Meld. St. 28 (2010 – 2011)

En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten

8.3.1 Industriell erfaring og kultur

I den første tiden dominerte utenlandske leverandører på alle områder. Den fremste teknologien og de beste utbyggingsløsningene ble importert. De var ikke nødvendigvis tilpasset forholdene i Nordsjøen. Det var derfor rom for forbedringer, noe norsk industri raskt engasjerte seg i. I den første tiden ble det derfor fokusert på å lære seg å tilpasse løsninger som var utviklet i utlandet.

Selv om norske bedrifter hadde liten kompetanse når det gjaldt petroleumsvirksomhet, så hadde man miljøer med en industriell erfaring og en industriell kultur som en kunne utnytte. Eksempelvis hadde man miljøer med erfaring fra bygging av store strukturer som vanndammer, broer og skip.

De norske entreprenørfirmaene Selmer og Høyer-Ellefsen fikk i oppdrag å bygge en lagertank i betong til Ekofiskfeltet. Jåttåvågen utenfor Stavanger ble valgt til byggested. Bruk av betong som var et fransk forslag, var en suksess og ble et gjennombrudd for betonginstallasjoner til havs. Teknologien ble videreutviklet av en rekke selskaper. Det norske bidraget fikk navnet Condeep 1. Norwegian Contractors ble etablert av firmaene Høyer-Ellefsen, Selmer og Furuholmen for å bygge den første plattformen av denne typen (til Berylfeltet på britisk sokkel). Innen utgangen av 1974 hadde selskapet så mange som seks betongplattformer under bygging i Jåttåvågen. Foruten Ekofisktanken ble det i Norge bygget 18 betongplattformer. 15 plattformer i Stavanger, to i Åndalsnes og en på Hanøytangen.

Aker Solutions har videreført erfaringene innen design, bygging og installasjon av offshore betongstrukturer. Betong har vist seg å være godt egnet i arktiske strøk og/eller i møte med isfjell, drivis og is som bygger seg opp. Aker Solutions bygger fortsatt betongplattformer til værharde områder i Canada og Russland.

Sjøfartskunnskapene som nordmenn hadde tilegnet seg gjennom generasjoner, var til stor fordel da oljeleting og -utvinning skulle startes opp. Mange sjøfolk som var vant med å arbeide i lengre perioder langt hjemmefra, ble rekruttert til oljenæringen. Erfaringer fra havet og stor tilpasningsevne var viktig i en internasjonal industri som oljevirksomheten. Norske redere hadde erfaring fra å operere internasjonalt, og hadde allerede kontakter inn i oljebransjen. Mange rederier var kapitalsterke og rederne var vant til å foreta store og til dels risikofylte investeringer.

Norske selskaper ble for eksempel raskt sentrale i å videreutvikle seismikkteknologien og tilpasse den teknologien for anvendelser til havs. Norske fabrikktrålere egnet seg godt for ombygging og ble tatt i bruk som seismikkfartøy. Mannskaper som hadde bemannet fiskebåter, ble med over på seismikkfartøyene. Geofysikere og ingeniører ble derigjennom tilført verdifull kunnskap om håndtering av utstyr fra fiskeflåten. Synergieffekten mellom fiskeri og seismikk har gjort at Norge har spilt en sentral rolle på dette fagfeltet. Det startet med etableringen av Computas og Geoteam, og fortsatte med utviklingen av Geco og PGS som begge etterhvert ble verdensledende innen seismikk.

Langs kysten lå det mange store og mindre skipsverft for nybygging og reparasjon av skip. Disse ble i liten grad engasjert i byggingen av plattformene de første årene. Etter fall i oljeprisen, kollaps i tankmarkedet og flere funn på norsk sokkel på 1970-tallet, tilpasset mange av verftene seg behovene til oljeindustrien. Dette gjennom bygging av borerigger, produksjonsplattformer og forsynings- og støttefartøyer. Industristrukturen i norsk verftsindustri, med mange små og spredt beliggende verft, gjorde det nødvendig å dele større oppdrag i mindre enheter. Arbeidsdeling mellom flere verft muliggjorde raskere levering og samtidig utnytting av ekspertisen i de enkelte lokale verftene og verkstedene.

Den første norske plattformen ble bygget i 1966. Rosenberg Mekaniske Verksted i Stavanger og Akers Mekaniske Verksted i Oslo var sentrale i byggingen av plattformen. Aker utviklet også en ny type borerigger. Den første av disse ble satt i drift i 1974. Selskapet sitt konsept er senere videreutviklet og flere verft omkring i verden har bygd rigger på lisens fra Aker. Den siste generasjonen av slike rigger kan bore på 3000 meters vanndyp. Opp gjennom årene er en rekke spesialfartøy, plattformer og ulike moduler til petroleumsvirksomheten bygd ved norske verft.

Lange industritradisjoner, sterk realfagskompetanse og teknologikunnskap og et sterkt ingeniørmiljø er viktig grunner til at bedrifter i området Kongsberg-Oslo i dag er verdensledende når det gjelder undervannsutstyr til petroleumsvirksomheten.

Boks 8.2 Undervannskompetanse

Undervannsegmentet har blitt et forretningsområde der norsk leverandørindustri er teknologisk ledende internasjonalt. Norge har selskaper som opererer innenfor alle segmentene av forsyningskjeden, både hovedkontraktører, systemoperatører, produktleverandører og serviceselskaper finnes i kjeden. Selskaper som FMC Technologies, Aker Solutions, GE Oil&Gas, Framo, ClampOn og Subsea 7 er eksempler på ulik spisskompetanse innenfor dette markedet. Norskbaserte leverandører har for eksempel om lag 60 pst. av verdensmarkedet for ventiltrær. Driverne bak det sterke undervannsmiljøet i Norge er krevende kunder (oljeselskaper) som har bidratt med kapital til FoU og vilje til uttesting av teknologi på norsk sokkel. Samtidig har leverandørene kunnet rekruttere kompetent arbeidskraft i samarbeid med universitet og høyskolemiljøer, for eksempel på Kongsberg og i Bergen. Universitet i Bergen har status som Norwegian Centre of Expertise (NCE) innenfor undervannsløsninger.

Figur 8.5 Bunnrammer.

Figur 8.5 Bunnrammer.

Kilde: Illustrasjon: FMC.

1Concrete Deepwater Structure