CO2-lagringsatlas for Norskehavet

Norge har lang og god erfaring med lagring av CO2 på sokkelen. Hvert år siden 1996 har om lag en million tonn CO2 fra Sleipnerfeltet blitt lagret i Utsiraformasjonen. Også på Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest blir det lagret betydelige mengder CO2. Lagrene er gjenstand for et omfattende overvåkingsprogram. Det er ikke tegn til lekkasje, verken fra Utsiraformasjonen eller Snøhvit.

- Oljedirektoratet har fortsatt det gode arbeidet med å kartlegge mulighetene for lagring av CO2 på norsk sokkel. For at vi skal lykkes med arbeidet knyttet til fangst og lagring av CO2 er det avgjørende at vi finner steder som egner seg for lagring. Norsk sokkel kan ha et betydelig potensial for dette, noe både vellykket lagringen fra Sleipner og Snøhvit viser. Atlaset viser at det er flere steder som kan egne seg, og jeg ser fram til å motta atlaset for Barentshavet når det kommer, sier olje og energiminister Ola Borten Moe.

Formålet med ODs kartleggingsarbeid er å finne mulige områder egnet for langtidslagring av CO2. OD har undersøkt ulike typer lagringsmuligheter, blant annet geologiske formasjoner fylt med sjøvann, såkalte akviferer. Dessuten er nedstengte olje- og gassfelt og produserende felt som er ventet å stenge ned innen 2030 og 2050 vurdert. OD har kartlagt 6 geologiske formasjoner i Norskehavet og evaluert reservoarenes lagringskapasitet og sikkerhet mot lekkasjer. Den kartlagte delen av Norskehavet kan i følge ODs kartlegging teoretisk romme 5,5 milliarder tonn CO2.

Les mer om CO2-lagringsatlaset på Oljedirektoratets nettsider.