Historisk arkiv

Status på CO2-fangst og -lagring på Mongstad

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Klimaendringene er en av vår tids største politiske utfordringer. Norge, som et land som har blitt rik på olje og gass, har et særlig ansvar for å bidra med reduksjoner i utslippene for å begrense de menneskeskapte klimaendringene. Regjeringen har i Soria Moria satt som et klart mål at Norge vil være et foregangsland i miljøpolitikken.

-Så mye som 20-28 prosent av verdens CO2-utslipp kan reduseres ved hjelp av CO2-fangst og -lagring. Her ligger det enorme muligheter, men det er også en teknologisk svært krevende oppgave. Den norske innsatsen for å utvikle teknologier for å fange CO2 i forbindelse med energiproduksjon er av svært stor betydning i arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser, sier olje- og energiminister Åslaug Haga.

Testsenteret på Mongstad
Fraksjonslederne i miljø- og energikomiteen ble i går orientert om status for planleggingsarbeidet med fangst og lagring av CO2 på Mongstad. Partnerne i testsenteret, Dong Energy, Shell, StatoilHydro, Vattenfall og Gassnova har jobbet grundig sammen for å sikre en god gjennomføringsplan fram til investeringsbeslutning. Dette er et meget krevende prosjekt, og partene er enige om at en investeringsbeslutning basert på nødvendig forarbeid skal skje i fjerde kvartal 2008, ikke første kvartal som opprinnelig nevnt.

Det er viktig med et grundig forarbeid slik at testsenteret kan bidra med gode testmuligheter, resultater og erfaringer på veien mot fullskala CO2-fangst. Oppstart av testsenteret vil derfor skje etter kraftvarmeverkets oppstart, etter planen i 2011.

Det er planlagt at prosjektet skal teste ut to teknologier, en karbonatteknologi og en aminteknologi. Testsenteret vil gi økt kunnskap og erfaring om virkning, drift, kostnader og miljøpåvirkning av ulike teknologier.

Transport og lagring av CO2 fra testsenteret
I henhold til avtalen om CO2-håndtering på Mongstad, har staten ansvar for etablering av en transport- og lagringsløsning for 100 000 tonn CO2 per år fra testsenteret på Mongstad.

Gassnova, Gassco, OD og NVE har kartlagt forskjellige transport- og lagringsløsninger. Flere alternative løsninger er vurdert, blant annet:

• midlertidig transport av CO2 til Snøhvit med skip
• forsert tidsløp for fullskala rørtransport
• utsettelse av transportløsning fra testsenteret til infrastruktur for transport og lagring av CO2 fra fullskalaanlegg på Mongstad og Kårstø er på plass.

Arbeidet viser et kostnadsanslag for den midlertidige skipstransportløsningen på om lag 3 milliarder kroner for maksimalt fem driftsår.

På bakgrunn av dette og det grundige arbeidet som er gjort, har regjeringen besluttet å avslutte prosjektet knyttet til en midlertidig skipstransportløsning for CO2 fra testsenteret på Mongstad.

Det er også foretatt en vurdering av muligheten for å forsere arbeidet med fullskala rørløsning for CO2-transport fra Mongstad. Et slikt prosjektløp vil bli svært krevende både med hensyn til tid og kostnader. Regjeringen legger til grunn at et slikt opplegg ikke er forsvarlig, og vil innebære uforholdsmessige store kostnader.

For å bidra til å oppveie for at fanget CO2 slippes ut fra testsenteret på Mongstad i en periode, legger olje- og energiministeren og miljø- og utviklingsministeren til grunn at det skal kjøpes utslippskvoter for et årlig utslipp på 100 000 tonn CO2 fram til anlegget er knyttet til en fullskala transport- og lagringsløsning. Det vil si at kvotene ikke vil bli brukt til å oppfylle den kvoteplikten Mongstad-anlegget har i henhold til kvoteloven, men vil bli slettet. Dette vil medføre en årlig reduksjon i globale utslipp tilsvarende 100 000 tonn CO2.

Olje- og energidepartementet vil umiddelbart iverksette et arbeid for å vurdere hvordan CO2 fra testsenteret kan tilkobles et permanent transportsystem for CO2 når dette kommer på plass.

Bakgrunnsinformasjon (pdf)