneierorganisasjoner og privatpersoner påpeker særinteresser som f.eks. gjerdeeffekten som flere frykter vil bortfalle etter utbyggingen, sikring av drikkevann og vann til husdyr, vann til settefiskanlegg ved Glitra, reduserte beitemoråder og redusert kvalitet for en del beiteområder, flere krever erstatninger for eventuelle skader, mv.

Vedrørende ovennevnte frykt for bortfall av gjerdeeffekten og sikring av vann til ulike formål, mener NVE at forholdsvis store sommervannføringer vil bidra til å redusere de nevnte uønskede effekter.

Når det gjelder forhold som er tatt opp ovenfor og øvrige privatrettslige forhold som grunneiere m.fl. har tatt opp, må dette tas opp med konsesjonærene eller i forbindelse med skjønnet.

Flere har tatt opp forhold som ikke blir berørt av utbyggingsplanene, f. eks virkninger ved en eventuell fremtidig heving av Rauddalsvatnet, slike forhold er ikke kommentert her.

Krav som er stilt i forbindelse med de omsøkte overføringsledningene vil ikke bli tatt opp her, da konsesjon for overføringsledninger vil bli gitt etter at en eventuell konsesjon for vannkraftutbyggingen er gitt.

Forslag til vilkår og manøvreringsreglement følger vedlagt.

2.3.16 Utkast til vilkår etter vassdragsreguleringsloven for tillatelse for Glommens og Laagens Brukseierforening til å foreta overføringer i Øvre Otta - vassdraget i Skjåk kommune, Oppland fylke

1 (Konsesjonstid)

Konsesjonen gis på ubegrenset tid.

Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjon innen 3 måneder etter at han har fått underretning om de reviderte vilkår, jf vassdragsreguleringslovens § 10, post 3, 1.ledd.

Konsesjonen kan ikke overdras.

De utførte reguleringsanlegg eller andeler i dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse med vannfall i samme vassdrag nedenfor anleggene.

Anleggene må ikke nedlegges uten Olje- og energidepartementets samtykke.

2 (Konsesjonsavgifter og næringsfond)

For den øking av vannkraften som innvinnes ved reguleringen for eiere av vannfall eller bruk i vassdraget skal disse betale følgende årlige avgifter: Til statens konsesjonsavgiftsfond kr 6,- pr nat. hk. Til konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer kr 21,- pr nat.hk.

Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurdering etter tidsintervaller som loven til enhver tid bestemmer.

Økingen av vannkraften skal beregnes på grunnlag av den øking av vannføringen som reguleringen antas å ville medføre utover den vannføring som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av året.

Ved beregningen av økingen forutsettes det at magasinet utnyttes på en sådan måte at vannføringen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvunnet øking av vannkraften avgjøres med bindende virkning av Olje- og energidepartementet.

Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kap.7.

Etter forfall påløper rente som fastsatt i medhold av lov av 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd.

Når konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å innbetale følgende beløp som avsettes til næringsfond for kommunen.

Skjåkkr 15.000.000,-
Lomkr 500.000,-

Konsesjonsavgiftsmidler og næringsfond danner ett og samme fond særskilt for hver kommune som etter nærmere bestemmelse av kommunestyret skal anvendes til fremme av næringslivet i kommunen.

Vedtekter for fondet skal godkjennes av fylkesmannen.

3 (Kontroll med betaling av avgift m.v.)

Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter etter post 2 og kontroll med vannforbruket og avgivelse av kraft, jf post 14 og 19 kan med bindende virkning fastsettes av Olje- og energidepartementet.

4 (Byggefrister m.v.)

Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjonens datum og fullføres innen en ytterligere frist av 5 år. Under særlige omstendigheter kan fristene forlenges av Olje- og energidepartementet. I fristene medregnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller lockout har vært umulig å utnytte.

For hver dag noen av disse fristene oversittes uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, betaler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr 1 000,-.

5 (Erstatning til etterlatte)

Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepartementet pålegges å sikre eventuelle etterlatte en øyeblikkelig erstatning.

6 (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift m.v.)

Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med anleggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av naturforekomster, landskapsområder, fornminner m.v., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene underrettes i god tid på forhånd.

7 (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v.)

Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med dette dekkes av konsesjonæren.

Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE detaljerte planer med nødvendige opplysninger, beregninger og kostnadsoverslag for reguleringsanleggene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand.

Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig.

Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser.

Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post.

Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg eller del av anlegg er satt i drift.

Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de senere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget.

Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til andre uten NVEs samtykke.

NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring av plikter i henhold til denne posten.

8 (Naturforvaltning) I

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN)

  1. å sørge for at forholdene i Øvre Otta-vassdraget er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig,

  2. å kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak,

  3. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdraget opprettholdes og at overføringer utformes slik at tap av fisk reduseres,

  4. å bekoste fiskeribiologiske og ferskvannsøkologiske undersøkelser som grunnlag for kompensasjons- og biotopjusteringstiltak og kontrollere effekten av tiltak,

  5. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes.

II

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av DN

  1. å sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte eller indirekte berøres av reguleringen forringes minst mulig og om nødvendig utføre kompenserende tiltak.

  2. å bekoste zoologiske undersøkelser som grunnlag for kompensasjons- og biotopjusterende tiltak og for å kontrollere effekten av tiltak.

III

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av DN å sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i området som berøres direkte eller indirekte av anleggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak.

IV

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av DN å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som berøres av reguleringen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av reguleringen.

V

Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å innbetale et årlig beløp til Skjåk, kommune på kr 40.000,- til opphjelp av fisk/vilt. Beløpet skal justeres etter de tidsintervaller som loven til enhver tid bestemmer. Beløpet til fisk/vilt skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kommunestyret.

VI

Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i anleggstiden.

VII

Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjonæren.

9 (Fornminner m.v.)

Konsesjonæren skal i god tid på forhånd undersøke om faste fornminner som er fredet i henhold til lov av 9. juni 1978 nr. 50, eller andre kulturhistoriske lokaliteter blir berørt, og i tilfelle straks gi melding om dette til vedkommende museum og/eller Riksantikvaren. Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på fornminne som ikke har vært kjent, skal melding sendes med en gang og arbeidet stanses.

10 (Forurensning m.v.)

Konsesjonæren plikter etter Miljøverndepartementets nærmere bestemmelse:

  1. å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse med reguleringen er påkrevet av hensyn til forurensningsforholdene i vassdraget.

  2. å bekoste helt eller delvis oppfølgingsundersøkelser i berørte vassdragsavsnitt.

11 (Ferdsel m.v.)

Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved anleggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på konsesjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av allmennheten, med mindre Olje- og energidepartementet treffer annen bestemmelse.

Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ødelagt/utilgjengelige.

12 (Terskler m.v.)

I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfører vesentlige endringer i vannføring eller vannstand, kan Olje- og energidepartementet pålegge konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjusterende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger m.v. for å redusere skadevirkninger.

Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sannsynligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje- og energidepartementet pålegge konsesjonæren å bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av utgiftene forbundet med dette.

Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig.

Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn med utførelse og senere vedlikehold er tillagt Olje- og energidepartementet. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konsesjonæren.

13 (Rydding av reguleringssonen)

Neddemmede områder skal ryddes for trær og busker på en tilfredsstillende måte. Generelt gjelder at stubbene skal bli så korte som praktisk mulig, maksimalt 25 cm høye. Ryddingen må utføres på snøbar mark. Avfallet fjernes eller brennes.

Dersom ikke annet blir pålagt konsesjonæren, skal reguleringssonen holdes fri for trær og busker som er over 0,5 m høye. I rimelig grad kan Olje- og energidepartementet pålegge ytterligere rydding. Dersom vegetasjon over HRV dør som følge av reguleringen, skal den ryddes etter de samme retningslinjene som ellers er angitt i denne posten.

Rydding av reguleringssonen skal være gjennomført før første neddemming og bør så vidt mulig unngås lagt til yngletiden for viltet i området.

Tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene i denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med dette dekkes av konsesjonæren.

14 (Manøvreringsreglement m.v.)

Vannslippingen skal foregå overenstemmende med et manøvreringsreglement som Kongen på forhånd fastsetter.

Viser det seg at slippingen etter dette reglement medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendige.

Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes før reglementet er fastsatt.

Eventuelle skader for almenne interesser som reglementsbruddet har medført kan pålegges undersøkt og kompensert etter departementets bestemmelse.

15 (Hydrologiske observasjoner, kart m.v.)

Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepartementet utføre de hydrologiske observasjoner som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser og stille det innvunne materiale til disposisjon for det offentlige.

De tillatte reguleringsgrenser markeres ved faste og tydelige vannstandsmerker som NVE godkjenner.

Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Statens kartverk med opplysning om hvordan målingene er utført.

16 (Merking av usikker is)

De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som mister sin bæreevne på grunn av reguleringene og overføringene må merkes eller sikres etter nærmere anvisning av NVE.

17 (Etterundersøkelser)

Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste etterundersøkelser av reguleringens virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvem som skal utføre dem.

18 (Militære foranstaltninger)

Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet militære foranstaltninger for sprengning i krigstilfelle uten at konsesjonæren har krav på godtgjørelse eller erstatning for de herav følgende ulemper eller innskrenkninger med hensyn til anleggene eller deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godtgjørelse finne seg i den bruk av anleggene som skjer i krigsøyemed.

19 (Konsesjonskraft)

Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % av den for hvert vannfall innvunne øking av vannkraften, beregnet etter reglene i vassdragsreguleringslovens § 11 nr 1, jf § 3. Avståelse og fordeling avgjøres av Olje- og energidepartementet med grunnlag i kommunenes behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning.

Staten forbeholdes rett til inntil 5 % av kraftøkningen, beregnet som i første ledd.

Olje- og energidepartementet bestemmer hvordan kraften skal avstås og beregner effekt og energi.

Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger eller fra konsesjonærens ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådighet. Kostnadene ved omforming og overføring av kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger, betales av den som tar ut kraften.

Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som ønskes benyttet og brukstidens fordeling over året. Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energidepartementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan skje med 2 års varsel.

Prisen på kraften, referert kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år av Olje- og energidepartementet basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet.

Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er betinget i denne post uten at vis major, streik eller lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje- og energidepartementets bestemmelse å betale til statskassen en mulkt som for hver kWh som urettelig ikke er levert, svarer til den pris pr kWh som hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være berettiget til etter Olje- og energidepartementets bestemmelse å overta driften av kraftverkene for eierens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig for å levere den betingede kraften.

Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato.

20 (Luftovermetning)

Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utforme anlegget slik at mulighetene for luftovermetning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg ved anleggets senere drift at luftovermetning forekommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepartementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre eller redusere problemene, herunder forsøk med hel eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere årsaken.

21 (Kontroll med overholdelsen av vilkårene)

Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og energidepartementet til kontroll med overholdelsen av de oppstilte vilkår.

Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fastsettes av Olje- og energidepartementet.

Ved overtredelse av bestemmelser gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjonæren etter krav fra Olje- og energidepartementet å bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det kalenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i virksomhet.

Gjentatte eller fortsatte overtredelser av postene 2, 4, 14, 19 og 21 kan medføre at konsesjonen trekkes tilbake i samsvar med bestemmelsene i vassdragsreguleringslovens § 12, post 21.

For overtredelse av bestemmelsene i konsesjonen eller andre i loven eller i medhold av loven fastsatte bestemmelser, kan Olje- og energidepartementet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100.000,- pr dag til forholdet er bragt i orden, eller inntil kr 500.000,- for hver overtredelse. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje- og energiepartementet kan indeksjustere beløpene hvert 5. år.

22 (Tinglysing)

Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor anleggene ligger. Olje- og energidepartementet kan bestemme at et utdrag av konsesjonen skal tinglyses som heftelse på de eiendommer eller bruk i vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre forpliktelser.

2.3.17 Utkast til vilkår for tillatelse etter vassdragslovens § § 104 - 106 for Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord kraftselskap til å bygge og drive Glitra og Øyberget kraftverker med inntaksmagasin i Heggebottvatnet i Skjåk kommune, Oppland fylke

1 (Konsesjonstid)

Konsesjonen gis på ubegrenset tid.

Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjon innen 3 måneder etter at han har fått underretning om de reviderte vilkår, jf vassdragsreguleringslovens § 10, post 3, 1.ledd.

Konsesjonen kan ikke overdras.

Anleggene må ikke nedlegges uten Olje- og energidepartementets samtykke.

Begge konsesjonærene er fullt ut ansvarlig ovenfor myndighetene for den praktiske og økonomiske gjennomføringen av bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av denne konsesjonen. Dette gjelder selv om myndighetene retter seg til en av konsesjonærene.

2 (Byggefrister m.v.)

Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjonens datum og fullføres innen en ytterligere frist av 5 år. Under særlige omstendigheter kan fristene forlenges av Olje- og energidepartementet. I fristene medregnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller lockout har vært umulig å utnytte.

For hver dag noen av disse fristene oversittes uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, betaler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr 1 000,-.

3 (Erstatning til etterlatte)

Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepartementet pålegges å sikre eventuelle etterlatte en øyeblikkelig erstatning.

4 (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift m.v.)

Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med anleggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av naturforekomster, landskapsområder, fornminner m.v., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene underrettes i god tid på forhånd.

5 (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v.)

Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med dette dekkes av konsesjonæren.

Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE detaljerte planer med nødvendige opplysninger, beregninger og kostnadsoverslag for utbyggingen. Arbeidet kan ikke settes igang før planene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand.

Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig.

Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser.

Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post.

Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg eller del av anlegg er satt i drift.

Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de senere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget.

Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til andre uten NVEs samtykke.

NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring av plikter i henhold til denne posten.

6 (Naturforvaltning) I

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN)

  1. å sørge for at forholdene i Øvre Otta-vassdraget er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig,

  2. å kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak,

  3. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdraget opprettholdes,

  4. å bekoste fiskeribiologiske og ferskvannsøkologiske undersøkelser som grunnlag for kompensasjons- og biotopjusteringstiltak og kontrollere effekten av tiltak,

  5. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes.

II

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av DN

  1. å sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen forringes minst mulig og om nødvendig utføre kompenserende tiltak.

  2. å bekoste zoologiske undersøkelser som grunnlag for kompensasjons- og biotopjusterende tiltak og for å kontrollere effekten av tiltak.

III

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av DN å sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i området som berøres direkte eller indirekte av anleggsarbeid og utbygging tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak.

IV

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av DN å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som berøres av utbyggingen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen.

V

Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i anleggstiden.

VI

Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjonæren.

7 (Fornminner m.v.)

Konsesjonæren skal i god tid på forhånd undersøke om faste fornminner som er fredet i henhold til lov av 9. juni 1978 nr. 50, eller andre kulturhistoriske lokaliteter blir berørt, og i tilfelle straks gi melding om dette til vedkommende museum og/eller Riksantikvaren. Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på fornminne som ikke har vært kjent, skal melding sendes med en gang og arbeidet stanses.

8 (Forurensning m.v.)

Konsesjonæren plikter etter Miljøverndepartementets nærmere bestemmelse:

  • å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse med reguleringen er påkrevet av hensyn til forurensningsforholdene i vassdraget.

  • å bekoste helt eller delvis oppfølgingsundersøkelser i berørte vassdragsavsnitt.

9 (Ferdsel m.v.)

Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved anleggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på konsesjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av allmennheten, med mindre Olje- og energidepartementet treffer annen bestemmelse.

Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ødelagt/utilgjengelige.

10 (Terskler m.v.)

I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfører vesentlige endringer i vannføring eller vannstand, kan Olje- og energidepartementet pålegge konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjusterende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger m.v. for å redusere skadevirkninger.

Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sannsynligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje- og energidepartementet pålegge konsesjonæren å bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av utgiftene forbundet med dette.

Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig.

Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn med utførelse og senere vedlikehold er tillagt Olje- og energidepartementet. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konsesjonæren.

11 (Rydding av reguleringssonen)

Neddemmede områder skal ryddes for trær og busker på en tilfredsstillende måte. Generelt gjelder at stubbene skal bli så korte som praktisk mulig, maksimalt 25 cm høye. Ryddingen må utføres på snøbar mark. Avfallet fjernes eller brennes.

Dersom ikke annet blir pålagt konsesjonæren, skal reguleringssonen holdes fri for trær og busker som er over 0,5 m høye. I rimelig grad kan Olje- og energidepartementet pålegge ytterligere rydding. Dersom vegetasjon over HRV dør som følge av reguleringen, skal den ryddes etter de samme retningslinjene som ellers er angitt i denne posten.

Rydding av reguleringssonen skal være gjennomført før første neddemming og bør så vidt mulig unngås lagt til yngletiden for viltet i området.

Tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene i denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med dette dekkes av konsesjonæren.

12 (Manøvreringsreglement m.v.)

Vannslippingen skal foregå overenstemmende med et manøvreringsreglement som Kongen på forhånd fastsetter.

Viser det seg at slippingen etter dette reglement medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendige.

Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes før reglementet er fastsatt.

Eventuelle skader for almenne interesser som følge av reglementsbrudd, kan pålegges undersøkt og kompensert etter departementets bestemmelse.

13 (Hydrologiske observasjoner, kart m.v.)

Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepartementet utføre de hydrologiske observasjoner som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser og stille det innvunne materiale til disposisjon for det offentlige.

De tillatte reguleringsgrenser markeres ved faste og tydelige vannstandsmerker som NVE godkjenner.

Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Statens kartverk med opplysning om hvordan målingene er utført.

14 (Merking av usikker is)

De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som mister sin bæreevne på grunn av utbyggingen må merkes eller sikres etter nærmere anvisning av NVE.

15 (Etterundersøkelser)

Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste etterundersøkelser av reguleringens virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvem som skal utføre dem.

16 (Militære foranstaltninger)

Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet militære foranstaltninger for sprengning i krigstilfelle uten at konsesjonæren har krav på godtgjørelse eller erstatning for de herav følgende ulemper eller innskrenkninger med hensyn til anleggene eller deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godtgjørelse finne seg i den bruk av anleggene som skjer i krigsøyemed.

17 (Luftovermetning)

Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utforme anlegget slik at mulighetene for luftovermetning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg ved anleggets senere drift at luftovermetning forekommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje-og energidepartementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre eller redusere problemene, herunder forsøk med hel eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere årsaken.

18 (Kontroll med overholdelsen av vilkårene)

Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og energidepartementet til kontroll med overholdelsen av de oppstilte vilkår.

Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fastsettes av Olje- og energidepartementet.

Ved overtredelse av bestemmelser gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjonæren etter krav fra Olje- og energidepartementet å bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det kalenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i virksomhet.

For overtredelse av bestemmelsene i konsesjonen eller andre i loven eller i medhold av loven fastsatte bestemmelser, kan Olje- og energidepartementet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100.000,- pr dag til forholdet er bragt i orden, eller inntil kr 500.000,- for hver overtredelse. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje- og energidepartementet kan indeksjustere beløpene hvert 5. år.

19 (Tinglysing)

Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor anleggene ligger. Olje- og energidepartementet kan bestemme at et utdrag av konsesjonen skal tinglyses som heftelse på de eiendommer eller bruk i vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre forpliktelser.

2.3.18 Utkast til manøvreringsreglement for regulering, overføring og utbygging av vassdrag i Øvre Otta i Skjåk kommune, Oppland fylke (erstatter reglement gitt ved kgl.res. av 20. august 1948)

1. Reguleringer

NaturligReg.grenserReg.
Magasinvannst.ØvreNedreOppd.Senkn.høyde
kotekotekotemmm
Breiddalsvatnet898,39900,39887,392,011,013,0
Rauddalsvatnet889,00912,70882,4023,76,630,3
Heggebottvatnet572,00576,00575,004,001,00

Reguleringsgrensene skal markeres med faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner.

Høydene refererer seg til Statens kartverks høydesystem NN 1954.

Overføringer

Avløpet fra Føysa (89,5 km2), Tora (157,5 km2), Vulu (37,5 km2), Måråe (79,9 km2), Åfotgrove (4,6 km2) og Glitra (25,8 km2) overføres til og kan magasineres i Breiddalsvatnet og/eller Rauddalsvatnet.

Det skal slippes følgende vannmengder fra:

Periode15.06. - 14.09. m3 /s15.09. - 14.06. m3/s
Breiddalsvatnet0,100,30
Rauddalsvatnet0,350,35

For øvrig skal det slippes følgende tilsigsavhengige vannmengder fra:

Periode15.06. - 14.09. m3 /s15.09. - 14.06. m3/s
Føysa3,000
Tora0,300
Vulu0,150,15
Måråe4,000,20
Glitra1,000,15
Heggebottvatn2,000,25

Ved manøvreringen skal det has for øye at vassdragets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene og overføringsstedene såvidt mulig ikke økes.

Det tas særlig hensyn til at isforholdene i vassdraget ikke forverres.

Forøvrig kan tappingen skje etter kraftverkseiernes behov.

Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres av is eller lignende og at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, snødybde m.v. observeres og noteres. NVE kan forlange å få tilsendt utskrift av protokollen som regulanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden.

Viser det seg at slippingen etter dette reglementet medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendige.

Forandringer i reglementet kan bare foretas av Kongen etter at de interesserte har hatt anledning til å uttale seg.

Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet avgjøres av Olje- og energidepartementet.

Figur 2-13 Kraftutbygging i Øvre Otta - NVEs innstilling

Figur 2-13 Kraftutbygging i Øvre Otta - NVEs innstilling

Figur 2-14 

Figur 2-14

Figur 2-15 Glitra og Øyberget kraftverker - kraftledninger

Figur 2-15 Glitra og Øyberget kraftverker - kraftledninger